5 Barn, skole og storbymiljø

Regjeringen legger stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn, og på å styrke Norge som kunnskapsnasjon. Utdanning og kompetanse fra barnehage til høyere utdanning har stor betydning for hovedstadsregionens evne til å inkludere hele befolkningen. Utdanning gir vesentlige fordeler for den enkelte, og en rekke positive virkninger for hele samfunnet.

Oslo kommune har innenfor nasjonalt gitte rammer betydelig handlefrihet i styringen og organiseringen av barnehager og skoler. Kommunen har ansvar for å sikre et godt barnehagetilbud som dekker behovet og en tilpasset opplæring av høy kvalitet for alle. Kommunen har arbeidsgiveransvar for lærerne og må også sikre nødvendig kompetanse. Den nasjonale utdanningspolitikken skal legge til rette for gode lokale løsninger og stimulere direkte når det er riktig for å realisere nasjonale målsetninger. Regjeringen har prioritert en betydelig styrking av kommunenes økonomi bl.a. for å sette dem i stand til å løse de viktige fellesoppgavene innenfor barnehage og skole. Regjeringen fører en aktiv utdanningspolitikk som skal legge til rette for utvikling av fellesskolen som en god skole for alle.

5.1 Barna – satsing på samfunnets viktigste ressurs

Oslo har 121 000 barn og unge (0 – 19 år). Som fig. 5.1 viser, vokser en større del av landets barn opp i hovedstadsregionen nå enn tidligere. Utviklingen er både resultat av langsiktige nasjonale befolkningsendringer, høy fruktbarhet og netto innflytting til Oslo og resten av regionen. Oslo har en befolkning med mange unge, og flere unge voksne har vokst opp i Oslo enn tidligere år. Erfaringsmessig fører dette til en fortsatt økning i barnetallene. Andre kommuner i regionen har også en voksende andel barn og unge. Gjennom en lang årrekke har en del av barnefamiliene flyttet til omegnskommunene, som har høyere andel ungdom enn Oslo.

Kilde: SSB.

Omsorg, trygghet, kultur, fritid og idrett er viktige hensyn når barnas by skal planlegges. 12 000 barn vokser opp i fattige familier. Å gi alle muligheter er viktig i utformingen av fritidstilbud, barnehage og skole (jf. kap. 5.5). Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen skal sikre at det tas tilstrekkelig hensyn til barn i kommunene. Regjeringen skal legge til rette for at barn og unge i økende grad blir hørt i saker som angår dem.

5.1.1 Barnehage og skole i en åpen, trygg og skapende hovedstadsregion

Menneskelige ressurser – humankapitalen – gjør Norge til et rikt land med stor evne til kreativitet og nyskapning 1. Det er tydelige positive sammenhenger mellom utdanning og økonomisk vekst. En godt utdannet befolkning bidrar også til demokratisk utvikling og maktspredning. 2 Utdanning bidrar videre til sosialisering, inkludering og utvikling av egenskaper som empati og toleranse. Det er viktig i en religiøst, kulturelt og sosialt mangfoldig by som Oslo. 3

Samtidig har kunnskap og utdanning en egenverdi for den enkelte som grunnlag for videre læring og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Utdanning kan være avgjørende i et arbeidsmarked som blir mer kunnskapsintensivt og som knytter betydelige lønnsgevinster til utdanning. Blant dem som har vanskeligheter på arbeidsmarkedet har mange ikke gode nok grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Selv om Oslo har landets høyeste utdanningsnivå, har 75 500 personer lav eller ikke-registrert utdanning. Blant unge mellom 20 og 24 år som har påbegynt, men ikke fullført videregående opplæring, står rundt 24 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene utenfor både arbeid og utdanning. Bare et lite mindretall av dem som har fullført videregående opplæring, står utenfor jobb og utdanning. Voksne med svake grunnleggende ferdigheter er særlig sårbare for utstøting fra arbeidslivet i forbindelse med omstillinger 4. Det er ikke minst viktig at unge innvandrere og etterkommere lykkes og får uttelling for egen innsats og utdanning. Det vil sende positive signaler til andre. Det er også viktig å stimulere voksne innvandrere og etterkommere til å øke sin kompetanse og dermed sine muligheter til å lykkes i arbeidslivet.

Norge har en skole med et høyt ressursnivå, som er tilgjengelig for alle og der barn og unge trives. Men det er bekymringsfullt at norske elever presterer til dels svakt eller gjennomsnittlig i internasjonal målestokk i matematikk, lesing og naturfag. Norge er f.eks. det landet i Norden som har størst prosentvis andel elever som presterer på svakeste nivå i matematikk. Skolen har heller ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å utjevne sosiale forskjeller. Det er generelt en sterk sammenheng mellom utdanningsvalg, læringsutbytte og grad av gjennomføring på den ene siden og elevenes familiebakgrunn på den andre (foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og majoritets- eller minoritetsbakgrunn). Internasjonale undersøkelser tyder på at Norge er et av landene med høyest ulikhet i læringsutbytte mellom elevene, og at forskjellene i læringsutbytte er knyttet til elevenes familiebakgrunn, spesielt foreldrenes utdanningsnivå 5. Andre land lykkes langt bedre med sosial utjevning i læringsutbytte enn det norske utdanningssystemet gjør i dag.

Styrken i sammenhengen mellom familiebakgrunn og læringsutbytte kan i betydelig grad påvirkes gjennom utdanningspolitikken. Skolens oppgave er å gi alle like gode muligheter (jf. kap. 5.3). Endring er mulig og alle elever har et stort læringspotensial. St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) …og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring understreker at tidlig innsats er nøkkelen i dette arbeidet.

