6 Opphør av pakkereiseavtalen før reisen begynner

6.1 Den reisendes rett til avbestilling mv.

6.1.1 Avbestilling mot gebyr

6.1.1.1 Gjeldende rett

En bestilt pakkereise kan i de fleste tilfeller avbestilles, jf. pakkereiseloven § 4-2. Når kunder avbestiller en pakkereise kan arrangøren kreve et passende avbestillingsgebyr. Bestemmelsen gir kunden rett til å avbestille pakkereisen uten å oppgi noen bestemt grunn.

Ved avbestilling mot vederlag fastsettes avbestillingsgebyrets størrelse på bakgrunn av tidspunktet for avbestillingen og pakkereisens karakter. Det vil si at jo nærmere avreisetidspunktet avbestillingen foretas, og jo mer særegen den bestilte pakkereisen er, jo høyere avbestillingsgebyr kan kreves. Avbestillingsgebyret er ment å stå i forhold til arrangørens reelle tap basert på en gjennomsnittsberegning, jf. Ot.prp. nr. 35 (1994–95) punkt 4.4.2. Arrangøren skal meddele kunden vilkårene for avbestilling før avtalen inngås, jf. § 4-2 tredje ledd. I dag er standardiserte avbestillingsgebyrer nedfelt i Alminnelige vilkår for pakkereiser punkt 5.2, som danner grunnlag for bransjepraksis.

Kundens rett til å avbestille pakkereisen mot gebyr gjelder ikke absolutt. Avbestillingsretten kan begrenses eller fravikes der arrangøren har begrenset rett til å avbestille tjenester som inngår i pakkereisen og som leveres av tredjemann, jf. § 4-2 annet ledd. Tredjemann vil typisk være en leverandør av delytelser til pakkereisen, for eksempel et flyselskap.

Arrangøren skal tilby kunden en avbestillingsbeskyttelse ved sykdom, ulykkeshendelse mv., jf. pakkereiseloven § 4-3. Avbestillingsbeskyttelsen skal gi kunden rett til å avbestille pakkereisen uten gebyr, eventuelt mot et mindre administrasjonsgebyr, dersom det inntreffer nærmere bestemte forhold før pakkereisen begynner som hindrer eller gjør det uforsvarlig for kunden å gjennomføre pakkereisen.

Avbestillingsbeskyttelsen omfatter plutselig og alvorlig sykdom, ulykkesskade eller død hos kunden selv, hans husstand eller nærmeste familie. Avbestillingsbeskyttelsen gjelder også dersom hindringen rammer en annen i reisefølget, og det er urimelig å kreve at kunden skal gjennomføre pakkereisen uten at denne personen er med.

Avbestillingsbeskyttelsen dekker også andre hendelser av plutselig og alvorlig karakter dersom kunden verken kjente eller burde ha kjent til hendelsene da avtalen ble inngått, og hendelsene gjør at det ikke er rimelig å kreve at kunden benytter seg av pakkereisen. Det kan for eksempel dreie seg om brann eller vannlekkasje som medfører betydelig skade på kundens eiendom. Kunden skal så snart som mulig etter at hendelsen har inntruffet varsle arrangøren eller formidleren om at pakkereisen avbestilles. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om avbestillingsbeskyttelsen.

6.1.1.2 Direktivet

Den reisendes rett til å si opp pakkereisen mot et oppsigelsesgebyr er regulert i artikkel 12 nr. 1. Temaet er berørt i fortalen punkt 31.

Medlemsstatene skal sikre at den reisende når som helst kan si opp en pakkereise før den begynner. Den reisende kan imidlertid bli forpliktet til å betale et passende og forsvarlig gebyr til arrangøren. Når det gjelder gebyrets størrelse, kan pakkereiseavtalen fastsette rimelige standardiserte gebyrer som tar hensyn til tidspunktet for den reisendes oppsigelse, arrangørens forventede besparelser og inntekter fra alternativ bruk av reisetjenestene. Er det ikke fastsatt standardiserte oppsigelsesgebyrer i avtalen, skal gebyret tilsvare pakkereisens pris med fradrag av arrangørens kostnadsbesparelser og inntekter fra alternativ bruk av reisetjenestene. Arrangørens kostnadsbesparelser er utgifter som faller bort som følge av oppsigelsen. Arrangøren må for eksempel ikke betale for overnatting som skulle inngått i pakkereisen. Inntekter fra alternativ bruk av reisetjenestene vil være inntekter arrangøren får ved at reisetjenestene benyttes av en annen reisende. Dersom den reisende anmoder om det, skal reisearrangøren legge frem en begrunnelse for oppsigelsesgebyrets størrelse.

