8 Sammensatte reisearrangementer mv.

8.1 Innledning

De fleste reglene i pakkereisedirektivet gjelder ikke for sammensatte reisearrangementer. For eksempel gjelder ikke reglene om å overdra og si opp avtalen, om prisøkning og -reduksjon, og de utførlige opplysningskravene før avtale inngås. Den som formidler et sammensatt reisearrangement plikter imidlertid å stille reisegaranti for mottatt betaling, eventuelt også for hjemtransport av den reisende, se punkt 10.3. Den som formidler det sammensatte reisearrangementet må også gi den reisende visse opplysninger, se punkt 8.2.

8.2 Opplysningskrav ved sammensatte reisearrangementer

8.2.1 Gjeldende rett

Sammensatt reisearrangement er en nyskapning i pakkereisedirektivet, og er følgelig ikke omtalt i gjeldende pakkereiselov. Sammensatt reisearrangement har imidlertid enkelte likheter med en pakkereiselignende reise. Dersom en reise har «vesentlige likheter med en pakkereise», skal det stilles reisegaranti, jf. pakkereiseloven § 11-1 tredje ledd. Er det krav om reisegaranti, må det også opplyses om garantien ved markedsføring og i kataloger, brosjyrer og annet informasjonsmateriell, jf. pakkereiseloven § 3-1 annet ledd.

8.2.2 Direktivet

Sammensatt reisearrangement er definert som minst to forskjellige typer reisetjenester kjøpt til én og samme reise, men som ikke utgjør en pakkereise. Se nærmere punkt 3.3.5 om definisjonen. Hvilke opplysninger som skal gis ved sammensatte reisearrangementer fremgår av direktivet artikkel 19 nr. 2 til 4 og er omhandlet i fortalen punkt 43.

Etter at den første avtalen er inngått, og før den reisende inngår en avtale til, som fører til at det opprettes et sammensatt reisearrangement, skal den reisende gis klare og forståelige opplysninger i fremhevet form om at:

• den reisende ikke omfattes av rettighetene som gjelder for pakkereiser,

• og at den enkelte tjenesteyter kun er ansvarlig for leveringen av sin egen ytelse, og

• den reisende omfattes av insolvensbeskyttelse.

Insolvensbeskyttelsen gjelder insolvens hos den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet. Ved insolvens skal den reisende få refundert innbetalinger for tjenester fra denne næringsdrivende som ikke er levert. Den reisende skal også få dekket hjemtransport, dersom nevnte næringsdrivende er ansvarlig for returtransport, og insolvens inntrer etter at reisen har startet. Se punkt 10.3.

Det er den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet som har ansvaret for å gi den reisende nødvendig informasjon. Informasjonskravet oppfylles ved at den næringsdrivende gir den reisende ett av flere standardiserte opplysningsskjemaer, dersom ett av disse er dekkende for det aktuelle sammensatte reisearrangementet. De standardiserte skjemaene er inntatt i vedlegg II til direktivet. De ulike skjemaene dekker ulike måter som sammensatte reisearrangementer kan dannes på. Skjemaene skiller mellom handel på nett og i butikk, og om den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet er transportør eller ikke, og i så fall om avtalen gjelder tur/returreise. Dersom ingen av opplysningsskjemaene er relevante, skal den næringsdrivende gi opplysningene på annen måte.

Felles for alle standardskjemaene er informasjon om den reisendes rettigheter når insolvens oppstår hos den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet. Den reisende er imidlertid bare dekket av insolvensbeskyttelsen når den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet mottar betaling. Ved noen salg på internett mottar ikke den som formidler det sammensatte reisearrangementet betaling fra den reisende. I stedet betales det direkte til leverandøren av reisetjenesten, for eksempel et flyselskap. I disse tilfellene blir opplysningene i standardskjemaene som er vedlagt direktivet misvisende. Kommisjonen har derfor samtykket i at teksten i de relevante standardopplysningsskjemaene justeres, slik at dette fremgår. Skjemaene som skal gis til den reisende skal fylles ut med navn på den næringsdrivendes selskap og eventuelt hvilket selskap som er ansvarlig for insolvensbeskyttelsen.

Den næringsdrivende skal levere ut skjemaet dersom den næringsdrivende har avtalepartnere som tilbyr reisetjenester. Dermed gis den reisende informasjon om at dersom vedkommende kjøper en ytterligere reisetjeneste fra den næringsdrivendes avtalepartner, så kan det dannes et sammensatt reisearrangement.