Barnehage og skole som gir god læring og omsorg og skaper sosial trygghet hos barn og unge, kan styrke vårt samfunns velferd og sosiale kapital. For å få til sosial utjevning og unngå fattigdom og marginalisering, må alle inkluderes i gode læringsfellesskap. Barnehageløftet, den nye rammeplanen for barnehagen og reformen Kunnskapsløftet i grunnopplæringen skal bidra til dette.

Mange med innvandrerbakgrunn i barnehage og skole

Oslo er en mangfoldig by i betydelig vekst. Det kommer til uttrykk også i utdanningssystemet. Folk med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er i gjennomsnitt yngre enn resten av befolkningen. Nær 33 000 barn og unge under 20 år hadde ikke-vestlig bakgrunn i Oslo ved inngangen til 2006. Det tilsvarer 28 prosent av aldersgruppen. 10 000 av disse barna lever i husholdninger under fattigdomsgrensen (jf. kap. 3). Figur 5.2 viser andelen ikke-vestlige barn under 16 år i bydelene. I noen bydeler har mer enn 40 prosent av barna i førskolealder ikke-vestlig bakgrunn i 2006. Blant barna i grunnskolealder hadde mer enn halvparten av barna i bydelene Gamle Oslo og Alna ikke-vestlig bakgrunn.

Kilde: Oslo kommune, Oslostatistikken.

I Oslo er det til sammen 71 750 elever og lærlinger i grunnskolen og videregående opplæring. Mer enn hver tredje elev i grunnskolen i Oslo ble i 2005 – 2006 regnet som minoritetsspråklig, dvs. at foreldrene oppgir at barnet har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Det var omtrent 125 morsmål blant elevene i Oslo-skolen i skoleåret 2005 – 2006. Til sammen 80 skoler hadde 25 prosent eller flere elever som var registrert med minoritetsspråklig bakgrunn. Mange av disse har gode ferdigheter i norsk, mens andre har behov for støtte til norskopplæring. Mer enn hver femte elev i grunnskolen i Oslo fikk særskilt norskopplæring, mens landsgjennomsnittet var 6 prosent. Særlig har skoler i Oslo indre øst og i Groruddalen høye andeler av minoritetsspråklige elever og mye bruk av særskilt norskopplæring. Dette gjelder også for videregående skoler i området.

Av 34 videregående skoler i hovedstaden høsten 2004, var det seks skoler med mer enn 50 prosent elever med innvandrerbakgrunn. 8 skoler hadde færre enn 10 prosent elever med tilsvarende bakgrunn. Seks av disse skolene var private, mens de to offentlige ligger vest i byen.

En del barn og unge i Oslo har dårligere levekår enn ellers i landet, og flere lever i fattige familier og familier med levekårsproblemer på andre områder. Fattigdom i familien innebærer utfordringer på flere arenaer – på skolen, deltakelse i fritidsaktiviteter, boligsituasjon og helsesituasjon. Regjeringen har et særlig fokus på fattigdom blant barn og unge. Bl.a. gir Barne- og likestillingsdepartementet tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter for barn, unge og familier og på tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med mangelfull opplæring. Innsatsen ble ytterligere styrket i 2007.

Andelen minoritetsspråklige barn og unge i tillegg til befolkningsvekst skaper i seg selv store utfordringer. Sammenhengen mellom familiebakgrunn og utdanning skaper også særegne utfordringer i hovedstaden ettersom levekårsforskjellene mellom innbyggerne er større i Oslo enn i andre kommuner. Derfor er tilstrekkelig omfang, høy kvalitet og god ressursutnyttelse innenfor barnehage, skole og oppvekstmiljø særlig viktig i Oslo. Det er viktig med tilstrekkelig med gode barnehager med høy deltakelse, et godt tilbud til alle om å lære norsk, et inkluderende oppvekstmiljø og et likeverdig skoletilbud basert på tilpasset opplæring.

5.1.2 Mønstre i læringsutbytte, utdanningsvalg og gjennomføring

I likhet med i resten av landet avspeiler elevenes læringsutbytte i Oslo i stor grad familiebakgrunn, spesielt foreldrenes utdanningsnivå. Oslo-skolene har svært forskjellige gjennomsnittsresultater, og variasjonen mellom skoler er mye større innad i Oslo enn i landet som helhet. Det henger sammen med at den sosioøkonomiske variasjonen i elevsammensetningen mellom skolene i Oslo er større enn i landet ellers 6. Forskjellene i karakterer mellom elever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og elever med norskfødte foreldre er også større i Oslo enn i resten landet. Elever som har innvandret etter fylte 10 år, har størst vansker med å oppnå gode karakterer, og får størst risiko for å avbryte videregående skole 7. Men det kan ikke påvises at høy andel minoritetsspråklige elever ved en skole i seg selv har negativ effekt på skolens resultater. Det er ikke andelen minoritetsspråklige elever, men elevenes ulike familiebakgrunner som har betydning for skoleresultatene 8.

I Oslo velger de aller fleste avgangselevene fra ungdomsskolen å starte rett i videregående opplæring (95 prosent i 2005). Sammenliknet med landet for øvrig velger en høy andel av elevene studieforberedende utdanningsprogram (59 prosent i 2005).

Karakternivå fra grunnskolen er viktig for utdanningsvalg, men også holdninger til utdanning spiller en rolle 9. Blant elever med foreldre med akademisk bakgrunn fra bydeler på vestkanten i Oslo velger ca. 90 prosent studieforberedende utdanningsprogram. Blant elever fra bydeler på østkanten med samme prestasjonsnivå, og med foreldre med grunnskoleutdanning, er det bare ca. 40 prosent som gjør et tilsvarende valg 10. Oslo skiller seg noe ut fra resten av landet i forhold til at majoritetsspråklige elever i større grad enn minoritetsspråklige elever velger allmennfag fremfor yrkesfag, når grupper med likt utdannede foreldre og like karakterer fra grunnskolen sammenlignes 11.

