1 En åpen, trygg og skapende hovedstadsregion

1.1 Hovedstadsregionens muligheter og utfordringer – lokalt, regionalt og nasjonalt ansvar

Slik Norge er mulighetenes land, har hovedstaden Oslo og regionen omkring rike muligheter. Lokale og regionale myndigheter har i det norske systemet et viktig ansvar for å sikre helhetlig lokal og regional utvikling. Hovedstadsmeldingen markerer ikke noen nasjonal overstyring av lokale myndigheter i regionen, men skal vise betydningen av regjeringens politikk for utviklingen i regionen. Den nasjonale politikken skal legge til rette for lokalt ansvar og gode lokale løsninger. Når det oppstår særlige utfordringer i hovedstadsregionen, vil regjeringen bistå direkte med statlig innsats for å nå nasjonale mål.

For regjeringen har det vært viktig å føre dialog om hovedstadsmeldingen med lokale og regionale aktører. Etter ønske bl.a. fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har Kommunal- og regionaldepartementet fulgt opp dette overfor samarbeidsalliansen Osloregionen, som ble dannet i 2004. Regjeringen vil videreføre dialogen med samarbeidsalliansen og berørte fylkeskommuner og kommuner i arbeidet med oppfølging av meldingen.

1.1.1 Regjeringens mål for hovedstadsregionen

Regjeringen ønsker å føre en samlet politikk for hovedstadsregionen, med det mål at den skal utvikle seg som en åpen, trygg og skapende region, til fordel for sine innbyggere og sitt næringsliv og for hele landet.

Oslo har storbyens mangfold – kulturelt, sosialt og økonomisk. Det gir et godt grunnlag for kreativitet og nyskaping. En åpen og inkluderende holdning er derfor viktig for å trekke hele befolkningen med. I Oslo, flere nabokommuner og Drammen er innvandrerbefolkningen større enn ellers i landet. Det er en stor utfordring å redusere levekårsforskjellene mellom enkelte innvandrergrupper og den øvrige delen av befolkningen i regionen.

Fellesskapsløsningene og velferdssamfunnet må utvikles videre – nasjonalt og lokalt. Hovedstadsregionen har gode muligheter for å gi alle innbyggere et trygt livsmiljø. Trygghet for liv og eiendom er en sentral del av livskvaliteten. En trygg hovedstad er viktig for bedrifter og vil bety mye for internasjonal konkurranseevne i det lange løp.

Regjeringens hovedstadspolitikk bygger på prinsippene i den nordiske modellen for vekst og velferd. Verdiskaping og produksjon er en forutsetning for å kunne fordele. Samtidig er rettferdig fordeling og gode velferdstjenester forutsetninger for høy produktivitet. For hele Norge er det viktig at hovedstaden utnytter sine store potensialer for nyskaping i næringsliv og kultur.

1.1.2 Hovedstadsregionens spesielle muligheter

Oslo er hovedstad, storby og kjerne i en sterk region. Hovedstadsregionen har som en storbyregion etter europeisk målestokk, spesielle potensialer, og byen er hovedstad, storby og kjerne i en sterk region. Byen er samtidig et senter i norsk økonomi, kulturliv og kunnskapssamfunn. Hovedstadsregionen er et befolkningsmessig og økonomisk tyngdepunkt for Norge (se kap. 2.3), og Osloregionen i vid forstand omfatter nær en tredel av Norges befolkning.

Regionens næringsliv har flere sterke sektorer og klynger som, i sterkere grad enn i dag, bør kunne utnytte sine muligheter i et globalt marked. Hele landet har interesse av at hovedstaden utvikler seg videre som attraktiv og internasjonalt konkurransedyktig byregion. Regjeringen vil samarbeide med regionen for å styrke den rollen hovedstaden skal ha som drivkraft for alle deler av landet.

God styring må til for å utnytte mulighetene, og myndighetene i regionen har viktige utfordringer for å legge bedre til rette for verdiskaping og samarbeide konstruktivt med næringslivet. Forutsetningene i hovedstadsregionen for innovasjon er svært gode. Det er nødvendig at aktørene i regionen samarbeider målbevisst, for å utnytte de gode forutsetningene bedre. Regjeringen vil støtte opp om dette.

