9 Anlegg for radioaktivt avfall – fremtidige behov
Som redegjort for i kapittel 8, vil opprydningen etter IFEs nukleære virksomhet på Kjeller og i Halden medføre behov for å endre eller oppgradere eksisterende atomanlegg, og etablere nye atomanlegg.102 Hva slags anlegg og fasiliteter som må på plass og når disse må være på plass, må utredes basert på blant annet avfallsestimater, tilgjengelig kompetanse og gjensidige avhengigheter mellom dekommisjoneringsplanlegging og øvrige prosesser for håndtering av radioaktivt avfall. IFE har ansvaret for det radioaktive avfallet så lenge de har konsesjon, og må sikre at dette håndteres på en trygg, sikker og forsvarlig måte. Det kan innebære oppgraderinger av eksisterende anlegg, og å etablere nye anlegg innenfor sitt konsesjonsområde. NND skal utrede og etablere nye avfallsanlegg for å sikre tilstrekkelig behandlings- og lagringskapasitet for radioaktivt avfall som vil genereres fra opprydning etter IFES virksomhet i et 50 – 100 års perspektiv. Dette omfatter alt radioaktivt avfall unntatt det brukte atombrenselet. NNDs ambisjoner er at et konseptvalgnotat vil være klar i første halvår av 2025.
Utredningene av hvilke anlegg som må etableres i statlig regi må følge Utredningsinstruksen, Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor og/eller Statens prosjektmodell avhengig av tiltakets forventede økonomiske omfang. For at nye atomanlegg skal etableres må innehaveren av anlegget ha nødvendige tillatelser og godkjenninger fra DSA, og konsesjon etter atomenergiloven.
Ettersom det norske atomavfallet er særlig komplekst og sammensatt legges det på nåværende tidspunkt til grunn at det skal etableres deponiløsning for alt det norske atomavfallet, inkludert det brukte brenselet.
Ettersom et deponi vil ta flere tiår å ferdigstille, er det behov for midlertidige anlegg. For å sikre en trygg, sikker og forsvarlig håndtering planlegger NND midlertidig lager og behandlingsanlegg for alt radioaktivt avfall unntatt det norske atombrenselet. Tilgjengelig kapasitet til å håndtere avfallet er en nødvendig betingelse for at dekommisjoneringen av atomanleggene på Kjeller og i Halden kan gjennomføres. I tillegg må de nye anleggene håndtere radioaktivt avfall fra andre sektorer som industri, medisin, forskning og annet radioaktivt avfall som det i dag ikke finnes andre godkjente disponeringsløsninger for.103 For å sørge for en trygg, sikker og forsvarlig håndtering av det brukte atombrenselet må det etableres ett eller flere anlegg for lagring frem til en endelig disponeringsløsning blir tilgjengelig. Det må planlegges for at dette kan ta flere tiår, og en lagringsløsning må ta høyde for dette. Det er den som har konsesjon for atomanleggene som er ansvarlig for dette.
Hvilke øvrige anlegg som er nødvendig for å håndtere atombrenselet må utredes nærmere, og flere utredningsprosesser er påbegynt knyttet til håndtering av det norske atombrenselet. Se kapittel 10.3 for en nærmere beskrivelse av disse prosessene.
Hvilke anlegg det vil bli behov for vil avhenge av hvilke løsninger som velges, og at disse har nødvendige godkjenninger og tillatelser fra DSA. Et sentralt punkt vil være om, og hva slags, forbehandling som er nødvendig og hensiktsmessig for de ulike fraksjonene av det norske atombrensel sett opp mot den eller de endelige disponeringsløsningene som velges. Videre må det utredes om en evt. forbehandling kan gjøres i Norge. Dersom behandling gjøres i utlandet må det uansett forberedes for at avfallet vil bli sendt i retur for endelig disponering, og det må vektlegges at det finnes løsninger for alle de ulike typene av det brukte brenselet, slik at man ikke sitter igjen med brenselstyper det ikke er etablert løsninger for. I vurderingen av behov for fremtidige anlegg inngår også oppgradering av eksisterende anlegg.
Før dekommisjoneringen kan starte må det finnes løsninger for alt dekommisjoneringsavfall. Det innebærer behov for:
- Lager for høyradioaktivt og langlivet avfall og brukt atombrensel i påvente av at endelig disponeringsløsning er klar.
- Lager for lav- og mellomradioaktivt avfall.
- Deponi for lavradioaktivt og kortlivet mellomradioaktivt avfall fra atomanleggene og alle sektorer, som inntil i dag har vært deponert i KLDRA Himdalen.
- Mottaks- og behandlingsanlegg for radioaktivt avfall som ikke kan behandles i det eksisterende Radavfallsanlegget på Kjeller.
- Diverse støtteanlegg for håndtering av brukt brensel og radioaktivt avfall, for eksempel hotceller.
- Planer for dypdeponi, eller tilsvarende løsninger som for eksempel borehull, for høyradioaktivt og langlivet radioaktivt avfall, inkludert brukt atombrensel eller andre produkter fra behandling av brukt atombrensel.
Anleggene kan etableres på de eksisterende anleggsområdene på Kjeller og i Halden, eller på et nytt sted. Alle anlegg må planlegges slik at de er tilgjengelige og har konsesjon og nødvendige tillatelser, når det er behov for dem i de ulike fasene av oppryddingen. Dekommisjoneringsplaner som omtalt i kapittel 8.2 må omfatte driften av disse anleggene i tillegg til dekommisjoneringsaktiviteter på andre anlegg.
Selv om det vil være behov for å bygge ulike typer anlegg, vil mange aspekter ved utvikling, konsesjon og drift være felles. For eksempel vil det være lignende beslutningspunkter, basert på like hensyn, i tilsvarende faser av anleggenes levetid. Det er imidlertid noen særegne forhold ved deponier som skiller dem fra andre typer anlegg knyttet til at sikkerhet må ivaretas over svært lang tid.104
En viktig avklaring blir hvor stor deponeringskapasitet nye deponier for lav- og mellomradioaktivt avfall må ha. Dette vil avhenge av hvor mye lav- og mellomradioaktivt avfall det totalt forventes å bli generert fra dekommisjoneringen av de norske atomanleggene. Alt avfall fra nedbyggingen av forskningsreaktorene, tilhørende anlegg og fra tilhørende støtteanlegg må inngå i vurderingen. Avfall fra andre sektorer som frem til i dag er deponert i KLDRA Himdalen må også inkluderes i vurderingen. En beslutning om fremtiden for KLDRA Himdalen vil også påvirke hvilke nye anlegg som trengs til deponering av lav- og mellomradioaktivt avfall.
I dag finnes det også noen typer radioaktivt avfall med høy aktivitet som det ikke finnes noen avfallshåndteringsløsning for. Dette omfatter annet avfall fra reaktorvirksomheten, avfall fra industri og medisinsk bruk som anriket, naturlig og utarmet uran, radiumnåler, flytende avfall fra produksjon av radioaktive legemidler, andre radioaktive kilder, ionebyttemasse og tungtvann. Dette må også kunne håndteres ved nye avfallsanlegg, se omtalen i boks B.
Det foregår diskusjoner internasjonalt om muligheter for å etablere felles internasjonale deponiløsninger for blant annet brukt brensel og annet radioaktivt avfall. Per i dag har ingen land sagt seg villige til å være vertskap for et slikt anlegg. Muligheten for at et internasjonalt felles deponi kan motta det norske atombrenslet holdes åpent så lenge det vurderes som hensiktsmessig, men Norge må planlegge for egne deponiløsninger.105106