8 Tilleggsinformasjon til arbeidstakere som sendes til utlandet

8.1 Om artikkel 7

For arbeidstakere som sendes til andre EU/EØS-land enn der de normalt arbeider, eller til tredjeland, stiller artikkel 7 tilleggskrav til informasjonen arbeidsgiveren skriftlig skal gi. Medlemsstatene plikter å sikre at arbeidsgiver skriftlig opplyser om

• a) hvilket land arbeidet skal utføres i og forventet varighet av utenlandsarbeidet

• b) valutaen lønnen skal utbetales i

• c) eventuelle kontant- og naturalytelser knyttet til utenlandsarbeidet

• d) opplysninger om hvorvidt kostnadene ved hjemreise dekkes, og i så fall vilkårene for hjemreise

Disse opplysningene skal gis som et tillegg til den vanlige «informasjonspakken» etter artikkel 4 og 5, og skal gis før avreise, jf. første ledd.

Artikkel 7 andre ledd stiller krav om at arbeidstakere som er omfattet av utsendingsdirektivet (direktiv 96/71/EF) i tillegg har krav på opplysninger om

• a) den lønn arbeidstakeren har krav på etter gjeldende rett i vertslandet

• b) eventuelle ytelser som spesifikt vedrører utsendelsen, og eventuelle ordninger for godtgjørelse av utgifter til reise, kost og losji, der dette er relevant

• c) linken til det sentrale offisielle nettstedet som er etablert i vertslandet etter direktiv 2014/67/EU (håndhevingsdirektivet) artikkel 5 andre ledd

Det følger av tredje ledd at informasjonen nevnt i første ledd bokstav b og andre ledd bokstav a kan gis i form av henvisning til de lover, forskrifter, vedtekter eller tariffavtaler som regulerer de aktuelle forholdene. Artikkel 7 fjerde ledd bestemmer at informasjonsplikten etter artikkel 7 ikke skal gjelde dersom varigheten av hver arbeidsperiode utenfor det landet arbeidstakeren normalt arbeider er på fire etterfølgende uker eller mindre. Dette gjelder så lenge annet ikke er bestemt av medlemsstatene.

Artikkel 7 er omtalt i fortalen avsnitt 26. Det heter her at for arbeidstakere som sendes på etterfølgende arbeidsoppdrag i ulike medlemsstater eller tredjeland, bør det være mulig å samle opplysningene før første avreise, og ajourføre disse dersom det skjer endringer.

8.2 Gjeldende rett

Arbeidstaker som skal arbeide i utlandet i mer enn en måned, har krav på skriftlig arbeidsavtale før avreise, jf. arbeidsmiljøloven § 14-7. I tillegg til informasjonen nevnt i § 14-6, skal avtalen også opplyse om:

• a) varigheten av arbeidet som skal utføres i utlandet

• b) valutaen vederlaget skal utbetales i

• c) eventuell kontant- og naturalytelse som er knyttet til utenlandsarbeidet

• d) eventuelt vilkårene for arbeidstakerens hjemreise

Det følger videre av § 14-7 at informasjon som nevnt i bokstavene b og c kan gis i form av en henvisning til lover, forskrifter eller tariffavtaler. Bestemmelsen i § 14-7 omfatter arbeid i alle land utenfor Norge, både innenfor og utenfor EØS.

8.3 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringen flere endringer i arbeidsmiljøloven § 14-7 om utenlandsstasjonert arbeidstaker for å gjennomføre direktivet. Listen over punkter arbeidstaker skal få opplysninger om ble foreslått utvidet, særlig for de arbeidstakere som omfattes av utsendingsdirektivet. For denne gruppen ble det foreslått følgende nye punkter:

• den lønn arbeidstaker har krav på etter gjeldende rett i vertslandet

• eventuelle ytelser som spesifikt vedrører utsendelsen, og eventuelle ordninger for godtgjørelse av utgifter til reise, kost og losji der dette er relevant

• lenke til det sentrale offisielle nasjonale nettstedet som er etablert i vertslandet etter direktiv 2014/67/EU artikkel 5 andre ledd

I listen over punkter som også gjelder for tredjeland, ble det foreslått å legge til at det skal opplyses om hvilket eller hvilke land det skal arbeides i. Det ble dessuten foreslått mindre justeringer i bestemmelsen av mer språklig og presiserende art. I tillegg ble adgangen til å gi noe av informasjonen i form av en henvisning til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene foreslått justert i tråd med direktivets adgang til dette.

8.4 Høringsuttalelsene

Departementet har mottatt relativt få innspill knyttet til høringsforslaget. LO uttaler at de ikke har noen særskilte merknader. Akademikerne støtter departementets forslag. NITO og Norges Farmaceutiske Forening foreslår å beholde begrepet «vederlag» fremfor «lønn» i § 14-7 bokstav b, da «vederlag» er et videre begrep. Det foreslås også en annen ordlyd i bestemmelsen om arbeidstakers hjemreise. Det norske maskinistforbund ønsker ikke adgang til å gi informasjon ved henvisning, jf. § 14-7 tredje ledd, og mener de som sendes til tredjeland bør få samme informasjon som de som omfattes av utsendingsdirektivet.

NHO ser ikke gode grunner for å bytte ut «vederlaget» med «lønnen» i § 14-7 første ledd, og viser til at bestemmelsen uansett vil måtte tolkes i tråd med utsendingsdirektivet.

Arbeidstilsynet støtter i hovedsak departementets vurderinger og forslag.

8.5 Departementets vurderinger og forslag

8.5.1 Tilleggsopplysninger til arbeidstakere som sendes til andre land

Artikkel 7 stiller krav til hvilke opplysninger som skal gis ved arbeid i en annen stat enn der arbeidstakeren normalt arbeider.

I bokstav a er det tatt inn at det skal opplyses om hvilket eller hvilke land det skal arbeides i, og det er lagt inn at det skal opplyses om forventet varighet. Det følger i dag av arbeidsmiljøloven § 14-7 første ledd bokstav a at det skal opplyses om «varigheten av arbeidet som skal utføres i utlandet». Departementet foreslår å endre bestemmelsen ved å legge til «hvilke land arbeidet skal utføres i».

Bokstav b omhandler opplysninger om valutaen vederlaget skal utbetales i. Dette er en videreføring fra det tidligere direktivet. Departementet foreslo likevel i høringen å endre ordlyden ved å bytte ut «vederlaget» med «lønnen». Departementet har mottatt enkelte innsigelser mot dette i høringen. Da forslaget ikke anses nødvendig for å gjennomføre direktivet og uansett ikke var ment å endre gjeldende rett, foreslår departementet ingen endringer i dagens ordlyd på dette området.

Artikkel 7 første ledd bokstav c om eventuell kontant- og naturalytelse som er knyttet til utenlandsarbeidet har en noe endret ordlyd, men innholdet er etter departementets vurdering i hovedsak det samme som den tilsvarende bestemmelsen i det tidligere direktivet. Departementet anser at § 14-7 første ledd bokstav c dekker kravet i direktivet, men foreslår en mindre endring av språklig karakter ved å omtale de eventuelle kontant- og naturalytelsene i flertall.

Bokstav d har, i likhet med bokstav c, oppdatert ordlyd, men innholdet er slik departementet leser bestemmelsen i hovedsak det samme, og forplikter arbeidsgiver til å informere om vilkår som gjelder for arbeidstakerens hjemreise. Det er imidlertid gjort klart at det skal opplyses om hvorvidt kostnadene ved hjemreise dekkes eller ikke. Departementet foreslår at § 14-7 første ledd bokstav d endres for å tydeliggjøre at det skal opplyses om vilkårene som gjelder for arbeidstakerens hjemreise, herunder utgiftsdekning. For å gjøre dette foreslår departementet at ordet «eventuelt» tas ut av bestemmelsen, og at det legges til en presisering om at informasjonen om vilkårene for hjemreisen skal inkludere informasjon om utgiftsdekning. Ordlyden er noe justert sammenlignet med høringsforslaget, uten at det er tiltenkt noen materiell endring. Departementet understreker at bestemmelsen innebærer en informasjonsrettighet, og ikke regulerer selve vilkårene for hjemreisen.

Departementet foreslår i tillegg at overskriften i § 14-7 endres fra «utenlandsstasjonert arbeidstaker» til «arbeidstaker som sendes til utlandet».

Når det gjelder frist for å gi opplysningene, følger det av artikkel 7 at både tilleggsopplysningene etter artikkel 7 og den vanlige «informasjonspakken» etter artikkel 4 skal gis før avreise. Departementet tolker bestemmelsen slik at fristen for den vanlige «informasjonspakken» i utgangspunktet vil følge av artikkel 5 (sju dager eller en måned etter tiltredelse), men slik at denne informasjonen likevel må gis senest ved avreise. Det vil med andre ord være den av de to fristene som kommer først som gjelder. Departementet oppfatter at norsk rett oppfyller direktivets krav. Det vises til at det følger av § 14-7 første ledd at den skriftlige avtalen skal inngås før avreise.

8.5.2 Ytterligere informasjon til arbeidstakere som omfattes av utsendingsdirektivet

Artikkel 7 andre ledd gjelder kun for arbeidstakere som omfattes av utsendingsdirektivet (direktiv 96/71/EC). Utsendingsdirektivet regulerer hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som gjelder når arbeidstakere midlertidig sendes ut på arbeidsoppdrag til et annet medlemsland.

Artikkel 7 andre ledd oppstiller krav til hvilken tilleggsinformasjon arbeidsgiver skal gi til arbeidstaker. Bestemmelsen må etter departementets forståelse tolkes dithen at tidsfristen er den samme som etter artikkel 7 første ledd, altså før arbeidstakerens avreise.

Plikten etter bestemmelsen må i sammenheng med resten av bestemmelsen leses slik at den forplikter arbeidsgiver i landet der arbeidstakeren normalt arbeider til å opplyse om vilkårene etter bokstav a til c som gjelder i vertslandet eller vertslandene arbeidstaker sendes til. Forpliktelsen påhviler altså arbeidsgiver i avsenderlandet. I norsk rett vil dette tilsvare utsending som nevnt i arbeidsmiljøloven § 1-7 tredje ledd.

Artikkel 7 andre ledd oppstiller tre forhold det skal opplyses om

• a) den løn, som arbejdstageren er berettiget til i overensstemmelse med gældende ret i værtsmedlemsstaten

• b) hvor det er relevant, eventuelle ydelser, der specifikt vedrører udstationeringen, og eventuelle ordninger for godtgørelse af udgifter til rejse, kost og logi

• c) linket til det centrale officielle nationale websted, der er etableret af værtsmedlemsstaten/værtsmedlemsstaterne i henhold til artikel 5, stk. 2, i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/67/EU.

Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse i det tidligere direktivet eller arbeidsmiljøloven § 14-7. Sammenhengen med utsendingsdirektivet gjør det naturlig å tolke bestemmelsen i samsvar med utsendingsdirektivet. Når det gjelder bokstav a, legger departementet derfor til grunn at det med «løn» («remuneration») menes alle former for godtgjørelse, for eksempel ulempetillegg, bonuser og lignende, som ifølge nasjonal lovgivning eller allmenngjorte tariffavtaler er obligatoriske i vertsstaten, jf. utsendingsdirektivet artikkel 3 første ledd punkt 2.

Det følger av bokstav b at det skal opplyses om eventuelle ytelser som gjelder spesifikt for utsendelsen, og eventuelle ordninger for godtgjørelse av utgifter til reise, kost og losji. Bokstav c viser til artikkel 5 andre ledd i håndhevingsdirektivet, som forplikter statene til å ha en nasjonal nettside med informasjon om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår mv. som får anvendelse for arbeidstakere som er utsendt til EØS-staten. Bestemmelsen i bokstav c fastslår at arbeidsgiver skal opplyse om det offisielle nettstedet i vertslandet eller -landene.

For å gjennomføre arbeidsvilkårsdirektivet artikkel 7 andre ledd, foreslår departementet en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 14-7 om tilleggsopplysninger som skal gis når en norsk virksomhet sender ut en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området. Innholdet i forslaget er ment å tilsvare forpliktelsen etter arbeidsvilkårsdirektivet artikkel 7 andre ledd.

8.5.3 Opplysningenes form (henvisning til lover mv.)

Det følger av artikkel 7 tredje ledd at informasjon om den valuta lønnen skal utbetales i (første ledd bokstav b) og den lønn arbeidstakeren har krav på etter gjeldende rett i vertsmedlemsstaten (andre ledd bokstav a) kan gis i form av en henvisning til de bestemmelser i lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.

Det er gjort endringer i hvilke opplysninger som kan gis ved slik henvisning, og departementet foreslår derfor at muligheten etter arbeidsmiljøloven § 14-7 andre ledd til å gi informasjon ved henvisning til lover, forskrifter eller tariffavtaler endres i tråd med arbeidsvilkårsdirektivet.

8.5.4 Unntak fra kravet til informasjon

Plikten til å gi utsendte arbeidstakere tilleggsinformasjon gjelder ikke dersom utsendingsperioden er fire sammenhengende uker eller kortere. Nasjonal rett kan fastsette en kortere tidsgrense før informasjonsplikten inntrer, eller bestemme at det ikke skal være en slik tidsgrense.

Forpliktelsene etter arbeidsmiljøloven § 14-7 gjelder dersom arbeidstaker skal arbeide i utlandet i mer enn en måned. For å gjennomføre arbeidsvilkårsdirektivet artikkel 7 fjerde ledd, foreslår departementet å endre denne tidsperioden til fire sammenhengende uker.