3 Protocol on jurisdiction and the recognition of decisions in respect of the right to the grant of a European Patent (Protocol on Recognition)

Section I

Jurisdiction

Article 1

1. The courts of the Contracting States shall, in accordance with Articles 2 to 6, have jurisdiction to decide claims, against the applicant, to the right to the grant of a European patent in respect of one or more of the Contracting States designated in the European patent application.

2. For the purposes of this Protocol, the term «courts» shall include authorities which under the national law of a Contracting State, have jurisdiction to decide the claims referred to in paragraph 1. Any Contracting State shall notify the European Patent Office of the identity of any authority on which such a jurisdiction is conferred, and the European Patent Office shall inform the other Contracting States accordingly.

3. For the purposes of this Protocol, the term «Contracting State« refers to a Contracting State which has not excluded application of this Protocol pursuant to Article 167 of the Convention.

Article 2

Subject to Article 4 and 5, if an applicant for a European patent has his residence or principal place of business within one of the Contracting States, proceedings shall be brought against him in the courts of that Contracting State.

Article 3

Subject to Article 4 and 5, if an applicant for a European patent has his residence of principal place of business outside the Contracting States, and if the party claiming the right to the grant of the European patent has his residence of principal place of business within on of the Contracting States, the courts of the latter State shall have exclusive jurisdiction.

Article 4

Subject to Article 5, if the subject-matter of a European patent application is the invention of an employee, the courts of the Contracting State, if any, whose law determines the right to the European patent pursuant to Article 60, paragraph 1, second sentence, of the Convention, shall have exclusive jurisdiction over proceedings between the employee and the employer.

Article 5

1. If the parties to a dispute concerning the right to the grant of a European patent have concluded an agreement, either in writing or verbally with written confirmation, to the effect that a court or the courts of a particular Contracting State shall decide on such a dispute, the court or courts of that State shall have exclusive jurisdiction.

2. However, if the parties are an employee and his employer, paragraph 1 shall only apply in so far as the national law governing the contract of employment allows the agreement in question.

Article 6

In cases where neither Articles 2 to 4 nor Article 5, paragraph 1, apply, the courts of the Federal Republic of Germany shall have exclusive jurisdiction.

Article 7

The courts of Contracting States before which claims referred to in Article 1 are brought shall of their own motion decide whether or not they have jurisdiction pursuant to Articles 2 to 6.

Article 8

1. In the event of proceedings based on the same claim and between the same parties being brought before courts of different Contracting States, the court to which a later application is made shall of its own motion decline jurisdiction in favour of the court to which an earlier application was made.

2. In the event of the jurisdiction of the court to which an earlier application is made being challenged, the court to which a later application is made shall stay the proceedings until the other court takes a final decision.

Protokoll om jurisdiksjon og anerkjennelse av beslutninger vedrørende retten til med-delelse av et Europeisk patent (Anerkjennelsesprotokoll)

Del I

Jurisdiksjon

Artikkel 1

1. Domstolene i de kontraherende stater er, i overensstemmelse med artikkel 2 til 6, kompetente til å avgjøre krav, mot søkeren, vedrørende retten til meddelelse av et europeisk patent med hensyn til en eller flere av de kontraherende stater utpekt i den europeiske patentsøknad.

2. Hva angår denne Protokoll omfatter begrepet «domstol» myndigheter som i henhold til en kontraherende stats nasjonale rett er kompetente til å avgjøre krav omhandlet i avsnitt 1. Enhver kontraherende stat underretter Det europeiske patentverket om hvilke myndigheter som har slik myndighet, og Det europeiske patentverket underretter de øvrige kontraherende stater om dette.

3. Hva angår denne Protokoll viser begrepet «kontraherende stat» til en kontraherende stat som ikke har reservert seg mot anvendelse av denne Protokoll i henhold til konvensjonens artikkel 167.

Artikkel 2

Dersom en som søker om et europeisk patent har sin bopel eller sitt hovedkontor i en av de kontraherende stater, reises eventuelle søksmål mot ham, med mindre noe annet følger av artikkel 4 og 5, ved domstolene i vedkommende kontraherende stat.

Artikkel 3

Dersom en som søker om et europeisk patent har sin bopel eller sitt hovedkontor utenfor de kontraherende stater, og dersom den part som krever rett til meddelelse av det europeiske patent har sin bopel eller sitt hovedkontor i en av de kontraherende stater, har domstolene i sistnevnte stat, med mindre noe annet følger av artikkel 4 og 5, enekompetanse.

Artikkel 4

Dersom en europeisk patentsøknad gjelder en oppfinnelse gjort av en arbeidstaker har, med mindre noe annet følger av artikkel 5, domstolene i den kontraherende stat, om noen, som har lovgivning som bestemmer retten til det europeiske patent i henhold til konvensjonens artikkel 60, avsnitt 1, annet punktum, enekompetanse til å avgjøre søksmål mellom den ansatte og arbeidsgiveren.

Artikkel 5

1. Dersom partene i en tvist vedrørende retten til meddelelse av et europeisk patent har inngått en avtale, enten skriftlig eller muntlig med skriftlig bekreftelse, om at en eller flere domstoler i en bestemt kontraherende stat skal avgjøre vedkommende tvist, har domstolen eller domstolene i vedkommende stat enekompetanse.

2. Dersom partene er en arbeidstaker og hans arbeidsgiver, får imidlertid avsnitt 1 kun anvendelse i den grad den nasjonale rett som ansettelsesavtalen er underlagt tillater en slik avtale.

Artikkel 6

I saker der verken artikkel 2 til 4 eller artikkel 5, avsnitt 1, får anvendelse, har domstolene i Forbundsrepublikken Tyskland enekompetanse.

Artikkel 7

De domstoler i kontraherende stater som får seg forelagt krav omhandlet i artikkel 1 avgjør, etter eget tiltak, hvorvidt de selv har kompetanse i henhold til artikkel 2 til 6.

Artikkel 8

1. Dersom søksmål basert på samme krav og mellom samme parter er reist ved domstoler i ulike kontraherende stater, erklærer den domstol hvor stevning er inngitt senere seg ikke-kompetent, av eget tiltak, i favør av den domstol hvor stevning er inngitt tidligere.

2. Dersom det er reist innsigelse mot kompetansen til den domstol hvor stevning er inngitt tidligere, stanser den domstol hvor stevning er inngitt senere saken inntil førstnevnte domstol avgir en rettskraftig avgjørelse.