14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Konsekvenser for næringslivet

14.1.1 Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene av forslaget til ny pakkereiselov lar seg vanskelig tallfeste. Gjennomføring av pakkereisedirektivet ved ny pakkereiselov skal bidra til at det blir like regler i EØS-statene. Like regler kan stimulere til økt salg av reisetjenester over landegrensene. Norske næringsdrivende kan få sterkere konkurranse fra næringsdrivende i andre EØS-stater som tilbyr sine reisetjenester til norske reisende. Samtidig vil det bli enklere enn tidligere for norske næringsdrivende å tilby sine reisetjenester til reisende i andre EØS-stater.

Utvidet definisjon av hva som anses som pakkereiser vil medføre at flere reisearrangementer anses som pakkereiser og omfattes av kravene til reisegaranti. Det nye reisearrangementet «sammensatt reisearrangement» utløser også plikt til å stille reisegaranti. Konsekvensen blir at flere næringsdrivende må stille reisegaranti, og noen må stille større garanti enn i dag, det vil si får økte utgifter.

Det er vanskelig å anslå hvor mange næringsdrivende som blir garantipliktige på grunn av introduksjonen av sammensatt reisearrangement og utvidet definisjon av pakkereise, som ikke er garantipliktige i dag. Det er også vanskelig å fastsette størrelsen på reisegarantien som den enkelte må stille, se punkt 10. Ved utgangen av 2017 hadde Reisegarantifondet 860 medlemmer som stiller reisegaranti. Det antas at den utvidede pakkereisedefinisjonen og nyskapningen «sammensatt reisearrangement» særlig vil få betydning for flyselskapene. Flyselskaper som tilbyr den reisende andre reisetjenester, etter at de har kjøpt en flybillett, har hittil unngått garantiplikt. Dersom et flyselskap formidler et sammensatt reisearrangement, blir det garantiplikt etter ny lov. I henhold til luftfartsmyndighetene er det over 50 flyselskaper som har tillatelser til trafikk av et visst volum fra Norge. De fleste flyselskapene er etablert i andre EØS-stater, og er eventuelt garantipliktige der. Kun et fåtall av flyselskapene er norske eller etablert utenfor EØS. Av disse er det flere som kun selger flyreiser, og derfor ikke omfattes av garantiplikten etter den nye loven. Det antas derfor at kun et par av de norske flyselskapene vil omfattes av utvidet plikt til å stille reisegaranti for pakkereiser og sammensatte reisearrangementer.

Når det gjelder hotell- og andre overnattingsbedrifter, vil noen av disse omfattes av plikten til å stille garanti, først og fremst fordi de vil anses som formidler av sammensatte reisearrangementer.

Departementet har foreslått å ikke videreføre særreglene om garantiplikt for pakkereiselignende reiser, se punkt 10.3.5.3. Dette får likevel ingen økonomisk konsekvens, ettersom disse reisene vil anses som pakkereiser etter nytt regelverk.

Departementet har foreslått å ikke videreføre særreglene om garantiplikt for transportdelen av en pakkereise, se punkt 10.4.5. Dette vil medføre kostnadsbesparelser for noen arrangører – turoperatørene – som ikke lenger må stille reisegaranti ved salg av kun flybilletter på charterfly eller rutefly.

Ettersom plikten til å stille reisegaranti følges av en plikt til å betale årsgebyr til Reisegarantifondet, vil flyselskapene, overnattingsbedriftene og visse andre næringsdrivende som hittil ikke har betalt reisegaranti, også måtte betale årsgebyr til dekning av driften av Reisegarantifondet. Årsgebyrets størrelse avhenger av virksomhetenes garantipliktige omsetning. De som arrangerer pakkereiser vil også omfattes av plikten til å betale gebyr til finansiering av klagenemnd for pakkereiser, se punkt 11.3.

Pakkereisenemnda behandler først og fremst klager på pakkereiser. Utvidet definisjon av pakkereiser kan medføre flere klager til nemnda. Nemnda bemannes av næringen selv og av Forbrukerrådet. Utover utgifter som dekkes av gebyret til nemndas drift, er det næringen som dekker utgiftene. At flere reisearrangementer vil utgjøre pakkereiser, kan medføre flere klager, og følgelig større utgifter for næringen. Det antas imidlertid at økt saksmengde hovedsakelig vil dekkes av reglene om gebyr og næringsdrivendes plikt til å betale for saker som tapes i nemnda. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan det være aktuelt å øke gebyret til nemndas drift.