Frafall i videregående opplæring

Hver fjerde elev eller lærling som begynte videregående opplæring for første gang i 2000 i Oslo, avbrøt opplæringen i løpet av fem år. I likhet med resten av landet har fullføring av videregående opplæring sammenheng med elevenes familiebakgrunn. Mens rundt 82 prosent av elevene og lærlingene med foreldre med lang høyere utdanning fullfører videregående opplæring på normert tid, er det tilfelle for bare 33 prosent for barn av foreldre med bare grunnskole 12. Fullføringsprosenten øker noe etter fem år, men forskjellen mellom elevgruppene endrer seg ikke. I Oslo er det også forskjeller i sannsynlighet for frafall knyttet til kjønn, minoritets- og majoritetsspråklig bakgrunn og utdanningsprogram. I likhet med resten av landet reduseres imidlertid disse sammenhengene betydelig når det også kontrolleres for karakterer fra grunnskolen. Det tyder på at det er mangelfull kompetanse fra grunnskolen som har størst betydning for frafall fra videregående opplæring 13.

For å forebygge frafall fra videregående opplæring, foreslår St.meld. nr. 16 …og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring en betydelig styrking av rådgivningstjenesten i skolen. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2007 å øke ressursene til rådgivingstjenesten i grunnskolen med 15 millioner kroner, som skal inngå i rammetilskuddet til kommunene. Meldingen foreslår videre at mandatet til Foreldreutvalget for grunnskolen utvides til å gjelde det første året i videregående opplæring.

Videre foreslås det å vurdere en endring av forskriften til Opplæringsloven når det gjelder oppfølgingstjenesten, slik at dennes innsats blir mer forebyggende. Meldingen foreslår også at det gjennomføres forsøk med å videreutvikle praksiskandidatordningen, slik at elever med svake forutsetninger får mulighet til å skaffe seg formalisert kompetanse på et lavere nivå.

5.1.3 Læreplasser i Oslo

Yrkesfagene i Oslo er i en paradoksal situasjon. Det er høy etterspørsel etter fagarbeidere innenfor alle næringsområder, lav tilgang på faglært arbeidskraft, og få søkere til læreplasser i forhold til arbeidsmarkedets størrelse. Likevel fikk kun halvparten av søkerne til læreplass tilbud om lærekontrakt i 2005, mot 66 prosent på landsbasis. Den viktigste årsaken er mangelfullt samsvar mellom søkernes kvalifikasjoner og arbeidsgivernes krav. Lærebedriftene legger ofte avgjørende vekt på lavt fravær, bestått resultat og personlige egenskaper som modenhet, selvstendighet, faglig interesse og erfaring. Langt flere lærekontrakter kunne nok blitt inngått hvis flere søkere hadde innfridd slike forventninger. Utdanningsetaten i Oslo har utarbeidet en handlingsplan som tar sikte på å øke tilgangen på læreplasser 14. Dette er særlig viktig for å unngå sosial marginalisering. Søkere med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land, og spesielt gutter, har vesentlige større problemer med å få læreplasser enn ungdom med majoritetsbakgrunn. Gutter med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land har lavest sannsynlighet for å få læreplass uansett karakternivå 15.

5.2 Barnehageløftet

Barnehageløftet står sentralt i regjeringens politikk for gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår. Regjeringen tar sikte på innføring av lovfestet rett til barnehageplass fra 1.1.2009, forutsatt at målet om full barnehagedekning er nådd. Ny rammeplan for barnehagene (2006) legger grunnlag for god utvikling av innholdet i barnehagen. Gode barnehager spiller en viktig rolle i hovedstadspolitikken som arena for lek, læring, omsorg og inkludering, der barna kan delta i fellesskap med jevnaldrende, oppnå god språkutvikling og etablere vennskap på tvers av sosial, kulturell og religiøs bakgrunn. Barnehagen er også en sentral sosial møteplass for barnas foreldre. Det store innslaget av familier med ulik språklig, kulturell og religiøs bakgrunn, gjør at det i Oslo er særlig viktig å legge til rette for at alle barn får et barnehagetilbud.

Barnehagen er også en viktig arena for sosial utjevning, og har en viktig rolle som støtte for barn som trenger særskilt oppfølging og tilrettelegging. Forskning viser at barn som har god språkutvikling før skolestart, har bedre sosial utvikling og bedre leseutvikling på barnetrinnet enn barn med forsinket språkutvikling. Leseutvikling påvirker motivasjon og faglig læring. Et barnehagetilbud kan bety mye for barn som vokser opp i familier hvor det ikke snakkes norsk i hjemmet. Bare rundt halvparten av de minoritetsspråklige barna i Oslo går i barnehage.

Barnehagen er også et viktig familie- og likestillingspolitisk virkemiddel som gjør det mulig for småbarnsforeldre å være yrkesaktive.

5.2.1 Målet er full barnehagedekning

Et godt utbygd barnehagetilbud er en viktig del av velferdstilbudet. Regjeringens mål er full barnehagedekning i løpet av 2007, høy kvalitet i barnehagene og lav foreldrebetaling. Regjeringen har økt bevilgningene til barnehageetablering, herunder egne tilskudd til plasser i midlertidige lokaler. Regjeringen er avhengig av et utstrakt samarbeid med kommunene og private aktører for å nå målene. Kommunene har et overordnet ansvar for barnehagetilbudet innenfor sine grenser og har plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser. Kommunen godkjenner nye barnehager og skal føre tilsyn med at barnehagene drives i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet.