Reisetjenester som inngår i pakkereisen, og som ikke kan endres eller kanselleres etter bestilling, vil kunne spille inn på oppsigelsesgebyrets størrelse. Dersom for eksempel flybilletter som inngår i pakkereisen ikke kan endres eller sies opp, vil flybillettens pris inngå i oppsigelsesgebyret til arrangøren. Dette er lagt til grunn av kommisjonen i ekspertgruppemøte. Dersom standardiserte oppsigelsesgebyrer ikke er fastsatt, må gebyrets størrelse bero på en konkret fastsettelse i hver enkelt sak.

6.1.1.3 Forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo å gjennomføre direktivets bestemmelser om den reisendes rett til å avbestille pakkereisen mot avbestillingsgebyr i ny lov om pakkereiser.

6.1.1.4 Høringsinstansenes syn

Forbrukerombudet viser til at dagens situasjon med standardiserte avbestillingsgebyrer gjennom Alminnelige vilkår for pakkereiser har bidratt til en velfungerende løsning som er forutberegnelig for begge parter. Ombudet viser til sine erfaringer med gebyrer basert på faktiske kostnader på andre markeder. Disse gebyrene kan innimellom være krevende å føre tilsyn med, og det kan derfor være vanskelig å arbeide preventivt for å forhindre tvister rundt dette. Ombudet uttaler at

«der retningslinjene tilsier at gebyret skal vurderes konkret basert på faktiske kostnader eller tap for den næringsdrivende, utvikler det seg likevel et behov for å forenkle avtalene. Hver næringsdrivende lager da sine egne standardiserte gebyrer.»

Forbrukerombudet ønsker at dagens situasjon med felles standardiserte gebyrer videreføres og ber departementet se om det er mulig å nærmere forskriftsregulere gebyrene og gebyrenes størrelse. Ombudet bemerker at reisemarkedet er et stort marked med mange små aktører. Forskriftsregulering av standardgebyrer vil sikre at de ulike selskapene opererer etter de samme reglene, også utenlandske aktører.

Ingen øvrige høringsinstanser har merknader til forslaget om gjennomføring av direktivets bestemmelse om avbestilling mot gebyr.

6.1.1.5 Departementets vurdering

Avbestilling med eller uten gebyr er aktuelt før en reise begynner. Etter at en pakkereise har startet kan den reisende ikke avbestille pakkereisen, men kan gjøre ulike mangelsbeføyelser gjeldende, se punkt 7.

Direktivets bestemmelse om at den enkelte næringsdrivende utarbeider egne standardiserte avbestillingsgebyrer som inntas i den enkelte pakkereiseavtale, har ingen parallell i gjeldende lov. Ordningen er ikke til hinder for at bransjen viderefører ordningen med standardiserte bransjevilkår, som har skapt klare og forutberegnelige avbestillingsregler for involverte parter. Etter departementets syn vil imidlertid ikke forskriftsregulering av gebyrenes størrelse være i overensstemmelse med direktivet.

Til forskjell fra gjeldende lov har den reisende rett til å avbestille pakkereisen selv om arrangørens mulighet til å avbestille reisetjenestene hos tredjeperson er begrenset. Kostnadene til reisetjenester som ikke kan avbestilles vil imidlertid inngå i gebyret som den reisende må betale. Dersom arrangøren tross avbestilling av pakkereisen må betale for flybilletten, vil altså billettprisen inngå i avbestillingsgebyret. Det vil kunne innebære at den reisende, i noen tilfeller ikke vil få noe av det innbetalte beløpet tilbake. I dag kan reisen ikke avbestilles i slike tilfeller.

Kravet om at arrangøren skal fremlegge en begrunnelse for avbestillingsgebyrets størrelse dersom den reisende ber om det, er nytt sammenlignet med gjeldende lov. Departementet legger til grunn at dette gjelder både når gebyret er individuelt fastsatt, og når den næringsdrivende anvender standardiserte avbestillingsgebyrer. Det samme er også lagt til grunn av kommisjonen i ekspertgruppemøte.

Til forskjell fra gjeldende lov pålegger ikke direktivet arrangøren en plikt til å tilby den reisende å kjøpe avbestillingsbeskyttelse ved sykdom mv. Arrangøren skal imidlertid opplyse den reisende om muligheten til å tegne en forsikring som dekker kostnader ved avbestilling ved ulykke, sykdom eller død, se nærmere punkt 4.1.5.

Departementet opprettholder forslaget om å gjennomføre direktivets bestemmelse om den reisendes rett til å avbestille pakkereisen mot gebyr i ny lov om pakkereiser. Se forslaget til § 21.

