6 Trygg hovedstad

Trygghet er et grunnleggende gode for alle innbyggere. Regjeringen vil føre en politikk som styrker den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling. Trygge mennesker er frie, skapende og kreative mennesker.

Trygghet for liv og eiendom er viktig for folk flest, bedrifter og samfunn. Kriminaliteten i Oslo er høyest i landet, men byen kan likevel regnes som en av verdens tryggeste hovedsteder. FAFOs levekårsundersøkelse for Oslo 1 rapporterer at 6 av 10 innbyggere opplever at deler av byen er blitt mindre trygg. Regjeringen arbeider for at hovedstaden skal bli enda tryggere, og støtter Oslopolitiet i arbeidet for deres visjon «Oslo – den tryggeste hovedstaden i verden». Politiet vil forebygge og bekjempe kriminalitet i samarbeid med det øvrige samfunnet: Samarbeid med kommune, bydel, barnevern, organisasjoner og befolkning er svært viktig for at politiet kan løse sin oppgave. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.

Regjeringen legger stor vekt på at politiet skal:

• Øke tryggheten med et tilgjengelig og synlig politi i alle bydelene:

  Politiet skal øke sitt daglige forebyggende nærvær i områder som er utsatt for kriminalitet, slik at det blir like trygt i alle boområdene i hele byen og at unge jenter ikke føler seg utrygge.

• Bekjempe gjengkriminalitet effektivt:

  Politiet har startet et bredt prosjekt for å stoppe gjengkriminaliteten. Innsatsen skal være sterk og langvarig og pågå så lenge det er nødvendig for å hindre at de kriminelle gjengene får spillerom eller ny rekruttering.

• Være i stand til å håndtere både nasjonale politioppgaver og lokalt politiarbeid:

  Politiet skal både gjøre byen trygg for sine beboere og løse de nasjonale oppgavene som tilfaller Oslo som hovedstad.

Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til Oslopolitiet i revidert nasjonalbudsjett og vil vurdere ressursbehovet i Oslopolitiet sett i lys av de store utfordringene.

6.1 Trygghet og kriminalitet

Politiet skal bidra til å opprettholde ro og orden, og redusere kriminalitet. En god beredskap skal forebygge og håndtere ulykker og anslag mot samfunnet. Trygghet forutsetter et lokalt forankret politi. Viktige forutsetninger for et lokalt forankret politi er gode relasjoner til publikum og de lokale folkevalgte myndigheter.

Oslo som hovedstad, og landets største by, har særskilte utfordringer knyttet til kriminalitet, samfunnssikkerhet og beredskap, herunder krisehåndtering. En rekke utfordringer i samfunnet er sammensatte og krever tverrfaglig innsats. Det betyr at politiet, for å kunne løse sine hovedoppgaver, må avklare og styrke forutsetninger for samvirke med andre offentlige og private aktører for de viktigste oppgavene.

6.1.1 Kriminalitet i Oslo og Osloregionen

En femtedel av alle anmeldelser i 2006 var registrert i Oslo. Oslo har en høy andel av alle former for kriminalitet i tabell 6.1. Gjennomsnittlig antall lovbrudd per 1000 innbyggere i landet sett under ett (84,4 lovbrudd) er nær halvparten av antallet i Oslo (150,6 lovbrudd). Antall anmeldelser i Oslo har imidlertid gått ned med om lag 20 prosent siden 2002. Fra 2005 til 2006 var antall anmeldelser tilnærmet stabile. Nedgangen i landet for øvrig fra 2002 til 2006 var i underkant av 10 prosent.

Oslo har en betydelig større andel vinnings- og voldskriminalitet enn resten av landet. Fylker og kommuner som inngår i Osloregionen har et anmeldelsesnivå som mer ligner resten av landet.

6.1.2 Trygghet og kriminalitetsforebygging

Politiet skal bidra til å redusere frykt for kriminalitet og trusler mot alminnelig ro og orden. Det er nær sammenheng mellom å bekjempe kriminalitet og å skape trygghet. Rask oppfølging fra politiet, rask påtaleavgjørelse, effektiv domstolsbehandling og rask straffegjennomføring har forebyggende effekt. Politiet bidrar til å øke folks trygghet gjennom redusert kriminalitet, økt synlighet og tilgjengelighet, samt målrettet informasjon. Oslopolitiets innsats sommeren 2006 for å forebygge kriminalitet gjennom økt tilstedeværelse på utsatte områder i Oslo sentrum, er et godt eksempel på at målrettede tiltak gir effekt.

