4 Lovens tittel
4.1 Bakgrunnen for forslaget
Lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) innførte begrepet frittståande skole (forkortet friskole). Dette fulgte av lovens § 1-2 annet ledd:
«Frittståande skolar er skolar som er i privat eige, og som blir godkjende etter denne lova [..]»
Ved lov 29. juni 2007 nr. 92 ble tittelen på loven endret til lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Skoler godkjent etter gjeldende lov omtales som private skoler.
4.2 Gjeldende rett
Tittelen på gjeldende lov er lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova).
4.3 Høringen
4.3.1 Høringsforslaget
I høringen foreslo departementet å endre tittelen på loven til lov om frittståande skolar (friskolelova), og betegnelsen på skoler godkjent etter loven til frittstående skoler (friskoler).
4.3.2 Høringsinstansenes syn
35 av høringsinstansene har kommentert forslaget om å endre tittelen på loven. Av disse støtter 26 høringsinstanser forslaget, mens 7 instanser går mot. 2 av instansene kommenterer forslaget, men tar ikke stilling til om de er for eller mot.
Flere av de høringsinstansene som støtter forslaget fremhever at det bidrar til en klargjøring av begrepsbruken. Således uttaler Nord-Trøndelag fylkeskommune at dette bidrar til å tydeliggjøre skillet mellom offentlig finansierte friskoler og private skoler.
Re kommune synes at det er positivt at forslaget skiller mellom private skoler som får statstilskudd og private skoler som ikke får det.
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) støtter forslaget om endring i begrepsbruk:
«[..] til frittstående skoler og friskoler, for de skoler som ikke er offentlige skoler, men som får offentlige midler. Det synes hensiktsmessig å opprette et skille mellom disse, og skoler som opprettes og drives uten offentlig godkjenning og økonomisk støtte.»
Friskoleorganisasjonene, Kristne Friskolers Forbund (KFF), Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, Norsk Montessoriforbund og Steinerskoleforbundet, støtter alle forslaget. Sistnevnte organisasjon sier blant annet:
«Steinerskoleforbundet er svært tilfreds med at lovens tittel tilbakeføres til friskolelov. Da den nå gjeldende tittelen ble foreslått, anførte vi at det ville føre til en uheldig og uberettiget stigmatisering av steinerskoler og andre skoler organisert på tilsvarende måte […]»
Sør-Trøndelag fylkeskommune synes ikke at begrepet friskole er godt:
«[…] fordi det gir et inntrykk av at skolene er etablert på helt fritt grunnlag og at de er uavhengige (jf. britisk språkbruk hvor begrepet «independent school» brukes). Begrepet kan lett skape inntrykk av at slike skoler er fristilt fra de krav til innhold og kvalitet som gjelder for offentlige skoler.»
Utdanningsforbundet går også mot høringsforslaget. Etter Utdanningsforbundets syn er friskole et ideologisk ladet begrep uten substansielt innhold. Den foreslåtte begrepsbruken kan i følge Utdanningsforbundet indikere at noen offentlige skoler er ufrie.
Tilsvarende kritiserer Landsorganisasjonen i Norge (LO) forslaget om navnebytte:
«Vi kan trygt si at navnet på loven og skolene blant mange oppfattes som ideologisk motivert. «Frittstående skoler» og «friskoler» virker ulogisk og underbygger den striden som har vært omkring kommersialisering av norsk skole. Det er heller ingen fordel at navnet kopieres fra Sverige som har hatt en helt uakseptabel utvikling. Privatskoler skal kalles for det de er: privatskoler. Det er verken skolens anledning til å motta statsstøtte eller dens regler for kommersiell drift som bør være avgjørende for navnevalg, men elever og foreldres forståelse av hvem som eier skolen.»
4.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet ønsker å gjeninnføre begrepene friskoleloven og friskoler. Begrepet friskoler vil vise til skoler som er i privat eie og som er godkjent med rett til statstilskudd etter friskoleloven.
Etter departementets vurdering vil gjeninnføringen av begrepet friskole kunne bidra til en ryddigere terminologi i omtalen av private skoler.
Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12 skal fremdeles benevnes private grunnskoler da disse ikke er offentlig finansiert og kan drive sin virksomhet på kommersielt grunnlag.
På videregående skoles nivå er det fri etableringsrett, og skoler som driver sin virksomhet i kraft av denne betegnes private videregående skoler.
Private skoler kan selv velge hvilke elever de vil ta inn og hvor høye skolepengene skal være. Ved disse skolene har eierne full anledning til å ta utbytte av virksomheten.
En friskole vil på den annen side være en skole som oppfyller en rekke krav til innhold og kvalitet, og som er godkjent etter friskoleloven. Skolen skal være åpen for alle. En friskole mottar offentlig støtte som utgjør rundt 85 prosent av driftskostnadene i offentlige skoler, og den kan kun ta skolepenger begrenset oppad til om lag 15 prosent av driftskostnadene i den offentlige skolen. I friskoler er det forbudt å ta ut noen form for åpent eller skjult utbytte.
Departementet er tilfreds med at et klart flertall av de høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget støtter dette, og på samme måte som departementet legger vekt på at begrepet friskole er klargjørende. Departementet har merket seg at skoleslagets organisasjoner støtter forslaget, og at begrepet friskoler allerede er i bruk av en rekke av skolene og organisasjonene.
Enkelte høringsinstanser, blant disse Utdanningsforbundet, hevder at forslaget er ideologisk motivert og mangler substansielt innhold. Departementet kan ikke følge dette synspunktet, og viser til at formålet med navneendringen er å tydeliggjøre at loven regulerer skoler i privat eie som oppfyller en rekke krav til innhold og kvalitet, og som er godkjent og mottar offentlig finansiering etter friskoleloven.
På denne bakgrunn og i samsvar med høringsnotatet foreslår departementet at tittelen på loven blir endret til lov om frittståande skolar (friskolelova). Som følge av dette foreslår departementet også endringer i §§ 1-1, 1-2, 2-1 og 3-5.