6.1.2 Avbestilling uten gebyr

6.1.2.1 Gjeldende rett

I visse tilfeller har kunden rett til å avbestille pakkereisen uten avbestillingsgebyr, jf. pakkereiseloven § 4-1. Dette gjelder dersom det på bestemmelsesstedet eller i umiddelbar nærhet av dette konstateres «krigshandlinger, naturkatastrofer, farlige smittsomme sykdommer eller andre begivenheter som må likestilles med de foran nevnte». Disse forholdene må konstateres de siste 14 dagene før pakkereisen skal ta til, og det må være en rimelig grunn til å anta at disse forholdene fremdeles vil gjøre seg gjeldende når pakkereisen skal begynne. Kunden har også krav på avbestilling uten gebyr der de nevnte begivenhetene inntreffer på reiseruten og dette innebærer en reell risiko for kunden. I slike tilfeller har kunden krav på å få tilbakebetalt det vedkommende har betalt for pakkereisen.

Dersom kunden kjente eller måtte kjenne til de aktuelle forholdene på bestemmelsesstedet eller på reiseruten og likevel valgte å inngå pakkereiseavtalen, har vedkommende ikke krav på gebyrfri avbestilling.

Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om avbestilling etter pakkereiseloven §§ 4-1 og 4-2, herunder om adgangen til å begrense avbestillingsretten, jf. § 4-2 fjerde ledd.

6.1.2.2 Direktivet

Den reisendes rett til å si opp pakkereisen uten gebyr er regulert i artikkel 12 nr. 2. Temaet er berørt i fortalen punkt 31.

Dersom det inntreffer uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter på bestemmelsesstedet eller i dets umiddelbare nærhet som i vesentlig grad påvirker gjennomføringen av pakkereisen eller transporten av personer til bestemmelsesstedet, har den reisende rett til å si opp pakkereisen uten gebyr. Eksempler på uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter kan være krig, terrorisme eller utbrudd av alvorlig sykdom på reisemålet. Se punkt 3.3.12 for definisjonen av «uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter.» I slike tilfeller har den reisende rett til å få tilbake alt som er betalt for pakkereisen. Den reisende har ikke også rett til erstatning.

6.1.2.3 Forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet foreslo å gjennomføre direktivets bestemmelser om den reisendes rett til å avbestille pakkereisen uten avbestillingsgebyr i ny lov om pakkereiser.

Forbrukerombudet bemerker at adgangen til å avbestille etter direktivet uten gebyr samsvarer med adgangen etter gjeldende rett på grunn av force majeure.

Ingen andre høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til gjennomføring av direktivets avbestillingsregler uten gebyr.

6.1.2.4 Departementets vurderinger

Adgangen til avbestilling uten gebyr gjelder der det foreligger forhold utenfor arrangørens kontroll som gjør det rimelig at den reisende kan si seg løs fra avtalen og få hele forskuddsbetalingen refundert. Situasjonene der arrangøren foretar ulike endringer i avtalen, som medfører at kunden kan si seg løs fra avtalen uten gebyr behandles under punkt 5.4.

Direktivets «uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter» som vilkår for avbestilling uten gebyr tilsvarer stort sett «force majeure» etter gjeldende rett. Kravet om at gjennomføringen av pakkereisen eller transporten av personer «i vesentlig grad» må påvirkes av de uunngåelige og ekstraordinære omstendighetene, gjør muligens avbestillingsadgangen noe snevrere enn etter gjeldende rett, som ikke stiller et tilsvarende krav. Det er i dag tilstrekkelig at slike forhold konstateres, så lenge det er rimelig å anta at forholdene vil gjøre seg gjeldende når pakkereisen skal ta til.

Til forskjell fra gjeldende lov avskjærer ikke direktivet adgangen til å avbestille pakkereisen uten gebyr dersom den reisende kjente eller måtte kjenne til de ekstraordinære forholdene som påberopes som grunnlag for avbestillingen. Man unngår dermed bevisspørsmål når det gjelder hvilken kunnskap den reisende hadde, for eksempel om krig eller sykdomsutbrudd på bestillingstidspunktet. Kunnskapen kan imidlertid spille inn i vurderingen av om forholdet er uunngåelig og ekstraordinært.

Departementet opprettholder forslaget om å gjennomføre direktivets bestemmelser om den reisendes rett til avbestilling uten gebyr i ny lov om pakkereiser. Se forslaget til § 22.

6.2 Angrerett

6.2.1 Gjeldende rett mv.

Pakkereiseloven har ingen bestemmelser om angrerett. Angrerettloven, som gjennomfører forbrukerrettighetsdirektivet, unntar avtaler som omfattes av pakkereiseloven fra sitt virkeområde, jf. § 2 første ledd bokstav d. Avtaler som omfattes av pakkereiseloven er foruten avtaler om kjøp av pakkereiser, avtaler om kjøp av transportdelen av en pakkereise og avtaler om pakkereiselignende reiser, jf. pakkereiseloven § 1-1 første ledd.

Innenfor angrerettlovens virkeområde gjør loven § 22 bokstav m unntak fra angrerett for levering av

«innkvarteringstjenester for andre formål enn boligformål, transport av varer, bilutleietjenester, catering eller tjenester knyttet til fritidsaktiviteter dersom det i avtalen er fastsatt en bestemt dato eller et bestemt tidsrom for utførelsen av slike tjenester».