Oslo politidistrikt har i sitt trygghets- og tillitskapende arbeid vedtatt visjonen «Vi skal gjøre Oslo til verdens tryggeste hovedstad». For de ansatte gjelder arbeidsmottoet «På jobb for en trygg hovedstad». Visjon og motto utgjør en helhet. Visjonen skal være noe å strekke seg etter, mens mottoet skal tydeliggjøre at alle politiets ansatte bidrar. Regjeringen støtter Oslopolitiet i sin visjon om en trygg hovedstad.

Innsats mot kriminalitet er ikke et ansvar som påligger justissektoren alene, men er et ansvar som også må forankres hos lokale myndigheter. Regjeringen har derfor besluttet at det skal etableres et politiråd. Det skal bl.a. være en arena for utveksling av kunnskap om lokale problemer og diskusjon og beslutning om samordnet innsats. I Oslo er det etablert samarbeid mellom kommunen og politidistriktet på ulike nivåer. I politiutvalget møter f.eks. representanter fra ledelsen i politiet, byrådsleder og politiske partier to ganger årlig.

Sentrum

I sentrum skal politiet skape trygghet i belastede områder gjennom forsterket og synlig uniformert politi. I sommerhalvåret har politiet vært mer tilstede i uniform med fotpatruljer i Karl Johans gate for å forebygge ordensforstyrrelser knyttet til tigging og prostitusjon. Ordensforstyrrelser og kriminalitet som oppstår når ruspåvirket ungdom oppsøker byens uteliv i sentrum, er en alvorlig utfordring. Det er etablert et samarbeid mellom politiet, Oslo kommune, NHO reiseliv og flere for å redusere problemet.

Kameraovervåkning

Oslo politidistrikt benytter per i dag seks stasjonære fjernbetjente overvåkingskameraer som overvåker områdene rundt Oslo S. Dette er de eneste kameraene som benyttes til politiets overvåkning av offentlig sted i Oslo utenom vegtrafikkameraer.

Personopplysningsloven og Datatilsynets retningslinjer regulerer bruk av kameraene og oppbevaring/sletting av innsamlet informasjon. Politiets erfaring er at overvåkingen bidrar til å forebygge kriminalitet og ordensforstyrrelser, til effektiv etterforsking og publikums trygghet.

6.1.3 Trygghet for alle i hele byen

Oslopolitiet har som oppgave å skape trygghet i hele byen, og skal disponere sine ressurser slik at det skjer. Oslo politidistrikt har over lengre tid arbeidet målrettet for et trygt bomiljø i Groruddalen. Det er satset på samarbeid med borettslag, handelssentra, og bydelene om kriminalitetsreduserende tiltak og trygghet. Fra 2002 til 2005 er bl.a. den totale mengde anmeldte forbrytelser og forseelser redusert med nærmere 30 prosent for Stovner politikrets. Stovner politistasjon har de siste årene lagt særlig vekt på familievold. Oslo politidistrikt har i Furusetområdet prøvd ut en ordning med egne samfunnskontakter. Samfunnskontaktene er pådrivere i det kriminalitetsforebyggende arbeidet i nær dialog med problemeiere i form av borettslag, idrettslag og kjøpesentra. Basert på gode erfaringer vurderer Oslopolitiet å utvide ordningen med samfunnskontakt til flere bydeler.

6.2 Ulike former for kriminalitet

Regjeringen prioriterer å bekjempe organisert kriminalitet. Innsats mot kriminelle gjenger skal prioriteres. Forebygging og bekjempelse av rusrelatert kriminalitet er et viktig satsningsområde for regjeringen. Politiet skal satse på forebyggende tiltak for å hindre at unge debuterer tidlig og glir inn i rusmiddelmisbruk og miljøer preget av slikt misbruk. Regjeringen vil intensivere arbeidet mot vold i nære relasjoner og styrke situasjonen for voldtektsutsatte slik det fremgår i Soria Moria-erklæringen. Innsats mot voldskriminalitet er viktig for å øke publikums trygghetsfølelse.

