9 Definisjoner

9.1 Gjeldende rett

Straffeloven § 270, som inneholder ulike forpliktelser ved utgivelse av trykt skrift, definerer i fjerde ledd redaktøren som den som «treffer avgjørelse om innholdet». Tilsvarende formulering er også benyttet om redaktøransvaret i straffeloven § 269 første ledd. Mediefridomslova § 3 andre ledd definerer redaktøren som «den som tek avgjerd om innhaldet i mediet eller om ein del av dette, anten han blir kalla redaktør, utgivar eller noko anna». Innholdsmessig er det derfor samsvar mellom definisjonene i straffeloven og mediefridomslova. Andre lover som regulerer rettigheter og plikter for redaktøren, slik som straffeprosessloven, tvisteloven, pliktavleveringslova og kringkastingsloven, oppstiller ikke egne legaldefinisjoner av begrepet. Det kan likevel nevnes at kringkastingsloven i § 1-1 bokstav f definerer «tjenestetilbyder/kringkaster», som «fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet utøver effektiv redaksjonell kontroll med utvelgelsen og organiseringen av lyd- eller bildeprogrammene».

Begrepet «utgiver» brukes flere steder i lovverket, blant annet i straffeloven § 270 og i skadeserstatningsloven § 3-6 tredje ledd, men er ikke legaldefinert. Begrepet «redaksjonelt innhold» er brukt i flere forskrifter, blant annet knyttet til pressestøtte, men er heller ikke nærmere definert. Begrepet «brukergenerert innhold» er ikke tidligere brukt i lov eller forskrift.

9.2 Medieansvarsutvalgets vurdering

Flertallet foreslo som tidligere nevnt ingen medieansvarslov, og utover bestemmelser om formål og virkeområde, foreslo ikke mindretallet noe fullstendig forslag til lovtekst, bare hvilke punkter de mente burde reguleres i loven. Spørsmålet om det var behov for legaldefinisjoner i loven, ble ikke drøftet.

9.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet legaldefinisjoner av «redaktør», «utgiver», og – under noe tvil – «redaksjonelt innhold» og «brukergenerert innhold». Departementet understreket at det særlig kan være risikabelt å forsøke å definere hva brukergenerert innhold er. Begrepet kan ha ulik betydning i ulike kontekster. Man må også ta høyde for at forståelsen av hva som er brukergenerert innhold kan endre seg i takt med medieutviklingen. Departementet viste likevel til at det av lovtekniske grunner kan være hensiktsmessig å definere både redaksjonelt innhold og brukergenerert innhold ettersom redaktørens plikter og ansvar etter lovforslaget vil avhenge av hvilken type innhold det er snakk om. Departementet ba særlig om innspill på dette punktet. Forslaget i høringsnotatet lød:

§ 3 Definisjoner

I denne lov forstås med

• a)redaktør: fysisk person som treffer avgjørelse om innholdet i mediet eller om del av dette.

• b)utgiver: fysisk eller juridisk person som har det økonomiske og administrative ansvaret for å utgi mediet.

• c)redaksjonelt innhold: ytring i form av tekst, lyd, bilde eller lignende som er publisert under redaktørens ledelse og kontroll. Reklame og markedsføring regnes ikke som redaksjonelt innhold.

• d)brukergenerert innhold: ytring i form av tekst, lyd, bilde eller lignende som en mediebruker har publisert i et elektronisk medium, utenfor redaktørens ledelse og kontroll.

9.4 Høringsinstansenes syn

Medietilsynet, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Fagpressen støtter forslaget til definisjon av «redaktør». Norsk Journalistlag uttaler at forslaget gir en god funksjonell tilnærming.

Til definisjonen av «utgiver», kommenterer Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Fagpressen og Mediebedriftenes Landsforening at det er naturlig å knytte utgiveransvaret mer tydelig til eierposisjonen, blant annet for å skille utgiverfunksjonen fra andre funksjoner i medieforetaket. Norsk Journalistlag uttaler at «det avgjørende bør være hvem som reelt utgir eller eier mediet, og som dermed disponerer for mediets økonomiske og administrative ressurser». Fagpressen støtter synspunktet.

Fagpressen, Norsk Journalistlag og NRK støtter uttrykkelig departementets forslag om å definere begrepet «redaksjonelt innhold» i loven. Norsk Redaktørforening foreslår en forenkling av bestemmelsen ved å ta bort opplistingen av type ytringer, både her og under definisjonen av brukergenerert innhold. Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening støtter dette. Forbrukertilsynet, Medietilsynet og TV 2 etterlyser en avklaring i forarbeidene av avgrensningen mot reklame og markedsføring. Forbrukertilsynet mener det er «hensiktsmessig å se hen til hvordan dette forstås i markedsføringsloven når man skal avgjøre om noe er redaksjonelt innhold eller reklame/markedsføring». TV 2 ber om en presisering av at «omtale av eller referanser til egne redaksjonelle produksjoner i egne medier skal omfattes av begrepet «redaksjonelt innhold»», og viser til at dette spørsmålet er løst ulikt i kringkastingsloven og i presseetikken. Norsk Redaktørforening stiller spørsmål ved om det er nødvendig å ha med både «reklame» og «markedsføring».