Mange kommuner i Osloregionen har sterk vekst, og dette avspeiler seg i problemer med å oppnå full dekning. Høye tomtepriser, tett bebyggelse og konflikt med hensyn til grønne lunger, verneinteresser og lokal trafikk gir planleggingsutfordringer for Oslo og andre storbyer. Høy etterspørsel for byggebransjen fører til færre anbud, høyere byggekostnader og forsinkelser.

Regjeringen kartlegger eiendom staten kan stille til disposisjon for ny bruk til barnehager i storbyene. Regjeringen ber i revidert nasjonalbudsjett 2007 Stortinget om fullmakt til å kunne selge slike eiendommer direkte til kommunene til takst.

5.2.2 Kompetanseheving i barnehagen

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Dette stiller krav til god ledelse, systematisk arbeid og kontinuerlig kompetanseutvikling. Regjeringen mener at de ansattes kompetanse er den viktigste forutsetningen for å skape gode barnehager. Kunnskapsdepartementet har derfor utarbeidet en strategi for kompetanseheving i barnehagesektoren for 2007 – 2010. Målet med strategien er å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. Strategien skal styrke de ansattes kompetanse, spesielt innenfor områdene pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språkmiljø og språkstimulering og samarbeid mellom barnehage og skole. Regjeringen startet kompetanseløftet i barnehagesektoren med en satsning på 60 millioner kroner i 2006, og denne satsningen er videreført i 2007.

Kunnskapsdepartementet vil også lage en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere, og utreder behovet for førskolelærere i en fullt utbygd barnehagesektor, rekrutteringen til førskolelæreryrket og frafallet. Tiltaksplanen skal bidra til:

• Å sikre at andelen pedagoger i barnehagene holdes oppe selv med stor vekst i antall barnehageplasser.

• Deretter å øke andelen pedagoger reelt.

Tiltaksplanen vil bli lagt frem før sommeren 2007.

Det har i flere år vært en utfordring å rekruttere og beholde tilstrekkelig og godt kvalifisert personale til barnehagene i Osloregionen. I Oslo og Akershus manglet henholdsvis 18 og 17 prosent av barnehagenes styrere og pedagogiske ledere godkjent førskolelærerutdanning i 2005, mens landsgjennomsnittet var 10,8 prosent. Foreløpig rapportering for 2006 viser at andelen styrere og pedagogiske ledere uten godkjent førskolelærerutdanning har økt i Oslo og Akershus med henholdsvis 3,5 og 5 prosentpoeng 16. Med dagens utbyggingsbehov vil kommunene fortsatt stå overfor store utfordringer i å rekruttere tilstrekkelig og kompetent personale. Regjeringen er spesielt oppmerksom på situasjonen, og vil følge utviklingen nøye og særlig vurdere effekten av tiltaksplanen for rekruttering på situasjonen i Oslo og Akershus.

Det er viktig at personalet i barnehagene representerer det samme mangfoldet som barna, både når det gjelder land, bakgrunn og kjønn. Det er derfor et mål å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i barnehagene. Oslo kommune har, i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Oslo iverksatt flere prosjekter for å styrke barnehageansattes flerkulturelle kompetanse. Planlegging av fleksibel førskolelærerutdanning for personer med innvandrerbakgrunn er ett av tiltakene i den reviderte strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis!Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007 – 2009. Det er et ønske å utvikle et eget studietilbud i førskolelærerutdanningen for denne gruppen, etter mønster av bachelorstudiet for tospråklige lærere.

5.2.3 Gratis kjernetid i barnehagen

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle forsøket med gratis kjernetid i barnehage i bydel Stovner i Oslo, som ble igangsatt med finansiering fra regjeringen i 2006. Forsøket er i 2007 utvidet til fire bydeler i Groruddalen og til Bydel Søndre Nordstrand, med en ramme fra staten på 26,5 millioner kroner. Forsøk i Groruddalen og i Søndre Nordstrand gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune og er en felles innsats mellom stat og kommune for fire- og femåringer før skolestart.

I tillegg til å dekke gratis kjernetid for alle femåringer i 2007, skal forsøket omfatte aktiv rekruttering av fire- og femåringer som i dag ikke har søkt om barnehageplass, systematisk språkstimulering i barnehagene og kompetanseheving av ansatte i barnehagene. I tillegg skal foreldrene gis et tilbud om språkopplæring hvis de trenger det, og informasjon om hvor viktig gode språkkunnskaper er for barna ved skolestart. Regjeringen vil fra høsten 2007 utvide ordningen med gratis kjernetid for alle barn i bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand til også å omfatte fireåringer. Gratis kjernetid vil sikre at alle barna får sjansen til å gå i barnehage og få en lettere overgang til skolen.

5.2.4 Tidlig stimulering

Regjeringen ønsker at behov for støtte i språkutviklingen skal avdekkes allerede i førskolealder, med oppfølging gjennom konkrete stimuleringstiltak. 5 millioner kroner er satt av til prosjekter som skal følge opp barn med forsinket eller avvikende språkutvikling. Regjeringen vil utrede muligheten for å innføre en kommunal plikt til slik innsats.

5.3 Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet og kompetanseutvikling i skolen er to av regjeringens viktigste strategier for en bedre skole. Kunnskapsløftet er den nye reformen for grunnskolen og den videregående opplæringen. Målet for reformen er at alle elever og lærlinger skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse som gjør at de kan være aktive deltakere i kunnskapssamfunnet. Gjennom tilpasset opplæring skal alle elever og lærlinger få de samme mulighetene til å utvikle evnene sine 17.

