7 Toppidrettsgymnas

7.1 Bakgrunnen for forslaget

Dagens privatskolelov trådte i kraft 1. juli 2007. I følge privatskoleloven kan det godkjennes private skoler som skal drive særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett.

Det har vært praktisert ulike krav til årstimetall for private skoler som tilbyr videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett (toppidrettsgymnas) og som er godkjent etter privatskoleloven. Dette har medført en uheldig forskjellsbehandling av toppidrettsgymnasene fordi årstimetallet har betydning for tilskuddsberettiget elevtall og dermed hvor mye skolene får i statstilskudd ved omregning av deltidselever. Departementet mener derfor at det er behov for en klargjøring i loven slik at alle toppidrettsgymnasene behandles likt.

7.2 Gjeldende rett

7.2.1 Dagens lov

Privatskoleloven § 2-1 annet ledd bokstav d slår fast at det kan godkjennes private skoler som skal drive særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett.

Kravet til hva tilbudet for skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 annet ledd bokstav d skal omfatte er presisert i lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) kapittel 8.2.9, hvor det fremgår at:

«Med toppidrettstilbud menes i denne sammenheng Utdanningsprogram idrettsfag hvor det valgfrie programfaget toppidrett 1, 2 og 3 er obligatorisk for elevene, alternativt Utdanningsprogram allmenne, økonomiske og administrative fag m/tillegg av minimum 5 uketimer (á 45 min.) toppidrett etter egen plan.»

På denne bakgrunn kan en skole få godkjenning etter privatskoleloven § 2-1 annet ledd bokstav d til å drive toppdrettstilbud ved å tilby én av følgende løsninger:

1. Utdanningsprogram for idrettsfag med obligatorisk programfag toppidrett 1, 2 og 3. Det vil si totalt 2943 timer fordelt på tre år: 982/980/981 timer på hhv. Vg1/Vg2/Vg3, jf. fag- og timefordelingen i utdanningsprogram for idrettsfag i Kunnskapsløftet.

   eller

2. Utdanningsprogram for studiespesialisering med tillegg av minimum 5 uketimer (á 45 min.)«toppidrett etter egen plan». Det vil si totalt 2943 timer fordelt på tre år: 842/840/841 timer på hhv. Vg1/Vg2/Vg3 + 140 timer pr år med toppidrett. Til sammen tilsvarer dette årstimetallet for idrettsfag

Dette innebærer at skolene må tilby elevene 982/980/981 timer på henholdsvis. Vg1/Vg2/Vg3, totalt 2943 timer (timetallet for utdanningsprogrammet for idrettsfag), for å kunne få godkjenning. Disse kravene fremgår av forskrift til privatskoleloven § 2A-4.

Det følger av forarbeidene til privatskoleloven § 2-1 i Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) kapittel 8.2.9 at skolene må dokumentere at den legger særskilt til rette for toppidrettssatsning, blant annet når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor de idrettene skolen tilbyr.

7.2.2 Nærmere om forholdet til tidligere lov

Etter tidligere lov var det ikke krav om at skolene skulle drive sin virksomhet på et særskilt grunnlag for å bli godkjent, slik som etter gjeldende privatskolelov § 2-1 annet ledd. Skoler som tilbyr toppidrett og som ble godkjent før ny privatskolelov trådte i kraft, det vil si før 1. juli 2007, er dermed ikke godkjent etter dagens privatskolelov § 2-1 annet ledd bokstav d. Skolene med toppidrettstilbud som er godkjent etter tidligere lov, har godkjenning for å drive opplæring etter studieretning for «Allmenne, økonomiske og administrative fag» etter Reform 94, konvertert til utdanningsprogrammet «Studiespesialisering» etter Kunnskapsløftet. Timetallet for utdanningsprogrammet for studiespesialisering er 842/840/841 på henholdsvis Vg1/Vg2/Vg3, totalt 2523 timer.

Det var forutsatt at skolene skulle ha et toppidrettstilbud etter egen plan i tillegg, slik at elevene kunne kombinere videregående opplæring med toppidrett. Det ble ikke gitt nærmere retningslinjer om innholdet i toppidrettstilbudet.