Unntaket er omtalt i Prop. 64 L (2013–2014) punkt 3.11.14 som viser til fortalen til forbrukerrettighetsdirektivet punkt 49. Der fremgår det at det er uhensiktsmessig å gi forbrukeren angrerett hva gjelder visse tjenesteytelser, når avtalen innebærer at det settes til side kapasitet, som den næringsdrivende vil ha vanskelig for å fylle hvis angreretten brukes. Som eksempler vises det til reservasjoner av hotell og ferieboliger eller kultur- eller sportsbegivenheter. Det generelle unntaket for avtaler etter pakkereiseloven innebærer at man slipper å vurdere om de enkelte tjenestene som inngår i pakkereisen omfattes av unntaket for tjenester som unntas etter angrerettloven § 22 bokstav m.

6.2.2 Direktivet mv.

Direktivet gir medlemsstatene adgang til å innføre angrerett på pakkereiseavtaler inngått utenom faste forretningslokaler, jf. artikkel 12 nr. 5. Angreretten gjelder i 14 dager. Den reisende trenger ikke gi noen begrunnelse for hvorfor vedkommende ønsker å angre sitt kjøp dersom angreretten benyttes. Artikkelen er en av bestemmelsene i direktivet som medlemsstatene står fritt til å gjennomføre. Bestemmelsen om angrerett utgjør et unntak fra direktivets prinsipp om totalharmonisering, det vil si at reglene skal være like i medlemsstatene.

Adgangen til å innføre angrerett var ikke en del av kommisjonens direktivforslag i 2013 (Kom (2013) 512), og er ikke omtalt i direktivets fortale. Direktivet inneholder ingen henvisning til reglene om angrerett i forbrukerrettighetsdirektivet eller nærmere krav til hvordan angreretten skal utøves. Det er ikke gitt regler om betydningen av at informasjon om angreretten ikke er gitt, utgangspunkt for beregning av angrefristen, om oppgjør eller andre forhold.

6.2.3 Forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo å ikke benytte direktivets valgmulighet til å innføre angrerett på pakkereiser kjøpt utenom faste forretningslokaler. Etter departementets syn ville avbestillingsreglene sikre den reisende en tilstrekkelig adgang til å komme løs fra avtalen.

6.2.4 Høringsinstansenes syn

Hovedorganisasjonen Virke (Virke) støtter departementets forslag om ikke å innføre angrerett. Virke er ikke kjent med at det i dagens reisemarked er særlige problemer som skulle tilsi innføringen av en slik særregel. På mer generelt grunnlag mener Virke at man bør være varsomme med å innføre nye rettsregler av mer «føre-var»-hensyn.

Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Norsk ReiselivsForum mener derimot at angrerett bør innføres. Forbrukerombudet uttaler at de gjennom sitt tilsyn ser at pakkereiser som selges utenfor fast utsalgssted typisk skjer på salgsmøter eller lignende samlinger. Det siteres fra uttalelsen:

«Eldre synes å være en viktig målgruppe. Reisene kan framstilles som gratis, som en premie, eller med en lav inngangssum. Dette er virkemidler som gjør at et tilbud kan framstå svært forlokkende. Tilleggsutgifter eller andre mindre fordelaktige sider ved reisen kan lett stå i fare for å underkommuniseres dersom man hovedsakelig fokuserer på de fordelaktige sidene.»

Forbrukere som Forbrukerombudet har vært i kontakt med oppfattet gjerne ikke hva de egentlig hadde takket ja til før de dro hjem og fikk satt seg ordentlig inn i avtalen som ble inngått.

Forbrukerombudet viser til at angreretten generelt ble innført nettopp for å være en sikkerhetsventil mot avtaler som blir inngått i situasjoner hvor man blir lett påvirket til å handle på impuls og har liten mulighet til å søke mer informasjon eller sammenligne priser. Etter Forbrukerombudets mening gjør de samme hensynene seg gjeldende ved salg av pakkereiser:

«Salg utenfor fast utsalgssted bidrar ofte til at alle de overveielsene man vanligvis ville gjort overskygges av håp om en god pris. Etter vår erfaring er dette helt vanlig forbrukeratferd.»

Ifølge Norsk ReiselivsForum har Pakkereisenemnda erfart at det i løpet av de siste årene har kommet mange små aktører på reiselivsmarkedet som ikke har tilstrekkelig kompetanse innen reiselivsjus. Disse aktørene selger gjerne reiser på messer, møter og arrangementer, der målgruppen kan være eldre. Ifølge Norsk ReiselivsForum utarbeider noen aktører egne avtalevilkår som gir forbrukeren dårligere rettigheter i forbindelse med avbestilling. Disse aktørene er gjerne ikke kjent med at det finnes ufravikelige regler på området og at det er inngått en bransjeavtale. Ifølge Norsk ReiselivsForum har Pakkereisenemnda hatt saker hvor arrangøren krever å få beholde det som er betalt i depositum selv om reisen ligger langt frem i tid og avbestillingen skjer etter få dager.

