9 Maksimal varighet av prøvetid

9.1 Om artikkel 8

Artikkel 8 pålegger medlemsstatene å sikre at ansettelsesforhold som er underlagt prøvetid slik dette er definert i nasjonal rett eller praksis, ikke skal ha prøvetid som overstiger seks måneder, jf. første ledd. Der arbeidsforholdet er tidsbegrenset, skal medlemsstatene sikre at prøvetidens lengde står i et rimelig forhold til kontraktens forventede varighet og arbeidets art, jf. andre ledd. Videre fremgår det at dersom en kontrakt fornyes knyttet til samme funksjon og oppgaver, skal ansettelsesforholdet ikke være gjenstand for en ny prøvetid. Etter artikkel 8 tredje ledd kan medlemsstatene unntaksvis fastsette lengre prøvetid enn seks måneder. Dette må være begrunnet i virksomhetens art eller være i arbeidstakerens interesse. Har arbeidstakeren vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden, kan medlemsstatene bestemme at prøvetiden kan forlenges tilsvarende fraværets varighet.

9.2 Gjeldende rett

9.2.1 Arbeidsmiljøloven

Etter arbeidsmiljøloven § 15-6 kan prøvetid avtales skriftlig for en periode på inntil seks måneder. Det kan også avtales prøvetid for midlertidige ansettelser. Det er ikke gitt noen særregler om prøvetid i slike tilfeller. Dette innebærer at det i prinsippet er mulig å avtale en prøvetid på hele arbeidsforholdets varighet, dersom arbeidsforholdet varer inntil seks måneder.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke eksplisitt hvorvidt det er adgang til å avtale ny prøvetid ved fornyelse av en midlertidig kontrakt eller ved overgang til en fast stilling. Det følger imidlertid av rettspraksis at adgangen til å avtale prøvetid er begrenset i slike situasjoner. Høyesterett har blant annet slått fast at det ikke kan avtales ny prøvetid ved overgang fra midlertidig til fast stilling der arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstakeren har hatt i samme virksomhet, jf. Rt. 1996 s. 1026. Høyesterett har samtidig uttalt at en arbeidstaker som har fast stilling i virksomheten, vil kunne ansettes på prøve i en vesentlig annen stilling dersom vedkommende ved prøvetidsavtalen beholder rett til å gå tilbake til sin tidligere stilling, jf. Rt. 1997 s. 560. Når det gjelder omplassering ved driftsinnskrenkninger, har Høyesterett uttalt at hovedregelen må være at arbeidsgiver ikke kan kreve at arbeidstaker skal ha ny prøvetid i ny stilling, jf. Rt. 1999 s. 1694. Høyesterett slo imidlertid fast at det bør kunne gjøres unntak «iallfall […] hvor den nye stilling er av en slik karakter at det ikke uten en prøvetid vil kunne la seg konstatere om bedriften har annet passende arbeid å tilby».

Den avtalte prøvetiden kan forlenges der arbeidstaker har vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden, jf. § 15-6 fjerde ledd. Prøvetiden kan i slike tilfeller utvides med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Forlengelse kan bare skje når arbeidstaker ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette og arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden. Dersom fraværet er forårsaket av arbeidsgiver kan prøvetiden ikke forlenges.

9.2.2 Statsansatteloven

For statsansatte gjelder en prøvetid på seks måneder, både ved fast og midlertidig ansettelse, med mindre ansettelsesorganet har bestemt at prøvetid ikke skal gjelde, jf. statsansatteloven § 15 første ledd. Prøvetiden følger av loven, men det forutsettes at det inntas i arbeidsavtalen at det gjelder prøvetid, jf. Prop. 94 L (2016–2017) punkt 14.4.1. Bestemmelser om prøvetid skal videre fremgå av arbeidsavtalen i henhold tilarbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav f.

