5 Endringer i pakkereiseavtalen før pakkereisen begynner
5.1 Innledning
En pakkereise bestilles ofte lang tid før avreise. Før reisen begynner, kan det oppstå noe uforutsett, som gjør at den reisende ønsker å si seg løs fra avtalen. Dersom dette skjer rett før pakkereisen begynner, vil avbestilling medføre et forholdsvis stort gebyr. Den som har kjøpt reisen kan derfor ønske at en annen reiser i hans eller hennes sted. Overdragelse av pakkereiseavtalen behandles under punkt 5.2.
Også arrangøren kan støte på uforutsette hendelser som gjør at den opprinnelig avtalte pakkereisen ikke kan gjennomføres som planlagt. Det bestilte hotellet kan for eksempel være nødt til å stenge på grunn av vannskade, eller flyselskapet har endret tidspunktet for flyreisen som inngår i pakkereisen. Arrangørens adgang til å foreta tvungne endringer i pakkereiseavtalen behandles under punkt 5.4.
Også utenfor slike tilfeller kan arrangøren ønske å endre pakkereiseavtalen. Økt pris på drivstoff kan for eksempel gjøre persontransporten som inngår i pakkereisen dyrere enn antatt. Under punkt 5.3 behandles arrangørens adgang til ensidig å endre pakkereiseavtalen.
5.2 Overdragelse av pakkereiseavtalen til en annen reisende
5.2.1 Gjeldende rett mv.
Egen eller andres sykdom, skade på eiendom, ny stilling eller andre forhold kan gjøre det umulig eller ubeleilig å delta på en bestilt pakkereise. I slike tilfeller kan kunden ønske at en annen benytter de enkelte reisetjenestene som inngår i pakkereisen, istedenfor at pakkereisen avbestilles.
Kunden har rett til å overdra en pakkereise til en annen som oppfyller alle nødvendige betingelser for å delta på pakkereisen, jf. pakkereiseloven § 4-4. Betingelsene kan for eksempel være krav til alder, helse eller visum. Retten til å overdra pakkereisen forutsetter at kunden underretter arrangøren eller formidleren om overdragelsen innen rimelig tid før pakkereisen skal ta til.
Pakkereisen kan overdras til en annen, selv om den ikke er fullt ut betalt. Den som overdrar pakkereisen og den som får pakkereisen overdratt til seg hefter solidarisk for betaling av et eventuelt restbeløp og de ekstra omkostningene som følger av overdragelsen, jf. § 4-4 annet ledd.
Kundens rett til å overdra pakkereisen gjelder ikke absolutt. Retten gjelder ikke dersom overdragelsen vil være i strid med regler som arrangøren er bundet av, jf. § 4-4 første ledd. Eksempler på dette er internasjonale transportrettslige bestemmelser som setter begrensninger i adgangen til å overdra billetter. Også avtale mellom arrangør og underleverandør kan avskjære adgangen til å endre for eksempel utstedte billetter og hotellreservasjoner.
5.2.2 Direktivet
Den reisendes rett til å overdra pakkereiseavtalen til en annen fremgår av direktivet artikkel 9 og er omtalt i fortalen punkt 30.
Den reisende har rett til å overdra pakkereiseavtalen til en person som oppfyller alle vilkårene som gjelder for avtalen. Retten til å overdra avtalen forutsetter at den reisende har gitt arrangøren et rimelig varsel på et varig medium. Et varsel som er gitt senest syv dager før pakkereisen begynner skal i alle tilfeller anses som rimelig.
Den som overdrar pakkereiseavtalen, og den som får avtalen overdratt til seg, skal være solidarisk ansvarlige for betaling av restbeløpet og eventuelle tilleggsavgifter, gebyrer eller andre kostnader som overdragelsen medfører. Arrangøren bør ha mulighet til å få dekket sine utgifter, for eksempel dersom en underleverandør krever gebyr for å endre den reisendes navn, eller for å annullere en transportbillett og utstede en ny, jf. fortalen. Kostnadene kan ikke settes urimelig høyt, og heller ikke høyere enn arrangørens faktiske kostnader forbundet med overdragelsen. Arrangøren skal stille dokumentasjon på kostnadene som overdragelsen medfører til disposisjon for overdrageren.