Også Forbrukerrådet viser til erfaringer fra Pakkereisenemnda. Ifølge Forbrukerrådet tilsier dette at det er behov for angrerett ved kjøp av pakkereiser utenfor faste forretningslokaler, i tillegg til reglene om avbestilling. Hensynet til like regler i de nordiske landene bør ikke gå på bekostning av norske forbrukere. Forbrukerrådet bemerker videre at selv om reglene om avbestilling i stor grad vil gi den reisende mulighet til å si seg løs fra avtalen, vil det medføre et gebyr for den reisende som ikke er tilfellet ved bruk av angrerett. Avbestillingsreglene kan derfor ikke erstatte reglene om angrerett.

Forbrukerombudet viser til at det stadig blir mer vanlig å inkludere ruteflygninger i pakkereisen, og muligheten for å avbestille denne med refusjon er ofte svært begrenset. Forbrukerombudet mener det er meget usikkert om innføring av angrerett vil føre til høyere priser som tar hensyn til risikoen for at forbrukerne etter bestilling benytter seg av angreretten.

6.2.5 Departementets vurderinger

Bestemmelsene om angrerett i forbrukerrettighetsdirektivet ble gjennomført ved angrerettloven av 2014. Departementet antar at når begrepet «angrerett» anvendes i pakkereisedirektivet, skal det forstås slik det er definert og regulert i forbrukerrettighetsdirektivet, så langt det passer. Det vil blant annet si at ved bruk av angrerett stilles man som om avtalen ikke var inngått, uten noen form for gebyr, til forskjell fra situasjonen ved avbestilling. Når det imidlertid gjelder øvrige regler i forbrukerrettighetsdirektivet som gjelder angrerett, er ikke disse direkte anvendelige. Dette gjelder for eksempel bestemmelsene om opplysningsplikt, forlenget angrerett ved brudd på opplysningsplikten etc. Ved eventuell innføring av angrerett, må reglene tilpasses avtaler om pakkereiser.

Bestemmelsene i pakkereisedirektivet om adgangen til å innføre angrerett skyldes tilfeller der sårbare personer, for eksempel eldre, har blitt lokket til å inngå en avtale om en pakkereise som har fremstått som svært gunstig, uten at dette har vært tilfellet. Personene er for eksempel invitert med på gratis utflukt med presentasjon av det «gode» tilbudet som de ikke klarer å motstå. Det er overrumplingsaspektet som er argumentet for angrerett. Når den reisende uventet befinner seg i en kjøpssituasjon, kan det være lettere å inngå uoverveide avtaler, enn om man selv oppsøker salgssituasjonen. Departementet registrerer at det også i Norge finnes eksempler på avtaler om pakkereiser som er inngått på denne måten. For å unngå å vurdere om avtalen er ugyldig, kan det være hensiktsmessig med angrerett for å komme løs fra avtalen, uten å betale avbestillingsgebyr.

Utgangspunktet i forbrukerrettighetsdirektivet er at forbrukervernet er godt nok ivaretatt ved reglene i pakkereisedirektivet av 1990. Forbrukerrettighetsdirektivets unntak for pakkereiser ble videreført ved vedtakelsen av pakkereisedirektivet av 2015, slik at forbrukerrettighetsdirektivet nå gjør unntak for pakkereiser som definert i pakkereisedirektivet av 2015 artikkel 3 nr. 2, se punkt 12.

Forbrukerrettighetsdirektivet regulerer utførlig angrerett på avtaler som kjøpes utenom faste forretningslokaler, og ved enhver form for fjernsalg. Etter pakkereisedirektivet begrenses angreretten til avtaler om pakkereiser som er inngått utenom faste forretningslokaler, for eksempel ved dør- eller messesalg. Adgangen til å innføre angrerett på avtaler om pakkereiser gjelder altså ikke avtaler inngått over internett, eller ved annet fjernsalg. Det vil si at en eventuell angrerett på pakkereiser vil bli en særordning, som ikke vil gjelde fjernsalg som er det typiske anvendelsesområdet for angrerett. Etter departementets vurdering kan en slik særordning bli vanskelig å formidle.

