19 Merknader til de enkelte paragrafer i lovforslaget

19.1 Endringer i privatskoleloven

Til tittelen på loven:

Tittelen på loven endres til lov om frittståande skolar (friskolelova). Departementet viser til vurderingene i kapittel 4.4.

Til § 1-1:

I første ledd blir «private skolar» endret til «frittståande skolar». Departementet viser til vurderingene i kapittel 4.4.

Til § 1-2:

I første ledd blir «private grunnskolar» endret til «frittståande grunnskolar» og «private vidaregåande skolar» endret til «frittståande vidaregåande skolar». Departementet viser til vurderingene i kapittel 4.4.

Til § 2-1:

Første ledd er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. I første punktum blir «private skolar» endret til «frittståande skolar». Presiseringen i tredje punktum om at godkjenning ikke skal gis om det vil føre til negative konsekvenser for vertskommunen eller vertsfylket er ny i loven, men samsvarer med dagens praksis. At godkjenning er betinget av at det ikke foreligger særlige grunner til at søknaden bør avslås, følger av forarbeidene til dagens lov, men dette blir nå synliggjort ved at betingelsen tas inn i lovteksten. Presiseringen i fjerde punktum om at vertskommunen eller vertsfylket «skal få høve til å gi fråsegn», i motsetning til «skal gi fråsegn» i dagens lov, er i samsvar med fast forvaltningspraksis. Departementet viser til vurderingene i kapittel 5.4.7 og 5.4.8.

Annet ledd viderefører dagens krav til grunnlag. I bokstav a er begrepet «religiøst» endret til «livssyn». I tillegg tas det inn to nye grunnlag; videregående opplæring i yrkesfaglig utdanningsprogram og særskilt profil. Videregående opplæring i yrkesfaglig utdanningsprogram skal gi en opplæring som er jevngod med opplæringen i den offentlige skolen og som fører frem til enten studiekompetanse eller fag- eller svennebrev. For at en skole skal kunne få godkjenning som profilskole, må skolen representere noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler og godkjente skoler på andre grunnlag i loven. Profilskoler kan deles i to hovedkategorier, der den ene kategorien omfatter skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot et emne, og den andre kategorien omfatter skoler som ønsker å bygge på en annen pedagogikk enn det som er i bruk i offentlige skoler og skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 annet ledd bokstav b. Sluttkompetansen for profilskoler må tilsvare sluttkompetansen for det aktuelle utdanningsprogrammet i Kunnskapsløftet (dvs. studie- eller yrkeskompetanse). Departementet viser til vurderingene i kapittel 5.4.3.

Hjemmelen i nåværende tredje ledd for godkjenning av skoler som ikke oppfyller kravene i annet ledd, oppheves.

Nytt tredje ledd første punktum regulerer hva som menes med særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. § 2-1 bokstav d. Tilføyelsen innebærer at skoler som skal godkjennes etter § 2-1 bokstav d, må benytte årstimetallet for utdanningsprogram idrettsfag eller årstimetallet for utdanningsprogram studiespesialisering med tillegg av 140 årstimer toppidrett på Vg1. Det er presisert i annet punktum at toppidrett, kan være programfaget toppidrett eller toppidrett etter egen læreplan. Skoler som velger programfaget toppidrett skal legge til grunn læreplanen for dette faget fra Kunnskapsløftet. Skoler som ønsker å benytte egen læreplan for toppidrett, må på vanlig måte få denne godkjent av departementet. Det følger av tredje punktum at skoler som skal godkjennes etter § 2-1 bokstav d, må tilby faget toppidrett som ett av programfagene på Vg2 og Vg3. Departementet viser til vurderingene i kapittel 7.4.

I syvende ledd blir «private skolar» endret til «frittståande skolar». Departementet viser til vurderingene i kapittel 4.4.

Til § 2-2:

Første ledd første punktum innebærer en presisering av at forbudet mot annen virksomhet ikke bare gjelder drift av annen virksomhet, men også eierskap. Dette innebærer ingen realitetsendring, men er en lovfesting av fast forvaltningspraksis.

Første ledd annet punktum innebærer at det gis hjemmel til å tillate tilleggsvirksomhet i forskrift, i tillegg til i det enkelte tilfelle. Adgangen til å tillate tilleggsvirksomhet i forskrift gjelder, som for tillatelse i det enkelte tilfelle, for virksomhet som er nært knyttet til skolevirksomheten, og som bare utgjør en mindre del av den totale virksomheten. Departementet kan i forskrift fastsette vilkår for tilleggsvirksomhet skal være tillatt. I tråd med den alminnelige vilkårslæren kan departementet også i enkeltvedtak fastsette vilkår for at tilleggsvirksomhet skal være tillatt.

Nytt første ledd tredje punktum er en forskriftshjemmel for å kunne regulere friskolenes bruk av inntekter fra skolevirksomhet og tilleggsvirksomhet som drives innenfor samme rettssubjekt som skolen. Det vil for eksempel kunne fastsettes i forskrift at inntekter fra skolevirksomhet og tillatt tilleggsvirksomhet skal komme skolens elever til gode.