Det er ikke gitt noen egne regler om prøvetid for midlertidige ansettelser. Ved kortvarige ansettelser kan prøvetiden derfor i prinsippet gjelde hele eller det vesentligste av ansettelsestiden. Regelen om prøvetid gjelder i utgangspunktet også ved ny ansettelse i samme virksomhet, men der stillingen ikke er av vesentlig annen karakter enn den tidligere, vil det ifølge forarbeidene som regel ikke være behov for ny prøvetid, jf. Prop. 94 L (2016–2017) punkt 14.4.1. Ansettelsesorganet kan da fatte vedtak om at prøvetid ikke skal gjelde.

I statsansatteloven § 15 andre ledd er det gitt regler om forlengelse av prøvetiden ved fravær. Bestemmelsen tilsvarer arbeidsmiljøloven § 15-6 fjerde ledd. Loven åpner i noen tilfeller også for lengre prøvetid enn seks måneder, jf. § 15 sjette ledd. Ansatte som har plikt til å gjennomgå en bestemt opplæring er ansatt på prøve inntil opplæringen er avsluttet, eller prøve eller eksamen er bestått. Bestemmelsen fastsetter prøvetid for ansatte under etatsutdanning. Bestemmelsen gir hjemmel for at de statlige virksomhetene som har egne opplæringsordninger eller opplæringsprogrammer, såkalt etatsopplæring, kan fastsette i reglement på hvilken måte og etter hvilke kriterier opplæringen er fullført på tilfredsstillende måte. Bestemmelsen om prøvetid i statsansatteloven § 15 gjelder bare statsansatte. Embetsmenn har ikke prøvetid.

9.3 Høringsforslaget

I høringen la departementet til grunn at arbeidsmiljøloven og statsansatteloven oppfyller direktivets krav når det gjelder varighet av prøvetid ved faste ansettelser. For å ivareta direktivets krav til prøvetidens varighet ved midlertidige ansettelser, foreslo departementet å innta en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 15-6 tredje ledd og statsansatteloven § 15 første ledd om at prøvetiden ved midlertidige ansettelser skal stå i et rimelig forhold til arbeidsforholdets forventede varighet og arbeidets art.

Videre foreslo departementet å lovfeste en begrensning i adgangen til å avtale ny prøvetidsperiode, både i lys av direktivet og for å tydeliggjøre gjeldende rett. Det ble foreslått en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 15-6 femte ledd om at det ved fornyelse av midlertidig kontrakt eller ved overgang fra midlertidig til fast stilling ikke vil være adgang til å avtale ny prøvetid dersom arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstaker har vært ansatt i.

Når det gjelder statsansatte foreslo departementet å lovfeste en begrensning i statsansatteloven § 15 første ledd nytt andre punktum om at prøvetid ikke gjelder ved fornyet ansettelse i samme stilling eller ved ansettelse i en stilling som i det vesentlige er likeartet med den stillingen som den ansatte har hatt i samme virksomhet.

9.4 Høringsuttalelsene

LO støtter forslagene og mener at de vil løse forhold som erfaringsmessig har vært problematiske ved prøvetid, herunder utstrakt bruk av prøvetid ved ansettelse i ny likeartet stilling i samme virksomhet.

YS mener at det i statsansatteloven § 15 bør fremgå at prøvetid kun unntaksvis skal ilegges ved ansettelse i ny stilling i samme virksomhet. YS viser til at dette er i tråd med det som fremgår av forarbeidene til statsansatteloven, men som ikke fremkommer av lovteksten. YS viser til at lovteksten i dag gir uttrykk for en prøvetid på seks måneder, med mindre ansettelsesorganet har bestemt at prøvetiden ikke skal gjelde.

Unio støtter begge forslagene, men tror det er hensiktsmessig at forarbeidene til loven peker på relevante momenter i vurderingen av prøvetidens varighet ved midlertidig ansettelser, herunder hva som ligger i vilkåret «arbeidets art».