Innføring av angrerett vil også medføre et komplisert og uoversiktlig regelverk. Ettersom pakkereisedirektivet ikke har utførlige bestemmelser om angrerett, og bestemmelsene i forbrukerrettighetsdirektivet som er gjennomført i angrerettloven ikke er direkte anvendelige, vil innføring av angrerett kunne gi opphav til en rekke tvilsspørsmål som trenger nærmere regulering. For eksempel følger det av forbrukerrettighetsdirektivet og angrerettloven at dersom den næringsdrivende ikke har informert om angreretten, skal angrefristen ikke være 14 dager, men ett år. Både pakkereisedirektivet og forbrukerrettighetsdirektivet har utførlige krav til informasjon som skal gis før avtale inngås, men kravene er ikke identiske. Dermed medfører en eventuell angrerett på pakkereiser kjøpt utenom faste forretningslokaler at det må reguleres hvilke forhåndsopplysninger om angrerett som skal gis, og om brudd på kravet om forhåndsopplysningene skal medføre en utvidet angrerett, som etter angrerettloven.

Ved vurderingen av om en særregel om angrerett skal innføres bør det etter departementets syn også ses hen til hensynene som begrunner unntakene fra angreretten i forbrukerrettighetsdirektivet. Dette var blant annet at det kunne være vanskelig for den næringsdrivende å selge på nytt tjenester som gjaldt et nærmere bestemt tidsrom. Angrerett vil dermed ofte påføre den næringsdrivende tap. Tilsvarende hensyn taler mot angrerett på pakkereiser.

Innføres det angrerett på pakkereiser for å ta hensyn til dem som har blitt overrumplet av kjøpssituasjonen og kjøpt en pakkereise de i utgangspunktet ikke ønsket, vil angreretten gjelde ved alle salg utenom faste forretningslokaler, typisk ved kjøp på reiselivsmesser. Risikoen for bruk av angrerett, kan medføre tilpasninger fra bransjen, i form av høyere priser for å innkalkulere risikoen for at den reisende benytter seg av angreretten. På den annen side vil nok arrangørene vente med å bestille reisetjenester til pakkereisen fra tredjepersoner, til angrefristen er utløpt. Da vil imidlertid arrangøren risikere å ikke kunne oppfylle avtalen med den reisende, for eksempel fordi det ikke er flybilletter igjen på den aktuelle flyvningen.

Norsk Reiselivsforum har argumentert med at nye næringsdrivende ikke kjenner avbestillingsreglene og anvender dem feil, og at man derfor bør ha regler om angrerett. Etter departementets syn vil eventuelle særregler om angrerett være langt vanskeligere å formidle og praktisere for næringsdrivende, enn reglene om avbestilling.

Verken Danmark eller Finland har valgt å benytte adgangen til å innføre angrerett. Etter det departementet kjenner til vil heller ikke Sverige innføre angrerett ved kjøp av pakkereiser. Departementet kan ikke se at praksis med salgsmøter for å lokke sårbare personer til å inngå en ugunstig avtale om en pakkereise, er et større problem i Norge enn i de øvrige nordiske landene. Dersom Norge velger å innføre angrerett vil det medføre en særnorsk regulering som medfører en konkurranseulempe for norske næringsdrivende.

Etter departementets vurdering vil avbestillingsreglene sikre reisende tilstrekkelig adgang til å komme løs fra avtalen. Ved avtaler inngått lang tid på forhånd, vil avbestillingsgebyret være forholdsvis lite som følge av kravene til individuelt fastsatte eller standardiserte avbestillingsgebyrer.

Departementet opprettholder sitt standpunkt om ikke å innføre angrerett på pakkereiser kjøpt utenom faste forretningslokaler.

6.3 Arrangørens rett til avlysning

6.3.1 Gjeldende rett mv.

Arrangørens rett til å avlyse en pakkereise fremgår indirekte av gjeldende pakkereiselov. Dersom pakkereisen avlyses skal arrangøren snarest mulig underrette kunden om dette, jf. pakkereiseloven § 4-6 annet ledd. Arrangøren skal samtidig informere om kundens rettigheter etter pakkereiseloven § 5-2.

Kunden har rett til straks å få tilbakebetalt samtlige beløp som er betalt i henhold til pakkereiseavtalen ved arrangørens avlysning av pakkereisen. Alternativt kan kunden delta i en pakkereise av tilsvarende eller høyere verdi, såfremt arrangøren eller formidleren kan tilby dette.

Dersom pakkereisen avlyses har kunden i utgangspunktet krav på erstatning, jf. pakkereiseloven § 5-3. Erstatningsansvaret omfatter både direkte og indirekte tap, jf. merknader til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 35 (1994–95). Erstatning kan likevel ikke kreves hvis avlysningen skyldes at antall påmeldte til pakkereisen er mindre enn det minimum som er angitt i avtalen, og kunden har fått skriftlig melding om avlysningen innen en avtalt frist. Loven regulerer ikke hvor lang frist som kan avtales. Alminnelige vilkår for pakkereiser, utarbeidet av Virke og Forbrukerombudet, fastsetter at fristen som utgangspunkt ikke kan settes kortere enn 30 dager før avreisedøgnet starter, jf. vilkårene punkt 6.1. Vilkårene danner grunnlag for bransjepraksis. I henhold til lovens forarbeider bærer arrangøren risikoen for at underretning om avlysningen kommer frem til kunden innen fristen.