6.2.1 Barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringen prioriterer innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet. Tall fra Oslo politidistrikt viser at i 2005 sto ungdom under 24 år for 27,7 prosent av anmeldte forhold, mens barn og ungdom under 18 sto for 6,9 prosent. For de aller fleste er det å bli anmeldt en engangshendelse, men en liten gruppe utvikler alvorlige lovbruddskarrierer. Etter politiets vurdering er gode lokalsamfunn med fritids- og aktivitetstilbud for unge viktig i et forebyggende arbeid. Regjeringen ønsker at politiet og kommunene skal utvikle et tettere samarbeid, slik at politiets erfaringer utnyttes bedre i det forebyggende arbeidet. Gjengintervensjonsprosjektet «Tett på» fra 2001 – 2004 videreutvikles i et nytt prosjekt «Tett på II» med støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Å forebygge og redusere barne- og ungdomskriminalitet i Oslo gir flere utfordringer. Ifølge en trendrapport om barne- og ungdomskriminalitet utarbeidet av kommunen og Oslo politidistrikt i 2006, synes de største utfordringene å være økt alkoholkonsum, mer bruk av og større aksept for bruk av hasj 2 blant ungdom i Oslo enn ellers i landet, og økt bruk av tyngre sentralstimulerende rusmidler blant eldre ungdom. I tillegg pekes det på omfanget av vold og trusler i det offentlige rom (skole og uteliv), nye former for kriminalitet som følge av ny teknologi (mobiltelefon og internett) og generell kriminalitets- og rusproblematikk blant enkelte grupper av minoritetsungdom.

Barn og unge som kommer i kontakt med kriminelle miljøer, krever særlig oppmerksomhet fra samfunn og politi for å hindre at de utvikler et kriminelt livsmønster. For å forebygge en slik utvikling er et utstrakt samarbeid mellom ulike offentlige og private instanser viktig. Siden fengselsstraff er antatt å ha særlige negative virkninger for de aller yngste, har Regjeringen i St.meld. nr. 20 (2005 – 2006) Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere, foreslått en rekke alternative straffereaksjoner overfor lovbrytere under 18 år. I tillegg skal konfliktråd som alternativ til straff i økende grad benyttes i saker hvor barn og unge er involvert.

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Oslo forvaltes av flere instanser i kommunen og staten foruten frivillige organisasjoner. Det er etablert et samarbeid mellom kommunen og Oslo politidistrikt som har fått navnet SALTO (Samording av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak / Sammen lager vi et trygt Oslo). Fokus er kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge, med et bredt samarbeid med bydelene. Barnevernsvaktordningen og ordningen med integrerte barnevernskonsulenter ved alle politistasjoner er sentrale samarbeidsformer i arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Oslo deltar i et prøveprosjekt som skal følge opp den enkelte unge lovbryter for å forhindre at hun/han utvikler en kriminell løpebane 3.

6.2.2 Rus og kriminalitet

Forebygging og bekjempelse av rusrelatert kriminalitet er et viktig satsningsområde for regjeringen. Slik kriminalitet skal forebygges og bekjempes, bl.a. gjennom å fastholde en restriktiv ruspolitikk, samtidig som behandlings- og rehabiliteringstilbudet til innsatte og domfelte rusmisbrukere skal bedres.

Det er en nær sammenheng mellom rus og kriminalitet, særlig vold. Statistikk fra landets 50 krisesentre viser at 45 prosent av overgriperne av og til eller alltid var ruspåvirket når de utøvde volden (SSB, 2006). Rundt 60 prosent av innsatte i norske fengsler oppga i en landsomfattende undersøkelse at de var avhengige av rusmidler (Fafo 2004).

Bekjempelse av narkotikakriminalitet er en prioritert oppgave for politiet. Oslo er overrepresentert på narkotikastatistikken. I 2006 ble det anmeldt 6 415 narkotikalovbrudd. Dette utgjør 11,9 lovbrudd per 1 000 innbyggere, mot 9,0 for landet samlet. Oslos andel med hensyn til denne kriminalitetstypen er redusert de senere årene, og nedgangen gjelder alle typer narkotikalovbrudd. Det er registrert en viss nedgang av ungdom som sier de har brukt illegale narkotiske stoffer (Sirius 2006).

Oslo spiller en sentral rolle både når det gjelder bruk og videre distribusjon av illegale rusmidler. Åpne samlings- og omsetningssteder representerer en særlig utfordring fordi de oppsøkes av unge mennesker fra andre deler av landet for å kjøpe narkotika for eget bruk eller videre salg. Politiet skal prioritere den gatenære tilstedeværelsen og særlig rette innsatsen mot mindreårige. Oslopolitiet har de senere årene registrert at mange personer i enkelte innvandrermiljøer oppsøker «klubber» hvor det omsettes og brukes khat. Bruk av khat skaper sosiale problemer for mange og vanskeliggjør sosial og yrkesmessig integrering i det norske samfunnet. Tiltak rettet mot bruk av khat må derfor sees i sammenheng med andre arbeids- og utdanningsrettede tiltak.