NITO støtter forslaget om å lovfeste at det ikke kan avtales ny prøvetid ved fornyelse av kontrakt vedrørende samme funksjon og oppgaver. NITO mener imidlertid at den foreslåtte ordlyden også må omfatte tilfeller der en arbeidstaker går fra én fast stilling til en annen stilling (fast eller midlertidig) i samme virksomhet, som ikke er vesentlig forskjellig fra den gamle.

Akademikerne støtter også forslaget til bestemmelse om prøvetidens lengde ved midlertidige ansettelser.

NHO er enig i at norsk rett i det alt vesentlige oppfyller direktivets krav om prøvetidsansettelser, og at forslaget til lovfesting av adgangen til prøvetid ved fornyelse av arbeidskontrakt er på linje med gjeldende rett. NHO har ikke innsigelser til forslaget. Når det gjelder forslag til nytt punkt i arbeidsmiljøloven § 15-6 tredje ledd om prøvetidens lengde ved midlertidig ansettelse, mener NHO at bestemmelsen gir liten veiledning slik den er utformet. NHO viser til at det vil kunne virke prosessdrivende dersom avgjørelse av prøvetidens lengde skal bero på en skjønnsmessig vurdering og at det derfor er vesentlig at departementets klargjøringer i høringsnotatet inntas i forarbeidene.

Virke støtter ikke forslaget, og mener at en maksimal prøvetid på seks måneder også skal gjelde ved midlertidige ansettelser. Virke mener at det er uproblematisk at midlertidig ansatte, i for eksempel vikariater på seks måneder, har prøvetid under hele arbeidsforholdet. Virke viser til at dagens begrensning på seks måneder er å anse som passe tid til at begge parter kan vurdere om arbeidsforholdet fungerer.

Virke mener videre at prøvetidsinstituttet vil svekkes ved at det ikke vil være adgang til å forlenge kortere prøvetid enn seks måneder, selv om engasjementet blir forlenget. Dette vil medføre at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke lovlig kan avtale prøvetid utover den korte tiden i det første engasjementet, selv om totalt avtalt ansettelsesforhold vil kunne strekke seg utover ett år eller mer.

KS er i utgangspunktet enig i at det bør være et rimelig forhold mellom forventet varighet av det midlertidige arbeidsforholdet og prøvetidens lengde, men mener at det av rettstekniske hensyn vil være en forenkling om bestemmelsen fastsetter en brøk eller et forholdsmessighetstall. KS peker imidlertid på at det i de tilfellene hvor prøvetiden har vært kort, fordi det midlertidige arbeidsforholdet har vært kortvarig, og arbeidsforholdet så går over til en fast ansettelse, bør være mulig å avtale en ytterligere prøvetid i det faste arbeidsforholdet, som samlet sett ikke går ut over seks måneder. KS mener derfor at nytt femte ledd bør endres slik at en forlengelse av prøvetiden ikke er utelukket i slike tilfeller.

Arbeidstilsynet støtter forslaget om å innføre en bestemmelse om prøvetidens lengde ved midlertidig ansettelse. Arbeidstilsynet er videre enig i at en prøvetid på seks måneder vil være rimelig der arbeidsforholdets forventede varighet er tolv måneder eller mer, uavhengig av arbeidets art, og at prøvetiden generelt bør være kortere enn arbeidsforholdet er ment å vare. Arbeidstilsynet støtter også forslaget om å tydeliggjøre gjeldende rett ved å tilføye en bestemmelse om prøvetid ved fornyelse av arbeidskontrakt, og er enig i at norsk rett, slik den er utviklet gjennom rettspraksis, er i samsvar med direktivet på dette punktet. Arbeidstilsynet mener videre at hovedregelen i statsansatteloven § 15 første ledd kan være en prøvetid på «inntil seks måneder» for å skape harmoni i regelverket, med mindre ansettelsesorganet har bestemt at prøvetid ikke skal gjelde.

