18 Økonomiske og administrative konsekvenser

18.1 Lovens tittel

Forslaget om å endre tittelen på loven og betegnelsen på skoler godkjent etter loven forventes ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser for private. For forvaltningen vil navneskiftet medføre at også forskriftene til privatskoleloven må endre ordlyd. Også informasjons- og veiledingsmateriale må omarbeides. De administrative eller økonomiske kostnadene knyttet til dette vil ikke være vesentlige, og vil bli dekket innenfor gjeldende rammer.

18.2 Godkjenningsordningen

Fordi staten gir tilskudd til drift av frittstående skoler, får kommunene og fylkeskommunen lavere kostnader knyttet til elevene som går i slike skoler. I forbindelse med statsbudsjettet foretas det derfor årlig en justering i kommunenes og fylkeskommunenes samlede inntektsramme ut fra endret elevtall i frittstående og statlige skoler (trekkordningen). Hensikten med justeringen er at det ikke skal være dobbeltfinansiering av elever som går ved statlige og private skoler. Gjennom trekkordningen vil de kommuner og fylkeskommuner som har elever i statlige og private skoler få et uttrekk i sine rammeoverføringer. Etter at trekkene er foretatt, tilbakeføres midlene ut igjen til alle kommunene og fylkeskommunene etter deres andel av utgiftsbehovet (kostnadsnøkkelen). Det er kun de kommuner og fylkeskommuner som har elever som ved statlige og private skolene som får trekket, mens tilbakeføringen går ut til alle kommuner og fylkeskommuner. Den enkelte kommunes og fylkeskommunes indeksberegnede utgiftsbehov vil være avgjørende for hvor mye kommunene og fylkeskommunene vil få tilbakeført av det samlede trekket. Dette kalles gjerne korreksjonsordningen.

Trekksatsen er 80 prosent av gjennomsnittskostnaden for en elev i offentlig skole. Grunnen til at trekksatsen er lavere enn gjennomsnittskostnaden, er at det er sannsynlig at innsparingen for kommunesektoren knyttet til elever som går i frittstående skoler og statlige skoler er lavere enn gjennomsnittskostnaden per elev. Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for alle elevene som er bosatt i kommunen og fylkeskommunen, og må derfor til enhver tid ha en viss fleksibilitet i kapasiteten for å kunne tilpasse seg endringer i elevtallet i frittstående og statlige skoler.

Både trekket i rammen for veksten i elevtallet i frittstående skoler og justeringen mellom kommuner og fylkeskommuner i korreksjonsordningen for elever i frittstående skoler, er basert på elevtallet to år tidligere.

Med det gjeldende finansieringssystemet der kommunenes og fylkeskommunenes rammer blir redusert tilsvarende veksten i tallet på elever i frittstående skoler, er det lagt opp til at veksten i antall elever i slike skoler over tid ikke skal ha vesentlige makroøkonomiske følger.

Etablering av en eller flere frittstående skoler i en kommune eller fylkeskommune kan i noen tilfeller føre til endringer i den offentlige skolestrukturen. Dette kan gi kommunene økte kostnader per elev på grunn av færre elever per klasse, bygningsmessig overkapasitet og lignende. Det må likevel forutsettes at kommunene til enhver tid vurderer hva slags skolestruktur som er mest hensiktsmessig, men hensyn til flytting, bygging av nye boområder osv., i tillegg til eventuelle etableringer av frittstående skoler. Forslaget om endringer i godkjenningsordningene innebærer en presisering om at godkjenning er betinget av at godkjenningen ikke får negative konsekvenser for vertskommunen eller vertsfylket.

Søknader om etablering av flere frittstående skoler vil føre til økt saksmengde for den instansen som behandler slike søknader.