Fagpressen, Norsk Journalistlag, Aller Media/Dagbladet og NRK støtter forslaget om å gi en definisjon av «brukergenerert innhold». NRK mener definisjonen er viktig og godt formulert, og peker særlig på at den tydeliggjør at redaktørens særlige straffe- og erstatningsansvar ikke omfatter det brukergenererte innholdet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å ta ut begrepet «elektronisk medium» fra definisjonen, og viser til at begrepet «bryter med den teknologinøytraliteten man har lagt opp til i resten av lovteksten». Aller Media/Dagbladet foreslår å erstatte opplistingen med uttrykket «i enhver form» for å gjøre bestemmelsen «noe mer bestandig».

9.5 Departementets vurdering

Høringen gir støtte for å gi en bestemmelse med legaldefinisjoner av de sentrale begrepene i loven. Når det gjelder definisjonen av «redaktør», har det ikke kommet innspill i høringen som gir grunnlag for å endre forslaget fra høringsnotatet. Forslaget innebærer at straffeloven § 270 fjerde ledd kan oppheves.

Når det gjelder definisjonen av «utgiver», synes bransjen å være samstemt om at den bør knyttes til eierskap, og departementet kan ikke se noen ulemper ved å presisere lovteksten som foreslått. Utgiver vil etter loven dermed være fysisk eller juridisk person som «i egenskap av eier» har det økonomiske og administrative ansvar ved å utgi mediet. Endringen medfører ikke behov for andre endringer i lovforslaget.

Etter departementets vurdering er det et fornuftig innspill å ta ut opplistingen av ytringsformer, «i form av tekst, lyd, bilde eller lignende», i definisjonene av henholdvis redaksjonelt innhold i bokstav c) og brukergenerert innhold i bokstav d). Opplistingen er unødvendig og kan teoretisk bidra til å gjøre loven mindre rustet for teknologiske endringer på sektoren.

Det er også støtte i høringen til å definere «redaksjonelt innhold», jf. forslaget bokstav c). Reklame og markedsføring er også ytringer i et medium som normalt ligger under redaktørens «ledelse og kontroll». I høringsnotatet gikk departementet inn for at det særskilte redaktøransvaret ikke lenger skal gjelde for reklame og markedsføring. Dette ble gjort ved å avgrense definisjonen i bokstav c) mot slikt innhold. På bakgrunn av innspill i høringsrunden går departementet nå bort fra forslaget om å innskrenke redaktøransvaret på denne måten, jf. nærmere nedenfor i punkt 13.5.3. Det er etter dette ingen bestemmelser i lovforslaget som strengt tatt gjør det nødvendig å trekke opp et skille mellom redaksjonelt innhold og kommersielt innhold. I utgangspunktet kan derfor avgrensningen i definisjonen tas ut.

Departementet mener imidlertid at en lovbestemt definisjon av «redaksjonelt innhold» som inkluderer kommersielt innhold er uheldig. Skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold står sentralt både i presseetikken og i forbrukerlovgivningen. Det er blant annet et grunnleggende prinsipp at all reklame skal merkes som reklame, herunder produktplassering og innholdsmarkedsføring. I bransjen er det ikke naturlig å inkludere reklame eller andre former for markedsføring når man snakker om «redaksjonelt innhold», eller når man sier at noe står på «redaksjonell plass». Uttrykket «redaksjonelt innhold» er dessuten benyttet i enkelte forskrifter om mediestøtte, hvor det ut fra sammenhengen er klart at reklame og markedsføring ikke skal anses som «redaksjonelt innhold». Departementet opprettholder derfor forslaget om at definisjonen av redaksjonelt innhold i § 3 bokstav c) avgrenses mot kommersielt innhold. I dagligtale brukes begrepene reklame og markedsføring om hverandre, men i lovteksten er det tilstrekkelig å benytte begrepet «markedsføring», jf. her også innspillet fra Norsk Redaktørforening. Begrepet skal forstås på samme måte som i markedsføringsloven. For øvrig innebærer departementets endrede forslag til hva redaktøransvaret skal omfatte at det ikke er behov for å gi noen nærmere føringer om sondringen mellom innholdsmarkedsføring og redaksjonelt innhold, slik flere av høringsinstansene etterlyste.

Når det gjelder forslaget til definisjon av «brukergenerert innhold», er departementet enig med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i at det er unødvendig å vise til «elektroniske medium», jf. høringsforslaget § 3 bokstav d). Selv om det er vanskelig i dag å forestille seg brukergenerert innhold «utenfor redaktørens ledelse og kontroll» i andre medier enn de elektroniske, så bryter forslaget med den teknologinøytraliteten som loven ellers legger opp til.

For øvrig opprettholdes forslaget til definisjonsbestemmelse som § 3.