Dersom opplysningskravene i artikkel 19 ikke blir oppfylt, får den næringsdrivende utvidede plikter. Rettighetene og pliktene i artikkel 9 og 12 og i kapittel IV får anvendelse på de reisetjenestene som inngår i det sammensatte reisearrangementet, jf. artikkel 19 nr. 3. Artiklene omhandler den reisendes rett til å overdra reisetjenestene til en annen, adgangen til å avbestille, oppgjøret i etterkant, samt arrangørens adgang til å avlyse pakkereisen i visse tilfeller, uten å bli erstatningsansvarlig overfor den reisende. Henvisningen til kapittel IV innebærer at den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet får et selvstendig ansvar for at alle reisetjenestene som inngår i det sammensatte reisearrangementet leveres i henhold til den enkelte avtale, også reisetjenestene som avtalepartneren i utgangspunktet er ansvarlig for å levere. Om dette ansvaret, se punkt 7.

Et sammensatt reisearrangement etableres ved avtale mellom den reisende og en eller flere næringsdrivende. Dersom et sammensatt reisearrangement er et resultat av avtale med flere næringsdrivende, er øvrige næringsdrivende forpliktet til å informere den som formidler reisearrangementet, altså den første næringsdrivende, om inngåelsen av avtalen, jf. artikkel 19 nr. 4. Dermed blir den som formidlet reisearrangementet klar over at det faktisk er etablert et sammensatt reisearrangement.

I tillegg til opplysningskravene som følger av artikkel 19 for sammensatte reisearrangementer, følger krav om opplysninger om hver reisetjeneste som inngår i et sammensatt reisearrangement, av EUs generelle regelverk om forbrukervern, samt av sektorvise EU-regelverk. Dette bemerkes i fortalen punkt 43.

8.2.3 Forslag i høringsnotatet

Departementet forslo å gjennomføre direktivets regler om opplysningskrav for sammensatte reisearrangementer i ny pakkereiselov. Kravet til bruk av ulike standardopplysningsskjemaer som den næringsdrivende som formidler et sammensatt reisearrangement skal gi til den reisende, ble foreslått regulert i forskrift.

8.2.4 Høringsinstansenes syn

NHO Luftfart bemerker at det er svært uklart hvordan opplysningskravene skal etterleves. Det vises til at flyselskapene ikke har datatekniske systemer som fanger opp bestilling på hotell eller leiebil gjennom sine nettsider, etter kjøp av flybillett.

Selskapene har heller ikke mulighet til å se i sine systemer om noen rent faktisk har foretatt denne type bestillinger i løpet av ett besøk på deres nettsider, eller innen 24 timer etter første bestilling. Selskapene vil derfor ikke vite om de har solgt et sammensatt reisearrangement. I og med at de ikke vil ha kunnskap om de har solgt et slikt reisearrangement, er det også vanskelig å overholde opplysningsplikten.

NHO Luftfart uttaler videre at de ser med bekymring på om dette i praksis vil bety at rettighetene og pliktene i artikkel 9 og 12 og i kapittel IV som gjelder ved avtaler om pakkereiser, får anvendelse på de reisetjenestene som inngår i det sammensatte reisearrangementet. NHO Luftfart ser tilsvarende utfordringer når det gjelder informasjonsplikten for næringsdrivende nr. 2 – den som ikke formidler det sammensatte reisearrangementet. NHO Luftfart uttaler:

«Hvordan skal et hotell, der en reisende gjør en bestilling gjennom flyselskapenes nettsider, rent faktisk vite om vedkommende også har kjøpt en flybillett eller leiebil innenfor de rammene som er definert i § 5(5)?»

Tilsvarende synspunkter gjøres gjeldende av NHO Reiseliv.

NHO Luftfart reiser videre spørsmål om informasjonsdelingen som direktivet legger opp til kan gjennomføres uten å bli rammet av personvernreglene, se nærmere punkt 3.3.2.3 om denne uttalelsen.

