2.3 Nabolag og nabolagseffekter

Nabolag

Hvordan definerer man hva et nabolag er? Utgjør et nabolag området i umiddelbar nærhet av boligen, består det av området beboerne føler tilhørighet til, eller avgrenses nabolag på grunnlag av andre og mer objektive kriterier? Wessel (1997) påpeker at nabolagsbegrepet eller ideen om naturlige byområder går tilbake til byøkologien. Det ble antatt at dersom en bybefolkning besto av flere ulike grupper ville det naturlig danne seg et bosettingsmønster der de svakeste gruppene tilpasset seg de sterkere gruppene. Slik ble et segregert bosettingsmønster basert på den sterkestes rett utviklet. Det ville med andre ord oppstå naturlige nabolag. Andre har definert nabolag med utgangspunkt i konstruerte områder. Av byplanleggere på 1920- tallet ble nabolag definert som et lite samfunn konsentrert rundt de lokale butikkene og skolen, avgrenset av veier som skulle lede all gjennomgangstrafikk bort fra området. Andre avgrensninger tar i større grad utgangspunkt i de sosiale relasjonene mellom menneskene som bor i et område. Et nabolag kan med et slikt utgangspunkt avgrenses etter om beboerne er på hils, om de hjelper hverandre med ulike oppgaver, om det samarbeides om oppgaver som angår alle beboere i området og liknende (Healey 1998). Nabolag er med andre ord blitt definert både med utgangspunkt i funksjonelle forhold og med utgangspunkt i sosiale relasjoner.

Nabolagseffekter

Til grunn for bruk av områderettede tiltak ligger det en antakelse om at egenskaper ved nabolaget påvirker levekårene til beboerne i området. Både fysiske, institusjonelle og sosiale egenskaper ved nabolaget kan virke inn på levekårene. For eksempel kan nabolag preget av miljøproblemer som støy og forurensning ha en negativ effekt på helsetilstanden til beboerne. Videre kan institusjoner lokalisert i forskjellige nabolag ha varierende kvalitet og bidra til ulikheter i levekår. For eksempel kan et nabolags dårlige rykte føre til at det blir vanskeligere å rekruttere gode lærere til den lokale skolen. Den sosiale sammensetningen av et nabolag kan også ha en effekt på beboernes levekår. Det kan her skilles mellom en komposisjonseffekt og en konteksteffekt (Buck 2001, McCulloch 2001). En komposisjonseffekt innebærer at det bare er de individuelle egenskapene som har betydning. Ifølge McCulloch (2001) innebærer komposisjonseffekter at sosiale og økonomiske problemer i et nabolag er en følge av fordelingen av ulike grupper i det urbane landskap. Mennesker kjennetegnet ved de samme egenskapene samles i de samme boligområdene. I dette tilfellet er nabolagseffekten kun tilsynelatende, den forklares ved at individuelle egenskaper ved beboerne og deres familier påvirker deres sosiale og økonomiske skjebne. Man kan med andre ord si at mennesker kjennetegnet ved de samme egenskapene vil ha de samme erfaringene uansett hvor de bor. En konteksteffekt innebærer at når mennesker kjennetegnet ved de samme egenskapene konsentreres i de samme nabolagene vil denne opphopningen i seg selv bidra til å påvirke levekårene (Buck 2001, McCulloch 2001). Vi skal nedenfor se nærmere på hvordan slike konteksteffekter kan oppstå.

2.4 Forklaringer på nabolagseffekter

Hvordan har man forsøkt å forklare sammenhengen mellom enkeltindividets levekår og egenskaper ved nabolaget? Vi legger her hovedvekten på å forklare de kontekstuelle virkningene av nabolagets sosiale sammensetning. Enkelte tar utgangspunkt i et boligområdes rykte i omkringliggende nabolag når de skal forklare betydningen av egenskaper ved nabolaget. Hastings og Dean (2003) hevder at dersom et boligområde stigmatiseres som et dårlig område vil dette ha negative konsekvenser for beboerne. Stigmatiseringen kan delvis forstås som en indirekte virkning av nabolagets sosiale sammensetning. Dersom et boligområde har fått rykte på seg for å ha store problemer med for eksempel høy arbeidsledighet, kriminalitet og liknende kan det vise seg vanskelig å få bedrifter til å etablere seg i eller rundt boligområdet. Dette vil kunne bidra til å redusere tilgangen på arbeidsplasser i lokalmiljøet. I tillegg påpeker Hastings og Dean at mulige arbeidsgivere vil kunne vegre seg mot å ansette personer som oppgir å bo i et stigmatisert område. Dette innebærer at egenskaper ved boligområdet kan ha betydning for beboernes mulighet til å komme seg ut av arbeidsledighet. De påpeker også at det kan være vanskelig å endre folks oppfatning av et boligområde når det først har fått et dårlig rykte, mennesker har ofte problemer med å endre oppfatning uten at man med egne øyne ser at forholdene har endret seg til det bedre. Fortsatt negativ publisitet i mediene kan være en medvirkende årsak til at det er vanskelig å bedre et boligområdes rykte.

Andre forsøk på å forklare hvordan egenskaper ved nabolaget har betydning for beboernes liv tar utgangspunkt i sosiale normer. Det hevdes at normene i et boligområde påvirkes av den sosiale sammensetningen. Dersom det er en høy konsentrasjon av individer og husholdninger med sosiale problemer vil det påvirke normene i lokalmiljøet. Det antas videre at atferd og sosiale problemer «smitter» via venner (Buck 2001). Denne teorien er først og fremst benyttet for å forklare virkningene av ghettoer, slik man finner dem i USA, på menneskers liv. Det utvikles egne normer og regler i ghettoene som kan avvike fra normer og regler i samfunnet forøvrig.

En beslektet forklaring på hvordan egenskaper ved nabolaget kan ha betydning for menneskers liv tar utgangspunkt i kollektiv sosialisering. Her står også normene i fokus, men i dette tilfellet med hovedvekt på hvordan barn og unges oppvekstmiljø blir påvirket. Forklaringen tar utgangspunkt i at en heterogen sosial sammensetning i et boligområde vil ha en positiv effekt på de svakere gruppene. Den positive effekten oppstår ved at voksne personer fra ressurssterke grupper fungerer som positive rollemodeller for barn og unge fra andre sosiale grupper i boligområdet (Buck 2001). Med få positive rollemodeller i nabolaget er det mindre sannsynlig at barna lærer atferd og holdninger som bidrar til suksess i skolesystemet (Barstad og Kirkeberg 2003).

To av de nevnte forklaringene tar utgangspunkt i en antakelse om at det vil ha en positiv effekt på levekårene til de svakest stilte gruppene i et boligområde dersom boligområdet har en heterogen sosial sammensetning. Forklaringen som tar utgangspunkt i relativ deprivasjon argumenterer for det motsatte. I følge denne retningen preges menneskers oppfatning av egen livssituasjon av hvem de sammenlikner seg med. Når for eksempel personer med lav inntekt sammenlikner seg med personer med høy inntekt vil det ha en negativ effekt på oppfatningen av egen situasjon (Buck 2001).

Ovenfor er ulike forklaringer på hvordan egenskaper ved et nabolag kan ha betydning for menneskers levekår kort beskrevet. Men i hvilken grad har man empiriske funn som underbygger antakelsen om en sammenheng mellom egenskaper ved et boligområde og menneskers levekår? Det påpekes ofte at det er flere grunner til å være skeptisk til effekten av nabolag på menneskers levekår. For det første påpeker mange at det er store metodiske utfordringer med hensyn til hvordan man kan måle nabolagseffekter. I tillegg er det også flere som hevder at man i de fleste europeiske land ikke finner en så stor konsentrasjon av sosialt ekskluderte grupper at man kan vente å finne de samme nabolagseffektene som i amerikanske ghettoer (Musterd og Ostendorf 1998). Det er også blitt påpekt at i de tilfellene man finner effekter av egenskaper ved nabolag er det som regel snakk om små effekter (…).