5.3.1 Kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling er viktig for å realisere reformen og skape en bedre skole. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008 tar utgangspunkt i lokale behov og er rettet mot skoleledere og læreres kompetanse knyttet til nye læreplaner, fag og reformtemaer. Det er også behov for flere lærere med innvandrerbakgrunn, som positive rollemodeller for elevene og for å dra nytte av den kultur- og språkkompetansen innvandrere kan bidra med. Det er videre viktig å heve kompetansen til flere med innvandrerbakgrunn som allerede arbeider i skolen. Det er fremdeles en lav andel innvandrere som tar lærerutdanning, og det er en lav andel ansatte i undervisningen. I 2003 ble det innført en stipendordning for minoritetsspråklige lærere uten formalkompetanse. 240 minoritetsspråklige lærere har fått stipend til videreutdanning med sikte på godkjent allmennlærerkompetanse eller kompetanse på grunnlag av annen fireårig utdanning fra universitet eller høyskole. Stipendordningen videreføres i 2007.

5.3.2 Tidlig innsats for livslang læring

St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring legger vekt på tidlig stimulering og den betydningen småbarnsperioden har for individets muligheter for en god læringsutvikling og livslang læring. Barnehageløftet og forslaget om lovfestet rett til barnehageplass skal på sikt bidra til tidlig stimulering for alle og til å sikre at barn som trenger ekstra stimulering kan få det så tidlig som mulig. Gjennom Kunnskapsløftet og i oppfølgingen av St.meld. nr. 16 vil regjeringen bidra til at sannsynligheten for å lykkes i langt mindre grad er avhengig av familiebakgrunn. Utdannings- og kompetansesystemet skal virke sosialt utjevnende til beste for den enkelte og for samfunnet. Elever som trenger støttetiltak skal i størst mulig grad få det på de første årstrinn. Regjeringen vil samarbeide med KS om kvalitetsutvikling i skolen.

Nasjonale prøver og kartleggingsprøver for å avdekke problemer tidlig vil bli videreført. Regjeringen vil vurdere tettere kopling mellom elevenes resultater og skoleeiers ansvar for oppfølging. Regjeringen vurderer å endre Opplæringsloven, slik at en skole i visse tilfeller kan tilby spesialundervisning etter enkeltvedtak, uten at det foreligger sakkyndig vurdering.

Regjeringen vil også styrke hjem – skole-samarbeidet. St.meld. nr. 16 foreslår bl.a. at det skal utarbeides veiledende maler for foreldrekontrakter som tydeliggjør samarbeidet og ansvarsdelingen mellom skole og hjem. En del skoler har gode erfaringer med slike kontrakter som en stimulans til hjem–skole-samarbeid.

Forsøk med utvidet skoledag

Utvidet skoledag kan øke elevenes læringsutbytte og utjevne sosiale forskjeller. Regjeringen ønsker på sikt å utvide skoledagen på barnetrinnet (1.-7-trinn) til 28 uketimer. Det tilsvarer gjennomsnittet i OECD-land. For å innhente erfaringer foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2007 utprøving i skoleåret 2007 – 2008 med ulike modeller for utvidet skoledag. Utprøvingen skal omfatte styrking av enkelte fag og i tillegg fysisk aktivitet, måltider og leksehjelp. Det er foreslått bevilget 23 millioner kroner til aktivitet høsten 2007.

Frukt og grønt

Regjeringen ønsker å innføre en ordning med gratis frukt og grønt i skolen fra høsten 2007. Det er et viktig tiltak for sosial utjevning og for å bidra til god helse og gode læringsvilkår for elevene. I revidert nasjonalbudsjett 2007 foreslår regjeringen 87 millioner kroner til en ordning for alle elever på ungdomstrinnet i grunnskolen (både rene ungdomsskoler 8.-10.trinn og kombinerte skoler 1.-10.trinn) fra høsten 2007.

Norskopplæring

Regjeringen er opptatt av at gode norskferdigheter er viktig for alle barn for å lykkes i skolen og utdanningsløpet, og for å gi muligheter senere i livet. Permanent nyinnvandring til Oslo, og raskt endring i befolkningssammensetningen i flere bydeler, gjør målet til en klar utfordring. Det er særlig viktig å sette inn tiltak før skolestart for å sikre barnas ferdigheter i norsk. Det må også settes inn tiltak for å sikre familienes generelle levekår, fordi sosiale forhold, språkutvikling og læringsmiljø samspiller.

Viktige mål i strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! er å

• bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen

• bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever og redusere ulikheter i prestasjoner i forhold til majoritetsspråklige elever

• øke andelen av minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring

• øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

• bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne

Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, har viktige tiltak for å møte utfordringene, jf. boks 5.7 Språkkartlegging:

Nivåbaserte læreplaner i grunnleggende norsk

Særskilt norskopplæring for språklige minoriteter har hatt som intensjon å hjelpe elever som ikke har kunnet følge ordinær undervisning gitt på norsk. Men læreplanen i norsk som andrespråk er ikke blitt den plattformen for overgang til ordinær læreplan i norsk som den var ment å være. Mange elever har undervisning i norsk som andrespråk ut hele skoleløpet. Mangel på kompetanse blant lærerne som underviser i særskilt norsk er et annet problem 18.

Det er derfor besluttet at det skal utvikles nye nivåbaserte læreplaner i grunnleggende norsk og standardisert kartleggingsmateriell som skal gjøre det enklere å avgjøre når eleven har tilstrekkelig ferdigheter til å følge ordinær læreplan. Det legges også opp til kompetanseutvikling for lærere som skal undervise i grunnleggende norsk.