8.2.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget om å gjennomføre direktivets opplysningskrav ved sammensatte reisearrangementer, og virkningene av brudd på disse kravene i ny pakkereiselov. Opplysningskravene skal gjøre den reisende oppmerksom på at vedkommende ikke vil få de samme rettighetene ved kjøp av et sammensatt reisearrangement som ved kjøp av en pakkereise. Den enkelte tjenesteyter ved et sammensatt reisearrangement er for eksempel kun ansvarlig for leveringen av sin egen reisetjeneste, og ikke for gjennomføringen av hele reisen, slik som arrangøren av en pakkereise er. Imidlertid nyter den reisende godt av en viss insolvensbeskyttelse også ved kjøp av reisetjenester fra den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet, noe det skal informeres om.

Dersom den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet ikke mottar betaling fra den reisende, må det fremgå av det relevante standardskjemaet at den reisende ikke omfattes av reisegarantien. Denne varianten fremgår ikke av vedleggene til direktivet, og det er uheldig. Departementet vil utarbeide maler for de standardiserte skjemaene i forbindelse med utarbeidelse av forskrift til pakkereiseloven. I den forbindelse vil formulering av tilleggstekst til vedleggene til direktivet bli vurdert, slik at unntak fra insolvensbeskyttelsen fremgår der den reisende ikke har betalt til den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet.

Direktivet stiller en rekke opplysningskrav som gjelder pakkereiser, blant annet om samlet pris, se punkt 4.1.5. Direktivet stiller ikke tilsvarende krav til opplysninger om pris og andre avtalevilkår når det gjelder sammensatte reisearrangementer. Opplysninger om pris og andre opplysninger som gjelder den enkelte tjeneste, følger av annet regelverk som er gjennomført i norsk rett. Avhengig av hvilke reisetjenester det gjelder, og hvordan handelen har foregått, kan opplysningskrav blant annet følge av angrerettloven, avtaleloven og ehandelsloven. Dersom det ikke gis opplysninger om pris og vilkår, eller opplysningene som gis ikke er korrekte, vil dette også kunne stride mot markedsføringslovens regler om villedende opplysninger eller utelatelser, og kravene i prisopplysningsforskriften. Disse reglene gjelder for alle typer varer og tjenester, også de som inngår i et sammensatt reisearrangement, uavhengig av hvordan avtalen ble inngått.

Når det gjelder opplysningene som næringsdrivende nr. 2 skal gi næringsdrivende nr. 1 om at det er foretatt et kjøp, og følgelig oppstått et sammensatt reisearrangement, viser departementet til at direktivet ikke stiller krav til hvordan opplysningene skal gis. Dermed vil det være opp til hver enkelt næringsdrivende å finne ut av hvordan opplysningsplikten kan oppfylles. Det bør imidlertid være dokumenterbart at opplysningene er gitt. Brudd på opplysningsplikten for næringsdrivende nr. 2 er ikke sanksjonert i direktivet, og vil ikke ha innvirkning på den reisendes rettigheter. Dersom næringsdrivende nr. 2 ikke informerer næringsdrivende nr. 1 om at det er oppstått ett sammensatt reisearrangement, vil ikke næringsdrivende nr. 1, den som har formidlet det sammensatte reisearrangementet, få kunnskap om dette, og dermed ikke at reisearrangementet omfattes av plikten til å stille reisegaranti. Informasjonen fra næringsdrivende nr. 2 til nr. 1 er vesentlig for at næringsdrivende nr. 1 kan beregne hvor stor del av sin omsetning som det skal stilles reisegaranti for.

Hva gjelder forholdet til personvernreglene der næringsdrivende nr. 2 informerer næringsdrivende nr. 1 om sin avtale med den reisende, viser departementet til at behandling av personopplysninger kan utføres dersom behandlingen er nødvendig for å overholde en rettslig forpliktelse, jf. personverndirektivet artikkel 7 bokstav c. En næringsdrivende nr. 2 som oppfyller sin plikt om å informere næringsdrivende nr. 1 om at det er dannet et sammensatt reisearrangement, vil dermed lovlig kunne sende personopplysninger uten den reisendes samtykke. Dette er også lagt til grunn av kommisjonen i ekspertgruppemøte. Personverndirektivets artikkel 7 bokstav c er videreført i ny personvernforordning (forordning (EU) 2016/679) artikkel 6 bokstav c.

Departementet opprettholder også forslaget om en hjemmel for departementet til å gi nærmere bestemmelser om standardiserte opplysningsskjemaer i forskrift.

Se forslaget til ny lov om pakkereiser §§ 39 til 41.