Advokatforeningen støtter forslaget om å innføre en bestemmelse om prøvetidens lengde ved midlertidig ansettelse. Advokatforeningen er videre enig i at det er hensiktsmessig å kodifisere regelen som har utviklet seg gjennom rettspraksis om at det ikke kan avtales en ny periode med prøvetid ved fornyelse av ansettelsesforholdet med samme funksjon og oppgaver. Advokatforeningen påpeker videre at utformingen av forslaget til ordlyd i statsansatteloven § 15 første ledd hensyntar tilfeller der midlertidig ansatte har krav på forlengelse av arbeidsforholdet. I slike tilfeller fattes ikke nytt ansettelsesvedtak og prøvetid vil ikke være aktuelt.

Domstolsadministrasjonen støtter forslagene til endring av statsansatteloven, og viser til at endringene samsvarer med etablert prøvetidspraksis og derfor vil få liten praktisk betydning i deres virksomhet.

Universitetet i Oslo støtter forslaget om å lovregulere prøvetidens lengde, men mener at lengden bør konkretiseres for å gjøre reglene enklere å forstå og sikre lik praktisering. Universitetet i Oslo støtter også forslaget om forbud mot ny prøvetid ved fornyelse av arbeidskontrakt og ved ansettelse i en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstakeren har stått i.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet støtter i utgangspunktet reguleringen av prøvetidens lengde, men mener at regelen bør utformes slik at partene enkelt kan finne ut hvilken lengde som vil være lovlig i det konkrete arbeidsforholdet.

9.5 Departementets vurderinger og forslag

9.5.1 Krav til prøvetidens varighet ved midlertidig ansettelse – arbeidsmiljøloven og statsansatteloven

Etter departementets vurdering oppfyller arbeidsmiljøloven og statsansatteloven direktivets krav når det gjelder varighet av prøvetid ved faste ansettelser. Loven setter en generell grense på seks måneders prøvetid, som er i tråd med kravet etter direktivet.

Når det gjelder midlertidige ansettelser, pålegger direktivet å sikre at prøvetidens varighet står i et rimelig forhold til kontraktens forventede varighet og til arbeidsforholdets art. Departementet vurderer at det er behov for en endring i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven for å oppfylle direktivets krav på dette punkt.

Hva som nærmere ligger i kravet til proporsjonalitet mellom prøvetiden og kontraktens varighet og arbeidets art, er ikke klargjort gjennom direktivet. I direktivets fortale punkt 28 om prøvetidsbestemmelsen heter det imidlertid (departementets utheving):

I tilfælde af tidsbegrænsede ansættelsesforhold på under 12 måneder bør medlemsstaterne sikre, at varigheden af prøvetiden er passende og står i et rimeligt forhold til kontraktens forventede varighed og til arbejdets art.

Departementet oppfatter ut fra dette at det må kunne legges til grunn at det for ansettelsesforhold med forventet varighet på tolv måneder eller mer, generelt vil anses som rimelig med en prøvetid i tråd med hovedregelen, det vil si en prøvetid på seks måneder. Behovet for regulering knytter seg etter departementets syn derfor til midlertidige ansettelsesforhold som har en varighet på under tolv måneder.

Når det gjelder hva som vil være en rimelig prøvetid for ansettelsesforhold med forventet varighet under tolv måneder, gir direktivet ingen ytterligere føringer for vurderingen. Departementet legger likevel til grunn at behovet for å avtale en prøvetid fra arbeidsgivers side, reduseres jo kortere arbeidsforholdet generelt er ment å vare. Departementet mener det er naturlig å legge til grunn at en prøvetid på seks måneder eksempelvis ikke vil være rimelig når den forventede varigheten av arbeidsforholdet også er seks måneder. Generelt bør en prøvetid vare kortere enn ansettelsesforholdet. Flere høringsinstanser støtter departementets vurderinger på dette punktet.

I høringsrunden foreslo departementet konkret å tilføye en bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 15-6 tredje ledd og statsansatteloven § 15 første ledd om at «prøvetiden for midlertidige ansettelser skal stå i et rimelig forhold til arbeidsforholdets forventede varighet og arbeidets art.»

