10 Særlig om det norske atombrenselet
Brukt atombrensel er det mest krevende radioaktive avfallet som finnes i Norge per i dag. Det norske atombrenselet stammer fra de fire forskningsreaktorene til IFE og tilknyttet forskningsvirksomhet. IFEs virksomhet har generert ca. 17 tonn brukt atombrensel som har vært brukt til forskning, og har vært utsatt for ulike testforsøk, forbrenningsgrad og belastning. Brenselet er derfor svært variert og i ulik tilstand og det må håndteres på forskjellige måter.
Det må planlegges og bygges lagre og deponier i henhold til nasjonale lover, internasjonale forpliktelser og retningslinjer for sikkerhetsstandard. Uavhengig av mengde av brukt atombrensel, vil lager- og deponiløsninger for dette avfallet være kostnadskrevende.
Egenskapene til det norske atombrenselet kan medføre at det vil bli behov for nye og ikke-etablerte prosesser når det skal håndteres forsvarlig som avfall. Det kan også være nødvendig med ytterligere forskning og utvikling for å finne tilfredsstillende løsninger.
Boks J: For trygg, sikker og forsvarlig lagring av brukt brensel må det foreligge tilfredsstillende sikkerhetsvurderinger for:
- Kritikalitet: Tilstanden til atombrensel når fisjonen er selvoppholdende og kan komme ut av kontroll. Måten atombrensel blir lagret og pakket på, samt lagringsforholdene, må utføres slik at kritikalitet ikke kan oppstå. Noe av avfallet vil være spaltbart materiale, som er underlagt spesielle krav til sikring og kritikalitetssikkerhet. Hvis kritikalitet inntreffer kan reaksjonene i atombrenselet eskalere ukontrollert, noe som kan ha alvorlige konsekvenser. Sikkerhetsmarginer for kritikalitet og tilhørende prosedyrer må fastsettes og følges for å sikre at kritikalitet i brukt atombrensel ikke inntreffer.
- Kjøling: Brukt brensel inneholder radioaktive stoffer som produserer varme når de henfaller. Lagring må utformes slikt at denne varmen fjernes.
- Inneslutning: Lagring og pakking av brensel, samt lagringsforholdene, må være slik at det ikke medfører fare for utslipp fra brenselet.
- Skjerming: Pakkene med brensel, må være tilstrekkelig skjermet slik at stråledosene til ansatte og andre som kommer i nærhet til brenselet er så lave som mulig og innenfor tillatte nivå.
- Gjenvinnbarhet («retrievability»): Tilstanden til brenselet og emballasjen må være slik at brenselet til enhver tid kan fjernes trygt fra emballasjen, eller pakninger på en forsvarlig måte kan tas ut av lageret ved behov.
- Kravene for å ivareta sikkerhetskontroll av nukleært materiale og anlegg skal ivaretas i henhold til de internasjonale forpliktelsene om ikke-spredning. Ved nye anlegg og eventuel modifisering av eksisterende anlegg skal «safeguards by design» inkluderes i planleggings- og konstruksjonsprosessen. IAEA skal også involveres på et tidlig stadium av prosessen.
- Krav til sikring skal ivaretas i tråd med Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg (A/CPPNM) og forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg. Grensesnittet mellom sikkerhet, sikring og sikkerhetskontroll må ivaretas i alle prosesser.
Konsesjonsinnehaver er ansvarlig for å finne tekniske løsninger for håndtering av det brukte atombrenselet. Løsningene må oppfylle krav som følger av nasjonale lover og forskrifter samt internasjonale forpliktelser og internasjonale sikkerhetsstandarder. Handlingsrommet for å finne løsninger for å håndtere det brukte atombrenselet som er gjennomførbare og i tråd med regelverket er begrenset.
Planleggingen av håndteringen av det brukte atombrenselet må ta høyde for at usikkerheten er stor, og må legge til rette for å redusere usikkerheten underveis frem mot en endelig beslutning. Det må legges en kunnskapsbasert tilnærming til grunn for valg av løsninger for håndtering av det brukte atombrenselet, og det må dokumenteres at fordelene ved de valgte løsningene veier opp for eventuelle ulemper.
10.1 Forutsetninger for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av brukt atombrensel
En trygg, sikker og forsvarlig håndtering av det norske atombrenselet forutsetter at det fremskaffes detaljert informasjon om brenselets sammensetning, egenskaper og tilstand. IFE har ansvaret for å fremskaffe denne informasjonen. Det er internasjonal praksis at konsesjonsinnehaver må utarbeide et utredningsprogram for håndtering av brukt brensel. Utredningene må ta utgangspunkt i informasjonen om sammensetning, egenskaper og tilstand. Ulike alternativer for håndtering av brukt brensel må utredes og vurderes. Flere alternativer må holdes åpne for å ta høyde for gjensidige avhengigheter, og sikre at det finnes alternativer dersom valgt løsning ikke lar seg gjennomføre. Her må det også tas hensyn til kompatibilitet og optimalisering.107 Det internasjonale atomenergibyrået IAEA gir veiledning om trygg, sikker og forsvarlig håndtering av brukt brensel.