1.1.3 Positivt mangfold – sosiale utfordringer – bærekraftig byutvikling

Regjeringen ønsker en samfunnsutvikling preget av likeverd og god fordeling. Sett under ett er inntektsnivået i hovedstadsregionen høyt, men levekårsforskjellene er større enn ellers i Norge. Bysamfunnet må møte sine sosiale utfordringer dersom det skal lykkes i å utnytte sine store muligheter.

Vel en femtedel av innbyggerne i Oslo har innvandrerbakgrunn. Regjeringen ser positivt på at kommunen vil være foregangsby for arbeidet med inkludering og integrering. Regjeringen skal støtte opp og bidra. Derfor har regjeringens politikk for inkludering og integrering av innbyggere med innvandrerbakgrunn spesielt stor betydning for Oslo. Vellykket inkludering og integrering i hovedstadsregionen har også stor betydning for hele landet.

Det er summen av alle innbyggere, alle bydeler og regionen rundt hovedstaden som er grunnlaget for storbyens styrke. Regjeringen ønsker en byutvikling som er bærekraftig både sosialt, økonomisk og miljømessig, og som legger vekt på at det må skapes en god områdeutvikling i ulike deler av regionen. Lokal politikk må møte de lokale utfordringene. Men også regjeringen vil støtte aktivt opp om områdesatsing for bedre miljø og levekår i Groruddalen, og inviterer kommunen til utvikling av en områdesatsing også for Søndre Nordstrand.

1.1.4 Sterk vekst – muligheter og utfordringer

Oslo og hovedstadsregionen har sterk befolkningsvekst, med press på arealer, infrastruktur og vesentlige miljøverdier. En god distrikts- og regionalpolitikk vil redusere pressproblemene i hovedstadsregionen. De lokale myndighetene har viktige utfordringer med å sikre balansert utvikling i sin egen region og by. De lokale myndighetenes oppgave må være å

• sikre et godt bysamfunn for alle grupper

• legge til rette med en velfungerende infrastruktur, arealbruk, økt boligtilbud og tilfredsstillende velferdstjenester

• gi rom for at næringslivet får utvikle seg.

Veksten skaper utfordringer, men den gir også de politiske myndighetene en stor mulighet til å styre hvilken retning utviklingen i regionen skal følge. Flere utfordringer har en regional karakter, og bør løses på tvers av dagens administrative grenser – jf. kap. 1.3.

1.2 Norge trenger en hovedstadspolitikk

Norge trenger en sterk hovedstadsregion, og det er viktig for hele landet at mulighetene i denne regionen blir godt utnyttet. Oslo og hovedstadsregionen har en rekke særlige utfordringer som regjeringen vil følge opp på ulike plan. Regjeringen vil føre en differensiert politikk for landets ulike regioner, med hovedstadspolitikken som en naturlig del. Regjeringens hovedstadspolitikk kan ses fra tre ulike sider:

Lokal og regional myndighet

• Nasjonale rammebetingelser for kommuner og fylkeskommuner (og de kommende regionene) skal gi lokale og regionale myndigheter mulighet til å ta ansvar for sine velferds- og utviklingsoppgaver.

Hovedstadspolitikken skal legge til rette for at de lokale og regionale myndighetene i hovedstaden og Osloregionen har gode virkemidler og tilstrekkelige økonomiske rammer til å løse sine oppgaver. Regjeringens prioritering av en bedre økonomi i landets kommuner har styrket kommunenes muligheter til å løse sine oppgaver. Inntektssystemet for kommunene vil bli gjennomgått for å påse at både kommuner med vekst og kommuner med befolkningsnedgang kan møte sine utfordringer (se kap. 2.6).

For regjeringen er det viktig å legge til rette for at lokale og regionale myndigheter blir i stand til å nå sine mål og gjennomføre sine strategier. Regjeringen vil etter planen legge fram forslag til revisjon av plan- og bygningsloven i 2007. Statlige organer skal samarbeide med lokale myndigheter om god oppgaveløsning og aktivt bidra til gjennomføringen av lokale og regionale planer for en bærekraftig by- og regionutvikling.

