10 Regjeringens satsingsområder i Groruddalen
Regjeringen vil konsentrere samarbeidet med Oslo kommune om satsingen i Groruddalen innenfor fire programområder. Arbeidet organiseres i samarbeid mellom Miljøverndepartementet (MD), Samferdselsdepartementet (SD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Oslo kommune. Staten og Oslo kommune vil spleise på innsatsen i programmene, som er forankret både i kommunen og departementene:
Miljøvennlig transport i Groruddalen (SD og kommunen)
Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø (MD og kommunen)
Bolig-, by- og stedsutvikling (KRD og kommunen)
Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering (AID og kommunen).
I program 4 vil også Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet delta. Program 3 er foreløpig satt til perioden 2006 – 2010.
Regjeringen og Oslo kommune er enige om å legge stor vekt på å bygge ut det lokale samarbeidet med bydeler og offentlige institusjoner, beboere, organisasjoner, borettslag og næringslivet. Bred deltaking er avgjørende for å lykkes i samspillet mellom fysiske forbedringer, lokale aktiviteter og det sosiale livet. Når beboerne deltar i prosessene, vil det styrke deres varige eierskap til eget nærmiljø. Det legges stor vekt på en områderettet innsats der tiltak på tvers av programmene kan ses i sammenheng innenfor et geografisk område.
Samarbeidet mellom stat og kommune skal ledes gjennom årlige politiske møter mellom miljøvernministeren, berørte statsråder og byrådet i Oslo. Stat og kommune vil samfinansiere innsatsen og avklare økonomiske rammer i de årlige budsjetter. I 2007 har begge partene avsatt 50 mill. kr som ekstramidler. Groruddalen er også prioritert i kommunens ordinære budsjetter og i de statlige handlingsprogrammene 2006 – 2009 innenfor Nasjonal transportplan og i Handlingsplan for integrering og inkludering. I 2007 vil det bli satt i gang over 50 tiltak med en samlet økonomisk ramme på 446 mill. kr. Et felles Samarbeidsutvalg for Groruddalen har ansvar for helheten i samarbeidet og samvirket mellom programområdene. Tiltak og programmer skal rulleres årlig.
Omtalen nedenfor av de fire programmene er basert på samarbeidet i 2006/2007 mellom statlige og kommunale etater og bydelene i Groruddalen. Samarbeidet med organisasjoner og næringsliv vil bli utdypet i det videre prosjektarbeidet, bl.a. innenfor en områderettet arbeidsform.
Program 1: Miljøvennlig transport i Groruddalen
En hovedutfordring er å redusere miljøbelastningen fra biltrafikken. Viktige tiltak er å prioritere miljøvennlig transport og byutvikling rundt kollektivknutepunkter. Den regionale delen av denne areal- og transportstrategien må utvikles i samarbeid mellom Oslo og Akershus, og vil være en forutsetning for at staten engasjerer seg i Groruddalen. Godstransport på bane skal styrkes med utgangspunkt i en modernisert omlastingsterminal på Alnabru og et godt samspill med Oslo havn. Samarbeidet under programområdet skal avstemmes med St.meld. nr. 24 (2003 – 2004) Nasjonal Transportplan 2006 – 2015.
Hovedmålet for program 1 er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen. Tiltakene fordeles på fire hovedsatsinger:
Bedre miljø langs veinettet – bedre luft og mindre støy
Godsterminalen på Alnabru skal effektiviseres og bli mer miljøvennlig
Kollektivtransporten i Groruddalen skal bli bedre
Sykkel- og turveisystemet skal skiltes og bli sammenhengende.
Eksempler på tiltak er:
Trondheimsveien – miljøfartsgrense
Støyskjerming i Brobekkveien og Nedre Kalbakkvei
Fornyelse og modernisering av Alnabruterminalen, miljøtiltak
Bedre kollektivtilbud i Groruddalen – styrking av tverrgående busser, Furuset – Grorud T
Grorudbanen og Furusetbanen, bedre tilgjengelighet til og oppgradering av stasjoner
Oppussing av Haugenstua stasjon
Tre gang/sykkelbroer, bl.a. over E6 ved Furuset senter og over Ytre Ringvei ved Tveita.