Flere høringsinstanser har pekt på at den foreslåtte bestemmelsen gir lite veiledning slik den er utformet, og at det derfor er viktig at det gis nærmere føringer for rimelighetsvurderingen, herunder hva som inngår i begrepet «arbeidets art». Det er blant annet vist til at det vil kunne virke prosessdrivende dersom avgjørelse av prøvetidens lengde skal bero på en skjønnsmessig vurdering. I høringen har det også kommet flere innspill om konkretisering av bestemmelsen. KS uttaler at det rettsteknisk ville være en forenkling om bestemmelsen fastsatte en brøk eller forholdsmessighetstall. Helse Sør-Øst mener det bør fremgå en tydelig hovedregel, for eksempel én måned for ansettelser inntil seks måneder og seks måneder for ansettelser med varighet utover seks måneder. Norsk Journalistlag har foreslått at prøvetidens varighet ved midlertidig ansettelsesforhold under tolv måneder maksimalt kan ha en varighet på halve tiden av det planlagte arbeidsforholdets varighet. Det har også kommet lignende innspill fra Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet knyttet til tilsvarende endring i statsansatteloven.

Departementet ser at behovet for klarhet og forutsigbarhet kan tale for å ha en bestemmelse som angir en klar øvre grense for prøvetidens varighet ved midlertidige ansettelser. Dette vil i mindre grad åpne for konkrete vurderinger og tilpasninger enn en skjønnsmessig bestemmelse, men vil på den annen side gi et regelverk som er lettere å forholde seg til både for arbeidsgiver og arbeidstaker, og som kan hindre tvister. Departementet viser blant annet til at kravene til oppsigelse, og arbeidstakers rettigheter i denne forbindelse, er noe ulike avhengig av om oppsigelse skjer i prøvetiden eller ikke. Det er hensiktsmessig at det ikke legges opp til unødig uklarhet eller potensielle tvister knyttet til om prøvetiden som var avtalt var rimelig og lovlig.

Departementet vil etter dette foreslå at det tas inn en bestemmelse i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven om at prøvetid ved midlertidige ansettelser ikke kan overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet. Departementet legger til grunn at dette vil oppfylle direktivets krav, og at en slik regel også vil gi en rimelig balanse mellom behovet for en eventuell prøvetid og arbeidstakers vern. Hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 15-6 tredje ledd og statsansatteloven § 15 første ledd om maksimalt seks måneders prøvetid vil fortsatt gjelde, slik at den nye regelen bare vil få relevans for midlertidige ansettelser som har en varighet på under tolv måneder. Departementet kan for øvrig nevne at også Finland har en bestemmelse om at prøvetiden ved midlertidige ansettelser maksimalt kan utgjøre halvparten av den tid arbeidsavtalen gjelder, jf. Arbetsavtalslag 55/2001 § 4.

Departementet foreslår at regelen tas inn som nytt punktum i arbeidsmiljøloven § 15-6 tredje ledd:

(3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetiden kan avtales for en periode på inntil seks måneder. Ved midlertidig ansettelse kan prøvetiden ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet. Prøvetiden etter dette leddet kan likevel forlenges etter fjerde ledd.

Departementet foreslår at tilsvarende regel tas inn som nytt fjerde punktum til statsansatteloven § 15 første ledd:

(1) For statsansatte gjelder en prøvetid på seks måneder, med mindre ansettelsesorganet har bestemt at prøvetiden ikke skal gjelde. […] Prøvetiden for midlertidig ansettelse kan ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet.

Det er ansettelsesorganet som fatter vedtak om prøvetidens varighet, jf. første punktum.

9.5.2 Prøvetid ved fornyelse av arbeidskontrakt

9.5.2.1 Arbeidsmiljøloven

Direktivet angir at det ikke kan avtales en ny periode med prøvetid «ved fornyelse af en kontrakt vedrørende samme funktion og opgaver». Etter norsk rett er det lagt til grunn at det ikke kan avtales ny prøvetid i en situasjon hvor en arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt får fast ansettelse i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet den stillingen arbeidstakeren har hatt i virksomheten, jf. Rt. 1996 s. 1026.