Eksisterende anlegg på IFEs områder for håndtering av brukt atombrensel er utdaterte og må oppgraderes eller erstattes. Det vil være nødvendig å inspisere tilstanden til det brukte brenselet for å få den informasjonen som trengs for å planlegge og utføre videre håndtering. Det stilles strenge krav til transport av brukt brensel. Det må blant annet gjennomføres omfattende sikkerhetsvurderinger. Transport må gjennomføres i tråd med nasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser.
Dagens lagre for brukt brensel i Halden og på Kjeller oppfyller ikke kravene i det norske regelverket og er ikke i tråd med internasjonale standarder.108 Strakstiltak må iverksettes for å utbedre lagringsforholdene, samtidig som det er behov for nye lager og dypdeponi for brukt atombrensel.
Oppsummert må følgende være ivaretatt for å sikre trygg, sikker og forsvarlig håndtering av brukt atombrensel:
- Tilstrekkelig informasjon om det brukte atombrenselets sammensetning, egenskaper og tilstand må fremskaffes og sammenstilles.
- Behov og alternativer for håndtering må utredes og vurderes, og basert på dette må løsninger for håndtering besluttes.
- Det brukte atombrenselet må til enhver tid være lagret forsvarlig.
- Det må være anlegg i Norge for inspeksjon og annen håndtering av brukt atombrensel.
- Det må legges til rette for trygg, sikker og forsvarlig transport av brukt atombrensel.
- Det må utredes om det er behov for, og eventuelt etableres, løsninger for behandling av norsk brukt brensel for trygg, sikker og forsvarlig deponering.
- Det må finnes avfallsanlegg for håndtering av brukt brensel.
- Det må finnes et deponi for brukt brensel.
10.2 Behov for nytt lager for brukt atombrensel
Det er den som har konsesjon til å eie og drifte atomanlegg som er ansvarlig for å sørge for forsvarlig lagring av alt det brukte atombrenselet. Det vil si at det er konsesjonsinnehaver som har ansvaret for å utbedre lagringsforholdene for det brukte brenselet og å bedre lagringskapasiteten så lenge de har konsesjon, slik IFE også er pålagt fra DSA. Når NND får konsesjon, vil NND få ansvaret for å etablere nye avfallsløsninger for det brukte atombrenselet som kan sikre trygg, sikker og forsvarlig lagring av det norske brenselet i påvente av at en deponiløsning blir tilgjengelig.
Det vil trolig ta flere titalls år å etablere et dypdeponi for brukt atombrensel i Norge. Et slikt dypdeponi vil være et nytt atomanlegg. Det vil kreves flere tekniske undersøkelser for å finne et egnet sted, samt planlegging av design av anlegget og detaljerte konsekvensutredninger og sikkerhetsvurderinger før konstruksjonen av et deponi kan starte.
Uansett hvilke behandlings- eller deponeringsløsninger som velges, må alt brukt atombrensel lagres forsvarlig inntil et deponi er i drift og brenselet er plassert der. Dagens brenselslagre har ikke nok kapasitet, i tillegg er de gamle, i dårlig stand og oppfyller ikke moderne krav til lagring av brukt atombrensel.
Lager for brukt brensel må etableres i Norge. Dette gjelder uavhengig av om det utredes løsninger for behandling av deler av brenselet i utlandet. Dette er nødvendig for å kunne lagre atombrensel som ikke kan eksporteres for behandling, og for å kunne lagre atombrensel som returneres til Norge før et deponi er etablert og i drift. Et lager må også være på plass som beredskapsløsning i tilfelle eventuell behandlingsløsning svikter. Løsninger for lagring av brenselet må ha et tidsperspektiv på flere tiår. Det er viktig at arbeidet med å etablere nye lagerløsninger i Norge må prioriteres.
Mer detaljer rundt grunnleggende sikkerhetsfunksjoner for lagring av brukt brensel oppgis i boks I.
10.3 Status i pågående utredningsprosesser for håndtering av det brukte atombrenselet
Flere utredningsprosesser er påbegynt knyttet til håndtering av det norske atombrenselet. Det er gjennomført en konseptfase og kvalitetssikring 1 (KS1) i henhold til statens prosjektmodell. Basert på disse utredningene er det besluttet at det er nødvendig med ytterligere utredninger gjennom en tilleggsfase (avklaringsfase), for å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Det pågår nå en utredning i regi av NND som skal gi en vurdering av alternativer for håndtering av det norske atombrenselet før deponering. Utredningene vil danne grunnlag for en forprosjektfase etter statens prosjektmodell, og deretter en plan for videre arbeid. Denne utredningen skal etter planen ferdigstilles i 2025. Det er NND som gjennomfører utredningen i avklaringsfasen, og DSA bistår med veiledning.