9 Kompetansekrav for undervisningspersonalet

9.1 Bakgrunnen for forslaget

Frittstående skoler skal gi opplæring som er jevngod med opplæringen i offentlige skoler. Når det for offentlige skoler stilles kompetansekrav til undervisningspersonalet, er det naturlig at friskoler underlegges tilsvarende regulering. I tillegg til å stille krav om kvalifisert undervisningspersonale, vil det være aktuelt å stille særskilte kompetansekrav for enkelte skoleslag som kommer i tillegg til de alminnelige kompetansekravene. Dette for å sikre at skolen er egnet til å gjennomføre opplæring i tråd med målet om å være et faglig eller pedagogisk alternativ.

Etter dagens regelverk kan det for enkelte skoleslag stilles kompetansekrav i tillegg til de alminnelige kravene. De enkelte kravene om spesialkompetanse og spisskompetanse følger av § 2-1 annet ledd om krav til grunnlag. Privatskoleloven gir i dag ikke hjemmel til å gi forskrifter om slike kompetansekrav som kommer i tillegg til de alminnelige kompetansekravene for tilsetting og undervisning.

9.2 Gjeldende rett

Privatskoleloven § 4-2 omhandler kompetansekrav for undervisningspersonalet. Av bestemmelsen følger det at undervisningspersonalet i private skoler må fylle de samme kompetansekravene som undervisningspersonalet i offentlige skoler, jf. opplæringsloven §§ 10-1 og 10-2 med tilhørende forskrift. Også opplæringslovens regler om midlertidig ansettelse og tilsetting på vilkår gjelder tilsvarende for private skoler.

Av privatskoleloven § 4-2 fjerde ledd følger det at departementet kan godkjenne alternative kompetansekrav for tilsetting ved skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. I dag er det godkjent alternative kompetansekrav for tilsetting ved steinerskoler.

Forskrift til privatskoleloven § 8A-1 fastsetter at det kan godkjennes alternative kompetansekrav for undervisning ved skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Departementet har godkjent alternative kompetansekrav for steinerskoler.

Ved tilsetting av undervisningspersonale ved skoler som er godkjent på religiøst grunnlag har departementet etter § 4-2 tredje ledd også hjemmel til å godkjenne tilleggskompetansekrav.

I § 4-2 fjerde ledd siste punktum henvises det til arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4 og diskrimineringsloven §§ 4 og 7 om tilsetting.

I tillegg til kravene i § 4-2 har det siden privatskoleloven av 1985 trådte i kraft også blitt stilt krav om tilstrekkelig spesialkompetanse for undervisningspersonale i skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Kravet gjelder ikke for tilsetting av eller for undervisning utført av den enkelte lærer, men er et krav til virksomheten. Kravet følger i dag av § 2-1 annet ledd om krav til grunnlag. Det er gitt retningslinjer om det nærmere innholdet i kravet til spesialkompetanse.

For skoler som er godkjent for å tilby videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. privatskoleloven § 2-1 annet ledd bokstav d gjelder det i tillegg et krav om spisskompetanse innenfor den idretten eller de idretter skolen tilbyr. Kravet om spisskompetanse er et krav til virksomheten som helhet, ikke til den enkelte lærer som skal ansettes.

9.3 Høringen

9.3.1 Høringsforslaget

I høringsforslaget foreslo departementet å videreføre § 4-2 første, annet og tredje ledd i dagens privatskolelov, samt å videreføre adgangen til å godkjenne alternative kompetansekrav:

«Når det gjelder kompetansekravene for tilsetting og undervisning foreslår departementet at dagens § 4-2 første, andre og tredje ledd i privatskoleloven videreføres. Det bør fremdeles være slik at undervisningspersonalet i friskoler må fylle de samme kompetansekravene som undervisningspersonalet i offentlige skoler. Likeså bør unntakene i opplæringslovens regler om midlertidig ansettelse og ansettelse på vilkår fremdeles gjelde tilsvarende.

[…]

Departementet foreslår å videreføre dagens bestemmelse om godkjenning av alternative kompetansekrav for tilsetting, men med den endring at også andre skoleslag enn skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning kan få godkjent alternative kompetansekrav dersom dette anses nødvendig sett i lys av skolens læreplanverk.»

Når det gjelder krav om tilleggskompetanse og unntak fra krav om undervisningskompetanse, foreslo departementet å innføre hjemmel om å forskriftsfeste dagens krav og unntak:

«Videre foreslår departementet å innta en forskriftshjemmel som gir adgang til å forskriftsfeste dagens krav om spesialkompetanse og spisskompetanse, samt hjemmel til å fastsette i forskrift unntak fra krav om undervisningskompetanse i enkelte fag.»

Departementet foreslo også å oppheve § 4-2 fjerde ledd annet og tredje punktum i dagens privatskolelov:

«Siden arbeidsmiljøloven gir arbeidsgiver anledning til å sette vilkår om bl.a. et særskilt livssyn dersom dette har et saklig formål, foreslår departementet å oppheve dagens særregulering for skoler som er godkjent på religiøst grunnlag. Tilsvarende foreslår departementet at dagens henvisning til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven tas ut, men presiserer at endringen ikke er ment å innebære noen realitetsendring.»

9.3.2 Høringsinstansenes syn

Et klart flertall av høringsinstansene støtter eller har ikke merknader til departementets forslag knyttet til kompetansekrav for undervisningspersonalet. Blant disse er Skolenes landsforbund, Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannende (Unio), Utdanningsforbundet, Steinerskoleforbundet, Norsk Montessoriforbund, Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL).

Til forslaget om å åpne for at flere skoler enn de som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning kan få godkjent alternative kompetansekrav, uttaler Utdanningsdirektoratet at:

«Når en skole søker om godkjenning må behovet for kompetanse vurderes konkret opp mot skolens grunnlag. I de tilfeller grunnlaget hviler på en egen læreplan vil vurderingen av personalets kompetanse naturlig følge dette. Vi har derfor ingen innvendinger mot at det åpnes for at flere skoler enn de som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning kan få godkjent alternative kompetansekrav. Vi anser dette som en naturlig følge av at det åpnes for flere grunnlag.»

Norsk Montessoriforbund og Steinerskoleforbundet er blant de høringsinstansene som støtter departementets forslag om å innføre en forskriftshjemmel som åpner for å fastsette krav om tilleggskompetanse for den enkelte lærer og virksomheten i sin helhet. Norsk Montessoriforbund uttaler blant annet:

«Det er ikke mulig å drive gode montessoriskoler uten at en tilstrekkelig andel av undervisningspersonalet har fått opplæring i montessoripedagogikken. Norsk Montessoriforbund støtter derfor at departementet vil videreføre kravet om tilstrekkelig spesialkompetanse for undervisningspersonalet i skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, og at dette kravet kan fastsettes i forskriftsform.»

Det er hovedsakelig private skoler godkjent på religiøst grunnlag og friskoleorganisasjonene som har uttalt seg om forslaget om å oppheve regelen om tilleggskompetansekrav og henvisningen til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven. Flertallet av de høringsinstansene som har uttalt seg, er negative. Kristne Friskolers Forbund (KFF) skriver blant annet:

«Det medfører antagelig riktighet at det ikke noen gang er søkt godkjenning for slike tilleggskompetansekrav, men det arbeides stadig med tanken i forskjellige fora og KFF vil be om at bestemmelsen blir stående.

[…] Departementet foreslår at henvisningen til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven tas ut. KFF mener likevel det er viktig at henvisningen blir stående for å tydeliggjøre at også livssynsskoler, med sitt livssynsformål, er virksomheter som kommer inn under disse lovene. Debattene rundt hvem og hva som skal omfattes av disse lovene har ikke alltid vært klargjørende når det gjelder muligheten til å stille livssynskrav i skoler, og det er derfor avklarende at det synliggjøres i friskoleloven.»

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er blant høringsinstansene som støtter forslaget. Utdanningsdirektoratet viser til at det å duplisere regelverk unødvendig er lite hensiktsmessig og vanskelig å forene med forvaltningens målsetting om å forenkle regelverket. Utdanningsdirektoratet anser derfor regelen om tilleggskompetanse for religiøse skoler og henvisning til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven som unødvendige i friskoleloven.

9.4 Departementets vurderinger og forslag

Opplæringen som gis i godkjente friskoler skal i innhold og nivå gi de samme kunnskapene og ferdighetene som den offentlige skolen skal formidle. Etter departementets syn er det derfor naturlig å kreve at undervisningspersonalet i friskoler fyller de samme kompetansekravene som undervisningspersonalet i offentlige skoler. Når det nå åpnes for flere godkjenningsgrunnlag, er det etter departementets vurdering naturlig at det samtidig åpnes for at flere skoler enn de som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning kan få godkjent alternative kompetansekrav.

I tillegg til de alminnelige kravene for tilsetting og undervisning, har det over lengre tid eksistert krav om spesialkompetanse og spisskompetanse for personalet ved enkelte skoleslag. De enkelte kravene om spesialkompetanse og spisskompetanse som følger av privatskoleloven § 2-1 annet ledd om krav til grunnlag, er praktisert som absolutte krav. Etter departementets syn er det hensiktsmessig å forskriftsfeste de ulike kravene som stilles til tilleggskompetanse for den enkelte lærer og for virksomheten som helhet. En kodifisering vil legge til rette for et mer tilgjengelig og forutsigbart regelverk, for både skolene, personalet og forvaltningen.

Departementet registrerer at skoler godkjent på religiøst grunnlag og deres organisasjoner ønsker å beholde dagens regel om tilleggskompetanse, samt lovens henvisning til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven. Departementet har vurdert disse synspunktene, men vil på samme måte som i høringen fremholde at regelen om tilleggskompetanse i realiteten er en sovende regel. Departementet presiserer også at bortfall av regelen ikke vil være til hinder for at en religiøs skole ved tilsetting kan prioritere en søker som kan dokumentere formell kompetanse innenfor et konkret fag eller fagområde som går utover minstekravene for tilsetting og undervisning.

Når det gjelder henvisningen til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven, viser departementet til at en særskilt henvisning i friskoleloven ikke er nødvendig for at skoler godkjent på religiøst grunnlag ved tilsetting kan legge vekt på om søkeren deler det livssynet eller formålet som virksomheten skal fremme, eller hvordan søkeren stiller seg til skolens syn på religiøse spørsmål. Departementet fremholder på dette grunnlag sin vurdering av at arbeidsmiljøloven gir tilstrekkelig hjemmel for å sikre at friskolene kan tilsette personale i samsvar med egenarten og formålet til den enkelte skolen, og at en henvisning i friskoleloven derfor er unødvendig. Departementet bemerker for øvrig at diskrimineringsloven av 3. juni 2005 er opphevet, og erstattet av fire nye diskrimineringslover som trådte i kraft den 1. januar 2014.

På denne bakgrunn og i samsvar med høringsforslaget, legger departementet frem forslag om endringer i § 4-2. Departementet foreslår at undervisningspersonalet i friskoler fremdeles må fylle de samme kompetansekravene som undervisningspersonalet i offentlige skoler, og at unntakene i opplæringslovens regler om midlertidig ansettelse og ansettelse på vilkår fremdeles skal gjelde tilsvarende.

Departementet foreslår å videreføre dagens bestemmelse om godkjenning av alternative kompetansekrav for tilsetting, men med den endring at også andre skoleslag enn skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning kan få godkjent alternative kompetansekrav dersom dette anses nødvendig sett i lys av skolens læreplanverk.

Videre foreslår departementet å innta en forskriftshjemmel som gir adgang til å forskriftsfeste dagens krav om spesialkompetanse og spisskompetanse, samt hjemmel til å fastsette i forskrift unntak fra krav om undervisningskompetanse i enkelte fag.

Siden arbeidsmiljøloven gir arbeidsgiver anledning til å sette vilkår om bl.a. et særskilt livssyn dersom dette har et saklig formål, foreslår departementet å oppheve dagens særregulering for skoler som er godkjent på religiøst grunnlag. Tilsvarende foreslår departementet at dagens henvisning til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven tas ut.