5.2.3 Forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn
Departementet foreslo at direktivets bestemmelse om overdragelse av pakkereiseavtalen gjennomføres i ny pakkereiselov. Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.
5.2.4 Departementets vurderinger
I likhet med gjeldende rett skal den reisende etter direktivet gis rett til å overdra en pakkereiseavtale til en annen før reisen starter, etter først å ha varslet arrangøren innen rimelig tid. Til forskjell fra gjeldende rett fastsetter direktivet at et varsel gitt senest syv dager før avreise er rimelig. Hvorvidt et varsel nærmere avreise enn syv dager er rimelig, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Til forskjell fra gjeldende rett skal arrangøren underrettes på et varig medium. Se punkt 3.3.11 om varig medium. Kravet om varsel på varig medium innebærer at uenighet om tilstrekkelig underretning er gitt kan unngås, ettersom partene vil ha dokumentasjon på om og eventuelt når varsling har skjedd. Til forskjell fra gjeldende rett kan den reisende ikke underrette formidleren i stedet for arrangøren.
Direktivets krav om at overdrageren og den som får pakkereisen overdratt til seg, er solidarisk ansvarlige for ubetalte beløp for pakkereisen, og eventuelle kostnader som følge av overdragelsen, er i overensstemmelse med gjeldende rett. Begrensningen i arrangørens adgang til å kreve mer enn reelle kostnader som overdragelsen medfører, er imidlertid ny. Det samme gjelder kravet om at kostnadene skal kunne dokumenteres.
I gjeldende rett er kundens rett til å overdra pakkereiseavtalen begrenset der overdragelsen vil være i strid med regler som arrangøren er bundet av. Direktivet har ingen tilsvarende begrensning. Det vil si at den reisende har en generell rett til å overdra pakkereiseavtalen til en annen. Dersom overdragelsen er i strid med regler som arrangøren er bundet av, vil overdragelsen imidlertid få betydning for kostnadene som arrangøren kan kreve dekket i forbindelse med overdragelsen. Et eksempel kan være der arrangørens avtale med et flyselskap hindrer arrangøren i å endre navn på flybillettene som er bestilt i overdragerens navn. Dersom arrangøren må bestille nye flybilletter, må overdrageren og den som får pakkereisen overdratt til seg, dekke kostnadene. Det vil si at forskjellen mellom gjeldende rett, der avtalen i slike tilfeller ikke kan overdras, og direktivet, der kostnader kan komme opp mot prisen på ny pakkereise, slik at overdragelse ikke er et praktisk alternativ, i realiteten er liten.
Direktivets krav om overdragelse av pakkereiseavtalen gir tydeligere regler enn gjeldende rett hva gjelder arrangørens adgang til å kreve kostnader dekket, for eksempel kravet om at kostnadene må kunne dokumenteres.
Departementet opprettholder forslaget om at direktivets bestemmelse om overdragelse av pakkereiseavtalen gjennomføres i ny lov om pakkereiser. Se forslaget til § 18.
5.3 Endringer i pakkereiseavtalen – ensidige endringer
5.3.1 Gjeldende rett
Arrangøren kan ikke endre avtalevilkårene til ulempe for kunden, med mindre en slik adgang uttrykkelig fremgår av avtalen, jf. pakkereiseloven § 4-5 første ledd. Forbehold om prisforhøyelse kan bare gjøres gjeldende hvis avtalen uttrykkelig gir kunden adgang til en tilsvarende prisnedsettelse.