Det er ikke foreslått lovfestet at pakkereisenemnda skal behandle klager på sammensatte reisearrangementer. Slike saker må behandles av Forbrukerrådet, dersom Pakkereisenemnda ikke velger å utvide sitt saksområde. Dette antas ikke å få økonomiske konsekvenser for Forbrukerrådet.

Etter gjeldende regelverk skal Pakkereisenemnda også behandle klager på transportdelen av en pakkereise og på pakkereiselignende reiser som er til personlig bruk for kunden. Departementet kjenner ikke til klager på slike reiser. Forslaget om at særreglene for disse reisearrangementene ikke videreføres, vil derfor neppe medføre noen besparelse for nemnda og næringen.

14.1.2 Administrative konsekvenser

Gjeldende norske regler ligger ganske nært opp til reglene i ny pakkereiselov. De administrative konsekvensene for norske næringsdrivende vil derfor være svært begrenset.

Nytt regelverk pålegger den næringsdrivende flere krav enn gjeldende lov hva gjelder forhåndsopplysninger som skal gis den reisende, og krav til avtalen. Noen av forhåndsopplysningene skal gis ved hjelp av standardiserte opplysningsskjemaer. Departementet vil utarbeide slike skjemaer som de næringsdrivende må benytte. Skjemaene må likevel tilpasses de ulike næringsdrivende, blant annet med selskapsnavn og eventuell tilpasningstekst. Se punkt 4.1 og 8.2. Dette antas å medføre noe administrativt arbeid, som imidlertid anses å være lite tyngende for næringen som helhet.

Systemet med reisegaranti inkluderer en plikt for de næringsdrivende til årlig å sende egenerklæringsskjema som viser forventet garantipliktig omsetning, til Reisegarantifondet. Det kan være vanskelig å fastsette forventet garantipliktig omsetning for næringsdrivende som formidler sammensatte reisearrangementer, jf. definisjonen i lovforslaget § 7 første ledd bokstav b, se punkt 3.3.5. Departementet antar at kjennskap til hvordan sammensatte reisearrangementer dannes etter hvert vil gjøre det enklere for den næringsdrivende å rapportere forventet omsetning til Reisegarantifondet. Garantiplikten vil kunne føre til at de som verken ønsker eller evner å oppfylle garantikravet faller fra.

Det må antagelig utvikles IT-løsninger som gir grunnlag for å identifisere hvem den garantipliktige næringsdrivende som formidler sammensatte reisearrangementer er, og størrelsen på garantipliktig omsetning, slik at Reisegarantifondet får riktige tall å bearbeide for å kunne fastsette riktig størrelse på garantien. Bransjen er allerede teknologi-basert. Når tilbydere av reisetjenester inngår avtaler med hverandre om å fremheve hverandres reisetjenester, for å oppnå mersalg og motta returprovisjoner, skjer slik promotering som regel elektronisk. Dette elektroniske grunnlaget kan anvendes for å fastslå når det dannes sammensatte reisearrangementer, og størrelsen på omsetningen til garantipliktige næringsdrivende som formidler slike arrangementer. Det antas altså at identifiseringen av garantipliktige næringsdrivende og garantipliktig volum kan skje ved å videreutvikle eksisterende systemer. Utviklingen av rapporteringssystemer for å fange opp når det dannes sammensatte reisearrangementer, kan likevel medføre noen kostnader for de næringsdrivende.

14.2 Konsekvenser for forvaltningen m.fl.

14.2.1 Økonomiske konsekvenser

Årlig får Reisegarantifondet nye medlemmer, mens andre faller fra. Når plikten til å stille reisegaranti utvides, forventes en brutto økning i antall medlemmer. Dette antas ikke å få økonomiske konsekvenser for Reisegarantifondet, ettersom økt antall medlemmer betyr at flere betaler årsgebyr. Dersom innbetalingene av årsgebyr ikke dekker fondets drift, kan det bli aktuelt å øke gebyret.