7.2.3 Tilskudd

7.2.3.1 Lovfestet tilskudd

Godkjente private skoler har rett til statstilskudd etter egne satser for de ulike utdanningsprogrammene i Kunnskapsløftet. Grunnlaget for å beregne statstilskuddet til den enkelte private skole er tallet på helårselever som faktisk har fulgt opplæringen, jf. økonomiforskrift til privatskoleloven § 13.

Samtlige toppidrettsgymnas, også skolene godkjent etter tidligere lov, mottar tilskudd etter satsen for utdanningsprogram for idrettsfag. Denne satsen er noe høyere enn satsen for utdanningsprogram for studiespesialisering, fordi årstimetallet er noe høyere. Dette følger av en omlegging av tilskuddsordningen for toppidrettsgymnasene i 1999.

7.2.3.2 Ulovfestet tilskudd

I 1999 ble det etter et budsjettvedtak i Stortinget etablert en budsjettstyrt (ikke lovfestet) tilskuddsordning for «den spesielle toppidrettsdelen av tilbudet ved toppidrettsgymnasene». Dette toppidrettstilskuddet kommer i tillegg til tilskuddet som skolene har krav på etter privatskoleloven, jf. kap. 228 post 79. Ordningen gjelder skoler som i tillegg til godkjenningen etter privatskoleloven er godkjent som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Ordningen omfatter følgende elleve skoler: NTG i Bærum, Geilo, Kongsvinger, Lillehammer og Tromsø, Wang i Oslo, Fredrikstad, Stavanger og Tønsberg, Telemark toppidrettsgymnas og Haugesund toppidrettsgymnas. Formålet med det særskilte tilskuddet er å bidra til at toppidrettsutøvere kan kombinere trening med videregående opplæring.

Det ulovfestede tilskuddet berøres ikke av den opprydningen som foreslås i proposisjonen.

7.3 Høringen

7.3.1 Høringsforslaget

I høringsforslaget gikk departementet inn for at de frittstående toppidrettsgymnasene kan godkjennes etter én av to ulike modeller. Den ene modellen inneholder årstimetallet for utdanningsprogammet idrettsfag, og innebærer at skolene må tilby elevene 982/980/981 timer på hhv. Vg1, Vg2 og Vg3, totalt 2943 timer. Den andre modellen inneholder årstimetallet for utdanningsprogram for studiespesialisering med tillegg av 140 årstimer toppidrett på Vg1. Modellen innebærer at skolene må tilby elevene minimum 982/840/841 timer på hhv. Vg1, Vg2 og Vg3, totalt 2663 timer. Det var presisert i forslaget at toppidrett på Vg1 kan være programfaget toppidrett eller toppidrett etter egen plan. Departementet foreslo dessuten at det ble stilt krav om at skolen måtte tilby toppidrett som ett av programfagene på Vg2 og Vg3. Departementet foreslo at skolene selv kunne velge hvilken av de to modellene de ville drive etter, og at valg av modell vil få betydning for hvilken tilskuddsats som skal benyttes. Det ble understreket i høringsnotatet at virksomhet som tilbys utenfor det rettssubjektet som er godkjent etter privatskoleloven, ikke skal inkluderes i vurderingen av timetall og dermed av hvilken modell et toppidrettsgymnas skal godkjennes som. Se nærmere beskrivelse av modellene i boks 7.1 og 7.2 nedenfor.

Departementet uttalte i høringsnotatet at toppidrettsgymnasene uavhengig av valg av modell, må dokumentere at det legges særskilt til rette for toppidrettssatsning, blant annet når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor de idrettene skolen tilbyr.

Departementet viste også i høringen til at det forutsettes at søker i søknaden om godkjenning av toppidrettsgymnas konkretiserer hvilke idretter skolen skal gi opplæring i. På søknadstidspunktet må søker dokumentere at det er opprettet nødvendig kontakt med lokale idrettslag. Søkere er ansvarlige for å legge frem de relevante opplysningene som de mener taler for deres sak på søknadstidspunktet. Departementet har et selvstendig ansvar for å vurdere hvorvidt skolen tilfredsstiller de særskilte kravene loven stiller. Ved behov kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig for departementet å innhente en uttalelse fra f.eks. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) før departementet fatter vedtak i saken.