Det vil fortsatt være mulig for kommuner å velge at alle elever skal benytte den ordinære læreplanen i norsk, slik som Oslo kommune har valgt å gjøre det. Forsøket «Forsterket tilpasset norskopplæring» der Oslo kommune benytter felles læreplan i norsk, skal være gjennomført innen utgangen av skoleåret 2007 – 2008, og det følgeevalueres av Høgskolen i Hedmark. I tilknytning til forsøket gis det kompetanseheving til alle lærerne. Årsaken til at Oslo startet dette forsøket er nettopp dårlige erfaringer med norsk som andrespråk og viktigheten av at elevene kommer over i ordinær opplæring så raskt som mulig. En særlig utfordring er nyankomne minoritetsspråklige elever som må gå opp til eksamen på lik linje med andre, til tross for kort botid i Norge og manglende norskkunnskaper. Elevene gjennomgår 10 mnd. opplæring i en alfabetiseringsklasse eller en mottaksklasse før de går over i ordinær undervisning, men det kartlegges ikke om de kan tilstrekkelig norsk til å kunne få med seg undervisning som foregår på norsk. Oslo kommune ser nå nærmere på dette problemet og hvordan det kan løses.

Mer kunnskap om opplæring for minoritetsspråklige

Det er nødvendig med mer kunnskap om innholdet i, kvaliteten på og ikke minst omfanget av morsmålsopplæring og opplæring i norsk som andrespråk for å kunne vurdere nærmere hva som kan gi den optimale språkopplæringen for minoritetsspråklige. Regjeringen vil sammenfatte eksisterende forskning på området og legge frem en kunnskapsoversikt innen 1.4.2007. Våren 2007 legges det etter planen frem en stortingsmelding om språkpolitikk. Her ventes ytterligere avklaringer og tiltak i forhold til morsmål.

5.3.3 Særlige tiltak for Osloskolen

Det er stort behov for et engasjert utviklingsarbeid ut fra de særlige utfordringene i Oslo. Staten bidrar til Osloskolens arbeid på flere punkt. Gjennom Handlingsprogram Oslo indre øst (1997 – 2006) ble det i samarbeid med Oslo kommune satset spesielt på skolenes læringsmiljø.

Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever.Regjeringen er opptatt av at skoler med høy andel minoritetsspråklige elever holder høy kvalitet på undervisningen og dermed blir attraktive for alle elevgrupper. Regjeringen vil i 2007 bruke 6 millioner kroner til utviklingsprosjekter ved skoler som har mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever. Halvparten av beløpet øremerkes skoler i Groruddalen. Formålet med ordningen er å stimulere skoler med mange minoritetsspråklige elever til på en god måte å håndtere de spesielle utfordringene som disse skolene har og å bedre elevenes læringsutbytte. Det vil bli utarbeidet nærmere kriterier for hva slags type prosjekter som kan få støtte, og det vil bli lagt vekt på å samle erfaringer fra de utviklingsprosjektene som blir valgt ut. Skoleeierne må selv bidra med ressurser til prosjektene. Utviklingsarbeidet vil foregå i 2007 – 2009. Utdanningsdirektoratet vil forvalte midlene.

Språkløftet, der staten har øremerket 2 millioner kroner til tiltak i Groruddalen, skal sikre at barn som peker seg ut med behov for ekstra stimulering etter språkkartlegging på helsestasjonen (Språk 4), får tilbud om nærmere utredning, eventuelt diagnostisering og videre oppfølging. Hensikten er å fremme god språkutvikling og en god overgang fra barnehage til skole for disse barna. Språkløftet er, i likhet med tiltaket Utviklingsprosjekt ved skoler som har mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever, et tiltak i strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Tiltakene skal ses i sammenheng.

Positive rollemodellerFor å gi barn og unge med innvandrerbakgrunn flere positive rollemodeller, har regjeringen satt av 3 millioner kroner til et mentorprosjekt. Prosjektet er basert på Näktergalen-prosjektet på Malmö Høgskole, Sverige. Hensikten med tiltaket er både å stimulere til at flere barn og unge starter på og fullfører et utdanningsløp og at studenter, primært innenfor barnevernfaglig eller sosialfaglig utdanning, får økt kunnskap om barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn. Studenter ved utvalgte høgskoler søker om å bli mentor for elever i grunnskolen. Mentoren skal være rollemodell for barna og skal gi gode råd, støtte og hjelp. Det er tenkt at barnet, gjennom å få en positiv rollemodell som studerer, selv vil ønske å ta utdannelse. På denne måten kan mentorene fungere som døråpnere for barna til å ta utdanning, forhindre frafall fra utdanningen og på sikt bidra til tilknytning til arbeidsmarkedet. Mentorene vil få større kunnskap og kompetanse for arbeid i et flerkulturelt samfunn, og tilbys veiledning, symbolsk betaling, og arbeidsattest.

Det er ikke avklart hvordan tiltaket skal organiseres, men det tas sikte på å samarbeide med utvalgte høgskoler. Det tas sikte på at tiltaket etableres som en 3-årig utprøving, og at det evalueres. Barneskoler i Groruddalen vil bli prioritert.

Videreutvikling og styrking av satsing i Groruddalen

Levekårsutfordringene i Groruddalen er sammensatte. Satsingen i 2007 er et viktig løft, men regjeringen ser behov for å videreutvikle og styrke tiltak i Groruddalssatsingen. Det offentlige tjenestetilbudet i skoler og barnehager og kvinners deltagelse i samfunns- og arbeidsliv er tre prioriterte områder.

5.4 Storbymiljø for barn og unge

Hovedstadsregionens storbymiljø gir en sammensatt arena for barn og unges oppvekst. Regjeringen vil at interessene til barn og unge skal telle i samfunnspolitikken. Et godt oppvekstmiljø og et godt forebyggende arbeid blant barn og unge er viktige oppgaver både for offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner.