Politiet skal satse på forebyggende tiltak for å hindre at unge debuterer tidlig og glir inn i rusmiddelmisbruk og miljøer preget av slikt misbruk. Her samarbeider politiet med andre offentlige etater og frivillige organisasjoner. Særlig i Oslo øst, finnes det flere godt forankrede samarbeidsfora, og hvor Rusmiddeletaten, skoler, etniske foreninger, moskeer, beboerforeninger, natteravner, Kirkens Bymisjon og Røde Kors deltar. Oslo politidistrikts satsing på en egen operativ ungdomsenhet, «Gatepatruljen», synes å ha gitt gode resultater.

6.2.3 Vinningskriminalitet

Vinningskriminalitet er et problem som rammer mange. Publikums tillit til politiet og den generelle trygghetsfølelsen beror i stor grad på hvordan denne kriminaliteten håndteres. Svært mange vinningsforbrytelser forblir uoppklarte og en utvidelse av adgangen til å registrere DNA vil være et viktig virkemiddel for å bedre denne situasjonen. Vinningskriminalitet utgjør rundt 60 prosent av den registrerte kriminaliteten i Oslo, mot 46 prosent i landet for øvrig. Over en fjerdedel av den anmeldte vinningskriminaliteten i 2006 er begått i Oslo. I Oslo er sannsynligheten for å bli utsatt for vinningslovbrudd mye høyere enn i landet for øvrig. Per 1000 innbyggere er det over dobbelt så mange slike lovbrudd som for landsgjennomsnittet, med 88,3 lovbrudd i Oslo og 38,8 på landsbasis. Hvis man ser på perioden 2004 – 2006, står imidlertid Oslo for en tredjedel av den totale nedgangen i antall tyverier og andre vinningslovbrudd. Oslo Politidistrikt har de siste årene registrert en vridning fra tyverier fra folks biler og hjem til tyverier fra person på offentlige steder 4.

Oslopolitiet har gjennom flere år hatt et spesielt fokus på å forebygge volds- og vinningsforbrytelser, herunder ran. Det er gjennomført målrettede aksjoner på tidspunkt og steder der det erfaringsmessig har vært utført kriminalitet. Samarbeid med andre myndigheter og involverte står sentralt. Det gjelder bl.a. i innsats mot kriminalitet knyttet til serveringssteder.

Flere undersøkelser viser at noen få aktive lovbrytere står bak en meget stor del av kriminaliteten. Statistisk sentralbyrås undersøkelse av fødselskullet 1977 viser at de tre prosent av fødselskullet som er siktet flest ganger i perioden 1992 – 2001, står for over 35 prosent av lovbruddene med kjent gjerningsperson 5. En fortsatt nedgang i den registrerte kriminaliteten vil kreve en styrket og aktiv innsats for å redusere lovbruddsaktiviteten til de mest aktive lovbryterne, de såkalte gjengangerne. Det er etablert gjengangerprosjekt i Oslo som har gitt gode resultater (VIC-prosjektet).

En stor del av vinningskriminaliteten begås av gjerningspersoner med sammensatte levekårsproblemer. Gjennom bedre analyser, fokus på årsaker og samspill med publikum og andre problemeiere, skal kriminaliteten reduseres (problemorientert politiarbeid). Forebygging må skje på flere arenaer og gjennom et bredt og godt samarbeid mellom aktuelle offentlige etater og frivillige organisasjoner.

6.2.4 Voldskriminalitet

Innsats mot voldskriminalitet er viktig for å øke publikums trygghetsfølelse, og det skal prioriteres innenfor de rammer politiet har.

Det begås mer voldskriminalitet i Oslo (hhv. 8,3 og 5,5 per 1 000 innbyggere) enn på landsbasis. Sammen med Finnmark skiller Oslo seg ut med mye registrert voldskriminalitet. Oslo politidistrikt rapporterer om en utflating i antallet voldsanmeldelser etter en økning på 1990-tallet. Politiet understreker imidlertid at den grove volden har økt noe, og at dette delvis reflekterer brutale kriminelle miljøer hvor grov vold og trusler om vold brukes hyppig innad 6. Det ble i 2006 registrert 4465 anmeldelser for vold i Oslo politidistrikt. En registrert trend i løpet av 2006 var flere anmeldelser for vold med skade, og spesielt vold som involverte bruk av kniv.

Mens menn i stor grad utsettes for vold på offentlig sted og av personer de ikke kjenner, skjer den vold som kvinner utsettes for i mye større grad i tilknytning til hjemmet og av personer de kjenner eller er i familie med. Det er en sentral utfordring å forebygge vold og overgrep, både gjennom overordnede velferdspolitiske tiltak og gjennom individrettede behandlingstiltak. Regjeringen vil intensivere arbeidet mot vold i nære relasjoner og styrke situasjonen for voldtektsutsatte slik det fremgår i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen vil også gi kriminalitetsofre og pårørende bedre oppfølging og styrke ofrenes stilling. Politiet har de senere årene prioritert arbeidet mot familievold, bl.a. gjennom ordningen med familievoldskoordinator.

Oslo har mange skjenkesteder og særlig i enkelte sentrumsområder ligger disse tett. Dette medfører ofte store menneskesamlinger ute i gatene på kvelds- og nattestid. I sitt voldsreduserende arbeid er det viktig at politiet er synlig på utsatte steder og samarbeider med andre for iverksettelse av forebyggende tiltak. Som et ledd i å redusere den groveste volden vil politiet opprettholde fokus på ulovlig bæring av kniv på offentlig sted. Oslopolitiets innsats sommeren 2006 for å forebygge kriminalitet gjennom økt tilstedeværelse på utsatte områder i sentrum, er et godt eksempel på at målrettede tiltak gir effekt.

6.2.5 Alvorlig og organisert kriminalitet

Regjeringen prioriterer å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Den blir stadig mer grenseoverskridende, stiller samfunnet overfor store utfordringer og er en alvorlig trussel. Oslo politidistrikt står i en særstilling fordi en betydelig del av den organiserte kriminaliteten har sin forankring i kriminelle miljøer i Oslo og Osloregionen. I tillegg har organisert kriminalitet som begås utenfor Oslo ofte forgreininger inn i hovedstaden. Dette medfører at Oslopolitiet er involvert i mange av straffesakene i andre deler av landet som gjelder organisert kriminalitet. For regjeringen er det et sentralt kriminalpolitisk mål at kriminalitet ikke skal lønne seg. Regjeringen legger vekt på at politiet i større grad utnytter inndragningsbestemmelsene slik at dette målet oppnås. Politiet skal ha økt fokus på inndragning og om nødvendig vurdere tiltak for å sikre mer effektiv inndragning.

Menneskehandel

Regjeringen la i 2006 frem en ny handlingsplan mot menneskehandel. Oslo står i en særstilling når det gjelder omfanget av menneskehandel og prostitusjon. Mange gateprostituerte antas å være offer for menneskehandel. Innsatsen er styrket og det er opprettet et særskilt prosjekt i Oslo med ansvar for å oppsøke og bygge tillit i prostitusjonsmiljøet, og etterforsking og iretteføring av saker som gjelder menneskehandel, hallikvirksomhet og prostitusjon. Alle politiets enheter har imidlertid ansvar for å avdekke slike saker, mens Seksjon for organisert kriminalitet har ansvar for koordinering, opplæring, kartlegging og analyse av prostitusjonsmiljøet.

6.2.6 Kriminelle gjenger

Kriminelle gjenger som er involvert i alvorlig kriminalitet bidrar til å skape utrygghet. Oslo har flere slike gjenger, og de må aldri få anledning til å dominere i noen bydel. Arbeid for å hindre rekruttering til slike miljøer står svært sentralt.

Gjengprosjektet – en koordinert og styrket innsats mot de kriminelle gjengene – ble etablert i 2006 etter initiativ fra Politidirektoratet. Det er et forpliktende samarbeid mellom politiet i Østlandsområdet, Kripos og Økokrim. Innsats mot kriminelle gjenger skal prioriteres og forankres i gode kriminalitetsanalyser, effektiv metodebruk og adekvate straffesanksjoner. Innsatsen skal være sterk og langvarig og pågå så lenge det er nødvendig for å hindre at de kriminelle gjengene får spillerom eller ny rekruttering.

Kriminalitetsbekjempelse er et ansvar som deles av mange, og innsatsen mot kriminelle gjenger krever målrettet arbeid på tvers av sektorer, stat, kommune og private. I etableringsfasen ble det brukt mye tid på opplæring av mannskapene, herunder kulturforståelse og personkunnskap. Etter etableringen har prosjektet kunnet tilby operativ bistand til gjengbekjempelse 24 timer i døgnet. Prosjektet har som målsetting å være «der de gjengkriminelle» oppholder seg. Politiet har fått mange tilbakemeldinger om at det er slitsomt å tilhøre gjengmiljøet. Det er etablert foreldre- og familiekontakter.

Prosjektet har bistått i personkontroller, pågripelser, ransakinger, avhentinger til retten, transport av farlige gjengkriminelle og drevet forebyggende virksomhet i Furuset bydel. Prosjektet har sammen med lokale enheter gjennomført et stort antall knivaksjoner i områder der gjengkriminelle ferdes. Prosjektet har bistått fire politidistrikter med målrettet innsats mot lokale gjengkriminelle. Dette har resultert i beslag av våpen, penger og narkotika.

6.2.7 Økonomisk kriminalitet

Regjeringen har intensivert innsatsen mot økonomisk kriminalitet og vil styrke etterforskningen og det forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, herunder hvitvasking. Økonomisk kriminalitet utgjør «motoren» i de fleste kriminelle nettverk og er i mange tilfeller grenseoverskridende og organisert. Denne kriminaliteten begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er, eller utgir seg for å være, lovlig. En undersøkelse som SSB gjennomførte i 2003 7 viser at det er de største bedriftene som er mest utsatt for økonomisk kriminalitet. Oslo politidistrikt rapporter at de ser en tendens til at personer med tilknytning til kriminelle nettverk inngår i allianser med personer i nærings- og finansbransjen.

6.2.8 Kriminalitet blant innvandrere

Oslo og andre kommuner i Osloregionen har større andel innvandrere enn landet for øvrig. Det gir viktige, positive bidrag til hovedstadssamfunnet, men også noen nye og særskilte utfordringer som f.eks. æresrelaterte voldshandlinger, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen kriminalitet. Regjeringen vil arbeide for et tolerant flerkulturelt samfunn, og motarbeide diskriminering, fordommer og rasisme. Samtidig skal det norske samfunnet reagere på tradisjoner og praksiser som er ulovlige, men som kan forekomme i visse miljøer.

Statistikk viser at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i forhold til andel av befolkningen når det gjelde flere typer kriminalitet. Overrepresentasjonen er størst innen vinnings- og trafikkriminalitet, men det er også bekymringsfulle trekk i tallene for volds- og narkotikakriminalitet. Å sammenlikne kriminalitet hos ulike grupper krever imidlertid forsiktighet. Den registrerte kriminaliteten avspeiler ikke nødvendigvis mønsteret i den faktiske kriminaliteten 8. Gruppens relativt høye andel kan ha sammenheng med sosiale forhold og høy oppdagelsesrisiko for lovbrudd. I en undersøkelse av siktede personer i fødselskullet 1977 i perioden 1992 – 2001 finner Statistisk sentralbyrå at kjønn, foreldres utdanning, egen økonomisk situasjon og integrasjon i skole og arbeidsliv forklarer store deler av overrepresentasjonen.

Politiets forhold til folk med innvandrerbakgrunn

Det er viktig at politiet i hovedstaden fortsetter sitt arbeid med å rekruttere og beholde tjenestemenn og -kvinner med innvandrerbakgrunn i politikorpset, for å øke politiets legitimitet, bedre kommunikasjonen med innvandrermiljøer og sikre at politiet representerer mangfoldet i befolkningen.

For å forebygge og redusere kriminalitet og øke folks trygghet, er det viktig å videreføre dialog og samarbeid med innvandrerbefolkningen. Et eksempel er Oslopolitiets Rådgivningsgruppe som er satt sammen av representanter for ulike innvandrergrupper og forankret i politidistriktets ledelse. Den ble opprettet høsten 2003 i tråd med nasjonal innsats mot rasisme og diskriminering. Formålet er å skape gjensidig forståelse mellom politiet og innvandrerbefolkningen, samt få kunnskap og innspill som forbedrer politiets måte å løse oppgaver opp mot utsatte innvandrermiljøer og enkeltpersoner.

Kriminalitet begått av utlendinger

Hovedstadspolitiet registrerer at personer som oppholder seg ulovlig i byen begår kriminalitet. Noen kriminelle er personer som lovlig har et korttidsopphold i Norge, men som driver vinningskriminalitet. Andre kriminelle handlinger gjøres av utlendinger som har kommet ulovlig inn i landet, eller som oppholder seg her uten å melde seg for politiet, eller utlendinger som blir i landet etter at endelig negativt vedtak om oppholdstillatelse er truffet. Enkelte i disse gruppene er involvert i «svart arbeid». Politiet har f.eks. avdekket slik virksomhet i noen restauranter og butikker i byen, samt bransjer som renholdsbransjen.

Kriminalitet på tvers av landegrensene er et økende problem. Det er viktig å ikke blande sammen internasjonal kriminalitet med kriminalitet som begås av Oslos innbyggere med innvandrerbakgrunn.

6.3 Politioppgaver av nasjonal karakter

Ved siden av de tradisjonelle politioppgavene har Oslo politidistrikt ansvaret for landsomfattende oppgaver innen bl.a. etterretning, narkotika og antiterrorbekjempelse.

Oslo politidistrikt har også et særskilt ansvar for å ivareta sikkerheten til kongefamilien, de sentrale politiske institusjonene, regjeringens medlemmer, og sikkerhet under statsbesøk og andre større arrangementer i landets hovedstad. Norge er folkerettslig forpliktet til å ivareta de ytre sikkerhetsbehov til utenlandske representasjoner (ambassader). For Oslo politidistrikt kan det periodevis være en stor utfordring at betydelige politiressurser har vært bundet opp i vakt og sikring ved ambassader. Vakt- og sikringsbehovene har tiltatt senere år. Behov for personell til denne type vakt- og sikringsoppgaver vil kunne svinge betydelig avhengig av den til enhver tid gjeldende trusselvurdering.

Det er den kongelige politieskorte som utfører livvaktsoppgaver knyttet til kongefamilie, både nasjonalt og ved reiser utenlands. Oslo politidistrikt dekker politieskortens utgifter. Over de senere år har kostnadene til denne oppgaven økt betydelig, grunnet endringer i kongefamiliens sammensetning og økt aktivitetsnivå.

Oslo politidistrikt har også ansvaret for sikkerheten ved statsbesøk og andre større arrangementer som f.eks. NATOs utenriksministersmøte i Oslo i 2007, som krevde et betydelig sikkerhetsopplegg.

6.3.1 Budsjettildeling Oslo politidistrikt

Fra statsbudsjettet for 2000 har Oslo politidistrikt hatt eget budsjettkapittel (kap. 441). For å få en mest mulig objektiv tildeling av ressurser til politidistriktene har Politidirektoratet utviklet en modell for kriteriebasert ressursfordeling. Modellen er nærmere omtalt i St.meld. nr. 42 (2004 – 2005) Politiets rolle og oppgaver, kap. 8.4 Kriteriebasert ressursfordeling. Ressurstildelingen mellom politidistriktene er i denne modellen dels basert på objektive kriterier (ca. 90 prosent av den totale rammen) og dels på særskilte tildelinger til spesielle oppgaver og utfordringer i det enkelte politidistrikt (ca.10 prosent av rammen). Kriteriene for tildeling blir vurdert og oppdatert løpende. Oppgaver Oslo politidistrikt har som hovedstad og politidistriktets landsomfattende bistandsoppgaver blir dekket gjennom særskilte tildelinger. Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til Oslopolitiet i revidert nasjonalbudsjett og vil vurdere ressursbehovet til Oslopolitiet i lys av de store utfordringene.

6.4 Samfunnssikkerhet

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Arbeidet med samfunnssikkerhet skal bidra til å forebygge ulykker og kriser og at svikt inntreffer i sentrale samfunnsfunksjoner, samt sikre en god håndtering i tilfelle slike hendelser skulle inntreffe. Dette forutsetter at arbeidet med samfunnssikkerhet er prioritert både i offentlig og privat sektor.

Oslo må være forberedt på å håndtere terrorhandlinger. Som hovedstad og Norges største by, har Oslo flest potensielle trusselutøvere og flest objekter som kan være terrormål. Et bredt samarbeid mellom relevante myndighetsorganer og representanter for berørte deler av næringslivet er nødvendig for å forebygge terrorhandlinger i Norge. Det er derfor opprettet en kontaktgruppe for forebygging av terrorhandlinger. Gruppen ledes av Politiets sikkerhetstjeneste og består av representanter fra det offentlige og det private næringsliv. Den skal styrke den gjensidige informasjonsutvekslingen og kontakten mellom deltakerne.

6.4.1 Krisehåndtering og samhandling

For å øke samfunnets evne til å håndtere kriser og ulykker, vil regjeringen legge vekt på økt bruk av øvelser lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomførte Øvelse Oslo i oktober 2006. Øvelsen ble gjennomført i nært samarbeid med Politidirektoratet, Fylkesmannen, Oslo politidistrikt, Oslo kommune, helsemyndighetene og andre offentlige og private aktører. Hensikten var å øve evnen til å håndtere et omfattende terroranslag og samspillet mellom nød- og beredskapsetater. Forsvarets bistand til politiet ble også øvet. Evalueringen av øvelsen vil gi viktige innspill til forbedringstiltak.