Utvidet plikt til å stille reisegaranti antas ikke å få økonomiske konsekvenser for øvrig for Reisegarantifondet.

Forslaget om at Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med reglene i pakkereiseloven som ikke gjelder reisegaranti, er en videreføring og synliggjøring av gjeldende ordning, og medfører ikke økonomiske konsekvenser.

Gjennomføring av pakkereisedirektivet antas ikke å få økonomiske konsekvenser for det offentlige. Verken Reisegarantifondet eller Pakkereisenemnda mottar i dag bevilgning over statsbudsjettet.

14.2.2 Administrative konsekvenser

Utvidet definisjon av pakkereise og innføringen av regler for sammensatt reisearrangement vil medføre administrative utfordringer med å fange opp når slike reisearrangement er etablert. Det er også administrativt utfordrende å fastsette hvor stor reisegaranti næringsdrivende som selger reisetjenester som omfattes av definisjonene, skal stille. Dette antas å resultere i økt arbeidsmengde for Reisegarantifondet, hva gjelder identifisering, kontroll og oppfølging av nye medlemmer. Økt arbeidsmengde kan medføre behov for økte ressurser. Inntil videre antas de dekket av årsgebyret.

Det må også påregnes noe mer administrativt arbeid for Reisegarantifondet gjennom rollen som norsk kontaktpunkt. Det må antas at kravet om gjensidig anerkjennelse av insolvensbeskyttelse i alle EØS-stater, vil medføre at Reisegarantifondet må bistå norske reisende i deres kontakt med andre kontaktpunkter i EØS, for eksempel dersom en insolvent arrangør etablert i en annen medlemsstat har solgt pakkereiser til norske reisende.

Nytt regelverk som pålegger flere næringsdrivende å stille reisegaranti, kan medføre at flere klager til departementet over Reisegarantifondets pålegg om garanti, og garantiens størrelse. Frem til i dag har antall klager til departementet vært svært lavt, anslagsvis én i året. Det antas at nytt regelverk ikke vil medføre behov for økte ressurser til departementets klagebehandling.

14.3 Konsekvenser for den reisende

14.3.1 Økonomiske konsekvenser

Økt konkurranse mellom næringsdrivende over landegrensene som følge av like regler, kan føre til et større utvalg av reisetjenester og lavere priser for den reisende. Motsatt kan kravet om at flere reisearrangementer omfattes av plikt til å stille reisegaranti, medføre noe høyere priser på de garantipliktige reisetjenestene.

Utvidet plikt til å stille reisegaranti for arrangører av pakkereiser og næringsdrivende som formidler sammensatte reisearrangementer, vil medføre tilsvarende utvidet økonomisk sikkerhet for den reisende ved den næringsdrivendes insolvens.

Forslaget om ikke å videreføre reisegaranti for transportdelen av en pakkereise kan medføre en noe svekket økonomisk sikkerhet for reisende som kjøper kun flybilletter gjennom en turoperatør. Det vil si at den reisende stilles som om flybilletten var kjøpt gjennom et ruteflyselskap.

14.3.2 Administrative konsekvenser

For at den reisende skal nyte godt av reisegaranti ved sammensatte reisearrangementer kan det være nødvendig å kunne dokumentere overfor Reisegarantifondet at reisearrangementet faktisk var et sammensatt reisearrangement. Det kan medføre praktiske utfordringer for den reisende å dokumentere bestillingsprosessen. Dette kan imidlertid blant annet gjøres ved å ta bilder av pc eller mobilskjerm, i løpet av bestillingsprosessen.

Gjensidig anerkjennelse av insolvensbeskyttelsen i andre stater i EØS-området kan medføre at den som har kjøpt en pakkereise fra en utenlandsk arrangør, må henvende seg til et utenlandsk kontaktpunkt for insolvensbeskyttelse, for å kreve sine utlegg ved insolvens refundert. Dette kan være administrativt vanskelig, for eksempel grunnet språkutfordringer. Departementet antar imidlertid at Reisegarantifondet, i sin rolle som norsk kontaktpunkt, vil bistå reisende i deres kontakt med utenlandske kontaktpunkter.