En ny Ung i Oslo undersøkelse blant ungdom i alderen 14 – 17 år ble gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2006. Sammenliknet med en tilsvarende undersøkelse foretatt for ti år siden, er det en positiv utvikling bl.a. når det gjelder kriminalitet, antisosiale handlinger, bråk og uorden i skolen og rus. Derimot er det fortsatt store levekårsforskjeller mellom ulike områder og bydeler i Oslo, og mange barn og unge berøres av fattigdomsproblemer. Særlig er barn og ungdom med innvandrerbakgrunn en utsatt gruppe i denne sammenheng 19. Å skape et godt og inkluderende oppvekstmiljø og bidra til å bedre levekårene er en viktig oppgave for offentlige myndigheter.

5.4.1 Barn og unges interesser

Nærmiljøet er særlig viktig for barn og unge, som har mindre aksjonsradius enn voksne. I storbymiljøer er det press på arealer og mange kryssende interesser. Derfor er det viktig at kommunene trekker barn og unge med i planleggingen på områder der deres interesser er berørt – slik det er bestemt i Plan- og bygningsloven.

Hovedstadsmiljøet gir rom for et mangfold av fritidsaktiviteter, men innebærer også at barn og ungdom kan bli eksponert for negative miljø preget av vold, kriminalitet og rus som kan bidra til å skape utrygghet. Sentrum tiltrekker mange unge, spesielt i helger og på kveldstid. Ungdom som faller ut av skole, jobb og fritidsaktiviteter og unndrar seg voksenkontakt, har en tendens til å trekke mot sentrumsområdene hvor de lett kan komme i kontakt med negative miljø preget av rus, vold og kriminalitet.

5.4.2 Et oppvekstmiljø som forebygger

Det er viktig å støtte opp om inkluderende, trygge og meningsfylte fritidsaktiviteter hvor barn og unge kan bruke sine ressurser på en positiv måte. Negative utviklingstrekk i ungdomsmiljøene må bekjempes i et målrettet samspill mellom etater og tjenester lokalt, med bred innsats og tett individuell oppfølging. Erfaringer viser at forebyggende arbeid nytter, og at bedre oppvekst- og levekår for barn og ungdom har stor betydning. Ungdomshus og aktiviteter hvor ungdom kan engasjeres gjennom arbeidsmarkeds-, sysselsettings- eller skoleringstiltak har gitt positive erfaringer. Rusfrie og rimelige ungdomsaktiviteter, både i bydelene og i sentrum, er viktige deler av et godt fritidsmiljø, og det må sikres gode møteplasser for sosial kontakt og aktivitet, både i regi av frivillige organisasjoner og kommunale myndigheter. Forskning viser at innvandrerungdom ikke deltar like mye som andre i frivillige organisasjoner, mens de selv sier de ønsker å delta mer. Kultur- og kirkedepartementet bidrar til å finansiere videre forsking på mekanismer som fører til ekskludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn.

En del av utfordringene i Oslo er av nasjonal karakter, og for å supplere kommunens og bydelenes egen innsats, har Barne- og likestillingsdepartementet gjennom flere år tatt et spesielt ansvar for å styrke oppvekst- og levekårene for barn og unge i de større byene. Dette gjøres bl.a. gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn som retter seg mot 23 bykommuner. Tilskuddet er i 2007 på om lag 51,5 millioner kroner, hvorav 31,5 millioner kroner er øremerket innsats mot fattigdom. Omlag halvparten av bevilgningen gikk i 2006 til Oslo kommune og de syv prioriterte bydelene der. De er selv ansvarlige for å tildele midler til ungdomstiltak gjennom en ramme som blir overført fra Barne- og likestillingsdepartementet. Når det gjelder fattigdomstiltak, søker de på lik linje med de andre byene som er med i ordningen. Departementet legger stor vekt på hvilke tiltak kommunene/bydelene prioriterer i sin tildeling.

Midlene har bidratt til å sette i gang kommunalt og frivillig arbeid overfor utsatte ungdommer og ungdomsgrupper. Ulike ungdomsgrupper med innvandrerbakgrunn har startet sin virksomhet med støtte fra denne ordningen. Samtidig har ordningen bidratt til at unge med innvandrerbakgrunn har kunnet fremstå som positive rollemodeller med anerkjennelse og innpass i samfunnet. En annen viktig erfaring som er høstet gjennom arbeidet er det positive engasjementet og ønske om deltakelse fra ungdom selv når det gjelder å motvirke negative trekk som vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og gjengatferd i ungdomsmiljøene. Enkelte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø har vist stor kraft, styrke, engasjement og utholdenhet i dette arbeidet.

Tilskuddsordningen har avdekket behov for økt satsing på flere områder. Bl.a. behov for etablering av mestringsarenaer for ungdom som faller ut av skole og utdanning og tilrettelegging for at ungdommer med liten eller mangelfull utdanning får hjelp til å skaffe seg arbeidserfaring. Et annet virkemiddel som hindrer marginalisering er positive fritids- og ferieaktiviteter med lav eller ingen egenandel. Dette er et nødvendig bidrag for å kunne inkludere og hindre sosial isolasjon av barn og unge som lever i familier med liten betalingsevne. Dette ser regjeringen som svært viktig, og tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn ble derfor styrket med 10 millioner kroner i 2007, øremerket innsats rettet mot barn, unge og familier som berøres av fattigdomsproblemer.

Jenter med innvandrerbakgrunn benytter i liten grad eksisterende fritidsaktiviteter. Det er viktig å støtte opp om arbeidet for å styrke identiteten til og motvirke isolasjon, marginalisering og diskriminering av unge jenter med innvandrerbakgrunn. Statlige myndigheter har gjennom flere år støttet tiltak og prosjekter for økt deltakelse og integrering av unge jenter med etnisk minoritetsbakgrunn i Oslo.