Den presise beregningsmåten for forhøyelse eller nedsettelse av prisen skal fremgå av pakkereiseavtalen. Hva som skal til for at beregningsmåten er tilfredsstillende angitt vil variere, blant annet etter hva slags pakkereise det dreier seg om. Et minstekrav er at kunden ut fra opplysningene i avtalen må ha mulighet til å kontrollere om den nye prisen er riktig beregnet.
Forhold som muliggjør forhøyelse i prisen er spesifisert i pakkereiseloven § 4-5 tredje ledd nr. 1, 2 og 3. Dette er endringer i transportomkostninger, herunder i drivstoffpriser, endringer i skatter, avgifter eller gebyrer for visse tjenesteytelser, og endringer i valutakurser som er anvendt for å beregne prisen for den aktuelle pakkereisen. Endringer i lufthavns-, landings- eller startavgifter er eksempler på avgiftsøkninger som kan medføre prisforhøyelse. Forholdene som muliggjør prisforhøyelse er uttømmende regulert i bestemmelsen. Forholdene som påberopes må faktisk ha virket inn på pakkereisens pris.
Arrangørens adgang til å forhøye prisen på pakkereisen er avskåret de siste 20 dagene før pakkereisen skal ta til etter avtalen, jf. pakkereiseloven § 4-5 annet ledd. Dersom arrangøren vil foreta endringer i avtalevilkårene, skal vedkommende underrette kunden om dette snarest mulig, jf. pakkereiseloven § 4-6 første ledd.
5.3.2 Direktivet
5.3.2.1 Innledning
Arrangørens adgang til å foreta ensidige endringer i pakkereiseavtalen, det vil si endringer uten den reisendes aksept, er regulert i artikkel 10 og 11 nr. 1. Bestemmelsene gjelder endringsadgang før pakkereisen begynner. Artikkel 10 regulerer adgangen til å foreta prisendringer, mens artikkel 11 nr. 1 regulerer adgangen for arrangøren til ensidig å endre øvrige avtalevilkår. Arrangørens ensidige endringsadgang er omtalt i fortalen punkt 33.
5.3.2.2 Prisendringer
Prisen på pakkereisen kan bare økes dersom det i pakkereiseavtalen uttrykkelig tas forbehold om prisøkninger. Det skal fremgå av avtalen hvordan prisendringene skal beregnes. Prisøkning må utelukkende være en direkte følge av endringer i:
prisen på persontransport som følge av prisen på drivstoff eller andre energikilder,
skatte- eller avgiftsnivået for reisetjenestene som inngår i avtalen, og som pålegges av tredjemann som ikke medvirker direkte til gjennomføringen av pakkereisen, herunder turistskatter, landingsavgifter eller ombord- eller ilandstigningsavgifter i havner og lufthavner, eller
valutakurser som er relevant for pakkereisen.
Prisøkning er kun mulig der arrangøren underretter den reisende om økningen sammen med en begrunnelse og beregning senest 20 dager før pakkereisen begynner. Underretningen skal gis på en tydelig og forståelig måte på et varig medium.
Tas det i pakkereiseavtalen forbehold om prisøkning, skal det fremgå at den reisende har rett til tilsvarende prisreduksjon. Årsaken til prisreduksjonen må tilsvare årsaken som gir arrangøren adgang til å heve prisen, det vil si pris på persontransport, valutakurs mv., som nevnt i bokstav a til c ovenfor. Til forskjell fra kravet til å foreta prisøkning, stilles det ikke krav til når en kostnadsreduksjon senest må inntreffe for å gi rett til prisreduksjon. I tilfelle prisreduksjon har arrangøren rett til å trekke faktiske administrasjonskostnader fra tilbakebetalingen til den reisende. Dokumentasjon på administrasjonskostnadene skal fremlegges på den reisendes anmodning.
5.3.2.3 Ensidig endringer av øvrige avtalevilkår
Ensidige endringer i avtalevilkårene som ikke gjelder prisøkning, kan arrangøren kun foreta dersom endringene er uvesentlige. Forutsetningen er at det er tatt forbehold om endringene i pakkereiseavtalen, og at arrangøren underretter den reisende om endringene på en klar og forståelig måte i fremhevet form på et varig medium.
