3 Bakgrunn - utviklingen til i dag og tidligere utredninger
EPC ble ferdigforhandlet i 1973 og trådte i kraft i 1977. Norge deltok i forhandlingene om konvensjonen og undertegnet den 5. oktober 1973, men har siden av ulike grunner ikke ratifisert den.
Spørsmålet om norsk tilslutning har blitt vurdert flere ganger de siste 30 årene. I 1976 ble utredningen Om internasjonalt patentsamarbeid (NOU 1976:49) levert. Den inneholdt blant annet en anbefaling om at Norge foreløpig ikke burde slutte seg til EPC. Utvalget foreslo å avvente og se hvordan systemet ville virke når EPO hadde vært i virksomhet i noen tid. En høring ble gjennomført. Det daværende Industridepartementet gikk inn for tilslutning, men flertallet av høringsinstansene gikk imot. På denne bakgrunn valgte man å ikke gå videre med saken. Den norske patentloven ble likevel i all hovedsak harmonisert med de materielle reglene i EPC. En ny utredning ble satt i gang av Industridepartementet i 1986. Høringen ga et sammensatt bilde. Det daværende Industriforbundet gikk inn for norsk tilslutning, men heller ikke denne gangen sluttet Norge seg til EPC. Én hovedgrunn til det var at regjeringen ønsket å avvente utviklingen med hensyn til EUs forslag til et direktiv om patentering av bioteknologiske oppfinnelser, før en avgjørelse om en eventuell tilslutning til EPC skulle tas.
Tidlig i 1997 lanserte Europakommisjonen et nytt utkast til direktiv, som ble endelig vedtatt i EU 6. juli 1998, med gjennomføringsfrist for EU-medlemsstatene 30. juli 2000. I juni 1999 vedtok EPOs Forvaltningsråd å gjennomføre direktivets regler i EPOs retningslinjer for behandling av patentsøknader.
I 1998 tok Nærings- og handelsdepartementet spørsmålet om norsk tilslutning til EPC opp igjen. Bakgrunnen var at EØS- og WTO-avtalene var trådt i kraft. Begge inneholder omfattende forpliktelser på området for industrielle rettigheter. I tillegg hadde de fleste statene i Europa sluttet seg til EPC. Saken ble heller ikke på dette tidspunkt avklart, i påvente av en avklaring av Norges forhold til EUs patentdirektiv.
På 1990-tallet og frem til 2003 avventet norske myndigheter utfallet av behandlingen av EUs patentdirektiv, som i 2003 ble tatt inn i EØS-avtalen og deretter gjennomført i norsk rett.
Den materielle patentlovgivningen ble fullt ut harmonisert med EPC da opphevelsen av det midlertidige unntaket fra adgangen til å ta produktpatent på lege- og næringsmidler trådte i kraft 1. januar 1992. Norge forpliktet seg i tillegg i EØS-avtalen til å ha samme regler om patentering som i EPC.
Våren 2003 samtykket Stortinget til at patentdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 43 (2002-2003). De norske gjennomføringsreglene i blant annet patentloven trådte i kraft 1. februar 2004.
Våren 2004 ble en arbeidsgruppe med deltagelse fra Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Patentstyret nedsatt for å vurdere konsekvensene av norsk tilslutning til EPC. Den avga sin rapport i juni 2005.