Boks 7.1 Modell 1

Årstimetallet for utdanningsprogram for idrettsfag: Dette innebærer at skolene må tilby elevene 982/980/981 timer på hhv. Vg1/Vg2/Vg3, totalt 2943 timer.

En skole kan godkjennes for å tilby én av følgende alternativer innenfor denne modellen:

• Utdanningsprogram for idrettsfag med obligatorisk programfag toppidrett 1, 2 og 3.

  eller

• Utdanningsprogram for studiespesialisering med tillegg av 140 timer pr år med toppidrett. Toppidrett kan være programfaget toppidrett eller toppidrett etter egen plan som er godkjent av departementet.

Tilskudd:

• Skolene mottar tilskudd etter satsen for utdanningsprogram for idrettsfag på Vg1/Vg2/Vg3.

Boks 7.2 Modell 2

Årstimetallet for studiespesialisering med tillegg av 140 årstimer toppidrett på Vg1. Toppidrett kan være programfaget toppidrett eller toppidrett etter egen plan som er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Det stilles som vilkår at faget toppidrett må være ett av programfagene på Vg2 og Vg3: Dette innebærer at skolene må tilby elevene minimum 982/840/841 timer på hhv. Vg1/Vg2/Vg3, totalt 2663 timer, for å kunne få godkjenning.

Tilskudd:

• Skolene mottar tilskudd etter satsen for utdanningsprogram for idrettsfag på Vg1.

• Skolene mottar tilskudd etter satsen for utdanningsprogram for studiespesialisering på Vg2/Vg3.

7.3.2 Høringsinstansenes syn

53 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om at de frittstående toppidrettsgymnasene kan godkjennes etter én av to ulike modeller. Av disse støtter 29 i hovedsak forslaget.

Fem høringsinstanser uttaler seg om forslaget, men tar ikke stilling til om de er for eller imot. 17 høringsinstanser har ikke merknader til forslaget, og to støtter det ikke. Noen av kommunene og fylkeskommunene har gitt administrative svar fordi det ikke har vært tid til å foreta en politisk behandling.

Blant dem som i hovedsak støtter forslaget er to fylkeskommuner, 13 kommuner, Utdanningsforbundet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Skolenes landsforbund, Unio, Godkjente Norske Utenlandsskolers Forening, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Handverksskolen, Utdanningsdirektoratet, Krokeide videregående skole, Studieforbundet kultur og tradisjon, WANG Toppidrett, Abelia – forum for friskoler og FAU ved Fogn Oppvekstsenter. Enkelte høringsinstanser støtter forslaget uten å gi noen begrunnelse. Andre støtter fullt ut den begrunnelsen som er gitt i departementets høringsnotat om forslaget. Noen høringsinstanser har egne kommentarer og begrunnelser. Blant annet uttaler flere av høringsinstansene at det er behov for en klargjøring i loven slik at toppidrettsgymnasene behandles likt. Det pekes også på at det er positivt at toppidrettsgymnasene kan velge mellom to ulike modeller. Østfold fylkeskommune uttaler blant annet:

«Fylkesrådmannen mener begge modellene som foreslås i høringsbrevet vil være en forbedring sett i forhold til dagens ordning.

Det gjennomgående i forslagene er at departementet vil sette strengere krav til toppidrettstilbudene som finnes hos de private aktørene. […] Fylkesrådmannen støtter lovforslaget.»

Sør-Trøndelag fylkeskommune støtter også forslaget, og uttaler følgende:

«Departementet ønsker å differensiere tilskuddet slik at skoler som tilbyr toppidrett i kombinasjon med opplæring på studiespesialisering, får tilskudd etter satsen for studiespesialisering, mens skoler som tilbyr utdanningsprogram for idrettsfag med obligatorisk programfag i toppidrett, får tilskudd etter satsen for idrettsfag. Sør-Trøndelag fylkeskommune støtter en slik differensiering, ikke minst ut fra et rettferdighetshensyn. […] Ulike krav til årstimetall for eksisterende toppidrettsgymnas har ført til en uheldig forskjellsbehandling av skolene. Departementet ønsker å klargjøre loven slik at alle toppidrettsgymnasene behandles likt. Sør-Trøndelag fylkeskommune støtter en slik klargjøring i loven.»