Departementets vurdering er at norsk rett slik den er utviklet i rettspraksis er i samsvar med direktivet på dette punktet. Departementet mener likevel at begrensningen i adgangen til å avtale en ny prøvetidsperiode ved overgang til samme eller likeartet stilling bør lovfestes, både i lys av direktivet og for å tydeliggjøre gjeldende rett.

Høringen viste at mange støtter en slik lovfesting. Det ble i tillegg pekt på at begrensningen i adgangen til å avtale ny prøvetidsperiode også burde omfatte situasjonen der arbeidstaker går fra en fast stilling til en annen fast stilling, i likhet med høringsforslaget til statsansatteloven. Departementet anser det hensiktsmessig at begrensningen gjelder uavhengig av om arbeidstakeren har vært ansatt i en midlertidig eller en fast stilling, og uavhengig av om den nye stillingen er midlertidig eller fast.

Flere høringsinstanser, herunder KS, har for øvrig trukket frem at forbudet mot å avtale ny prøvetid kan være problematisk der prøvetiden i første omgang har vært kort fordi det midlertidige arbeidsforholdet har vært kortvarig. KS mener at det i slike tilfeller bør være mulig å avtale en ytterligere prøvetid i det faste arbeidsforholdet, som samlet sett ikke går utover seks måneder.

Departementet ser at dette er en praktisk problemstilling, og at det ved kortvarige midlertidige ansettelsesforhold som går over til en fast ansettelse kan reises spørsmål ved om prøvetidsadgangen vil være bortfalt. Etter departementets syn kan det være rimelig at det i slike tilfeller legges opp til at ny prøvetid kan avtales, så lenge ny prøvetid og tidligere ansettelsesforhold samlet sett ikke går ut over hovedgrensen på seks måneder. Ved en slik bestemmelse vil det fortsatt være begrensninger på adgangen til bruk av prøvetid, i tråd med gjeldende rett og direktivets regler, men uten at adgangen til å ha en prøvetid i et fast ansettelsesforhold snevres for mye inn.

Departementet anser det hensiktsmessig at ikke bare prøvetiden i det første ansettelsesforholdet teller med i denne sammenheng, men hele det første ansettelsesforholdet. Dette har sammenheng med at det nå foreslås at prøvetiden kan utgjøre maksimalt halvparten av et midlertidig ansettelsesforhold, jf. punkt 9.5.1, og at også den «resterende» delen av det midlertidige arbeidsforholdet vil være en periode hvor arbeidsgiver og arbeidstaker har kunnet prøve ut arbeidsforholdet i tråd med hensynene bak prøvetidsreglene.

Departementet foreslår å innta en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 15-6 femte ledd slik:

Det kan ikke avtales ny prøvetid dersom arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet stillingen arbeidstakeren har hatt i samme virksomhet. Ved fast ansettelse kan ny prøvetid likevel avtales dersom arbeidstakerens tidligere ansettelsestid og ny prøvetid samlet ikke overstiger seks måneder.

Bestemmelsen i første punktum vil gjelde uavhengig av om arbeidstakeren har vært ansatt i en midlertidig eller en fast stilling, og uavhengig av om den nye stillingen er midlertidig eller fast. I vurderingen av om en stilling er likeartet, vil det være relevant å se hen til rettspraksis på området.

Bestemmelsen i andre punktum er imidlertid ment å gjelde kun ved overgang til fast stilling. Ved overgang til ny midlertidig stilling synes direktivet etter departementets syn i mindre grad å åpne for muligheten for å avtale ny prøvetid, jf. ordlyden «Ved fornyelse af en kontrakt … er ansættelsesforholdet ikke genstand for en ny prøvetid». Etter departementets syn foreligger det heller ikke det samme behovet for videre prøvetid når det nye ansettelsesforholdet uansett er midlertidig.