Utviklingen i gjennomgangstrafikken i Groruddalen vil bli en indikator på om det regionale samarbeidet mellom Oslo og Romerike om areal- og transportplanlegging gir resultater. Reduksjon av støyulemper og luftforurensning er en utfordring der det kan være aktuelt å prøve ut nye virkemidler og tiltak, slik som reduserte hastigheter, tungtrafikknett, stille soner, støysvak asfalt, mobilitetsrådgivning for bedrifter, og områdevise parkeringsordninger for bedrifter eller boligstrøk.
Program 2: Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø
Dalen har fine kulturlandskap og kulturmiljøer som kan komme bedre til sin rett. Hovedveger og jernbane danner barrierer for grønnstrukturen på tvers av dalen. Mye av Alnaelva ligger i rør. Utfordringer er å åpne Alna fra marka til sjøen, etablere sammenhengende grønnstruktur og turveier, og ta Akergårdene og andre kulturminner i full bruk.
Hovedmålet for program 2 er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett, og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal styrkes. Tiltakene fordeles på fire hovedsatsinger:
Åpning av Alnaelva
Utvikling av grønnstrukturen
Vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer
Idrettsanlegg og tilrettelegging for fysisk aktivitet.
I 2007 konsentreres innsatsen i tverrforbindelsen mellom Grorud sentrum og Furuset, med sikte på større samlet effekt. Flere tverrforbindelser vil komme.
Eksempler på tiltak i 2007 er:
Åpning av Leirfossen og komplettere grøntområdet ved Hølaløkka
Opprustning av Groruddammen og parkområdet rundt
Ny turvei fra Hølaløkka til Veitvet og fra Alnaparken til Grorud jernbanestasjon
Skilting av kulturminner langs øvre del av Alnaelva
Kulturpark ved Furuset kirke
Kunstisbaner ved Grorud og Furuset idrettsanlegg, idrettslekeplass ved Furuset Forum.
Programmet vil gi kunnskap om gjenåpning av byelver, elverestaurering og lokal vannrensing. I arbeidet med å etablere grønnstruktur med vann, idretts- og friluftsanlegg og med å fremme bruk av kulturminner, vil det bli lagt vekt på at tiltakene kan virke sammen og få merverdi som miljøskapende, sosialt og helsefremmende elementer.
Program 3: Bolig-, by- og stedsutvikling
Groruddalen har gode og varierte boliger med jevnt over solid standard. Borettslag og sameier har sørget for jevnlig vedlikehold og modernisering av boligmassen, men det er ønske om mer varierte boligtyper, større fokus på miljø og universell utfordring. I flere nærområder er det mangel på attraktive møteplasser som kan bidra til å skape levende og inkluderende nærmiljøer. Særlig utenfor boligområdene er det synlig behov for vedlikehold og fysisk opprustning av bygninger og omgivelser. Flere mindre lokalsentre taper i konkurranse med større bydelssentre og regionale sentre og preges av tomme lokaler, forfall og folketomme plasser. Staten vil bidra til opprusting av viktige kvaliteter i boligområder og til å skape lokale møtesteder. Det er også viktig å satse på bo- og nærmiljøtiltak på tvers av etniske skillelinjer. Lokalt utviklingsarbeid er tidkrevende, men viktig med tanke på eierskap, deltaking og gode sosiale nettverk både blant unge og voksne.
Hovedmålet for program 3 er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder samt attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger.
Innsatsen konsentreres om lokal steds- og områdeutvikling. Bydelene har et hovedansvar og arbeidet skjer i tett samarbeid med lokale samarbeidspartnere, beboere, boligsamvirket og Husbanken. Lokale prosjektgrupper vil, gjennom bred medvirkning, utarbeide områdeanalyser og avklare hvilke tiltak som ønskes lokalt. Tiltakene skal følges opp ut fra tre hovedstrategier:
Helhetlig områdesatsing i utvalgte områder
Boligutviklingsstrategi
Temainnsatsområder som gjelder hele Groruddalen.
Eksempler på tiltak er:
Helhetlige områdesatsinger, bydelene har valgt ut Veitvet/Sletteløkka i bydel Bjerke, Romsås i bydel Grorud, Haugenstua i bydel Stovner og Gransdalen i bydel Furuset.
Bomiljøfond, en støtteordning der borettslag og sameier kan søke om medfinansiering for bedring av bomiljø og estetisk opprusting.
Attraktive møteplasser i boligenes nærmiljø og senterområder i bydelene.
Bomiljøvaktmestre eller bomiljøverter utprøves for å ta godt imot nyinnflyttere i borettslag og gi innføring i i rutiner, regler og felles ansvar som borettshaver eller leier .
For programområdet bolig-, by- og stedsutvikling legges det i første omgang opp til en satsing for perioden 2006 – 2010. Tidsrammen kan eventuelt revideres senere.
Program 4: Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering
SSBs levekårsindeks viser at levekårsproblemene i Groruddalen er store sammenliknet med Oslo-gjennomsnittet. Mer enn 30 prosent av beboerne har innvandrerbakgrunn, som er høyere enn gjennomsnitt i Oslo og andre kommuner i hovedstadsregionen. På grunnskolene i området varierer andelen minoritetsspråklige elever fra ca. 35 til 50 prosent (2003-tall). Sentrale tema vil være å legge til rette for økt deltagelse i arbeidsliv, og inkludering i skole, organisasjons- og kulturliv. Det vil være et tett samspill med boligprogrammet. I programmet vil en sikre målrettet bruk av eksisterende ordninger og tiltak. I tillegg kommer satsing i forbindelse med Handlingsplan mot fattigdom og Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.
Befolkningen i Groruddalen representerer et mangfoldig og fargerikt bilde av dagens Norge. Som følge av endrede flyttemønstre har mange områder i dalen gjennomgått store endringer de siste årene, noe som stiller bydelene overfor nye utfordringer. Det offentlige tjenestetilbudet må møte de behov som en mangfoldig befolkning representerer. Skoler og barnehager spiller en viktig rolle når det gjelder å sikre alle et felles og godt utviklet språk, som utgangspunkt for videre tilgang til utdanning og arbeidsliv.
Groruddalen har et rikt og aktivt kultur- og foreningsliv. Utfordringen er å bidra til at det fortsatt vil finnes gode tilbud for alle befolkningsgrupper. Det er videre viktig å legge til rette for kontakt og samarbeid på tvers av foreninger og befolkningsgrupper, og bruke den ressursen de frivillige kreftene utgjør til å skape et åpent og inkluderende samfunn.
Hovedmålet for program 4 er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø, og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Gjennom å utvikle samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole, også etter at satsingen er over.
Tiltakene i programmet vil rette seg dels mot alle innbyggere, dels mot spesielle målgrupper og ordnes innenfor tre hovedsatsinger:
Oppvekst og utdanning
Arbeid og levekår
Kulturaktiviteter og deltakelse.
Integrerings- og inkluderingsperspektivet skal ivaretas innenfor alle satsinger. I hver bydel vil ett geografisk område prioriteres på tvers av programmene, kfr program 3. For program 4 vil særlig skolesatsingen knyttes til denne strategien. Den lokale områdesatsingen skal være pilotprosjekter med sikte på å overføre erfaringer og ressurser til andre lokalområder i Groruddalen i løpet av perioden.
Eksempler på tiltak:
Utvikle én skole i hver bydel som et kunnskaps- og nærmiljøsenter som vil gi elever og deres familie undervisnings- og aktivitetstilbud utover skoletiden. Tilbudet skal styrke samarbeid og kontakt mellom skole, bydel, foreldre og frivillige lag og foreninger i nærmiljøet. Et mindre omfattende tilbud skal også utvikles ved et utvalg andre skoler i bydelene.
Gratis kjernetid for alle 5-åringene i barnehagene for å styrke språklige og sosiale kunnskaper før skolestart.
Folkehelseprosjekter i bydelene der det etableres lavterskeltilbud for å fremme fysisk aktivitet, gode kostvaner og sunn livsstil hos høyrisikogrupper, basert på erfaringer fra MoRo-prosjektet på Romsås.
Arbeidsrettete tiltak overfor innvandrere.
Frie midler til foreninger og aktiviteter som kan bidra til deltakelse og inkludering og som kan styrke kontakt og samarbeid mellom ulike befolkningsgrupper.
Utvikle ungdoms- og kulturtiltak i bydelene for å styrke det samlede tilbudet av aktiviteter for alle deler av befolkningen.