Erstatning kan heller ikke kreves hvis avlysningen eller den mangelfulle oppfyllelsen skyldes en hindring som ligger utenfor arrangørens kontroll. Det må være tale om hindring som arrangøren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden og som verken han eller noen han er ansvarlig for, kunne unngå eller avverge følgene av. Det er arrangøren som har bevisbyrden for at det foreligger en ansvarsbefriende hendelse. Det er ikke tilstrekkelig at arrangøren selv ikke har kontroll over hendelsen, så lenge hendelsen ligger innenfor kontrollen til personer arrangøren svarer for.

6.3.2 Direktivet

Arrangørens adgang til å si opp, dvs. avlyse pakkereisen, uten å måtte betale erstatning til den reisende er regulert i artikkel 12 nr. 3, og omtalt i fortalen punkt 32. Arrangøren må betale tilbake innbetalte beløp.

Avlysningsadgangen uten erstatningsplikt gjelder dersom antall påmeldte til pakkereisen er lavere enn minimumsantallet som er angitt i pakkereiseavtalen. Forutsetningen for denne retten er imidlertid at arrangøren underretter den reisende om avlysningen innenfor fristen fastsatt i pakkereiseavtalen. Fristen skal være minimum 20 dager, 7 dager eller 48 timer før pakkereisen begynner for pakkereiser som varer i henholdsvis over 6 dager, mellom 2 og 6 dager, og under 2 dager.

Arrangøren er heller ikke forpliktet til å betale erstatning til den reisende dersom pakkereisen avlyses fordi arrangøren er forhindret fra å oppfylle avtalen på grunn av uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter. Arrangøren skal i slike tilfeller underrette den reisende om avlysningen av pakkereisen uten ugrunnet opphold før pakkereisen begynner.

6.3.3 Forslag i høringsnotatet

Departementet forslo å gjennomføre direktivets bestemmelse om arrangørens rett til å avlyse pakkereisen uten å bli erstatningsansvarlig overfor den reisende i ny pakkereiselov.

6.3.4 Høringsinstansenes syn

Det er kun Forbrukerrådet som har uttalt seg om departementets forslag. Forbrukerrådet viser til at den reisendes avbestillingsadgang ved uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter er innskrenket sammenlignet med gjeldende pakkereiselov, fordi det kreves at omstendighetene må ha hatt innvirkning på gjennomføringen av pakkereisen. Forbrukerrådet bemerker at det ikke stilles tilsvarende krav om at uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter skal innvirke på gjennomføringen for at arrangøren kan avlyse pakkereisen. Dette innebærer ifølge Forbrukerrådet at det oppstår en skjevhet mellom partenes rett til å avbestille/avlyse reisen, som er til ugunst for den reisende. Instansen antar at et tilsvarende innvirkningskrav er ment å skulle gjelde for arrangøren, uten at det er kommet til uttrykk i direktivet. Forbrukerrådet ber departementet vurdere muligheten for å innføre et tilsvarende innvirkningskrav.

6.3.5 Departementets vurderinger

Som etter gjeldende rett kan arrangøren etter direktivet avlyse pakkereisen uten å bli erstatningsansvarlig når antall påmeldte deltakere er lavere enn minimumsantallet angitt i pakkereiseavtalen, eller det foreligger uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter. Arrangøren må refundere innbetalte beløp.

Til forskjell fra gjeldende lov, fastsetter direktivet minimumsfrister for å underrette den reisende om avlysning på grunn av for få påmeldte. Direktivets frister er knappere enn gjeldende bransjepraksis nedfelt i Alminnelige vilkår for pakkereiser, og medfører således en viss svekkelse av den reisendes beskyttelse.

Direktivet avviker også fra gjeldende lov ved at det ikke kreves at den reisende underrettes skriftlig. Arrangøren bør imidlertid for egen del sørge for å kunne dokumentere når underretning er gitt.

Forbrukerrådet har bemerket at adgangen for den reisende til å avbestille og arrangørens adgang til å avlyse på grunn av uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter er ubalansert, fordi arrangørens avlysningsadgang uten erstatningsplikt er videre enn den reisendes avbestillingsadgang uten gebyr. For den reisendes avbestillingsadgang er det avgjørende om omstendighetene i vesentlig grad påvirker gjennomføringen av pakkereisen eller transporten til bestemmelsesstedet. For at arrangøren kan avlyse pakkereisen krever direktivet at arrangøren blir forhindret fra å oppfylle avtalen. Det er altså ikke et krav til vesentlighet. Det er likevel ikke tilstrekkelig for arrangøren til å avlyse reisen, at det foreligger omstendigheter som nevnt. Disse må forhindre arrangøren i å oppfylle avtalen.

