7 Kultur og kreativitet

Hovedstadsfunksjonene gjør Oslo til en sentral møteplass, og kvalitetene som storby gjør hovedstaden til et kulturelt brytningspunkt. Det skjer mye spennende og viktig i norsk kultur andre steder enn i hovedstaden – norsk kultur ville vært fattig uten. Regjeringen satser på å styrke kulturen rundt i hele landet. Regjeringen vil samtidig stimulere et kulturliv i hovedstaden som holder høy internasjonal kvalitet. Nasjonale institusjoner, mange kunstnere og et stort publikum gjør hovedstaden til et kulturelt tyngdepunkt. Å legge til rette for et blomstrende lokalt kulturliv er en viktig oppgave for Oslo og andre kommuner og regionale myndighetene i Osloregionen.

7.1 Kultur som hovedstadspolitikk

Kulturpolitikken tar utgangspunkt i at kunst og kultur har verdi i seg selv. Kunstens integritet og selvstendighet står sentralt, og målsettinger om kvalitet, mangfold og tilgjengelighet er hovedmålsettinger i kulturpolitikken. Kulturlivet i hovedstaden er en styrke for norsk kultur og hele landet kan tjene på dette. Derfor har regjeringen et betydelig engasjement for kultur i hovedstaden.

Det kan ikke stilles krav til at kunst og kultur skal ha en umiddelbar formålstjenlighet, men likevel kan den gi mye til andre samfunnsområder. Kulturlivet bidrar sterkt til de gode mulighetene hovedstadsregionen har for livskvalitet og verdiskaping. Her har også kulturlivet spesielle muligheter for utfoldelse: Personer, grupper og institusjoner i kulturlivet styrker hverandre, og publikum er det største i landet – både lokalt, regionalt og tilreisende turister. Befolkningsmangfoldet i hovedstadsregionen gjør det viktig at kulturlivet utvikler sitt mangfold, og her har både nasjonale institusjoner og lokale myndigheter en viktig rolle.

7.1.1 Kulturelt tyngdepunkt

Hovedpersonen i Knut Hamsuns Sult(1890) går omkring i Kristiania, «denne forunderlige By som ingen forlater før han har faat Mærker av den». En viktig del av Oslos identitet er knyttet til kunst og kunstnere – Edvard Munch, Henrik Ibsen og Gustav Vigeland har satt sitt avtrykk i byens historie.

Oslo har nærmere 40 prosent av de yrkesaktive, organiserte kunstnerne i Norge 1. Innenfor kulturnæringene i vid forstand i Oslo var ca. 27 500 sysselsatt 2, og dette er vesentlig mer enn i de andre store byene i Norge. Osloregionen har godt over halvparten av alle landets sysselsatte i kulturnæringene. Sysselsettingen er konsentrert om Oslo og nærliggende regioner (Follo, Lillestrøm og Bærum/Asker) som har 80 prosent av kultursysselsettingen i området 3. Oslo har over dobbelt så mange sysselsatte i kulturnæringene og 2,5 ganger så mange bedrifter som landsgjennomsnittet. 7 prosent av de sysselsatte i Oslo arbeider innenfor kulturnæringene.

Nasjonale og sentrale kulturinstitusjoner

I Oslo ligger store nasjonale kulturinstitusjoner som Nasjonalmuseet for kunst, Den Norske Opera, Nationaltheatret, Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet. Også Riksteateret og Rikskonsertene har base i Oslo. De nasjonale institusjonene skal skape og formidle kultur på høyeste nivå til beste for kulturlivet i hele landet, og tilbyr publikum i hovedstadsregionen store kunstopplevelser. Oslo Filharmoniske orkester er av internasjonal klasse. Den nye operaen i Bjørvika er en stor nasjonal investering, og regjeringen vil satse mye på at den bidrar til kunstnerisk utvikling til fordel for et bredt publikum og aktiviteter både i Oslo og andre deler av landet. Den Norske Opera har en viktig rolle som ressurs- og kompetansesenter for opera i hele Norge. Den Norske Opera er i dag på en eller annen måte involvert i det aller meste av det som produseres av opera landet rundt. Oppbygging av driften i Den Norske Opera vil gi institusjonen muligheten som spydspiss i et aktivt og utviklende operamiljø i hele landet, på en helt annen måte enn i dag.

Oslo kommune driver viktige institusjoner som Munchmuseet og Oslo nye teater. Det norske teateret er en nynorsk bastion i hovedstaden. Norges musikkhøgskole gir utdanning av høy standard, det gjør også f.eks. Barratt Dues musikkinstitutt som fostrer talenter både fra Osloområdet og hele landet. Kunsthøgskolen og de nasjonale institusjonene i Oslo gir kunstmiljøet i hovedstaden betydelig tyngde.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Det arbeides med planer om å bygge ut og utvikle Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Det skal fremme og understreke institusjonens samlete perspektiv på visuell kunst – billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. Nasjonalmuseet forvalter samlinger som har en helt avgjørende betydning for å kaste lys over den historiske utviklingen av norsk visuell kunst, med viktige sideblikk til internasjonal utvikling. Det gir muligheter for å se og oppleve den visuelle kunstens utvikling, både i et historisk og samtidsorientert perspektiv, og på tvers av tradisjonelle sjanger- og periodeinndelinger. Andre museer vil normalt bare dekke deler av Nasjonalmuseets felt. Derfor har samlokalisering av flest mulig av Nasjonalmuseets funksjoner vært premiss for prosjektet 4. Konseptet gir Nasjonalmuseet sin hovedbase ved Tullinløkka i Oslo sentrum.

Nye nasjonale scener mv.

Staten medvirker til etablering av nye viktige scener og sentre for dans, folkemusikk og folkedans, jazz, pop og rock. Kultur- og kirkedepartementet og Oslo kommune har inngått leieavtaler om utvikling av Schous-kvartalet på Grünerløkka for å gi lokaler bl.a. til etablering av en Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans og et regionalt senter for formidling av pop og rock. Nasjonal jazzscene er nå etablert med to spillesteder; Cosmopolite og Belleville og skal presentere artister fra hele landet. Det har vært viktig å sikre et stabilt spillested for jazz som gir ringvirkninger både nasjonalt og internasjonalt. Turnéer i Nasjonal jazzscenes regi skal bringe Nasjonal jazzscene til distriktene i samarbeid med regionsentrene, jazzklubbene og jazzfestivaler – for å øke tilbudet av norsk og internasjonal jazz. Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans vil gi et unikt samlingspunkt for tradisjonell og eksperimentell norsk og samisk folkemusikk og folkedans, og folkemusikk og folkedans med utenlandsk opphav.

Dansens Hus vil bli en meget viktig gjestespillscene for frie grupper innen dans og får permanente lokaler på Nedre Foss i Oslo i 2007. Dansens Hus skal øke interessen for samtidsdans gjennom presentasjon av forestillinger på høyt kunstnerisk nivå og med stor bredde når det gjelder sjanger og repertoarvalg. Samlet sett vil etableringene av Dansens Hus, en riksscene for folkemusikk, joik og folkedans og Nasjonal jazzscene gi viktige arenaer for presentasjon og opplevelse av et bredt spekter av kunstuttrykk på høyt kvalitativt nivå. Med etableringene skapes det nye møteplasser som skal være åpne og inkluderende for mangfoldet av kulturelle uttrykk og mangfoldet i publikum og befolkning.

Dansens Hus, Nasjonal jazzscene og riksscenen betyr vesentlige styrkninger for utviklingen av disse musikksjangrene ved å fungere som katalysatorer for kunstnerisk nyskaping, kulturelt engasjement og berikende opplevelser.

Oslo kommunes kulturstrategi

Gjeldende Kommuneplan 2004 – Oslo mot 2020, ble behandlet i bystyret i mai 2004. Kommuneplanens visjon er at Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom for mangfold og livsutfoldelse. Oslo skal være blant de mest innovative byer i Europa og gi rom for kreativitet og verdiskaping. Byrådet i Oslo la fram en kulturstrategi for kommunen. Målet med kulturstrategien er at Oslo «skal være landets kulturelle sentrum med et mangfoldig og bredt kunst- og kulturtilbud». I strategien foreslås seks strategier for kommunen:

• bidra til et målrettet samarbeid mellom kultur- og næringsliv

• bidra til at Oslo fremstår som en teknologisk foregangsby innen moderne kulturformidling

• prioritere forvaltning, forskning og formidling av kulturarven

• bidra til å utvikle infrastrukturen for byens kulturliv

• kommunens kulturtilskudd skal bidra til å heve kvaliteten på skapende kunst og kulturvirksomhet, og inspirere til formidling av tradisjoner og mangfold

• arrangere en europeisk kulturbymåned i 2011

Ved behandling i Oslo bystyre kom fem nye strategier for kommunen med:

• bidra til å styrke det frivillige kulturlivet samt kulturlivet av, for og med barn og unge.

• stimulere og legge til rette for kulturelt mangfold og flerkulturell virksomhet

• stimulere og legge til rette for kunst og kunstnere

• markere 200-års jubileet i 2014

• bidra til målrettet samarbeid mellom kulturlivet og kirke, tros- og livssynssamfunn

Bystyret ber også om at byrådet arbeider med

• en plan for hvordan Oslo, som landets største innvandrerby, kan styrke, og gjøre byens mangfoldige minoritetskulturliv kjent for flere, i forbindelse med at 2008 er kulturelt mangfoldsår;

• kulturløype fra Operaen i Bjørvika til Munchmuseet og Tøyen skulpturpark;

• å følge opp Kulturdepartementets prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Kirkens rolle som kulturbærer

Kirken har en lang historie som kulturbærer. I og i tilknytning til kirkene er det jevnlige kulturarrangement året rundt – især musikkarrangement. Oslo internasjonale kirkemusikkfestival er etablert som et årvisst arrangement. Kulturkirken Jakob er en kulturscene i en tidligere menighetskirke, delvis finansiert med midler fra Handlingsprogrammet Oslo indre øst. Med sine teaterforestillinger, kunstutstillinger, konserter mv. er den eneste rene kulturkirke i landet.

7.1.2 Ringvirkninger for byutviklingen

Internasjonalt blir kultur i økende grad et integrert element i offentlige plan- og strategidokumenter (kulturplanlegging) bl.a. for å skape vekst- og aktivitetsfelt for kunnskapsindustri og kreativ virksomhet som er attraktive for en moderne urban befolkning. Internasjonale eksempler som ofte trekkes frem er Newcastle, Barcelona og Bilbao. Kulturen er også i Norge viktig som element i utviklingen av bysamfunnet. I tillegg til de kulturpolitiske funksjonene vil hovedstadens kulturinstitusjoner og -aktiviteter alltid ha næringsmessige effekter ved sin betydning for lokaliseringen av mennesker, næringsvirksomhet og investeringer. På kort sikt vil kulturtiltakene ha slike virkninger gjennom den sysselsetting og de inntektene de i seg selv skaper for kulturvirksomhetene, og for det øvrige næringsliv som transport, mat og reiselivsaktører. Kulturlivet er viktig for å gjøre byen kjent og profilere byen overfor tilreisende fra inn og utland. På lengre sikt kan et rikt kulturtilbud i byen medvirke til å trekke nye innbyggere til byen, foruten virksomheter og investeringer.

Ny kulturell infrastruktur som operabygg, utbyggingen av Vestbanetomten og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har et viktig byutviklingsperspektiv, slik også byens mange festivaler og mangfoldet av aktiviteter utenom tradisjonelle kulturarenaer har.

Operalokaliseringen har vært med på å drive i gang byutviklingen i Bjørvika – fra trafikkområde og dårlig utnyttede havnearealer som var barriere mot fjorden – til et nytt bylandskap. Oslo kommune har ansvaret for de byplanmessige vedtak som former Bjørvika-utbyggingen

Også Nasjonalmuseets vil kunne bidra på flere måter. En profilert institusjon for visuell kunst er med på å markedsføre Norge som reisemål. Allerede i dag har museet 700 000 besøkende årlig. Samlet visning av nasjonale og tematiske kunstuttrykk, og sentral og publikumsvennlig lokalisering, vil øke attraktiviteten betraktelig. Museet kan spille en ytterligere sterk rolle som kunnskapsbase og inspirasjonskilde for utvikling av design og visuelle uttrykk – også som produktfremmende elementer. Et markant og attraktivt museum kan få økt betydningen i sponsor- og profileringssamarbeid med norsk næringsliv. I forbindelse med viktige internasjonale besøk i offentlig og privat regi kan det tjene som hovedarena for å vise norsk kunst og kultur.

7.2 Økt mangfold i kulturen

Mangfold og kulturell variasjon er viktige kvaliteter i verdens storbyer og i Oslo. Oslo har både stort norsk og globalt innslag. Innflytterne, mange av dem unge folk fra hele landet, gir byen viktige impulser. De utvikler og utnytter sin kompetanse i Oslo, og mange flytter videre – eller tilbake til sin hjemregion. De siste 20 årene har innflytterstrømmen imidlertid endret karakter, for nå kommer i tillegg innvandrere fra store deler av verden.

Innvandrere har over hele verden tendens til å søke mot store byer. Nærmere 1/3 av Norges innvandrerbefolkning bor i Oslo. Dette har gitt kulturelt og befolkningsmessig mangfold og påvirker og beriker byen. Å forestille seg Oslo eller resten av byregionen uten innvandrere og deres etterkommere er vanskelig, fordi de i dag bidrar på en viktig måte med sin deltakelse i arbeidsstyrke, vare- og tjenestetilbud, kulturliv, lokalpolitikk, gatebilde og nærmiljø.

7.2.1 Politikk for kulturelt mangfold

Forskjeller kan skape et rikere kulturelt mangfold, og store grupper i Oslos befolkning uttrykker at de setter stor pris på de forandringer innvandrerne har brakt til Oslo. Men forskjeller kan også oppleves som skremmende og skape splittelse. Det er derfor viktig når Oslo kommune på flere områder arbeider systematisk for å legge til rette for et skapende mangfold.

Regjeringen ønsker å synliggjøre det kulturelle mangfoldet i Norge. Vi vil legge til rette for et inkluderende kulturliv hvor alle har like muligheter til deltakelse. Vi må legge bak oss forestillingen om at en ensartet felleskultur er det eneste beste, og i stedet legge til rette for utvikling av en mangfoldig kultursituasjon.

7.2.2 Kultur – arena for inkludering og deltakelse

Kulturfeltet er et viktig område for å fremme fullverdig og kvalifisert deltagelse i et flerkulturelt samfunn. En forutsetning for at kulturen skal spille en slik integrerende rolle, er at kulturlivet selv er reelt åpent og relevant for en stadig mer sammensatt befolkning.

Med ulike statlige finansieringsordninger har staten bidratt med nasjonal støtte til utvikling av flerkulturell kunst- og kulturformidling. Det flerspråklige biblioteket ved Deichmanske bibliotek (som er folkebiblioteket i Oslo) formidler litteratur og annen informasjon til minoritetsspråklige i hele landet. Biblioteket spiller en sentral rolle for utdanning, informasjonstilgang, litteratur- og kulturformidling. Sammen med Statsbygg har Oslo kommune planlagt bygging av et nytt, stort hovedbibliotek ved Rådhusplassen.

I musikklivet blir nye impulser raskt tatt opp og satt pris på. Det samme gjelder i økende grad film. Oslo tilbyr både Hollywood- og Bollywood-filmer, og huser internasjonale filmfestivaler. Flere museer, deriblant Norsk Folkemuseum, har vært tidlig ute med å dokumentere innvandreres liv som del av norsk hverdag og kultur. Mange ungdomsmiljøer i Osloregionen skaper sin egen multietniske kultur hvor de tar opp språk og musikk fra ulike etniske grupper. Rikskonsertene har i en årrekke satset spesielt på uttrykk med forankring i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Rikskonsertenes årlige festival – Oslo World Music festival – har utviklet seg til en nasjonal arena for verdensmusikk. Internasjonalt kultursentrum og museum (IKM) er et kompetansesenter for formidling av kulturelt mangfold, og viser utstillinger som belyser innvandringens historie og kulturelle endringer i samfunnet. IKM ble kåret til årets museum i 2006. Oslo kommune har opprettet institusjonen Hovedstadsmuseet der IKM vil bli integrert sammen med Oslo bymuseum og Teatermuseet.

Kulturorganisasjoner i Oslo spiller en viktig rolle for å fremme kulturelt mangfold. De fleste aktørene er mindre, uavhengige organisasjoner etablert som ideelle stiftelser. Flere mottar offentlig driftsstøtte fra Norsk kulturråd. Eksempler er Center for Afrikansk kulturformidling, Stiftelsen Cosmopolite scene, Du store verden!, Nordic Black Theatre/ Nordic Black Express (NBX), Stiftelsen Horisont/ Oslo Mela Festival, Damini House of Culture. I vedlegg 6 er det forklart hvilken rolle disse spiller

Regjeringen ser ikke minst særlig store kulturutfordringer i forhold til barn og unge med minoritetsbakgrunn. Den kulturelle skolesekken, kulturskolene og utdanningsinstitusjonene skal i tiden framover spille en sentral rolle på dette feltet. Andre tilbud som retter seg mot barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo er Barnekunstmuseet i Oslo, Ungdommens kulturmønstring, X-Ray ungdomskulturhus på Grünerløkka, UngMedia på Sagene, Stovner Rockefabrikk, og andre ungdomshus, fritidsklubber og ressurssentre i sentrum og bydelene. Også store etablerte institusjoner med driftsstøtte fra Kultur- og kirkedepartementet har satset særlig på å fremme kulturelt mangfold, bl.a. Riksteateret og Norsk Kulturråd som i de senere år har økt sin støtte til et flerkulturelt uttrykk.

Et inkluderende kunst- og kulturfelt

Vi står overfor særlig store utfordringer i forhold til barn og unge med minoritetsbakgrunn. Den kulturelle skolesekken, kulturskolene og utdanningsinstitusjonene skal i tiden framover spille en sentral rolle. I arkiv, bibliotek og museer må dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer styrkes. Det er verdifullt for dem som er bærere av slike kulturer, og for at majoriteten får innsikt i minoritetenes kulturer og at kulturelle endringer blir belyst.

Det er et mål at kunst- og kulturinstitusjonene blir steder der minoriteter selv kan forme og oppleve kulturelle trekk som vedrører egen identitet. Publikum i kunst- og kulturinstitusjonene utgjør fra før ikke noe godt tverrsnitt av befolkningen, men de etablerte institusjonene må bli tilgjengelige for nye publikumsgrupper. Institusjonene selv må revurdere sitt tradisjonelle verdigrunnlag, kulturpolitikken må stimulere mer aktivt til et utvidet kulturelt demokrati, og institusjonene må få krav om fornyelse og sikres gode rammevilkår. Målet er risikovillige kulturinstitusjoner som har mot og mulighet til å fornye seg i takt med endringene i samfunnet og i kunst- og kulturfeltet. De etablerte institusjonene må aktivt rekruttere kunstnere med minoritetsbakgrunn, og profesjonalitet og kvalitet må bygges opp i minoritetsmiljøene selv. Opptak til kunstutdanningene må stå i fokus, og i en overgangsperiode kan særordninger og forsøksprosjekter være nødvendig.

7.3 Kreative næringer og verdiskaping

Næringspolitikk har tradisjonelt hatt fokus på vareproduksjon og eksport. Men tjenesteytende sektorer dominerer sysselsettingen, og tjenesteytende bedrifter betyr mye for at andre økonomiske sektorer utvikler seg og er effektive. Kultur er en tjenestenæring som betyr stadig mer for verdiskapingen. Etterspørsel etter kulturkompetanse øker, bl.a. på bakgrunn av konkurranse om kunder hjemme og ute. Produktenes kulturinnhold bidrar til å skille seg ut fra konkurrenter – nasjonalt og globalt, og dette stiller store krav til kreativitet og innovasjon.

Kultur og verdiskaping

Oslo har en sentral plass i kultursektorens vekstnæringer 5. En stor del av landets bedrifter innenfor kulturnæringene holder hus i Oslo, og det skjer en interessant fremvekst av miljøer med kulturnæringer og kunnskapsmiljøer, f.eks. langs Akerselva og i Nydalen, med allianser og samarbeidsprosjekter. Når folk kjøper et produkt blir det mer og mer lagt vekt på at det forbindes med et innhold og en livsstil. Kultursektoren er en viktig kilde til kunnskap og kreativitet som nye produkter, ideer og opplevelser kan utvikles fra 6:

• Kultursektoren kan inngå i et fruktbart samspill med andre næringer.

• Kultur er kilde til kunnskap og opplevelser, og kan være viktig innsatsfaktor i mer tradisjonelle næringer og bidra til merkevarebygging.

• Kulturelementer er en viktig del av opplevelsene for mange turister. Kulturarv, kulturminner, matkultur, kulturlandskap og kulturopplevelser er nasjonale eller lokale fortrinn i en aktiv profilering av Norge i utlandet.

• Et mangfold av gode kulturtilbud og aktiviteter bidrar til livskvalitet, identitetsfølelse og kompetansen hos innbyggerne.

I hovedstadsregionen kan den store kultursektoren og opplevelsesøkonomien spille en viktig rolle for stedsutvikling, identitetsutvikling, for å tiltrekke seg arbeidskraft og nyetableringer og for å profilere regionen.

Stedskvalitet – ressurs og mulighet

Forutsetninger for kreative byer og regioner blir diskutert verden rundt. Med et kontinuerlig krav om innovasjon og nyskaping er det behov for mennesker som kan tenke nytt. Kultur skal ikke reduseres til redskap for næringsutvikling. Men både for hovedstadsregionen og en nasjonal næringspolitikk er arbeidsforhold for kunstnere og rikt kulturtilbud viktige som stimulans for kreativ og innovativ næringsaktivitet. Statistisk kan det vises at i byer med mange kunstnere finner vi også god vekst i de kunnskapsintensive eller kreative næringene og en høy andel beboere med høy utdanning. En framgangsrik byregion har stort behov for å knytte gode talenter til seg 7. Oslo-regionen har 48 prosent (2003) av alle landets arbeidsplasser i de kunnskapsintensive næringene 8 og kreative yrker. Både økonomiske lokaliseringsmotiver og arbeidskraftens ønske om bosted spiller en rolle for at så mange kunnskapsintensive bedrifter er i Oslo 9. Her er det en vekselvirkning, men stedets kvaliteter (bokvaliteter, velferd, kultur, åpningstider, mangfold og toleranse) betyr mye for alle som kan velge mellom ulike arbeidssteder, og bedriftene må i stor grad etablere seg der kompetansen vil bo.

7.3.1 Kulturnæringer

Kulturnæringene omfatter annonse- og reklamevirksomhet, arkitektur, bibliotek og museum, bøker, aviser, blader, design, film, foto, video, kunstnerisk virksomhet (utøvende og skapende kunst, kunsthåndverk), musikk, TV og radio.

Kulturnæringene vokste raskere i resten av landet i fra 1995 til 2003 enn i Osloregionen, men de siste årene har veksten vært raskest i Oslo. I de mest kreative delene av kulturnæringene som utøvende kunst, film, video og foto, musikk og arkitektur har veksten vært raskere i Osloregionen enn resten av landet de siste ti årene. Kulturnæringene gir sysselsetting i regionen og beriker folks hverdag.

Kulturnæringene består i hovedsak av små bedrifter. De kan ha vansker med å bygge opp næringsrettet kompetanse eller eksportevne, og det er begrenset forsknings- og utviklingsaktivitet. Men bedriftene får positive effekter av å drive i et nasjonalt markedstyngdepunkt. Denne styrken kan utnyttes til å utvikle videre positive klyngeeffekter. Som en oppfølging av Innst. S. nr. 230 (2004 – 2005) ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2004 – 2005) Kultur og næring vil regjeringen legge fram en handlingsplan for kultur og næring. Handlingsplanen skal bidra til å utløse verdiskapingspotensialet for kulturarbeidere som vil drive egen bedrift og styrke samarbeidet mellom kultur- og næringslivet for å øke verdiskapingen og bidra til mer kreativitet og omstillingsdyktighet i næringslivet. Videre skal handlingsplanen stimulere til at kultur og næring blir et helhetlig og effektivt virkemiddel for å skape gode lokalsamfunn.

Ved nye virkemidler vil regjeringen i handlingsplanen legge til rette for en bedre utnyttelse av det potensialet som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring. Handlingsplanen skal stimulere til at dette utviklingspotensialet skal kunne bli realisert og utviklet for å bidra til innovasjon og verdiskaping.