5.3.3 Forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn
Departementet foreslo å gjennomføre direktivets bestemmelser om arrangørens adgang til å foreta ensidige endringer i pakkereiseavtalen, både prisendringer og uvesentlige endringer, i ny pakkereiselov. Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.
5.3.4 Departementets vurderinger
Direktivets bestemmelser om arrangørens adgang til å foreta prisøkninger er i stor utstrekning i overensstemmelse med gjeldende rett. Dette gjelder kravet om at det skal fremgå uttrykkelig av avtalen at prisen kan økes, at beregningsmåten for prisøkningen skal fremgå, og at avtalen skal gi den reisende rett til tilsvarende prisreduksjon. De uttømmende årsakene til prisøkningen synes også å være de samme i gjeldende rett og direktivet. Det er enkelte nyanseforskjeller mellom gjeldende rett og direktivet hva gjelder siste frist for å foreta endringer og å underrette den reisende om dette.
Den reisendes rett til reduksjon i prisen er videre enn arrangørens rett til å øke prisen. Retten til prisreduksjon er ikke begrenset til endringer som inntreffer senest 20 dager før pakkereisen tar til. Retten gjelder derfor reduksjoner i relevante kostnader som inntreffer helt frem til pakkereisen begynner. Direktivets regler for hvilke prisreduksjoner den reisende kan kreve, og at arrangøren i disse tilfellene kan trekke faktiske administrative kostnader fra det som skal tilbakebetales til den reisende, er nytt sammenlignet med gjeldende rett.
Arrangørens adgang til ensidig å endre andre avtalevilkår enn prisen, begrenses etter direktivet til endringer som er uvesentlige. Gjeldende rett har ingen tilsvarende begrensning. Ettersom det uansett må tas forbehold i avtalen om endringen, antar departementet at forskjellen ikke har praktisk betydning.
Gjeldende rett stiller ikke krav til hvordan kunden skal underrettes om ensidige endringer i avtalevilkårene, herunder om prisendringer. Direktivet stiller imidlertid krav om at underretning til den reisende skjer på en tydelig og forståelig måte på et varig medium. Varig medium er omtalt under punkt 3.3.11. Ved endringer i andre avtalevilkår enn pris skal underretningen dessuten gis i fremhevet form. «Fremhevet form» tilsier at opplysningene skiller seg ut fra øvrige opplysninger som gis. Ved prisøkninger skal det gis en begrunnelse, og en beregning.
Departementet opprettholder forslaget om at direktivets bestemmelser om arrangørens adgang til å foreta ensidige endringer i pakkereiseavtalen, både prisendringer og uvesentlige endringer, gjennomføres i ny lov om pakkereiser. Se forslaget til § 19 og § 20 første ledd.
5.4 Endringer i pakkereiseavtalen – tvungne endringer
5.4.1 Gjeldende rett
Endrer arrangøren avtalevilkårene før pakkereisen begynner, har kunden rett til å heve avtalen, dersom endringene er til vesentlig ulempe for kunden, jf. pakkereiseloven § 5-1 første ledd. For prisendringer er det oppstilt en standardisert vesentlighetsregel. Prisforhøyelse på mer enn 10 prosent skal alltid anses å være til vesentlig ulempe for kunden. Dette utelukker ikke at en mindre prisstigning kan gi kunden rett til å heve avtalen.
Arrangøren skal underrette kunden dersom pakkereisen vil bli mangelfull, eller arrangøren vil endre avtalevilkårene, jf. § 4-6 første ledd. Arrangøren skal samtidig underrette om at kunden må reklamere, det vil si informere, arrangøren eller formidleren om han vil benytte seg av sin rett til å heve avtalen, om rettsvirkningene av at kunden ikke reklamerer innen fristen, samt hvor reklamasjonen skal rettes. Arrangøren kan ikke påberope seg for sen eller mangelfull reklamasjon hvis opplysningsplikten etter § 4-6 første ledd er forsømt.
