Tiltak 1 – Økning av integreringstilskuddet

Regjeringen er opptatt av at flyktninger og deres familier bosettes raskest mulig, slik at de også raskest mulig kan bidra med sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv. Kommunene er hovedaktører for å oppnå målsettingen om bosetting, og integreringstilskuddet er det viktigste virkemiddel for å få til rask og god bosetting. Regjeringen vil øke integreringstilskuddet med 47 mill. kr.

Bosetting av flyktninger er frivillig. Anmodningen gjøres ut fra et beregnet behov for kommuneplasser til de flyktningene som får oppholdstillatelse i Norge. Fordeling av bosettingsbehovet på kommuner gjøres i samarbeid mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og IMDi. Integreringstilskuddet er over tid forutsatt å skulle tilsvare kommunenes gjennomsnittlige utgifter til integrering og bosetting av flyktninger i bosettingsåret og de fire påfølgende år. Beregningsutvalgets kartlegging for 2005 viser en økning i kommunenes utgifter fra 2004 til 2005. Det er viktig at kommunene økonomisk er i stand til å imøtekomme bosettingsbehovet og gjennomføre introduksjonsprogram som raskt kvalifiserer flyktningene for arbeidslivet. For å støtte opp om dette vil regjeringen derfor øke integreringstilskuddet. Økningen er på totalt 26 000 kr for femårsperioden og legges på tilskuddet for år to og tre. Ny sats for voksne år to er 113 000 kr og år tre 92 000 kr. Totalbeløpet for femårsperioden blir 476 000 kr for voksne og 456 000 kr for barn.

I 2006 gjennomføres det en gjennomgang av integreringstilskuddet for å gi et kunnskapsgrunnlag for hvordan integreringstilskuddet benyttes i kommunene. Gjennomgangen vil gi et viktig grunnlag for arbeidet med å vurdere hvordan tilskuddsordningen kan bidra til å stimulere til mer aktive integreringstiltak i kommunene.

Tiltak 2 – Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere

Innvandrere er en heterogen gruppe, og dette gjenspeiler seg bl.a. ved ulik tilknytning til arbeidsmarkedet. Selv om mange innvandrergrupper deltar i arbeidslivet på lik linje med befolkningen for øvrig, er ledigheten blant innvandrere totalt over tre ganger så høy som for resten av befolkningen. Forskjellene varierer bl.a. med utdanning, landbakgrunn og norskkunnskaper. Botid er også en viktig variabel.

Hovedmålet med introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere er å styrke nyankomnes mulighet til raskt å komme i arbeid eller utdanning. Tiltak rettet mot å kvalifisere deltakerne for arbeidslivet er en viktig del av programmet. Regjeringen vil styrke arbeidsrettingen av programmet. I 2007 er det nødvendig med en økt innsats for arbeidsretting av introduksjonsprogrammet fordi flere deltakere i programmet er i en fase hvor arbeidsmarkedstiltak er aktuelt.

Regjeringen vil i 2007 også styrke innsatsen overfor innvandrere som trenger særskilt bistand for å komme i jobb, men som ikke omfattes av introduksjonsprogrammet. Flere innvandrere med lang botid i Norge befinner seg i randsonen av arbeidsmarkedet, og vil ha behov for omfattende bistand for å komme over i varige arbeidsforhold. Det er viktig å utnytte den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet til å mobilisere de innvandrere som i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Tiltaket vil også fange opp grupper av unge med innvandrerbakgrunn i storbyområder.

Innvandrere er i dag en prioritert målgruppe ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Innenfor et tiltaksnivå på om lag 11 800 tiltaksplasser i 2007, vil Regjeringen styrke innsatsen overfor innvandrere ytterligere og det er bl.a. i den forbindelse lagt inn om lag 165 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Dette gir isolert sett 1 300 tiltaksplasser, samt personellressurser til oppfølging av tiltaksdeltakerne. Innsatsen gjelder både overfor nyankomne innvandrere i introduksjonsprogram og for innvandrere med særskilte bistandsbehov.

Tiltak 3 – Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Resultater fra ALL-undersøkelsen (2003) viste at mange innvandrere fra ikke-vestlige land manglet grunnleggende ferdigheter på minst et av punktene: lesing, tallforståelse og problemløsning. Svake grunnleggende ferdigheter blant ikke-vestlige innvandrere skaper et behov for mer kvalifisering enn det som er vanlig innenfor ordinær arbeidsmarkedsopplæring. For personer med svake språkkunnskaper kan læringsmiljøet med fordel være utenfor tradisjonelle klasserom, f.eks. på arbeidsplass.