Kristiansand kommune, som også er positiv til den foreslåtte endringen, mener ordningen sikrer at elevene får en opplæring som er jevngod med den som gis i den offentlige skolen, samtidig som det gir skolene rom for egenart og mangfold. Skolenes landsforbund støtter også forslaget på tross av at de mener videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett burde vært ivaretatt innenfor den offentlige skolen.

Noen høringsinstanser, som i hovedsak støtter forslaget, har likevel kommentarer til enkelte elementer i forslaget. Abelia – forum for friskoler støtter høringsforslaget, men ønsker ikke at søker i søknaden om godkjenningen av toppidrettsgymnas må konkretisere hvilke idretter skolen skal gi opplæring i. Abelia – forum for friskoler uttaler blant annet:

«Vi anbefaler at man viderefører dagens ordning slik at skolene først må dokumentere hvilke idretter man ønsker å legge til rette for ved søknaden som særskilt driftstillatelse.»

WANG Toppidrett er positiv til forslaget og uttaler blant annet dette i sin høringsuttalelse:

«WANG Toppidrett støtter overordnet regjeringens forslag til ny friskolelov. […]

Toppidrettsgymnas er helt spesielle for Norge sammenlignet med andre land. De dekker en annen funksjon enn privatskoler som sådan, ettersom de gjør det mulig for idrettstalentene å fullføre utdanningen sin i kombinasjon med mye trening på høyeste nivå. […]

WANG støtter forslaget om at toppidrettsgymnasene fritt kan velge mellom to modeller.»

Utdanningsdirektoratet støtter også høringsforslaget, og uttaler blant annet følgende:

«Utdanningsdirektoratet har ingen innvendinger til at toppidrett beholdes som grunnlag i § 2-1. Vi er enig med departementet at forskjellsbehandlingen av skoler med ulike krav til timetall som dagens system utløser er uheldig. En klargjøring som bidrar til større grad av likebehandling er derfor velkomment.

Først og fremst er det viktig at alle involverte har en forståelse av hva som ligger i kravet om at skolen skal legge særskilt til rette for toppidrettssatsing. […] Hvordan skal vi vurdere behovet for skolen? […]

Når skoler godkjent som toppidrettstilbud søker om driftstillatelse oppstår noen særskilte problemstillinger. For det første vet vi at fylkesmannsembetene synes det er krevende å ta stilling til toppidrettsskolenes anlegg. Normalt skal det foreligge ulike kommunale godkjenninger og dessuten gjør Fylkesmannen en vurdering av lokalenes egnethet som skole, jf. privatskoleloven § 2-4 første ledd. Både kommunale godkjenninger og egnethetsvurderingen er utfordrende å få til når en skole som enda ikke er i drift skisserer sine idrettsarenaer som enda ikke er tatt i bruk. Avhengig av type idrett vil det dessuten være vanskelig å få et anlegg godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager. Fylkesmannen opplever også at deres kompetanse stilles på prøve når de skal godkjenne mer uvanlige læringsarenaer som f.eks. rideanlegg, skibakker mv. For det andre er det utfordrende å vurdere skolens samlede lærerkompetanse. Ofte ser vi at skolene forklarer at ulike personer knyttet til lokale idrettsmiljøer skal arbeide som elevenes lærere. Sjelden er det lagt ved noen kontrakter som bekrefter dette. Det hender dessuten at det kan være vanskelig å se at en person har kvalifikasjoner som trener med toppidrettskvaliteter, men i stedet bare som en vanlig trener. Ofte mangler også disse personene pedagogisk kompetanse noe som gjør at vi er usikre på hvordan skolen vil løse kravene om læreres formelle kompetanse og dessuten pedagogisk ledelse ved skolen. Vi opplever at dette er krevende for både oss, fylkesmannen og skolene.»

Flere høringsinstanser, blant dem Norges Toppidrettsgymnas, Toppidrettsgymnaset i Telemark og Haugesund Toppidrettsgymnas viser til utfordringer knyttet til etableringen av to ulike modeller. Norges Toppidrettsgymnas uttrykker dette slik i sin høringsuttalelse:

«Dagens toppidrettsmodell har vært utviklet over en periode på 30 år og har vist seg velfungerende og har gitt svært gode resultater både sportslig og skolefaglig. […]

Vi ønsker ikke at det skal etableres flere alternative modeller. Ulike modeller vil med all sannsynlighet gi tilbud med uønsket sprik i kvalitet. Dette vil gjøre det vanskelig for søkere å orientere seg i skoletilbudet. Det vil også bli vanskelig å differensiere tilskudd for ulike modeller. Flere modeller vil også skape åpenbare utfordringer vedrørende kvalitetssikring.»

Norges idrettsforbund (NIF) har enkelte synspunkter knyttet til tilskuddet for de ulike modellene, og uttaler blant annet følgende:

«Det er viktig at det finnes modell (-er) som gir elever som ønsker å kombinere en mål- og prestasjonsrettet satsing på en idrettskarriere på høyt nivå, mulighet til å oppnå både god idretts- og studiekompetanse. Med henvisning til høringsnotatets punkt 8.5, ser NIF ingen logikk i at modell 2 skal ha en lavere økonomisk tilskuddssats enn modell 1. Dette begrunner NIF med at de private videregående skoler, herunder NTG, har hatt betydelig historisk suksess både idrettslig- og utdanningsmessig på dette nivået, og har vært en foregangsinstitusjon blant de private videregående skolene når det gjelder kombinasjonen toppidrett og utdanning på videregående nivå. Dersom vi skal følge vanlig markedsøkonomisk tenkning, som i samfunnet for øvrig, så er det naturlig å honorere de som faktisk skaper gode resultater. Modell 2 har over tid vist at den faktisk gjør det.»

Noen høringsstanser peker i sin høringsuttalelse på at programfaget toppidrett 1, 2 og 3 bør endre navn til konkurranseidrett 1, 2 og 3. Haugesund Toppidrettsgymnas sier det i sin høringsuttalelse slik:

«Erfaring viser at begrepet toppidrett svært ofte misbrukes […] og at begrepet har blitt betydelig utvannet etter innføringen av toppidrettsfaget i videregående skole. Vi vil derfor anbefale fagnavnet Konkurranseidrett, da dette er mer beskrivende for innholdet i gjeldende læreplan, noe som også er i tråd med uttalelser fra Olympiatoppen.»

Flere høringsinstanser har pekt på at det vil være behov for en overgangsordning. Vestfold fylkeskommune uttaler blant annet følgende:

«Vestfold fylkeskommune anbefaler departementet å ha en overgangsfase knyttet til forslaget om private skoler og toppidrettstilbud. Siden dette også vil medføre konsekvenser for allerede godkjent skoler og nye, vil det være fornuftig å gi ekstra tid til å omstille seg på en tilfredsstillende måte av hensyn til alle de som er involvert og blir berørt.»

7.4 Departementets vurderinger og forslag

Et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg om dette temaet, er positive til forslaget om at de private toppidrettsgymnasene kan godkjennes etter én av to ulike modeller. Se nærmere beskrivelse av modellene i boks 7.1 og 7.2 ovenfor. Departementet understreker at forslaget også gjelder for skoler som allerede er godkjent på grunnlag av særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. privatskoleloven § 2-1 annet ledd bokstav d.

I departementets høringsnotat heter det følgende:

«At dagens lov åpner for godkjenning av skoler som legger særskilt til rette for videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett er blant annet begrunnet i at dette bidrar til at flere ungdommer får mulighet til å kombinere videregående opplæring med toppidrett på høyt nivå flere steder i landet. Departementet foreslår at loven fortsatt skal åpne for godkjenning av skoler som legger særskilt til rette for videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett.

Det har vært praktisert ulike krav til årstimetall for private skoler som tilbyr videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett og som er godkjent etter privatskoleloven. Dette har medført en uheldig forskjellsbehandling av toppidrettsgymnasene fordi årstimetallet har betydning for tilskuddsberettiget elevtall og dermed hvor mye skolene får i statstilskudd ved omregning av deltidselever.

På denne bakgrunn foreslår departementet at de private toppidrettsgymnasene kan godkjennes etter en av to ulike modeller. Toppidrettsgymnasene bestemmer selv hvilken modell de ønsker å være godkjent for, noe som innebærer at ulike toppidrettsgymnas kan være godkjent for ulikt timetall og for ulikt tilskudd per elev.»

Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet. Der uttales det at en forutsetning for å kunne bidra til at flere ungdommer får mulighet til å kombinere videregående opplæring med toppidrett på høyt nivå flere steder i landet, er at elevene kan kombinere toppidrett med skole og studier, og derved sikre et helhetlig trenings- og utdanningstilbud. Forslaget innebærer derfor at skolene, uavhengig av valg av modell, må dokumentere at det legges særskilt til rette for toppidrettssatsning, blant annet når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor de idrettene skolen tilbyr. Departementet forutsetter at søker i søknaden om godkjenning av toppidrettsgymnas konkretiserer hvilke idretter skolen skal gi opplæring i.

Etter departementets vurdering vil et velfungerende samarbeid mellom de respektive idrettslagene og toppidrettsgymnasene være et viktig tiltak for å sikre et helhetlig trenings- og opplæringstilbud. Forslaget innebærer derfor at søker på søknadstidspunktet må dokumentere at det er opprettet nødvendig kontakt med lokale idrettslag.

Departementet vil videre fremheve at søker er ansvarlig for å legge frem de relevante opplysningene som de mener taler for deres sak på søknadstidspunktet. Godkjenningsmyndigheten har et selvstendig ansvar for å vurdere om skolen tilfredsstiller de særskilte kravene loven stiller. Ved behov kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig for Utdanningsdirektoratet å innhente en uttalelse fra f.eks. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) før det fattes vedtak i saken.

Departementet vil understreke at søker ikke har rett til godkjenning selv om minstekravene i loven er oppfylt. Dette innebærer at det skal foretas en skjønnsmessig vurdering av søknader om godkjenning. Behovet for skolen er et av momentene i en slik vurdering.

Flere høringsinstanser, blant dem Norges Toppidrettsgymnas, Toppidrettsgymnaset i Telemark og Haugesund Toppidrettsgymnas viser til utfordringer knyttet til etableringen av to ulike modeller. Norges idrettsforbund har kommentert at det ikke ser noen logikk i at modell 2 skal ha en lavere økonomisk tilskuddssats enn modell 1. Dette begrunner Norges idrettsforbund med at flere toppidrettsgymnas, herunder Norges Toppidrettsgymnas, har hatt betydelig historisk suksess både idrettslig- og utdanningsmessig, og har vært en foregangsinstitusjon blant de private videregående skolene når det gjelder kombinasjonen toppidrett og utdanning på videregående nivå. Til dette vil departementet bemerke at det i forslaget er lagt vekt på å finne en balanse mellom økonomiske hensyn og andre viktige samfunnshensyn, slik som hensynet til likebehandling og kontroll. Departementet vil understreke at forslaget vil bidra til et klarere og dermed mer effektivt regelverk.

Abelia – forum for friskoler peker i sin høringsuttalelse på at det vil være tilstrekkelig at skolene konkretiserer hvilke idretter skolen skal tilby ved søknad om driftstillatelse.

Til dette vil departementet bemerke at ved vurderingen av om en skole skal godkjennes, skal departementet vurdere en rekke forhold, herunder om det er behov for skolen. For å kunne vurdere behovet for skolen må departementet ha et tilstrekkelig vurderings- og beslutningsgrunnlag. Etter departementets syn er opplysning av hvilke idretter skolen skal tilby en nødvendig del av dette grunnlaget.

Hvorvidt det er behov for en skole, må også vurderes i lys av grunnlaget det søkes godkjenning etter. Departementet vil i denne sammenheng peke på at privatskoleloven gir grunnlag for etablering av toppidrettsgymnas, som er noe annet og noe mer enn et idrettsgymnas. Et toppidrettstilbud retter seg mot elever som vil kombinere videregående opplæring med idrett på et høyt nivå. Toppidrettstilbudene skal gjøre det enklere å gjennomføre videregående opplæring samtidig som man satser på en idrett med sikte på å bli toppidrettsutøver. Toppidrettstilbudene retter seg derfor mot en mindre krets av idrettsutøvere. Det vil være vanskelig å tallfeste hvor mange toppidrettsplasser det er behov for, men det er etter departementets vurdering klart at det er et begrenset behov.

Bakgrunnen for at det i 2007 ble åpnet for å gi godkjenning til å drive videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett var at det den gang var en ujevn fordeling av slike tilbud, og det var et ønske om å legge til rette for toppidrettstilbud flere steder i landet. Etter departementets vurdering må det derfor ved søknad om godkjenning av nye skoler vurderes om det er geografiske hensyn som tilsier at det er behov for skolen.

Departementet vil ikke utelukke at det kan være behov for flere toppidrettsgymnas i samme geografisk området. Det bør derfor også vurderes om det er et behov for det konkrete tilbudet det søkes om. For at godkjenningsmyndigheten skal kunne gjøre en slik vurdering, må søkeren ha konkretisert hvilke idretter de vil tilby. Departementet understreker at det på søknadstidspunktet ikke stilles krav om at det er inngått kontrakter om leie av lokaler, trenerressurser eller lignende, men kun at søker oppgir hvilke idretter de skal legge til rette for.

Etter departementets vurdering er det rimelig å kreve at en søker vet hvilke idretter den skal legge til rette for når de søker om å etablere et toppidrettsgymnas.

Foruten å konkretisere hvilke idretter en skole vil tilby, er det opp til søker å sannsynliggjøre at det er et behov for det konkrete tilbudet det søkes om å etablere. Etter departementets vurdering bør det ikke kreves noen spesifikk dokumentasjon, men det må forventes at søker kan underbygge hvorfor de mener det er behov for det tilbudet de søker om å etablere. Departementet vil understreke at det ikke vil være tilstrekkelig at det er oversøking på eksisterende tilbud.

Departementet er opptatt av å legge til rette for toppidrettsgymnas som gir elevene både et opplæringstilbud og et idrettstilbud av høy kvalitet, og mener at dette best oppnås dersom etablering av toppidrettsgymnas er motivert ut fra elevenes behov for en særskilt tilrettelegging for toppidrett. Dersom det etableres toppidrettsgymnas som det ikke reelt er behov for, er det en risiko for at intensjonen med godkjenningsgrunnlaget ikke nås. Elevgrunnlaget vil da i liten grad bestå av elever som faktisk er på et toppidrettsnivå eller som satser på idrett med dette som siktemål. Et for stort antall toppidrettsgymnas vil også gjøre det vanskeligere for skolene å rekruttere trenerressurser på et nivå som er nødvendig for at skolene skal være egnet som et særskilt tilrettelagt tilbud for fremtidens toppidrettsutøvere.

Før et toppidrettsgymnas kan få driftstillatelse stilles det krav til at skolen skal ha et godkjent skoleanlegg. Skolen må også dokumentere at det legges særskilt til rette for toppidrettssatsning, blant annet når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor de idrettene skolen tilbyr.

Utdanningsdirektoratet har uttrykt bekymring for at forslaget ikke løser de problemstillinger som oppstår når godkjente toppidrettsgymnas søker om driftstillatelse.

Utdanningsdirektoratet viser i sin uttalelse til at det er krevende å vurdere skolens idrettsanlegg og trenerkompetanse.

Etter departementets vurdering er det avgjørende at en skole har egnede lokaler og trenerkompetanse på et tilstrekkelig høyt nivå for at den skal kunne legge til rette for at elevene kan gjennomføre videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett. Det er skolene som må dokumentere at disse kravene er tilfredsstilt i forbindelse med at det søkes om driftstillatelse.

Når Utdanningsdirektoratet skal vurdere om vilkårene for driftstillatelse er oppfylt, må direktoratet ta utgangspunkt i den dokumentasjon skolene fremlegger. Dersom direktoratet opplever at det er krevende å vurdere om en skole oppfyller kravene til særskilt tilrettelegging, for eksempel trenerkompetanse, kan direktoratet skaffe et bredere beslutningsgrunnlag for eksempel ved å innhente uttalelser fra Norges idrettsforbund, Olympiatoppen eller det aktuelle særforbundet. Det samme kan Fylkesmannen. Skolene må dokumentere ulike kommunale godkjenninger av sine anlegg. Dersom Fylkesmannen har behov for idrettsfaglige vurderinger i forbindelse med godkjenning av skoleanlegg kan også disse innhente uttalelser fra aktuelle fagorganer.

Utdanningsdirektoratet stiller også i sitt høringssvar spørsmål om hva som ligger i kravet om at skolen skal legge særskilt til rette for toppidrettssatsing. Departementet forutsetter at den særskilte tilretteleggingen blant annet er synlig gjennom organiseringen av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor idretten(e) skolen tilbyr. Søkere må blant annet konkretisere hvilke idretter skolen skal tilby, og dokumentere at det er etablert kontakt med relevante lokale idrettslag. Departementet ønsker også å peke på at søknaden binder skolene, og at evt. andre idretter enn det som kom frem av søknaden innebærer en endring det må søkes om ny godkjenning for. Departementet ønsker også å presisere at skolen tydelig må beskrive hva den særskilte tilretteleggingen gjennom organiseringen av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor idretten(e) skolen innebærer i skolens daglige virke.

Noen høringsstanser peker i sin høringsuttalelse på at IDR3001/2/3 Programfag toppidrett bør endre navn til IDR3001/2/3 Programfag konkurranseidrett. Departementet vil vise til at opplæringen i programfaget toppidrett gir kunnskap om hva det innebærer å være toppidrettsutøver og kan således bidra til at Norge får bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Programfaget toppidrett tilbys både i offentlige videregående skoler og skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 annet ledd bokstav d.

Kunnskapsdepartementet fastsetter og reviderer læreplanene i grunnskolen og i de gjennomgående læreplanene (fellesfagene) i videregående skole. Utdanningsdirektoratet utvikler, fastsetter og reviderer læreplaner for programfagene i videregående opplæring etter delegert myndighet fra departementet.

Departementet har forståelse for det synet som en del høringsinstanser har gitt uttrykk for på dette punktet, men understreker likevel at læreplanen for programfag toppidrett, som ble fastsatt i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet, nå er godt innarbeidet og kjent av både elever, lærere og rådgivere i skolen. Departementet tror derfor ikke at navnet på programfaget fører til at elever velger utdanningen på sviktende grunnlag. Departementet ser det derfor ikke som formålstjenelig å endre navnet på IDR3001/2/3 Programfag toppidrett til IDR3001/2/3 Programfag konkurranseidrett.

Høringsforslaget legger opp til at lovendringen skal gjelde fra 1. august 2015. For de eksisterende toppidrettsgymnasene foreslår departementet en overgangsperiode på fem år som begynner å løpe fra 1. august 2015, slik at toppidrettsgymnasene får tid til å omstille seg til nytt regelverk. Departementet legger derfor opp til at denne bestemmelsen trer i kraft 1. august 2020 for eksisterende skoler.

På bakgrunn av ovenstående vurdering foreslår departementet, i samsvar med høringsutkastet, at de frittstående toppidrettsgymnasene kan godkjennes etter en av to ulike modeller. Se nærmere beskrivelse av modellene i boks 7.1 og 7.2 ovenfor. Toppidrettsgymnasene bestemmer selv hvilken modell de ønsker å være godkjent for. Det foreslås at dette reguleres ved nytt tredje ledd i privatskoleloven § 2-1.

Departementet foreslår videre nytt tredje ledd i privatskoleloven § 8-1, som innebærer at skoler som tidligere er godkjent på grunnlag av særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. § 2-1 annet ledd bokstav d, også må organisere opplæringen i samsvar med kravene i nytt tredje ledd i § 2-1. For at en skole som i dag ikke tilbyr totalt 2943 timer, skal kunne få tilskudd etter satser for utdanningsprogram for idrettsfag på Vg1, Vg2 og Vg3, må skolen innen utløp av en overgangsperiode, ha ny godkjenning i samsvar med modell 1. Departementet foreslår en overgangsperiode på fem år som begynner å løpe fra 1. august 2015.

Lovforslagene forutsetter at § 2A-4 i forskrift til privatskoleloven endres.