Kunden skal informere arrangøren eller formidleren innen rimelig tid etter at han mottok underretning etter § 4-6, dersom han ønsker å heve avtalen, jf. pakkereiseloven § 5-1 annet ledd.
Dersom kunden hever avtalen, kan han eller hun kreve erstatning av arrangøren for tap som følge av mangelen, jf. pakkereiseloven § 5-3 første ledd.
Hever kunden pakkereiseavtalen har han eller hun rett til straks å få tilbakebetalt samtlige beløp som er betalt i henhold til avtalen. Alternativt kan kunden delta i en pakkereise av tilsvarende eller høyere verdi, dersom arrangøren eller formidleren kan tilby dette, jf. pakkereiseloven § 5-2 første ledd. Dersom den tilbudte pakkereisen er av høyere verdi, skal kunden som utgangspunkt betale prisforskjellen. Der pakkereisen som tilbys er av mindre verdi og kunden aksepterer tilbudet, har kunden rett til å få prisforskjellen refundert. Dette fremgår av pakkereiseloven § 5-2 annet og tredje ledd.
5.4.2 Direktivet
Direktivet artikkel 11 nr. 2 til 5 regulerer den reisendes rettigheter der arrangøren er tvunget til å foreta vesentlige endringer i pakkereiseavtalen.
Dersom arrangøren tvinges til å foreta vesentlige endringer i noen av de viktigste kjennetegnene ved reisetjenestene som nevnt i pakkereisedirektivet artikkel 5 nr. 1 første ledd bokstav a, eller arrangøren likevel ikke kan oppfylle de særlige kravene som den reisende har stilt i forbindelse med inngåelsen av pakkereiseavtalen etter pakkereisedirektivet artikkel 7 nr. 2 bokstav a, kan den reisende velge å godta de foreslåtte endringene eller å si opp pakkereiseavtalen uten å betale gebyr, jf. artikkel 11 nr. 2 bokstav a og b. Det samme gjelder dersom arrangøren vil øke prisen med mer enn 8 prosent av den samlede prisen for pakkereisen, jf. artikkel 11 nr. 2 med henvisning til artikkel 10 nr. 2.
Vesentlige endringer i noen av de viktigste kjennetegnene ved reisetjenestene kan for eksempel være tilfellet der reisetjenestenes kvalitet eller verdi reduseres. En endring av avreise- eller ankomsttidene som er angitt i pakkereiseavtalen, bør anses som vesentlig, dersom de vil påføre den reisende betydelig besvær eller tilleggskostnader, for eksempel knyttet til omorganisering av transport eller innkvartering, jf. fortalen punkt 33.
Arrangøren skal så snart som mulig underrette den reisende på en klar og forståelig måte og i fremhevet form på et varig medium om endringene som foreslås, og hvilken innvirkning disse endringene eventuelt vil ha på pakkereisens pris. Arrangøren skal samtidig gi den reisende en rimelig frist til å underrette arrangøren om sin beslutning om å godta endringene eller å avbestille pakkereisen. Arrangøren skal også opplyse om konsekvensene av ikke å svare innenfor den fastsatte fristen. Dette fremgår av pakkereisedirektivet artikkel 11 nr. 3 bokstav a til c.
Velger den reisende å si opp pakkereiseavtalen kan vedkommende godta en erstatningspakkereise, dersom arrangøren tilbyr det. Hvis mulig, skal denne erstatningspakkereisen være kvalitetsmessig likeverdig eller bedre. Dersom erstatningspakkereise tilbys, skal arrangøren så snart som mulig underrette den reisende om dette på en klar og forståelig måte i en fremhevet form på et varig medium. Prisen på erstatningspakkereisen skal også oppgis. Dette fremgår av pakkereisedirektivet artikkel 11 nr. 2 annet ledd og artikkel 11 nr. 3 bokstav d.