Forvaltningsreformen – St.meld. nr. 12 (2006 – 2007) Regionale fortrinn – regionalframtid – skal legge bedre til rette for demokrati og utvikling i regionene. I hovedstadsregionen blir det viktig å velge et alternativ som har evne til å møte de store felles oppgavene og styringsutfordringene på tvers av dagens grenser i denne regionen. Regjeringen har lagt fram fire alternative modeller til drøftingene som gjøres i regionen.

Hovedstadseffekter av nasjonal politikk

Regjeringens regionalpolitikk skal fremme positiv utvikling i alle landets regioner. I hovedstadspolitikken som legges fram i denne Stortingsmeldingen, vurderer regjeringen hvordan statens virkemidler bør tilpasses til hovedstadsregionens forutsetninger og støtte opp om dens fortrinn.

• Fordi Oslo er hovedstad og staten har stor virksomhet her, har nasjonal politikk på flere områder en særlig viktig effekt i hovedstadsregionen.

Statens innsats for utdanning, forskning, innovasjon og kultur gir stor konkret uttelling for hovedstaden. For landet er det viktig at hovedstadsregionen kan bidra med utvikling av norsk kunnskap og kultur som holder internasjonal høy kvalitet. For regjeringen er det derfor viktig å satse på Oslo. En sterk hovedstadsregion er ikke bare til fordel for innbyggere, institusjoner og bedrifter som er lokalisert der, men er et viktig fortrinn for hele landet. Investeringer i Oslos funksjoner som knutepunkt for hele landet, vil samtidig komme direkte til nytte for hovedstadsregionen.

• Nasjonale virkemidler i velferdspolitikk og på andre felt skal utformes slik at de møter de muligheter og utfordringene som er vesentlige i alle regioner – også i Osloregionen.

Det er en løpende oppgave å sikre at bred nasjonal politikk og oppgaveorganisering fungerer godt i hovedstadsregionen. Dette gjelder politikken på mange sektorer; velferd, levekår og fordeling – miljø og klima – verdiskaping og samferdsel – og kunnskap og kultur. Oppgaveløsningen til statlige sektormyndigheter må møte hovedstadsregionens behov. Det krever kontakt og samarbeid med lokale myndigheter, og dette vil bli gjort på den måten som passer med oppgaver og organisering i hver enkelt sektor.

Særlig utfordringer i Oslo og hovedstadsregionen

• På områder der Oslo og hovedstadsregionen har spesielle utfordringer, vil regjeringen vurdere en særlig nasjonal innsats for å bidra til å løse viktige oppgaver.

Områder som peker seg ut, er utfordringer som gjelder integrering og inkludering, levekårsforskjeller, trygg by, kollektivtransport, og ringvirkninger av omfattende statlig eiendom og virksomhet i hovedstaden. Denne regionen har også spesielle styringsutfordringer.

De fordelingspolitiske utfordringene vi ser i Oslo, har også en nasjonal dimensjon. Det er viktig for regjeringen at statens virkemidler som skal bidra til at folk kommer i arbeid, kan bo trygt og godt, og sikres inntekt, er tilpasset levekårsutfordringene i denne regionen.

Regjeringen ser at det er spesielle områder i storbyen som har særlige utfordringer, og vil prioritere satsing i Groruddalen og på Søndre Nordstrand.

1.3 Regionale styringsutfordringer i hovedstadsområdet

Hovedstadsregionen er tettest befolket og bebygd i Norge. Den er preget av høy aktivitet og vekst, men er delt opp av mange politiske og administrative grenser. Dette gjør på mange måter denne regionen mer komplisert å organisere enn andre deler av landet, og skaper regionale styringsutfordringer som har flere dimensjoner.

Dagens organisering og ansvarsfordeling innenfor Osloregionen ivaretar ikke behovet for god demokratisk styring og kontroll av offentlige oppgaver. Styringsutfordringene i regionen må løses fordi beslutninger ett sted har store konsekvenser andre steder. Både for demokrati og effektivitet er det derfor viktig at beslutninger i regionen blir reelt samordnet eller blir tatt av organer som har ansvar for helhetsvirkninger.

Styringsutfordringene gjør seg sterkest gjeldende innen regionale areal- og transportoppgaver og i tilknytning til de lovpålagte oppgavene kommuner og fylkeskommuner har. Manglende horisontal og tverrsektoriell samordning mellom eksisterende regionale areal- og transportoppgaver er et hovedproblem. Det er i tillegg pekt på behov for vertikal samordning (mellom staten, fylkeskommune og kommunene) i forhold til visse definerte statlige oppgaver. Det vertikale samordningsbehovet er i særlig grad knyttet til transportsektoren. Styringsutfordringene dreier seg i mindre grad om tjenesteproduksjon innenfor velferdssektorene.

Etter regjeringens vurdering må styringsutfordringene i Osloregionen løses for å

• gi den funksjonelle regionen helhetlig styring

• møte regionens miljø- og klimautfordringer med et felles grep

• få til samordnet areal- og transportplanlegging i regional regi

• styrke og reelt koordinere kollektivtransporten slik at den kan ta økt regional trafikk

• utnytte regionens økonomiske potensialer bedre.

Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 12 (2006 – 2007) Regionale fortrinn – regional framtidom forvaltningsreformen. Forvaltningsreformen skal legge til rette for et levende folkestyre og robuste kommuner og regioner som utnytter lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet. Grunnlaget for utviklingen i norske regioner skal bedres ved å styrke kompetansen, legge tilrette for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshindre, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme bærekraftig bruk av naturressursene. Reformen gir et nytt utgangspunkt for drøfting av styringsutfordringer i Osloregionen.

Forvaltningsreformen skal gi en oppgavefordeling som bedre svarer til hva som er lokale, regionale og nasjonale utfordringer. Med en framtidsrettet løsning på styringsutfordringene i Osloregionen vil også et samarbeid om økt verdiskaping og internasjonal konkurransekraft for regionen få økt tyngde og effektivitet. Dette forutsetter godt samarbeid med sentrale myndigheter og private aktører.

Forvaltningsreformen (med ny oppgavefordeling og endringer i planloven) gir muligheter for en bredere og bedre regional samordning i storbyregionen. Regjeringen legger vekt på at det finnes fram til en styringsmodell for Osloregionen som også åpner disse mulighetene i denne komplekse regionen. Regjeringen har lagt til rette for en prosess i tre trinn:

• St.meld. nr. 12 (2006 – 2007) Regionale fortrinn– regional framtid har vist fire alternative modeller for en bedre regional organisering i Osloregionen. Regjeringen har utfordret aktørene i Osloregionen til å drøfte og finne fram til enighet om et alternativ for regional organisering og hvordan den skal avgrenses geografisk, og de folkevalgte organene er invitert til å komme med forslag i to omganger; et foreløpig forslag innen 30. juni og et endelig innen 1. desember 2007.

• Regjeringen vil i 2008, etter at de folkevalgte organene i regionen har uttalt seg, legge fram et forslag til en styringsmodell for Stortinget.

• Reformen vil bli gjennomført fra 2010.

Flertallet i Stortinget har i mai sluttet seg til regjeringens vurdering av utfordringene i hovedstadsregionen, og understreket at noen av de offentlige oppgavene kun kan løses gjennom politiske styringsorganer som ser hele hovedstadsområdet under ett, se kap. 10.6.

1.4 Sammendrag

Regjeringen presenterer i hovedstadsmeldingen for første gang en egen hovedstadspolitikk. Regjeringen har lagt vekt på å se muligheter og utfordringer i et romlig perspektiv for å supplere den sterke sektorpolitiske organisering som forøvrig preger offentlig politikk. Dette gir et bedre syn for sammenhenger i hovedstadsregionen og mulighet til å se og løse miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringer i en helhetlig sammenheng.

Regjeringen vil føre en differensiert regionalpolitikk. Den skal fremme regional utvikling ut fra de fortrinn hver region har. Dette gjelder i hovedstadsregionen som i andre regioner, og de politiske og økonomiske virkemidlene for å fremme en positiv utvikling må tilpasses hovedstadsregionens forutsetninger, som vil være annerledes enn i andre regioner.

1.4.1 Sterk hovedstadsregion – et fortrinn for hele landet (kap. 2)

En storby som vår hovedstad er attraktiv når den har et godt miljø, gode levekår og arbeid til alle. Det skaper også attraktivitet i en internasjonal sammenheng. Hovedstaden er vår største storby og fungerer som kunnskapssenter og økonomisk og kulturelt tyngdepunkt. Befolkningens kompetanse og kreativitet er viktig for næringslivet. Et åpent sosialt klima, toleranse, trygghet og gode velferdsordninger er kvaliteter som også gir internasjonale fortrinn til en storby som Oslo. Regjeringen konstaterer også at hovedstaden står i et aktivt samspill med hele landet og vil ha mye å tjene på en god distrikts- og regionalpolitikk.

Hovedstadsfunksjonene gir Oslo tyngde. Byens befolkning er et stort aktivum, med mange innflyttere fra hele landet, mange unge voksne i arbeidsstyrken, mange studenter, en stor andel med høy utdanning, og en stor befolkning med innvandrerbakgrunn. En økende andel av landets barn vokser opp i Oslo og Akershus.

Hovedstadsregionen utvikler seg stadig mer som en funksjonelt integrert storbyregion. Med sterk vekst i befolkning og økonomi gir dette økte regionale utfordringer fordi Oslo, som regionens kjerne, har en høy andel av arbeidsplassene og høy innpendling. Oslos særlige økonomiske styrke ligger i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, stor andel av landets forskning og høyere undervisning, og storbyregionen som et stort marked for varer og tjenester. Industrisektorene står sterkt i ytre deler av Osloregionen.

1.4.2 Levekår og velferd (kap. 3)

Et av Oslos kjennetegn er store forskjeller i levekår og inntekt. Her finnes grupper som både har landets beste og landets vanskeligste levekår. Forskjellene tegner seg skarpere enn i resten av landet både når det gjelder helse, boligstandard, utdanningsnivå, arbeidsdeltakelse, inntekt og bruk av sosiale tjenester. Byen har størst andel innbyggere med innvandrerbakgrunn i landet og flere innvandrergrupper har særlig dårlige levekår, noe som bidrar til de store ulikhetene i Oslo. Inntektsnivået for hele Oslo ligger høyt i landsmålestokk, bl.a. fordi byen har en gruppe med svært høye inntekter, men byen har mange med lave inntekter. Også Oslo kommune har gode inntekter. Enkle sammenlikninger viser at kommunens tilbud av velferdstjenester ligger på gjennomsnittet i kommune-Norge. Levekårsforskjellene for Osloregionen sett under ett likner mer på hele landet. Oslo er Norges annerledesby.

Regjeringens mål er å redusere forskjeller i inntekt og levekår. Både kommunene og statens velferdsetater har en viktig jobb å gjøre. Kommunene har ansvar for å løse en rekke av velferdssamfunnets sentrale oppgaver i sitt lokalsamfunn. Nasjonal økonomisk politikk, arbeidsmarkedspolitikk og skatte- og trygdesystem skal spille en sentral rolle for å nå målet – også i hovedstaden der noen av utfordringene er størst.

De nasjonale målene – god livskvalitet, like muligheter for alle og en rettferdig fordeling av levekår – gjelder i storbyen som i andre kommuner. Regjeringens politikk for å utvikle en sterk kommunesektor, er et viktig bidrag til at kommunene kan løse velferds- og utviklingsoppgavene som de har ansvar for. Regjeringen vil bidra til å møte spesielle utfordringer i Oslo. En rekke eksempler omtales i kap. 3 – 10. Når utfordringer oppstår først og er størst i Oslo, kan erfaringer med utvikling av nye virkemidler være nyttige for hele landet.

1.4.3 Mangfoldig og åpen region (kap. 4)

Et mangfoldig urbant miljø er et av Oslos storbyfortrinn som gjør byen attraktiv. Befolkningsmangfoldet er både preget av innflyttere fra hele landet og innvandrere. Innvandrerne er en svært sammensatt gruppe som i den siste perioden har bidratt sterkt til befolkningsveksten i byen. I Oslo bor 32 prosent av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge, men også omegnskommunene har en høy andel. Vi trenger et åpent sosialt klima som gjør at nabolagene, bedriftene og samfunnet forøvrig, på en god måte utnytter de mulighetene som en variert befolkning skaper. Vi må utvikle kulturlivet som møteplass for mennesker med ulik bakgrunn. Regjeringen ønsker at alle, uansett bakgrunn, skal få mulighet til å realisere sine ressurser. Det vil gagne den enkelte og fellesskapet. Regjeringen ser det som en hovedutfordring å øke yrkesdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere. Behov for norskopplæring og annen kvalifisering for arbeid og deltakelse i samfunnet er stort i Oslo der mange er flyktninger eller nyankomne innvandrere og har dårlig utdanning.

Inkludering på tvers av etniske forskjeller er en viktig oppgave. Regjeringens velferds- og inkluderingspolitikk vil særlig forhindre ulikhet på etnisk grunnlag. Regjeringen vil videreføre og forsterke handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, som har strategier og tiltak for å oppnå dette, og regjeringen vil ha samarbeid med lokale myndigheter om oppfølgingen.

1.4.4 Barn, skole og oppvekst i storbymiljø (kap. 5)

Stadig flere av landets barn vokser opp i hovedstaden og Osloregionen. 1/3 av barna i Oslo kommune har innvandret eller er etterkommere av innvandrere. Kvaliteten i barnehage og skole er viktig for at barn med ulik bakgrunn – sosialt, økonomisk og språklig – skal få en god oppvekst, sosial utvikling sammen med andre barn, bli gode til å snakke, lese og skrive norsk og få et godt læringsutbytte. Regjeringens tiltak for full barnehageutbygging og kunnskapsløftet i skolen gir drahjelp til kommunene som har ansvaret for å gi barn og unge et godt tilbud. Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til å selge statlig eiendom til kommunene etter takst for å bidra raskest mulig til full barnehagedekning. Nye tiltak skal legge til rette for at frafallet i videregående skole blir redusert. Regjeringen støtter tiltak for å møte særlige utfordringer i barnehage og skole i Oslo. Gratis kjernetid i barnehage og nye kunnskapssentre med utvidet skoletilbud er ledd i den brede Groruddalssatsingen og innsatsen i Søndre Nordstrand. Regjeringen vil styrke disse tiltakene.

1.4.5 Trygg hovedstad (kap. 6)

Trygghet er et grunnleggende gode for alle innbyggere. Kriminaliteten i Oslo er høyest i Norge, men byen kan likevel regnes som en av verdens tryggeste hovedsteder. Regjeringen arbeider for at hovedstaden skal bli enda tryggere og støtter Oslopolitiet i arbeidet for deres visjon «Oslo – den tryggeste hovedstaden i verden». Regjeringens mål er at politiet skal forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Derfor vil regjeringen at politiet skal:

• Øke tryggheten med et tilgjengelig og synlig politi i alle bydelene. Politiet skal øke sitt daglige forebyggende nærvær i områder som er utsatt for kriminalitet, slik at det blir like trygt i alle boområdene i hele byen og at unge jenter ikke føler seg utrygge.

• Bekjempe gjengkriminalitet effektivt. Politiet har startet et bredt prosjekt for å stoppe gjengkriminaliteten. Innsatsen skal være sterk og langvarig og pågå så lenge det er nødvendig for å hindre at de kriminelle gjengene får spillerom eller ny rekruttering.

• Politiet skal ha nok ressurser både til å gjøre byen trygg for sine beboere og til å løse de nasjonale oppgavene som må kreve særlige ressurser i hovedstaden Oslo.

Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til Oslopolitiet i revidert nasjonalbudsjett og vil vurdere ressursbehovet til Oslopolitiet sett i lys av de store utfordringene.

1.4.6 Kultur og kreativitet (kap.7)

Nasjonale institusjoner, mange kunstnere og et stort publikum gjør hovedstaden til et kulturelt tyngdepunkt. Regjeringen vil stimulere til et kulturliv i hovedstaden som holder høy internasjonal kvalitet. Regjeringen ønsker å synliggjøre det kulturelle mangfoldet, og vil legge til rette for et inkluderende kulturliv hvor alle har like muligheter til deltakelse.

Oslo har nær 40 prosent av de yrkesaktive, organiserte kunstnerne i Norge. Kulturlivet bidrar til god livskvalitet for mange i hovedstadsregionen. Regjeringen arbeider med planer om å bygge ut og utvikle Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Staten medvirker til etablering av nye viktige scener og sentre for dans, folkemusikk og folkedans, jazz, pop og rock. Kulturlivet er viktig for å gjøre byen kjent og profilere byen overfor tilreisende fra inn- og utland.

Et rikt kulturtilbud i byen bidrar til verdiskaping. En stor del av landets bedrifter innenfor kulturnæringene holder hus i Oslo. Kultursektoren er en viktig kilde til kunnskap og kreativitet og gir et grunnlag for nye produkter, ideer og opplevelser. Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for kultur og næring for å styrke det forretningsmessige grunnlaget for kultur- og kulturbaserte næringer slik at verdiskapingspotensialet blir utløst. Kultursektoren er et klart eksempel på at nasjonal politikk har store positive ringvirkninger for Oslo og hovedstadsregionen.

1.4.7 Nyskapende og internasjonalt konkurransedyktig region (kap. 8)

Den nordiske modellen for vekst og velferd har gitt Norge en effektiv økonomi og høy livskvalitet. Bedriftene trenger både et positivt forretningsklima og et åpent sosialt klima. Regjeringen har fokus på mulighetene for nyskaping og utvikling av en internasjonalt konkurransedyktig region. Samspillet mellom hovedstadsregionen og resten av landet er viktig.

Kompetansen i privat og offentlig sektor i hovedstadsregionen spiller en viktig rolle i den norske kunnskapsøkonomien. 40 prosent av befolkningen over 16 år i Oslo og Akershus har høyere utdannelse. Hovedkontorfunksjoner, FoU og universitet er viktige for at landets næringsliv kan hevde seg i global konkurranse. Osloregionen har halvparten av landets sysselsatte innenfor sektoren forretningsmessig tjenesteyting (tjenester til næringslivet). Bedrifter som leverer kunnskapsintensive tjenester er viktige ledd i den norske verdiskapingen – bl.a. innenfor marine næringer, olje, gass, metall, treforedling, kraftproduksjon offentlig forvaltning, helseforetak mv.

Det er en viktig utfordring for FoU-sektor, næringsliv og lokale og regionale myndigheter å omsette kunnskaper og ideer i hovedstadsregionen til framtidsrettet nyskaping og verdiskaping. Regionale aktører må sammen utvikle innovasjonssystemet, og mange statlige aktører i regionen må delta i dette. Potensialet for innovasjon i hovedstadsregionen er svært godt, og det er en utfordring for aktørene i regionen å skape bedre resultater. Staten skal forplikte seg til å støtte opp med sine virkemidler gjennom et klart, tydelig og langsiktig engasjement. Regjeringen vil bygge ut infrastrukturen for innovasjon og forskning i regionen. Regjeringen ser positivt på det klyngefokus som de regionale aktørene har i arbeidet med innovasjon og næringsutvikling. Staten ønsker å samarbeide med Osloregionen om bedre internasjonal profilering av hovedstadsregionen.

1.4.8 Områdesatsing og attraktiv hovedstad (kap. 9)

Regjeringen ønsker vekstkraftige byer som er drivkraft i nasjonal og regional utvikling, og vil føre en offensiv politikk for å utvikle hovedstadens kvaliteter, fortrinn og muligheter. Regjeringen vil bidra til en balansert utvikling i hovedstadsregionen. Tiltak i områder med særlige utfordringer for et bedre miljø, inkludering og reduserte levekårsforskjeller, er ledd i dette. Å utvikle gode lokalsamfunn i en attraktiv hovedstadsregion har lokale myndigheter selv ansvar for, men regjeringen vil også ta ansvar.

Regjeringen har inngått en avtale med Oslo kommune om en langsiktig satsing for bærekraftig utvikling, bedre livskvalitet og gode levekår i Groruddalen. Miljø- og trafikkforhold skal forbedres, tiltak skal målrettes mot dårlige levekår og gi et løft for stedsutvikling, bomiljø og lokalt kulturliv. De fire bydelene i Groruddalen er en viktig arena for inkludering og integrering av mennesker med innvandrerbakgrunn.

Regjeringen vil spleise på innsatsen med Oslo kommune på fire programområder: Miljøvennlig transport i Groruddalen; Alna, grønnstruktur og kulturmiljø; Bolig-, by- og stedsutvikling; Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Videre vil regjeringen vurdere å stille krav om utredning av et lokaliseringsalternativ i Groruddalen når en statlig virksomhet skal relokalisere seg i hovedstadsregionen. Tiltaket vil bli drøftet nærmere med byutviklingsmyndighetene i Oslo kommune.

Regjeringen vil også bidra til en områdesatsing for Søndre Nordstrand, som rettes mot utfordringene i denne bydelen. Formålet er bl.a. å mobilisere befolkningen til deltakelse i stedsutvikling, og å styrke rollen barnehage, skole og fritidsmiljø har i språkopplæring, integrering og oppvekst.

Staten er en stor aktør i hovedstadsregionen og regjeringen legger stor vekt på at statens virksomhet bidrar til å utvikle en attraktiv og bærekraftig by og region. Regjeringen vil derfor at alle statlige aktører har et bevisst forhold til lokalisering, utforming, forvaltning og bruk av eiendom, og bidrar med vakre, funksjonelle bygg, anlegg og miljøer som vil gi positiv innvirkning på stedskvalitetene. Regjeringen har som hovedprinsipp at lokalisering av statlig virksomhet og utnyttelse av statens eiendommer skal støtte opp om kommunale planer for bærekraftig byutvikling og være godt plassert i forhold til kollektivtrafikknettet. Regjeringen vil bidra til en bærekraftig byutvikling gjennom strategisk bruk av statlig eiendom for å gjennomføre viktige samfunnsformål som f.eks. full barnehagedekning, eller for en riktig lokalisering av funksjoner i samsvar med samordnet areal- og transportplanlegging.

1.4.9 Transport, miljø og regional utvikling (kap. 10)

De kommunene som utgjør hovedstadsregionen er økonomisk og sosialt tett integrert – med et regionalt bolig- og arbeidsmarked, stor pendlertrafikk og tett samhandling mellom bedrifter i ulike deler av regionen. Sterk befolkningsvekst gjør det stadig viktigere å løse de regionale styringsutfordringene (se kap. 1.3), for å skape en velfungerende region som utvikler seg i miljøvennlig retning. Samordnet areal- og transportplanlegging må styre den fysiske byutviklingen, og kollektivtransporten må samordnes bedre. God regional styring gir også bedre forutsetninger for å ta i bruk regionens muligheter for økonomisk og sosial utvikling.

Regjeringen har som mål at Osloregionen skal utvikle seg i miljøvennlig og bærekraftig retning. Regjeringen legger før sommeren fram en stortingsmelding om sektorvise klimahandlingsplaner med mål og tiltak for å redusere klimautslipp. Da er det nødvendig å redusere utslipp av klimagasser, øke bruken av kollektivtransport, redusere veksten i biltrafikken, bygge ut sykkelfelt og veier, konsentrere byveksten i etablerte byggesoner, og det er nødvendig å redusere klimagassutslippene fra stasjonær energibruk. Det er et mål å bevare grønne lunger og utvikle sammenhengende grønne områder, og regjeringen vil legge fram lovforslag om vern av Oslomarka. Regjeringen satser på jernbane, både for trafikken i hovedstadsregionen og mellom byene på Østlandet, og stimulerer til økt kollektivtrafikk. Regjeringen vil berømme Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for å ta felles ansvar i samarbeidet om Oslopakke 3. Den tverrpolitiske enigheten om trafikantbetaling på veinettet er avgjørende for å sikre finansieringen av et bedre trafikksystem og drift av kollektivtrafikk i hovedstadsregionen.