Fylkesmannen skal sikre god ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap på regionalt nivå og i kommunene. God kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. Kommunen plikter å videreføre sitt tjenestetilbud og myndighetsrolle i krisesituasjoner og må forberede seg på dette ved planlegging og etablering av kriseberedskap.

Samarbeid mellom politi, brannvesen, helsevesen og Sivilforsvar er sentralt. I redningstjenesten har Oslopolitiet en nøkkelposisjon, som skadestedsleder og gjennom politimesterens rolle som leder av den kollektive redningsledelsen. Etablering av et nytt, felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene – nødnett – skal sikre at etatenes teknologi tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Første byggetrinn omfatter seks politidistrikter i området rundt Oslofjorden og planlegges ferdig utbygget i løpet av 2007. Oslo er landets største trafikknutepunkt og bl.a. et knutepunkt for transport av farlig gods. Det er i den anledning etablert et samarbeid med Oslo politidistrikt, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Oslo sporveier, Norges Statsbaner med flere. Redningsetatene og Oslo sporveier har et samarbeid og øver jevnlig på ulykker som kan oppstå i tunneler og t-bane. Det er etablert en egen enhet i Oslo som skal ivareta pårørende ved større ulykker og katastrofer. I dette arbeidet samarbeider politiet med Oslo kommune, andre relevante etater og institusjoner.

6.5 Domstoler og kriminalomsorg

Høyesterett og landets største domstoler holder til i hovedstaden, og det er store utfordringer knyttet til mange alvorlige straffesaker. Oslo fengsel er landets største.

For domstolene generelt er utfordringen å sikre tilgang for alle og få til en rask og effektiv saksavvikling med høy kvalitet som sikrer rettssikkerheten for den enkelte. Rask straffereaksjon er avgjørende for den alminnelige rettsoppfatning og for å hindre at lovbrytere begår ny kriminalitet. Det er i Oslo iverksatt flere tiltak for å effektivisere saksavviklingen. Tall fra Oslo tingrett for 2006 viser en generell positiv nedgang i restansene, og saksavviklingstiden har gått ned.

Oslo tingrett er landets desidert største domstol. Til sammenligning behandler Oslo tingrett like mange straffesaker som de seks andre største tingrettene til sammen.

En stor andel av de alvorligste straffesakene i Norge behandles i Oslo. Borgarting lagmannsrett er landets største lagmannsrett og behandler årlig om lag 30 prosent av alle lagmannsrettssaker. I Oslo Tinghus er det et økende behov for sikkerhetstiltak, bl.a. gjennom bevæpnet politi og særskilte tiltak for å beskytte vitner. Det er etablert et tilbud om vitnestøtte i Oslo tingrett. Hensikten er å ivareta vitner ved å gi tilbud om praktisk informasjon i forkant av rettssaken og bidra til at vitnene føler seg trygge og sikre i sin rolle.

Oslo står for halvparten av tolkebruken i domstolene på landsbasis. Det har vært en stor økning i bruk av tolk de senere årene, noe som trolig skyldes en økende flerkulturell befolkning i byen og at kriminaliteten har blitt mer internasjonal.

Regjeringen har som mål å redusere soningskøen. Det vil bidra til å redusere kriminaliteten og skape mer trygghet. Mer innhold i soningen og en straffegjennomføring med høy kvalitet skal bidra til å forebygge fremtidig kriminalitet.

Kriminalomsorgen samarbeider med andre offentlige etater om å legge til rette for at domfelte og innsatte får de tjenester de har krav på under straffegjennomføringen. Det må sikres et helhetlig tilbud for den enkelte, særlig i løslatelsesfasen og i forhold til såkalte gjengangere 9. Den etat som har ansvaret for en tjeneste i samfunnet, skal yte tilsvarende etter behov til innsatte og domfelte. Særlig er bosetting ved løslatelse, behandling for rusmiddelavhengighet, mulighet for arbeid og mulighet for opplæring under og etter straffegjennomføring viktige innsatsområder. Det er viktig at kriminalomsorgen i hovedstaden har et variert og faglig godt tilbud for straffegjennomføring i fremtiden.

Oslo fengsel er Norges største med omkring 400 innsatte. I tillegg ligger Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, som er landet største kvinnefengsel, og to overgangsboliger i byen. Oslo friomsorgskontor er landets største friomsorgsenhet. Det mottok i 2005 omkring 400 samfunnsstraffdommer. I tillegg kommer en stor økning i antallet promilleprogramdommer. I 2006 ble det opprettet et prøveprosjekt «narkotikaprogram med domstolskontroll» beregnet på tunge rusmisbrukere.