Velger den reisende å godta endringene i avtalevilkårene, eller å godta erstatningspakkereisen som arrangøren tilbyr, skal den reisende ha rett til en passende prisreduksjon dersom pakkereisen blir av en lavere kvalitet eller pris enn det som først var avtalt mellom partene, jf. pakkereisedirektivet artikkel 11 nr. 4.
Dersom den reisende velger å si opp pakkereiseavtalen, uten å godta tilbudet om en erstatningspakkereise, skal arrangøren tilbakebetale alle beløp som er betalt av eller på vegne av den reisende, jf. artikkel 11 nr. 5. Tilbakebetalingen skal skje uten unødig opphold og under enhver omstendighet senest 14 dager etter oppsigelsen av avtalen. Den reisende kan kreve erstatning i samsvar med artikkel 14 nr. 2 til 6, se punkt 7.3.
5.4.3 Forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn
Departementet foreslo å gjennomføre direktivets bestemmelser om tvungne endringer i pakkereiseavtalen i ny lov om pakkereiser. Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.
5.4.4 Departementets vurderinger
Direktivets regler om hvordan behov for endringer i pakkereiseavtalen skal håndteres av arrangøren, og hvilke alternativer dette gir den reisende, samsvarer i stor grad med reglene i gjeldende rett. Til forskjell fra gjeldende pakkereiselov § 5-1 første ledd første punktum, inneholder ikke direktivet adgang til å heve pakkereiseavtalen ved vesentlige mangler før pakkereisen begynner. En hevingsadgang der det er klart at pakkereisen vil ha vesentlige mangler må imidlertid følge av alminnelige avtalerett.
Den reisendes stilling styrkes imidlertid noe sammenlignet med gjeldende rett ved at grensen for når en prisøkning skal anses for å være vesentlig, og dermed gi grunn til å si opp avtalen, senkes fra 10 prosent til 8 prosent.
At den reisende må gi arrangøren beskjed innen en rimelig frist om vedkommende godtar endringene eller vil si opp, dvs. avbestille pakkereisen, samsvarer med kundens plikt til å informere om sitt valg etter gjeldende rett. Til forskjell fra gjeldende rett kan ikke den reisende underrette formidleren istedenfor arrangøren. Det skal imidlertid fremgå av arrangørens underretning at den reisende må melde fra til arrangøren om sitt svar.
Det er overlatt til medlemsstatene å fastsette hvilken virkning det får at den reisende ikke gir beskjed til arrangøren. Alternative konsekvenser av manglende tilbakemelding er enten at den reisende skal anses å ha akseptert de foreslåtte endringene, eller at reisen skal anses som avbestilt. Slik gjeldende pakkereiselov § 5-1 annet ledd er formulert må kunden underrette arrangøren dersom han vil heve avtalen. Manglende underretning i dag medfører derfor at kunden anses å ha godtatt endringene. Etter departementets syn bør dette bli konsekvensen av manglende tilbakemelding også etter ny lov. Det vil si at den reisende anses å ha akseptert endringene ved passivitet. Forutsetningen er at arrangøren i forkant har oppfylt sin plikt om å informere den reisende om virkningen av manglende tilbakemelding.
Den reisendes rett til prisavslag dersom avtaleendringene godtas og dette medfører en pakkereise av lavere kvalitet eller pris er nytt sammenlignet med gjeldende rett. Til forskjell fra gjeldende rett inneholder ikke direktivet en bestemmelse om at den reisende skal betale prisforskjellen, dersom den tilbudte erstatningspakkereisen har en høyere verdi enn den opprinnelige pakkereisen. Dette må det være opp til partene å avtale. Oppgjøret ved avbestilling samsvarer for øvrig med gjeldende rett.
Departementet opprettholder forslaget om at direktivets bestemmelser om tvungne endringer som arrangøren må foreta i pakkereiseavtalen inntas i ny lov om pakkereiser. Se forslaget til § 20 annet til sjette ledd og § 24.