9.5.2.2 Statsansatteloven

Statsansatteloven har ikke egne regler om prøvetid ved fornyelse av kontrakt. Etter departementets vurdering kan begrepet «fornyelse av kontrakt» omfatte ulike situasjoner, som også vil være underlagt ulik regulering etter statsansatteloven. For statsansatte er det lagt til grunn at midlertidig ansatte i noen tilfeller har krav på forlengelse av arbeidsforholdet. Arbeidstakere som er midlertidig ansatt med hjemmel i § 9 første ledd bokstav a, det vil si personer som er midlertidig ansatt fordi arbeidet er av midlertidig karakter, og hvor det midlertidige arbeidet forlenges, har rett til å fortsette i stillingen. Tilsvarende gjelder arbeidstaker som er ansatt i et vikariat med hjemmel i § 9 første ledd bokstav b, og hvor vikariatet forlenges. I slike tilfeller fattes det ikke noe nytt ansettelsesvedtak, og prøvetid vil ikke være aktuelt. Dersom disse er administrativt ansatte, kan ansettelsesforholdet forlenges inntil ett år sammenhengende dersom dette er fastsatt i virksomhetens personalreglement, ellers inntil seks måneder, jf. § 7 første og andre ledd. Dersom disse er ansatt etter offentlig utlysning og konkurranse er det ingen tidsmessig grense. Dersom de er sammenhengende ansatt i mer enn tre år anses de som fast ansatte, jf. § 9 tredje ledd.

Direktivets regel er imidlertid aktuell for situasjoner der det treffes vedtak om ny ansettelse, eksempelvis ved ny midlertidig eller fast ansettelse i samme virksomhet kort tid etter at en midlertidig ansettelse har gått ut. Det treffes da et nytt ansettelsesvedtak, og utgangspunktet er da etter statsansatteloven § 15 første ledd at det gjelder seks måneders prøvetid med mindre ansettelsesorganet bestemmer at prøvetid ikke skal gjelde. Også ved fornyet åremål, jf. statsansatteloven § 10, treffes det nytt ansettelsesvedtak, og lovens utgangspunkt er at det da gjelder ny prøvetid.

I forarbeidene til statsansatteloven er det uttalt at dersom den nye stillingen ikke er av vesentlig annen karakter enn den tidligere stillingen, vil det som regel ikke være behov for ny prøvetid, jf. Prop. 94 L (2016–2017) punkt 14.4.1. Departementet mener imidlertid at det er behov for en endring i loven for å oppfylle direktivet fullt ut på dette området.

Bestemmelsen vil gjelde uavhengig av om arbeidstakeren har vært ansatt i en midlertidig eller en fast stilling, og uavhengig av om den nye stillingen er midlertidig eller fast. Bestemmelsen vil komme til anvendelse der den nye ansettelsen er likeartet den tidligere ansettelsen når det gjelder stillingstittel, nivå, stillingens arbeidsoppgaver og kvalifikasjonskrav mv. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig med ny prøvetid i slike situasjoner, da den statsansattes egnethet for arbeidet allerede er prøvd ut. Det er ansettelsesorganet som avgjør om det er en ansettelse i samme eller vesentlig likeartet stilling eller ikke, og dermed om prøvetid skal gjelde, jf. § 15 første ledd første punktum.

I høringen har det blitt trukket frem at forbudet mot ny prøvetid kan være problematisk der arbeidstaker har hatt kort prøvetid fordi vedkommende har hatt et kortvarig midlertidig ansettelsesforhold, og at det i slike tilfeller bør være mulig å avtale ytterligere prøvetid i det faste arbeidsforholdet, som samlet sett ikke går ut over seks måneder. Etter departementets syn kan det være rimelig at det kan gjelde prøvetid i slike tilfeller, så lenge prøvetid og tidligere ansettelsesforhold samlet sett ikke går ut over hovedgrensen på seks måneder. En slik regel vil innebære at det fortsatt er begrensninger på adgangen til bruk av prøvetid, i tråd med gjeldende rett og direktivets regler, men uten at adgangen til å ha en prøvetid i et fast ansettelsesforhold snevres for mye inn. Ved beregningen av prøvetiden ved den fornyede ansettelsen skal hele ansettelsesforholdet i den første ansettelsen telle med, da både prøvetiden og den «resterende» delen av det midlertidige arbeidsforholdet vil være en periode hvor arbeidsgiver og arbeidstaker har kunnet prøve ut arbeidsforholdet i tråd med hensynene bak prøvetidsreglene. Departementet viser til omtalen av forslag til tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven, jf. punkt 9.5.2.1.

Departementet foreslår en tilføyelse i statsansatteloven § 15 første ledd, nytt andre og tredje punktum:

Det gjelder ikke prøvetid ved ny ansettelse i en midlertidig stilling eller ved ansettelse i en stilling som i det vesentlige er likeartet med stillingen den ansatte har hatt i samme virksomhet. Ved fast ansettelse gjelder likevel prøvetid dersom tidligere ansettelsestid og prøvetid i den nye stillingen samlet ikke overstiger seks måneder.

9.5.3 Adgang til lengre prøvetid enn seks måneder

Direktivet åpner for lengre prøvetid enn seks måneder i noen situasjoner, jf. artikkel 8 tredje ledd. Det kan for det første unntaksvis fastsettes lengre varighet der dette er begrunnet i ansettelsens art eller i at utvidelse er i arbeidstakers interesse. Som eksempler på sistnevnte, nevner fortalen tilfeller hvor forlengelse skjer i sammenheng med spesifikke tiltak for å fremme fast ansettelse, særlig for unge arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven § 15-6 siste ledd åpner i dag for at departementet kan gi forskrift om adgang til utvidet prøvetid for visse arbeidsgrupper. Departementet foreslår ingen endringer på dette området.

Departementet vurderer også at reglene i statsansatteloven som åpner for lengre prøvetid enn seks måneder, ligger innenfor det direktivet åpner for. Etter statsansatteloven § 15 sjette ledd er ansatte som har «plikt til å gjennomgå en bestemt opplæring» ansatt på prøve inntil opplæringen er avsluttet, eller prøve eller eksamen er bestått. Bestemmelsen fastsetter prøvetid under etatsutdanning, en form for spesialisert utdannelse, som normalt vil ha en varighet som er lenger enn seks måneder. Av etatsutdanninger finnes i dag Utenriksdepartementets kurs for aspiranter (treårig), samt innen fengselsvesenet (toårig).

Ansatte under etatsopplæring er ansatte under utdannelse. De gjennomgår opplæring, og det blir i denne perioden og ved avslutningen vurdert om opplæringen er gjennomført på tilfredsstillende måte. Prøvetid i denne perioden skiller seg derfor fra prøvetid ved andre ansettelsesforhold, hvor prøvetiden har til formål å prøve ut arbeidstakers egnethet til og kvalifikasjoner for arbeidet. Etter departementets vurdering er bestemmelsen i § 15 sjette ledd begrunnet i ansettelsens art, jf. artikkel 8. Det vurderes derfor ikke nødvendig med endring.

Der arbeidstaker har vært fraværende i prøvetiden, åpner direktivet også opp for en utvidelse av prøvetiden som tilsvarer fraværets varighet. Departementet vurderer at bestemmelsen i § 15-6 fjerde ledd og i statsansatteloven § 15 andre ledd om at prøvetiden kan forlenges med en periode tilsvarende lengden på fraværet, er i samsvar med dette kravet. Bestemmelsen regulerer videre at fravær som er forårsaket av arbeidsgiver ikke gir grunnlag for utvidelse. Departementet vurderer at norsk rett er i tråd med direktivet på dette punktet, og at det ikke er behov for endringer.