Regjeringen vil styrke og utvide program for basiskompetanse i arbeidslivet med 10 mill. kr i 2007. Formålet med programmet er å bidra til at voksne ikke støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter. Programmet skal gi støtte til bedrifter og offentlige virksomheter som vil sette i gang opplæring i grunnleggende ferdigheter for ansatte og/eller arbeidssøkere. Opplæringen skal så langt det er mulig gis i kombinasjon med arbeid. Programmet ble etablert i 2006 med en bevilgning på 24,5 mill. kr. Satsingen i 2007 vil bli brukt til en utvidelse av programmet slik at flere kan delta, og til å utvikle tilpassede opplæringsopplegg. Videre skal det prøves ut ordninger med finansiering av livsopphold for enkelte grupper av deltakere som har særlig behov for økonomisk støtte for å kunne delta i opplæring. VOX – nasjonalt senter for læring i arbeidslivet – har operatøransvar for programmet og samarbeider med partene i arbeidslivet og relevante fagmiljøer om søknadskriterier, utlysning og utvikling av tilpassede opplæringsopplegg. Tiltaket er fremmet som del av regjeringens handlingsplan mot fattigdom.

Tiltak 4 – Videreføring av Ny sjanse

Regjeringen vil videreføre kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse med 20 mill. kr i 2007. Ny sjanse er forsøk med lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen for innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og derfor er avhengig av sosialhjelp. Satsingen skal bidra til å gi flere innvandrere en varig tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som står ansvarlig for programmet. Lokalt gjennomføres det i tett samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdskontoret. I 2006 er 20 mill. kr fordelt på 24 prosjekter i 10 kommuner, herav 15 prosjekter i Oslo. En foreløpig oppsummering av erfaringer viser bl.a. at de viktigste virkemidlene fra introduksjonsordningen fungerer, og at særlig kvinner profiterer på ordningen.

Tiltak 5 – Fortsatt fokus på etablerervirksomhet for innvandrere

Gründervirksomheten blant innvandrere i Norge er et positivt bidrag til verdiskapningen i samfunnet. I statsbudsjettet for 2005 ble det bevilget 2 mill. kr til forsøksvirksomhet om entreprenørskap blant innvandrere. Foreløpige resultater er positive, men tyder på at det kan være behov for ytterligere forsøk og utvikling. Regjeringen vil også i 2007 støtte forsøksvirksomhet for å vinne ytterligere kunnskap om tilrettelegging av etablerervirksomhet for innvandrere.

Tiltak 6 – Forsøk med kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen

Regjeringen er opptatt av å få flere personer med innvandrerbakgrunn i arbeid. Regjeringen vil gå foran med et godt eksempel og se på metoder for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til statlig forvaltning. Ett mulig virkemiddel er moderat kvotering. Regjeringen vil i løpet av første halvår 2007 avklare forutsetningene for å gjennomføre forsøk med moderat kvotering for personer med innvandrerbakgrunn med sikte på å prøve ut dette virkemiddelet i statlig forvaltning. Moderat kvotering innebærer at en ved like eller tilnærmet like kvalifikasjoner velger en kandidat med innvandrerbakgrunn.

Tiltak 7 – Aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og helseforetakene

Regjeringen vil i større grad å ta i bruk den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn representerer i statsforvaltningen. Et større mangfold er nødvendig for å løse oppgavene i et mer sammensatt og variert norsk samfunn. Dessuten er det viktig for statens legitimitet at forvaltningen så langt som mulig gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Regjeringen vil gjennom tildelingsbrevene pålegge alle etater innenfor det statlige forvaltningsområdet og helseforetakene, ut fra tilstand og egne forutsetninger, å utarbeide konkrete planer med konkrete mål for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn. Det skal rapporteres på gjennomføring og måloppnåelse i disse virksomhetenes årsrapporter. Det skal også legges til rette for lederopplæring i forhold til mangfoldsledelse i de aktuelle virksomhetene.

Tiltak 9 – Videreføring av forsøk med språkkartlegging av fireåringer

Å beherske norsk er en forutsetning for å lykkes i norsk skole. Jo tidligere svake norskferdigheter oppdages, desto før kan spesifikke stimuleringstiltak iverksettes for å styrke norskferdigheter hos barn som har behov for dette. Helsestasjonen treffer alle barn og kan ved systematiske kartlegginger avdekke språkproblemer hos barna. Det er viktig å spre bruken av det standardiserte kartleggingsverktøyet SPRÅK 4 ved språkkartleggingen i forbindelse med fireårskontrollen i helsestasjonene. Formålet med tiltaket er å avdekke fireåringers behov for språkstimulering før skolestart.