Annet ledd første punktum er en presisering av at skoler må være registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende register før skolen sender søknad om godkjenning. Skolene må registreres som eget rettssubjekt, og registrering av underenhet vil ikke være tilstrekkelig. Forslaget er i samsvar med dagens praksis.

Nytt annet ledd annet punktum innebærer at det stilles krav om innskuddskapital på minimum kroner 100 000 uavhengig av hvilken organisasjonsform en skole er etablert som. Skolene må, som tidligere, ha innskuddskapitalen før det søkes om godkjenning.

Departementet viser til vurderingene i kapittel 12.4 og 13.4.

Til § 3-1:

Første ledd fjerde punktum er nytt og åpner for at godkjente skoler kan holde av et begrenset antall av elevplassene til søkere fra bestemte elevgrupper som søker inntak etter hovedinntaket. Skolen må selv vurdere hvor mange av plassene som skal holdes av, og det må ses i lys av skolens totale fastsatte elevtall. Reservasjon av elevplasser må reguleres i skolens inntaksreglement. Skoler som har reservert skoleplasser til etter hovedinntaket, kan ikke fylle opp samtlige elevplasser ved hovedinntaket. Departementet viser til vurderingene i kapittel 10.4.

I femte ledd er det tatt inn hjemmel til å gi forskrift om inntak av ungdom og voksne søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven §§ 3-1 og 4A-3. Endringen innebærer at departementet kan fastsette forskrift om at voksne søkere med rett til videregående opplæring kan prioriteres foran ungdom med rett innenfor en fastsatt kvote. Skolen må søke Utdanningsdirektoratet om å få fastsatt en kvote. Departementet viser til vurderingene i kapittel 6.4.

Til § 3-5:

I femte ledd første og annet punktum blir «private skolar» endret til «frittståande skolar». Departementet viser til vurderingene i kapittel 4.4.

Til § 4-2:

Tredje ledd åpner for at departementet kan godkjenne alternative kompetansekrav for undervisningspersonalet ved skoler som er godkjent med et alternativt læreplanverk. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, men er ikke lenger begrenset til skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning.

Fjerde ledd er nytt og gir departementet hjemmel til å forskriftsfeste krav om spesialkompetanse og spisskompetanse for enkelte skoleslag.

Femte ledd er nytt og gir departementet hjemmel til å forskriftsfeste unntak fra de alminnelige kravene for undervisning i enkelte fag. Dette gjelder særlig for fag hvor det er unaturlig å stille et krav om relevant undervisningskompetanse, for eksempel på grunn av innholdet i læreplanen eller mangel på relevante universitets- og høyskoletilbud, slik det er gjort for valgfagene på ungdomstrinnet.

Departementet viser til vurderingene i kapittel 9.4.

Til § 6-3:

I annet ledd blir det slått fast at det kan gis nærmere forskrift om alle deler av paragrafens første ledd, og ikke bare i tilnytning til eksemplet i første ledd bokstav a.

Nytt tredje ledd er en forskriftshjemmel til å regulere hvordan skolene skal dokumentere at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode og skolens plikt til å godgjøre at kjøp og leie fra eier eller andre nærstående er gjort på ordinære markedsmessige vilkår.

Forskriftshjemmelen kan blant annet brukes til å fastsette krav om at enkelte opplysninger om handel med nærstående skal oppgis i note i skolens regnskap. Videre kan det for eksempel være aktuelt å fastsette krav til at skolene skal dokumentere at de har foretatt prisforespørsler og beregninger før de setter ut en tjeneste til et nærstående selskap.

Departementet viser til vurderingene i kapittel 14.4.

Til § 6-4:

Endringen innebærer at det ikke lenger er adgang til å gi tilskudd til kompletterende undervisning for elever som går på grunnskole i Norge. I praksis innebærer forslaget at internasjonale og utenlandske skoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12, og som frem til 2015 har mottatt tilskudd til kompletterende undervisning, ikke lenger kan få slikt tilskudd. Øvrige deler av § 6-4 videreføres. Departementet viser til vurderingene i kapittel 11.4.

Til § 7-2:

Nytt første ledd annet punktum innebærer at tilsynsmyndigheten gis rett til dokumentasjon fra skolens eiere og deres nærstående. Retten til innsyn gjelder i tilfeller hvor skolens eiere og deres nærstående handler med skolen. Med «nærstående» menes begrepet slik dette er definert i § 1-5 både i aksjeloven og i allmennaksjeloven. Det vises til at tilsvarende betydning er lagt til grunn for begrepet «nærstående» i privatskoleloven § 6-3 første ledd bokstav a og b. Tilsynsmyndigheten har bare rett til innsyn hos skolens eiere og deres nærstående når slikt innsyn er nødvendig for å føre tilsyn med om skolen oppfyller kravene i friskoleloven. For eksempel kan det være nødvendig med innsyn i avtaler, timelister, fakturagrunnlag mv.

Nytt første ledd tredje punktum presiserer at tilsynsmyndighetens krav på dokumentasjon gjelder uavhengig av taushetsplikt. Bestemmelsen sikter til både dokumentasjon fra skolen og fra skolens eiere og deres nærstående. Tilsynsmyndighetens krav på dokumentasjon gjelder uavhengig av både lovpålagt og avtalefestet taushetsplikt.

Departementet viser til vurderingene i kapittel 14.4.

Til § 7-2a:

I nytt fjerde ledd fastsettes at de verdiene som følger av § 1-1 annet ledd, skal vektlegges når tilsynsmyndigheten vurderer bruk av reaksjoner etter § 7-2a. Verdiene som er slått fast i § 1-1 annet ledd, er grunnleggende for all opplæringsvirksomhet etter loven. Med nytt fjerde ledd vil departementet presisere at disse verdiene skal vektlegges i tilsyn og ved vurderingen av reaksjonsbruk. Departementet viser til vurderingene i kapittel 5.4.7.

Til ny § 7-2b:

Første ledd innebærer at departementet kan pålegge karantene til en skole og til personer som er ansvarlige for lovbruddene, når det oppdages særlig alvorlige forhold i strid med friskoleloven, forskrifter med hjemmel i friskoleloven og forutsetninger for godkjenningen, og dette klart svekker tilliten til skolen eller de ansvarlige personene. At en person er ansvarlig for et lovbrudd innebærer at personen igjennom handling eller unnlatelse har medvirket til friskolens overtredelse.

Skolens godkjenning og de forutsetningene den hviler på, er et viktig supplement til reglene i lov og forskrift. I skolens søknad og godkjenning fremgår det blant annet hvilke grunnlag skolen er godkjent for, det konkrete opplæringstilbudet skolen skal tilby, fag- og timefordeling, maksimalt antall elever mv. Brudd på slike forutsetninger kan i noen tilfeller være like alvorlig som brudd på kravene i lov og forskrift. Karantene er bare aktuelt som en reaksjon på at det er avdekket gjentatte eller særlig alvorlige brudd på lov, forskrift og forutsetninger for godkjenningen. I tråd med formålet med karantene må det vurderes hvorvidt bruddene er så alvorlige at vedkommende juridiske enhet eller person må anses å være uegnet til å drive skole i tråd med friskoleloven. Det er et vilkår for å ilegge karantene at forvaltningen ikke har tillit til at den juridiske enheten eller personen er egnet til å opptre i samsvar med regelverk. Dette vil i stor grad tilsvare skjønnstema i § 7-2a i tilfeller der forvaltningen vurderer å trekke tilbake en skoles godkjenning. I tilfeller hvor bruddene anses så alvorlige at en skoles godkjenning trekkes tilbake, skal det samtidig alltid vurderes om det skal gis karantene.

Annet ledd fastsetter at karantene bare kan pålegges personer i sentrale stillinger. Karantene for enkeltpersoner er bare aktuelt dersom vedkommende forsettlig eller uaktsomt har overtrådt regelverket. Det presiseres i tredje punktum at betegnelsen «sentrale stillinger» omfatter medlem og varamedlem i styret, eier, rektor, skoleleder, daglig leder og andre ledende posisjoner ved skolen. Både formelle og reelle roller omfattes. For eksempel kan den som utøver rollen som daglig leder, pålegges karantene selv om vedkommende ikke formelt sett har stilling som daglig leder. En person trenger heller ikke være fast ansatt ved skolen for å omfattes av personkretsen. Også innleide konsulenter som har hatt ledende og sentrale roller ved skolen, kan pålegges karantene.

Tredje ledd første punktum fastsetter at dersom en skole er pålagt karantene, kan den juridiske enheten som skolen er registrert som, ikke søke ny godkjenning eller driftsendring i karantenetiden. Annet punktum innebærer at en person som er pålagt karantene, ikke kan tiltre sentrale stillinger ved en annen godkjent skole eller en skole som søker godkjenning.

Fjerde ledd første punktum fastsetter at karantenetiden som hovedregel er to år fra vedtaket er fattet. Dersom det foreligger særlige forhold, kan karanteneperioden etter annet punktum fravikes, oppad begrenset til fire år. Et slikt særlig forhold som innebærer forlenget karantene, kan være at regelbruddet er særlig grovt, eller at regelbruddet er gjentagende.

Departementet viser til vurderingene i kapittel 15.4.

Til 8-1:

Nytt tredje ledd innebærer at skoler som tidligere er godkjent på grunnlag av særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. § 2-1 annet ledd bokstav d, også må organisere opplæringen i samsvar med kravene i nytt tredje ledd i privatskoleloven § 2-1. For at en skole som i dag ikke tilbyr totalt 2943 timer skal kunne få tilskudd etter satser for utdanningsprogram for idrettsfag på Vg1/Vg2/Vg3, må skolen innen utløp av overgangsperioden ha ny godkjenning i samsvar med modell 1. Departementet viser til vurderingene i kapittel 7.4.

19.2 Endringer i opplæringsloven

Til § 1-2:

I annet ledd blir «privatskolelova» endret til «friskolelova». Departementet viser til vurderingene i kapittel 4.4.