Ungdomsgjenger i Oslo med voldelig og annen kriminell atferd har fått stor oppmerksomhet. Gjengene har ikke stort omfang, men medlemmene er gjengangere i kriminalstatistikken. De sprer frykt og uro i barne- og ungdomsmiljøene, og de kan trekke til seg ungdom som ikke finner annen plass i samfunnet. Både kommunale og statlige myndigheter er opptatt av denne problemstillingen, og flere departementer har gitt midler til arbeid på området.

5.4.3 Idrettssatsing

Bedre anlegg for idrett er viktig for å gi gode fritidstilbud og gode rammebetingelser for barn og ungdom som driver idrett og fysisk aktivitet. Kultur- og kirkedepartementet (KKD) fordeler tilskudd fra spillemidlene til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene, og Oslo mottok 49,3 millioner kroner i 2006 (i perioden 2003 – 2006 nærmere 200 millioner).

I Oslo og hovedstadsregionen er det mange anlegg og rimelige avstander, men dekningen i forhold til antall barn og unge er dårligere enn i mange andre kommuner. KKD har et anleggspolitiske program som skal stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder ved hjelp av ekstraordinære tilskudd fra spillemidlene. Denne ekstrasatsingen har bidratt til over 30 nye kunstgressbaner i Oslo de siste fem år. I tillegg er et nytt prosjekt startet opp, som i løpet av få år vil kunne gi Oslo åtte nye flerbrukshaller. Oslo kommune har igangsatt regulering for seks av de åtte planlagte hallene. Dette gjelder prosjekter på Ellingsrud og Årvoll i Groruddalen og Voksen, Leirskallen, Lambertseter og Korsvoll, mens det er planer om ytterligere to haller, hvorav en etter all sannsynlighet i Groruddalen. Disse idrettshallene vil kunne motta 7 millioner kroner hver i ordinære spillemidler, i tillegg til 3 millioner kroner hver fra departementets anleggspolitisk program.

Prosjektene i Oslo har mottatt eller fått tilsagn om 53 millioner kroner i tillegg til de ordinære spillemiddelfordelingene. Denne satsingen skaper klart forbedrede rammebetingelser for barn og ungdom som driver idrett og fysisk aktivitet i Oslo.

5.4.4 Barn i krise

I Oslo er det mange barn og ungdom som har en krigsbakgrunn, enten de er enslige mindreårige flyktninger eller de kom hit sammen med familien sin. De er en sårbar gruppe som trenger spesiell oppfølging. Det stiller offentlige myndigheter overfor store utfordringer. Det er viktig å sikre en tett oppfølging i forhold til bolig, skole, arbeid og fritid, og de har behov for psykososial hjelp og støtte. Barn og unge med krigsbakgrunn bør få tilbud om samtalegruppe, andre tilpassede aktiviteter og/eller psykologbehandling som svarer til den enkeltes behov.

Det har vært knyttet særlig bekymring til gruppen enslige mindreårige asylsøkere og til den oppfølging og det omsorgstilbudet disse har mottatt den første tiden i Norge. Det er derfor besluttet at barnevernmyndighetene overtar ansvaret fra utlendingsmyndighetene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra 01.10.2007. Dette gjøres ved at statlig regional barnevernmyndighet får ansvar for å gi enslige mindreårige under 15 år et omsorgstilbud fra 01.10.2007. Omsorgssenteret legges til Eidsvoll kommune og skal ha 30 plasser. Omsorgssenteret skal ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse og sørge for god og tett støtte og oppfølging av det enkelte barn, sikre tilgang til psykososiale tjenester osv.

5.4.5 Barnevern

Noen problemer forsterkes i hovedstaden, både fordi Oslo fungerer som et fristed for enkelte ungdommer, og fordi noen ungdommer blir marginalisert i storbyen. Det er lettere å stikke seg bort og unngå kontakt med hjelpeapparatet.

Siden den sosiale kontrollen og det sosiale sikkerhetsnettet kan virke svakere i et storbysamfunn, er det viktig med en målrettet innsats overfor barn og ungdom. Det er behov for tett oppfølging og en lav terskel for å fange opp barn og ungdom som faller utenfor skole, jobb eller fritidsaktiviteter. Tett tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er spesielt viktig for å gi ungdom nødvendig hjelp og støtte.

Oslo har litt høyere andel barn som har tiltak i barnevernet enn gjennomsnittet for landet, med 26,5 barn per 1000 i alderen 0 – 17 år, mot 25,2 i landet som helhet. Barnevernet skal drive forebyggende arbeid ved oppfølging av barn og deres familier gjennom å bistå med avlastning, støtteordninger og akutthjelp.

Oslo står i en forvaltningsmessig særstilling ved at kommunen har et helhetsansvar for barnevernet, mens ansvaret i landets kommuner for øvrig er delt mellom en kommunal førstelinjetjeneste og det statlige regionale barnevernet (Bufetat). I Oslo utgjør bydelene førstelinjen mens Barne- og familieetaten ivaretar andrelinjetjenesten. Bydelene har myndighet til å fastlegge tiltakene som skal benyttes. Det er store variasjoner mellom bydelene. Barnevernstjenesten i Bydel Sagene hadde 62,3 barn per 1000 barn 0 – 17 år med tiltak i barnevernet, mot 9,5 i Bydel Vestre Aker. Bydelene i Oslo har budsjettansvaret for hele barnevernet og kjøper plasser i kommunale eller private institusjoner. Andel henleggelser av meldinger varierer mellom bydelene.