Regjeringen vil videreføre bevilgningen på 10 mill. kr til Språkkartlegging av fireåringer (SPRÅK 4) over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. I 2006 fikk de 12 kommunene med størst innvandrerbefolkning og Tromsø, midler til implementering av SPRÅK 4.

Tiltak 10 – Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen

Å beherske språk er en viktig forutsetning for inkludering i arbeids- og samfunnsliv og kan derfor redusere sjansen for fattigdom. En del barn har svake språkferdigheter når de begynner på skolen. Hensikten med språkløftet er å fremme gode norskferdigheter og sosial kompetanse.

Innsatsen vil rette seg mot kommuner som driver språkkartlegging på helsestasjonen. Av midlene vil 2 mill. kr benyttes til tiltak i Groruddalen, der flere bydeler driver språkkartlegging av fireåringer. Barn som peker seg ut for oppfølging etter språkkartlegging på helsestasjonen, vil gjennom språkløftet få tilbud om nærmere utredning og eventuelt diagnostisering. Ved behov vil barna tilbys tilrettelagt opplæring knyttet til språk og opplæring i norsk som inkluderer foresatte, da særlig mødre. Som en del av satsingen blir det gitt tilbud om kompetanseutvikling for personer innenfor ulike fagmiljøer som deltar i arbeidet. Det benyttes eksisterende materiell til opplæringen. Tiltaket vil foregå i perioden 2007 – 2011. Gjennom de fire årene som språkløftet pågår, vil både barnehage, skole, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) være involvert.

Tiltak 11 – Gratis kjernetid i barnehage

Regjeringen vil etablere tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer i områder med en høy andel av minoritetsspråklige barn. Tilbudet skal rette seg mot alle barn i områdene. Formålet er, gjennom økt deltakelse i barnehage, å forberede barna på skolestart, å bidra til sosialiseringen generelt og å bedre norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn. Tiltaket skal også bidra til å sikre at barnehagepersonalet har god kompetanse i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering. Forskning viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritetsspråklige barn i barnehage har en positiv innvirkning på barnas skolestart og hvordan de klarer seg videre i skolen.

Gratis kjernetid vil i større grad sikre at minoritetsspråklige barn går i barnehage. Statistikk fra utgangen av 2005 viser at ca. 54 prosent av alle minoritetsspråklige barn går i barnehage. Tilsvarende tall for alle barn i samme aldersgruppe er 76 prosent. I forsøket med gratis korttidsbarnehage i bydel Gamle Oslo, som startet opp i 1998 og avsluttet sommeren 2003, tok så å si alle familier med innvandrerbakgrunn imot tilbud om gratis korttidsplass. Pris, tilgjengelighet og mangel på informasjon om barnehagetilbudet er viktige årsaker til at foreldre med innvandrerbakgrunn ikke har barna sine i barnehage.

Regjeringen vil videreføre forsøket med gratis kjernetid i barnehage i bydel Stovner i Oslo, som ble igangsatt med finansiering fra regjeringen i 2006. I 2007 vil forsøket utvides til én eller flere bydeler i Groruddalen, og eventuelt til kommuner med en høy andel av innvandrerbefolkningen. Det vil bli lagt vekt på å rekruttere barn som ikke har en barnehageplass fra før. Totalt vil regjeringen sette av 26,5 mill. kr til forsøket.

Tiltak 12 – Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever

Regjeringen er opptatt av at skoler med høy andel minoritetsspråklige elever holder høy kvalitet på undervisningen og dermed blir attraktive for alle elevgrupper. Regjeringen vil bruke 6 mill. kr til utviklingsprosjekter ved skoler som har mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever. Halvparten av beløpet øremerkes skoler i Grorudalen. Formålet med ordningen er å stimulere skoler med mange minoritetsspråklige elever til på en god måte å håndtere de spesielle utfordringene som disse skolene har og å bedre elevenes utbytte av opplæringen og deres resultater. Det vil bli utarbeidet nærmere kriterier for hva slags type prosjekter som kan få støtte, og det vil bli lagt vekt på å samle erfaringer fra de utviklingsprosjektene som blir valgt ut. Skoleeierene må bidra i prosjektene. Utviklingsarbeidet vil foregå i 2007 – 2009. Utdanningsdirektoratet vil forvalte midlene.

Tiltak 14 – Positive rollemodeller – stimulering til utdanning av barn

Unge med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i norsk høyere utdanning. Rekrutteringsgrunnlaget er snevrere, bl.a. fordi denne gruppen har større frafall fra videregående opplæring enn majoriteten. Regjeringen vil legge til rette for at flere unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høyere utdanning.

For å gi barn og unge med innvandrerbakgrunn flere positive rollemodeller, vil regjeringen sette av 3 mill. kr til et mentorprosjekt. Prosjektet er basert på Näktergalen-prosjektet på Malmö Høgskole, Sverige. Hensikten med tiltaket er både å stimulere til at flere barn og unge starter på og fullfører et utdanningsløp og at studenter, primært innenfor barnevernfaglig eller sosialfaglig utdanning, får økt kunnskap om barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn. Studenter ved høgskoler søker om å bli mentor for elever i grunnskolen. Mentoren skal være rollemodeller for barna og skal gi gode råd, støtte og hjelp. Det er tenkt at barnet, gjennom å få en positiv rollemodell som studerer, selv vil ønske å ta utdannelse. På denne måten kan mentorene fungere som døråpnere for barna til å ta utdanning, forhindre frafall fra utdanningen og på sikt bidra til tilknytning til arbeidsmarkedet. Mentorene vil få større kunnskap og kompetanse for arbeid i et flerkulturelt samfunn, og tilbys veiledning, symbolsk betaling, og arbeidsattest.

De tre største høgskoleregionene i områder av landet med stor andel barn og unge med innvandrerbakgrunn – inviteres til et samarbeid. Tiltak rettet mot Groruddalen skal prioriteres. Tiltaket vil primært rette seg mot studenter innenfor barnevernfaglige eller sosialfaglige utdanninger, men vil også kunne inkludere andre høgskoleutdanninger.

Tiltak 20 Styrke frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering

Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeid med inkludering og deltakelse, bl.a. ved å fungere som talerør i forhold til lokale og statlige myndigheter. Ved å ha nærhet til og kontakt med ulike målgrupper, kan organisasjoner sette i gang tiltak som treffer målgruppene og som svarer på reelle utfordringer. Videre bidrar frivillige organisasjoner og frivillig arbeid i lokalmiljøer til kontakt, samhandling og nettverksbygging mellom personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen. Regjeringen gir støtte til lokale innvandrerorganisasjoner, frivillig virke i lokalsamfunn og landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet, gjennom ulike tilskuddsordninger på kap. 651, post 71. Tilskuddsordningen forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og fylkeskommunene.

Regjeringen vil øke bevilgningen med totalt 2 mill kr for 2007. Av disse går 1 mill. kr til tilskuddsordning til landsdekkende organisasjoner, mens 1 mill. kr avsettes til frivillige organisasjoner og virksomhet i Groruddalen i Oslo.

Tiltak 21 – Bevisstgjøring mot rasisme og diskriminering

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet

Det er behov for bevisstgjøring hos myndigheter, i arbeidslivet og i samfunnslivet generelt i forhold til rasisme og diskriminering. Som ett konkret tiltak vil regjeringen sette i gang en norsk holdningskampanje knyttet til Europarådets kampanje All Different – All Equal. Dessuten ønsker regjeringen å gjennomføre en nasjonal bevisstgjøringskampanje knyttet til diskrimineringsloven.

Europarådets kampanje All Different – All Equal er en kampanje som vil foregå i alle Europarådets medlemsland i kampanjeperioden fra juni 2006 til oktober 2007. Kampanjen er rettet mot ungdom med fokus på mangfold, menneskerettigheter og deltakelse. I Norge vektlegger man videre arbeid mot fordommer og diskriminering. Målet med kampanjen er å oppmuntre til og legge til rette for at unge mennesker kan delta i oppbyggingen av fredelige samfunn, med vekt på respekt, toleranse og forståelse for ulikheter. Ved siden av konferanser og kampanjemateriell inkluderer kampanjen lokale aktiviteter i form av prosjekter som fremmer mangfold og inkludering gjennom samarbeid mellom myndigheter og frivillige organisasjoner. Det er etablert en nasjonal komité for kampanjen med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som sekretariat.

Norge deltar i EUs ikke-diskrimineringsprogram. Deltakelsen gir muligheter for å søke midler fra EU til nasjonale bevisstgjøringstiltak knyttet til likebehandling og ikke-diskriminering. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har søkt om midler til en nasjonal bevisstgjøringskampanje om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven), som vil finne sted fra november 2006 til oktober 2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil være ansvarlig for kampanjen. Kampanjen vil være en informasjonsturné der hele landet blir besøkt. Aktivitetene vil omfatte trening av informatører, og kampanjen vil bl.a. skje i tilknytning til konferanser, festivaler og lignende. Ombudet vil benytte møtepunktene til å knytte kontakter med relevante miljøer lokalt, informere om lovverket og ombudet samt å finne fram til områder for fremtidig samarbeid mellom ombudet og lokale organisasjoner. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er ansvarlig for kampanjen.

I tilknytning til ikke-diskrimineringsprogrammet vil EU markere 2007 som Det europeiske år for like muligheter for alle. Norge vil delta også i dette. Likestillings- og diskrimineringsombudet samarbeider med andre myndigheter og organisasjoner om opplegget for den norske markeringen.

Tiltak 23 – Undersøkelse om diskriminering i boligmarkedet

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet. Innvandrere er overrepresentert på leiemarkedet. Ut fra den noe mangelfulle forskningen på området framgår det at omfanget av diskriminering ikke synes stort, men til gjengjeld rapporteres det om en del alvorlige tilfeller. Det er inntatt antidiskrimineringsbestemmelser i boliglovene, herunder husleieloven. Regjeringen ønsker å overvåke om bestemmelsene overholdes.

I 2007 vil Kommunal- og regionaldepartementet gjennomføre en undersøkelse om diskriminering i leiemarkedet. I dette inngår også å kartlegge internasjonale erfaringer om hvilke metoder som best kan avdekke ulike typer diskriminering. Undersøkelsen vil dermed gi grunnlag for å vurdere hvordan antidiskrimineringsbestemmelser i boliglovene best kan følges opp i årene framover.

Tiltaket vil bli sett i sammenheng med oppfølgingen av en kartlegging utført for Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 som viste at det er behov for økt informasjon om husleieloven. Kommunal- og regionaldepartementet har iverksatt tiltak for å gjøre sentrale bestemmelser i loven mer kjent i befolkningen. Tiltaket er beskrevet i Kommunal- og regionaldepartementets St.prp. nr. 1, programområde 13.80 Bolig og bygg.

Tiltak 28 – Forebygging av livsstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn

Regjeringen vil styrke innsatsen for innvandrerbefolkningens helse. Regjeringen vil sette av 3 mill. kr til etablering av lavterskeltilbud for fremme fysisk aktivitet og gode kostvaner som ledd i å forebygge livsstilssykdommer og fremme tannhelse hos risikogrupper i innvandrerbefolkningen.

Det er behov for en styrket og målrettet forebyggende innsats rettet mot risikogrupper i befolkningen generelt og i innvandrerbefolkningen spesielt. Det skal derfor legges vekt på lavterskelvirkemidler og målrettet kommunikasjon for å nå frem til grupper som krever spesiell tilrettelegging og som ikke fanges opp gjennom befolkningsrettede og miljørettede tiltak.

Et treårig forsknings- og utviklingsarbeid i bydel Romsås i Oslo, MoRo-prosjektet, viser at det nytter å fremme fysisk aktivitet og sunn livsstil og forebygge fedme og diabetes type 2. I MoRo-prosjektet lyktes det å redusere andelen fysisk inaktive med ca. 25 prosent, vektøkningen ble halvert sammenlignet med vektøkningen i nabobydelen og flere sluttet å røyke. Intervensjonen hadde god effekt uavhengig av sosioøkonomisk gruppe og etnisitet, og tiltakene ble godt mottatt blant innbyggerne. Sannsynlige suksessfaktorer i prosjektet har vært systematisk arbeid med vekt på lokal forankring, tverrfaglig samarbeid og stor grad av medvirkning fra innbyggerne og et godt teorigrunnlag for intervensjonen.

2 mill. kr skal gå til å stimulere utvikling og etablering av lavterskeltilbud basert på erfaringene fra bydel Romsås til flere bydeler i Groruddalen. Tilbudene skal bygge på dokumentert kunnskap om effektive metoder for å fremme fysisk aktivitet, gode kostvaner og sunn livsstil hos høyrisikogrupper, samt på vellykket arbeid for å fremme god tannhelse. Valg av bydeler vil skje i et samarbeid med Oslo kommune.

1 mill. kr skal gå til spredning og implementering av kunnskapsbaserte metoder for etablering av lokalbaserte lavterskeltilbud for å fremme fysisk aktivitet, gode kostvaner og sunn livsstil hos høyrisikogrupper i andre bydeler og kommuner med høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn.