11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv

For norske bedrifter vil det bli enklere og noe billigere å søke patent i statene som er tilsluttet EPC. Dette fordi de kan nøye seg med å bruke én patentfullmektig. En norsk bedrift som vil søke EPC-patent i dag, i tillegg til norsk patent, må i praksis bruke to fullmektiger; én fullmektig autorisert av EPO for å fremme EPC-søknaden, og én nasjonal fullmektig for den norske søknaden. Norsk næringsliv får dermed de samme vilkårene som deres europeiske konkurrenter. Norge kan som følge av dette også bli en mer attraktiv stat å investere i for utenlandske innovative virksomheter.

Fordi det blir enklere for utenlandske søkere å søke patent i Norge, vil det trolig bli flere patenter med utenlandsk innehaver å forholde seg til. Dette vil føre til at enkelte norske bedrifter kan få redusert sitt teknologiske spillerom. På eksportmarkeder vil det imidlertid ikke bli noen forskjell fra i dag. Flere utenlandske patenter i Norge vil imidlertid også kunne ha en positiv betydning ved at det vil føre til økt bevissthet omkring betydningen av rettighetssikring gjennom patenter og andre immaterielle rettigheter i norsk næringsliv.

11.2 Økonomiske konsekvenser for patentfullmektigbransjen

Patentfullmektigbransjen vil måtte omstille seg i vesentlig grad fordi den vil miste mange oppdrag med å representere utenlandske søkere. Patentfullmektigbransjen vil kunne få alternative oppdrag i forbindelse med oversettelse av europeiske patenter til norsk, noe som kan redusere størrelsen på inntektsbortfallet.

Det antas at tilslutningsprosessen, sett under ett, vil gi patentfullmektigbyråene tilstrekkelig med tid og muligheter til å omstille seg og innrette seg på den nye situasjonen.

11.3 Administrative og økonomiske konsekvenser for Patentstyret

Hovedkonsekvensen for Patentstyret av en tilslutning til EPC, er at de aller fleste patentsøknader fra utenlandske søkere, som i dag står for rundt 80 pst. av søknadsmassen, vil bli levert direkte til EPO for behandling etter tilslutningen. Det skyldes at en stor andel av de patentsøkerne som i dag bruker Patentstyret, vil finne det billigere og enklere å oppnå patentrettigheter i Norge gjennom patentsøknader til EPO. Dette vil medføre et vesentlig bortfall av kompetanse- og inntektsgivende arbeidsoppgaver for Patentstyret knyttet til søknadsbehandling på patentområdet. I det følgende redegjøres det for de administrative og økonomiske konsekvensene av en slik tilslutning, basert på oppdaterte prognoser pr. november 2006. Prognosene er basert på historiske data, erfaringer andre stater har gjort etter tilslutning til EPC og anslag med hensyn til utviklingen framover.

11.3.1 Administrative konsekvenser for Patentstyret

Patentstyret mottar årlig mellom 6 000 og 6 500 patentsøknader. Ved tilslutning til EPO antas at inngangen av søknader som skal behandles av etaten, vil reduseres til 1 300-1 400 søknader. Ved tilslutning med virkning fra 1. januar 2008 vil det meste av bortfallet av søknader imidlertid gjøre seg gjeldende først fra 1. august 2009. Det skyldes at Patentstyret fram til denne datoen fortsatt vil motta og behandle alle søknader som er inngitt under Patentsamarbeidskonvensjonen PCT og som ønskes patentert i Norge. Fra dette tidspunktet vil videreførte PCT-søknader og de tilhørende søknadsavgifter i all hovedsak bli mottatt av EPO.

Tilslutningen til EPC vil isolert sett føre til et bortfall av arbeidsoppgaver knyttet til behandling av patentsøknader som tilsvarer omtrent 30 årsverk. Dette vil, dersom det ikke iverksettes mottiltak, innebære at nasjonal kompetanse innenfor tekniske fagområder av betydning for norsk næringsliv vil måtte oppgis. En slik situasjon vil svekke Patentstyrets rolle som et troverdig nasjonalt kompetansesenter for industrielle rettigheter. I høringsuttalelser fra flere sentrale næringslivsrepresentanter formidles det et klart ønske om at denne rollen opprettholdes i forbindelse med norsk tilslutning til EPC.

For å sikre at Patentstyret også etter norsk tilslutning til EPC skal kunne ivareta rollen som nasjonalt kompetansesenter for industrielle rettigheter og utføre sine pålagte myndighetsoppgaver knyttet blant annet til søknadsbehandling og restansenedbygging, er det derfor nødvendig å sørge for at Patentstyret får et volum av kompetansegivende aktivitet som gjør det forsvarlig å opprettholde tilstrekkelig høy faglig kompetanse på de ulike tekniske områdene.

Det inngås derfor en avtale med Danmark og Island om etableringen av et utvidet nordisk samarbeid mellom landenes patentverk innenfor et Nordisk Patentinstitutt (NPI). NPI-samarbeidet vil delvis kunne kompensere for bortfallet av kompetanse- og inntektsgivende arbeidsoppgaver som følge av EPC-tilslutning, gjennom at innfasingen av nye arbeidsoppgaver knyttet til internasjonale oppdrag i regi av NPI gradvis trappes opp etter hvert som øvrige arbeidsoppgaver faller bort. Aktiviteten under NPI-avtalen er av viktighet for å opprettholde og videreutvikle et kompetansemiljø som tilfredsstiller internasjonale krav til granskende patentverk i forhold til kvalitet og effektivitet. Oppgavene knyttet til NPI forventes å gi kostnadsdekning. For nærmere informasjon om NPI vises det til St.prp. nr. 54 (2006-2007) om samtykke til inngåelse av avtalen om Nordisk patentinstitutt av 5. juli 2006.

Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en utredning av mulige tiltak knyttet til tilpasning av Patentstyrets organisasjon til de endrede forutsetningene etter norsk medlemskap i EPO.

11.3.2 Økonomiske konsekvenser for Patentstyret

11.3.2.1 Konsekvenser for Patentstyrets utgifter

Det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter skal gå i balanse over tid. Da Patentstyret etter en EPC-tilslutning fortsatt vil ha betydelige utgifter knyttet til behandling av allerede inngitte patentsøknader vil imidlertid ikke utgiftsnivået nødvendigvis kunne nedjusteres umiddelbart i tråd med bortfallet av inntekter. Nærings- og handelsdepartementet har derfor iverksatt en utredning av hvordan Patentstyrets økonomi best kan tilpasses en situasjon med norsk EPO-medlemskap. Departementet vil i den sammenheng blant annet vurdere hensiktsmessige utgiftsbesparelser og avgiftsøkninger, samt tempo for nedarbeiding av restanser og innfasing av NPI-oppgaver. Departementet vil orientere Stortinget nærmere om tiltak for framtidig innretning av Patentstyret i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

11.3.2.2 Konsekvenser for Patentstyrets inntekter på patentområdet

Den reduserte søknadsinngangen vil medføre bortfall av inntekter fra søknadsavgifter. Fra om lag to år etter tilslutning vil det også bli et gradvis bortfall av inntekter fra årsavgifter for nasjonale patenter. Dette bortfallet vil på sikt motvirkes av innbetalte årsavgifter for europeiske patenter som gjøres gjeldende i Norge. Sistnevnte årsavgifter vil gradvis bygges opp fra om lag fire år etter at tilslutningen får virkning.

Etter EPC-tilslutningen kan Norge utpekes i europeiske patentsøknader. Etter at de er innvilget, vil disse dermed kunne gjøres gjeldende i Norge. Hovedmengden av patentsøknader som i dag mottas av Patentstyret (ca. 70 pst.), er videreførte internasjonale søknader under PCT. Slike søknader blir inngitt til Patentstyret først ca. 19 måneder etter at de er inngitt i PCT-systemet. Patentstyret vil dermed fram til 1. august 2009 fortsatt motta arbeidsoppgaver og avgiftsinntekter knyttet til behandling av de PCT-søknadene som ønskes patentert i Norge. Dette skyldes at disse søknadene vil være innlevert til PCT før Norges tilslutning til EPC får virkning 1. januar 2008. Fra 1. august 2009 vil Patentstyrets inntekter fra videreførte PCT-søknader i all hovedsak falle bort.

Fra og med 2009 vil det i tillegg komme en gradvis økende reduksjon av inntekter fra årsavgifter. Det forventes at inntektsbortfallet vil gi seg utslag i en delårseffekt på ca. 9 mill. kr. for 2009 og en helårseffekt på ytterligere ca. 26 mill. kr. for 2010.

Inntektsbortfallet vil fra og med 2011 delvis motvirkes gjennom gradvis økende inntekter i form av årsavgifter for europeiske patenter som gjøres gjeldende i Norge. Denne økningen vil isolert sett fortsette helt fram til 2028. 1

Fallet i Patentstyrets totale inntekter på patentområdet fra 2008 til 2010 antas å bli på om lag 35 millioner kroner. Inntektsanslaget er basert på at det ikke skjer avgiftsendringer i perioden. Det tar videre utgangspunkt i at dagens trender i den nasjonale og internasjonale patentsøknadsutviklingen videreføres. Det må imidlertid tas forbehold om at disse trendene er konjunkturfølsomme, og at det derfor knytter seg en vesentlig grad av usikkerhet til en såpass langsiktig prognose.

11.4 Konsekvenser for kompetanse­behov på patentområdet

Behovet for kompetanse på området patenter og immaterielle rettigheter generelt i norsk næringsliv antas å øke etter tilslutning. Norske bedrifter vil måtte forholde seg til at flere patenter gjøres gjeldende i Norge og at fullmektigbransjen utsettes for skjerpet konkurranse. I samme retning trekker den i økende grad globaliserte konkurransen om markeder.

Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte i 2006 et prosjekt for å kartlegge tilbud og behov for tiltak på dette området i Norge. En tiltaksplan for økt kompetanse på området ble levert nærings- og handelsministeren i desember 2006. Nærings- og handelsdepartementet er nå i gang med å vurdere hvilke av de foreslåtte tiltak man skal gå videre med.

Ved tilslutning til EPC vil norske bedrifter og personer få samme adgang til det kompetanse­hevingstilbudet EPO har gjennom sitt European Patent Academy og andre tiltak, som aktører fra de andre medlemsstatene. Tilslutningen vil dessuten kunne øke bevisstheten i norsk næringsliv om betydningen av patentering og annen rettighetssikring. Begge disse faktorene vil gjøre det lettere å øke kompetansen om patentering i Norge.