Dersom arrangøren kun delvis oppfyller avtalen, risikerer han eller hun at den reisende gjør ulike krav gjeldende under gjennomføringen av pakkereisen, for eksempel krav om alternative reisetjenester og prisavslag. Det bør derfor være opp til arrangøren å vurdere om de uunngåelige omstendighetene gjør det mulig å gjennomføre reisen etter avtalen. Etter departementets syn kan det være rasjonelt at adgangen til å si opp avtalen er ulik for partene. Departementet vil altså ikke foreslå å innføre et skjerpet krav til arrangørens avlysningsadgang, eller fjerne kravet til vesentlighet som vilkår for at den reisende skal kunne avlyse reisen. Direktivets totalharmoniserte bestemmelser skal sikre ensartede regler i medlemsstatene, og gir ikke rom for tolkinger som ikke følger av direktivet eller veiledende uttalelser fra kommisjonen.

Departementet opprettholder forslaget om å gjennomføre direktivets bestemmelse om arrangørens adgang til å avlyse pakkereisen, uten å bli erstatningsansvarlig overfor den reisende, i ny pakkereiselov.

Avlyser reisearrangøren pakkereisen av andre grunner enn nevnt i direktivet, for eksempel der reisen avlyses uten at dette er i samsvar med pakkereiseavtalens bestemmelse om minste antall reisende, er man utenfor direktivets bestemmelser om avlysning uten erstatning. Det samme gjelder der arrangøren informerer den reisende om avlysningen for sent. Direktivet gir ingen retningslinjer om hva som kan kreves erstattet i slike tilfeller. I direktivet av 1990 fremgikk det av artikkel 4 nr. 6 annet ledd at forbrukeren i slike tilfeller skulle ha rett til erstatning i henhold til lovgivningen i vedkommende stat. Denne passusen er ikke inntatt i 2015-direktivet. Etter departementets vurdering må imidlertid det samme gjelde i dag.

Se forslaget til ny lov om pakkereiser § 23.

6.4 Oppgjør

6.4.1 Gjeldende rett

Pakkereiseloven har ingen egen bestemmelse som omhandler oppgjøret etter at kunden har avbestilt eller arrangøren har avlyst pakkereisen. Kunden har krav på å få tilbakebetalt det vedkommende har betalt for pakkereisen, dersom vedkommende avbestiller pakkereisen i force majeure-tilfeller, jf. pakkereiseloven § 4-1 annet ledd. I andre tilfeller kan arrangøren trekke fra et passende avbestillingsgebyr, jf. pakkereiseloven § 4-2 første ledd første punktum.

Avlyser arrangøren pakkereisen, har kunden rett til straks å få tilbakebetalt samtlige beløp som er betalt i henhold til avtalen, eller å delta på en pakkereise av tilsvarende eller høyere verdi, så fremt arrangøren eller formidleren kan tilby dette, jf. pakkereiseloven § 5-2 første ledd.

6.4.2 Direktivet

Hvordan oppgjøret i etterkant av den reisendes eller arrangørens oppsigelse av avtalen skal foregå, er regulert i direktivet artikkel 12 nr. 4.

Ved arrangørens oppsigelse, det vil si avlysning, eller den reisendes oppsigelse uten gebyr, det vil si avbestilling, skal arrangøren refundere alle innbetalinger for pakkereisen. Tilbakebetalingen skal skje til den reisende. Kommisjonen har i ekspertgruppemøte uttalt at full refusjon innebærer at arrangøren ikke kan trekke fra administrative kostnader. Ved den reisendes avbestilling mot gebyr skal alle innbetalinger for pakkereisen tilbakebetales med fradrag av et passede gebyr.

Refusjonen skal skje uten ugrunnet opphold og under enhver omstendighet senest 14 dager etter at pakkereiseavtalen opphørte, det vil si ble avbestilt, eller avlyst.

6.4.3 Forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet foreslo å gjennomføre direktivets bestemmelse om oppgjør i etterkant av opphøret av pakkereiseavtalen i ny pakkereiselov. Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

6.4.4 Departementets vurderinger

Direktivets bestemmelser om oppgjør er i overensstemmelse med gjeldende rett. Departementet opprettholder forslaget om å gjennomføre direktivets bestemmelser i ny pakkereiselov. Dette innebærer at det er den reisende som skal ha alle innbetalinger tilbakebetalt, uansett hvem som har foretatt innbetalingene. Ved avbestilling mot gebyr skal arrangøren imidlertid kunne trekke et passende avbestillingsgebyr fra beløpet som skal refunderes. Oppgjøret skal finne sted senest 14 dager etter at pakkereiseavtalen opphørte.

Se forslaget til ny lov om pakkereiser § 24.