18.3 Voksne elever

Forslaget innebærer at det i forskrift kan fastsettes en kvote for inntak av voksne søkere med rett til videregående opplæring. Forslaget innebærer ingen nye rettigheter for voksne og vil ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Det er skolene selv som administrerer inntaket til skolen, slik at forslaget heller ikke innebærer vesentlige administrative konsekvenser for det offentlige. Det kan bli noe merarbeid for Utdanningsdirektoratet dersom det kommer mange søknader om å få fastsatt slike kvoter, men departementet legger til grunn at dette ikke vil ha konsekvenser av betydning, men ligge innenfor de variasjonene direktoratet har i sin arbeidsmengde.

18.4 Toppidrettsgymnas

Dersom noen av de eksisterende toppidrettsgymnasene velger modell 2, med årstimetall på 840/841 timer på henholdsvis Vg2 eller Vg3, vil dette utløse tilskuddsatsen for utdanningsprogrammer med studiespesialisering. Denne satsen er noe lavere enn satsen for utdanningsprogrammer med idrettsfag. I dag er det flere skoler som tilbyr opplæring etter modell 2, men som mottar statstilskudd på linje med modell 1. Den foreslåtte løsning kan medføre noe mer administrativt arbeid.

18.5 Krav til læreplaner og elevvurdering

Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

18.6 Kompetansekrav for undervisningspersonalet

Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

18.7 Inntak av elever

Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

18.8 Kompletterende undervisning

Privatskoleloven § 6-4 i gir i dag kun en hjemmel for å gi tilskudd til kompletterende undervisning for angitte elevgrupper, men innebærer ingen rett verken for elevene eller for skolene til å få slikt tilskudd. Lovendringen som er foreslått har derfor ikke i seg selv noen direkte økonomiske konsekvenser.

For de internasjonale grunnskolene i Norge er konsekvensen av lovforslaget at de ikke lenger kan få tilskudd til kompletterende undervisning. De internasjonale grunnskolene i Norge har varierende økonomisk soliditet og resultat i sin skoledrift, og det vil være ulikt om endringen vil påvirke skoledriften.

De internasjonale grunnskolene som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12, har heller ikke i dag krav på tilskudd til kompletterende undervisning. Tilskuddsordningen er budsjettstyrt, og det vil være bevilgningene i statsbudsjettet som avgjør hvilke tilskudd som gis. I 2014 fikk de internasjonale grunnskolene til sammen 4,7 mill. kroner i tilskudd til kompletterende undervisning. I budsjettet for 2015 er det foreslått endringer som innebærer at det i 2015 ikke vil bli gitt tilskudd til internasjonale skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12.

18.9 Registrering i Enhetsregisteret og innskuddskapital

Forslaget om å presisere at registrering i Enhetsregisteret eller tilsvarende register må skje før en skole søker om godkjenning, og å fastsette krav om at friskoler, uavhengig av organisasjonsform, skal ha en innskuddskapital på minimum kroner 100 000, vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for forvaltningsmyndighetene.

For aksjeselskaper som søker godkjenning etter § 2-1, vil forslaget ha som konsekvens at de må fremskaffe ytterligere kroner 70 000 i forbindelse med søknad om å drive friskole.

18.10 Krav til virksomheten til skolen

Forslaget vil ikke ha økonomiske konsekvenser for verken skolene eller forvaltningsmyndighetene. Forslaget innebærer ingen realitetsendring i forhold til dagens regulering.

Forslaget om å regulere rettsområdet gjennom forskrift er imidlertid ment å virke forenklende og klargjørende for dem som skal innrette sin virksomhet etter regelverket. Et tydeligere regelverk vil dessuten forenkle forvaltningen av og tilsynet med regelverket.

18.11 Bruk av statstilskudd og skolepenger, innsyn m.v.

Forslaget om enkelte endringer i privatskoleloven §§ 6-3 og 7-2 for å tydeliggjøre kravet om bruk av tilskudd og skolepenger og for å legge til rette for effektiv kontroll antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om presisering i § 7-2a vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

18.12 Innføring av karantenebestemmelse

Forslaget vil ikke ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser.