13 Vedlegg

Vedlegg I: Ordforklaringer

• Anrikning: Gjøre forholdet mellom U-235 og U-238 større enn i naturlig uran (0,7 % U-235). U-235 er isotopen som gjennomgår fisjon i uranbrensel og genererer energi. U-238 absorberer nøytroner og produserer plutonium. Kommersielt reaktorbrensel inneholder vanligvis noen få prosent U-235.
• Atomavfall: Radioaktivt avfall fra atomvirksomhet.
• Atombrensel: Alminnelig forståelse: Brensel beregnet på eller brukt i en atomreaktor. Brukt brensel er atombrensel som har vært i en operativ reaktor og blitt permanent fjernet. Atombrensel er definert i atomenergiloven § 1 bokstav a): spaltbart stoff som består av uran eller plutonium i metallisk form, i legering, eller i kjemisk forbindelse, samt annet spaltbart stoff som departementet måtte bestemmes.
• Atomsubstans: Atombrensel, bortsett fra naturlig uran og utmagret uran, samt radioaktivt produkt, unntatt radioisotoper som brukes til industrielt, kommersielt, jordbruksmessig, medisinsk, vitenskapelig eller undervisningsmessig formål eller som er bestemt for og uten videre brukelige til et slikt formål, jf. atomenergiloven § 1 bokstav c).
• Avfall: Løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere.
• Avfallsanlegg: Et avfallsmottak, et lager eller et deponi for radioaktivt avfall. Et avfallsanlegg kan omfatte en, flere eller alle disse funksjonene. Et avfallsanlegg kan også være et atomanlegg og omfattes av kravene til konsesjon etter atomenergiloven.
• Becquerel (Bq): Måleenhet som sier hvor mye radioaktivitet som skilles ut fra radioaktive isotoper.
• Berørt part («stakeholder/interested party»): Enhver aktør, organisasjon, gruppe eller individ som har en interesse av eller en rolle i en aktuell beslutningsprosess. Dette er et bredt begrep som varierer fra sak til sak, men kan for eksempel inkludere naboer, vertskommuner, privatpersoner, media, NGOer, bedrifter, innehaver av atomanlegg, myndigheter, departementer, staten og naboland.
• Brukt atombrensel: Atombrensel som er blitt bestrålt i en atomreaktor og ikke lenger er egnet til bruk i en ordinær atomreaktor. I denne rapporten regnes også bestrålt atombrensel som fortsatt står igjen i Halden-reaktoren som brukt atombrensel. Det norske brukte atombrenselet anses å være avfall fordi det ikke forutsees ytterligere bruk for det og det er derfor i denne sammenheng å anse som radioaktivt avfall.
• Dekommisjonering: En fase under et atomanleggs levetid hvor planlagt demontering, rivning og andre tiltak gjennomføres ved atomanlegget og forurenset grunn fjernes fra området, slikt at en sikker tilstand oppnås og hele eller deler av området kan tas ut av regulatorisk kontroll og brukes til andre formål.
• Deponering: Endelig anbringelse av radioaktivt avfall til deponi.
• Deponi: Anlegg for sluttbehandling av avfall ved permanent deponering på eller under bakken.
• Disponering: Endelig anbringelse av radioaktivt avfall for eksempel i form av forbrenning, gjenvinning eller kontrollert deponering.
• Eksperimentalbrensel: Atombrensel med en materialsammensetning og utforming som ikke er godkjent til bruk i en kommersiell atomkraftreaktor, men som er under utprøving i en liten skala under kontrollerte forhold i en forskningsreaktor.
• Forsvarlig: En tilstand hvor sikkerheten for miljø og mennesker er ivaretatt til et akseptabelt nivå. Hva som anses som forsvarlig må vurderes utfra den konkrete situasjonen, og vil kunne endres over tid i takt med økende kunnskap og teknologisk utvikling. Det som ble ansett som forsvarlig for noen år siden vil ikke nødvendigvis anses som det nå.
• Halveringstid: Tiden det tar for halve mengden radioaktive isotoper henfaller til nye stoff.
• Henfall: Den fysiske prosessen hvor radioaktivitet skilles ut fra en atomkjerne og hvor en radioaktiv isotop omdannes til en ny isotop, enten radioaktiv eller ikke-radioaktiv.
• Håndtering av radioaktivt avfall: Fellesbetegnelse for mottak, lagring, behandling og annen disponering av radioaktivt avfall.
• Kommersielt brensel: Atombrensel som opprinnelig er produsert og godkjent for bruk i en atomkraftreaktor.
• Konsesjon: Tillatelse fra Kongen til å oppføre, eie eller drive atomanlegg. Konsesjonen gjelder for et bestemt driftssted. Varigheten bør som hovedregel være begrenset til et bestemt angitt tidsrom. Overføring av atomanlegg eller dets drift til ny eier eller innehaver trenger særskilt konsesjon, jf. atomenergiloven § 4.
• Konsesjonsinnehaver: Den som har konsesjon fra Kongen til å oppføre, eie eller drive atomanlegg.
• Kritikalitet: Tilstanden til atombrensel når fisjonen er selvoppholdende og kan komme ut av kontroll. Kritikalitet oppstår på en kontrollert måte i en atomreaktor og må forhindres under alle andre omstendigheter (f.eks. under håndtering eller lagring av brensel).
• Nukleært materiale: Plutonium, uran og thorium samt ethvert materiale som inneholder ett eller flere av disse stoffer. Plutonium som inneholder mer enn 80 % av isotopen Pu-238 samt malmer og forbrukerartikler regnes ikke som atommateriale.
• Metallisk brensel: Brensel i form av uranmetall.
• Oksidbrensel: Brensel i form av urandioksid, vanligvis i en fysisk form som ligner på keramikk.
• Operatør: Den som drifter et atomanlegg
• Opprydding: Et bredt begrep som i dette dokument omfatter hele prosessen med avvikling av de norske atomreaktorene og tilknyttede atomanlegg samt håndtering av atombrensel og annet radioaktivt avfall, inkludert etablering av nødvendig infrastruktur for håndteringen. Opprydding inkluderer også selve dekommisjoneringen, som er en fase under et atomanleggs levetid hvor planlagt demontering, rivning og andre tiltak gjennomføres ved atomanlegget og forurenset grunn fjernes fra området, slikt at en sikker tilstand oppnås og hele eller deler av området kan tas ut av regulatorisk kontroll og brukes til andre formål.
• Radioaktiv forurensning: Stråling fra radioaktive stoffer som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Dette omfatter også stråling fra naturlig forekommende radioaktive stoffer når menneskelig aktivitet fører til økt stråleeksponering av mennesker eller miljø.
• Radioaktivitet: En egenskap enkelte stoffer har som består av at det sender ut stråling fra atomkjernen.
• Radioaktiv isotop: Annet ord for radioaktive stoffer.
• Radioaktive stoffer: Stoffer som sender ut alfa-, beta- eller gammastråling.
• Radioaktivt avfall: Løsøregjenstander eller stoffer som regnes som avfall og inneholder eller er forurenset med radioaktive stoffer med spesifikk aktivitet som er større eller lik verdiene angitt i forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Dette omfatter det norske brukte atombrenselet.
• Radionuklide: Annet ord for radioaktive stoffer.
• Sikkerhetskultur: En holdning i en organisasjon og i organisasjonens medlemmer som sier at sikkerhet er ett grunnleggende prinsipp for alle vurderinger og handlinger som organisasjonen gjennomfører.
• Spesifikk aktivitet (Bq/g): Hvor mye radioaktivitet som finnes per gram i radioaktive stoffer.

Stadier i levetiden til et atomanlegg

Levetiden til et atomanlegg anses generelt å ha flere stadier, og disse stadiene beskrives kort nedenfor.112

• Konseptvalg: Prosessen med å identifisere det foreslåtte overordnede konseptet for innretningen, i tilstrekkelig detalj for å støtte valg og utvikling av et mer detaljert design.
• Lokalisering («siting») er et generelt begrep som inkluderer:
• Valg av lokasjon («siteselection»): Valg av lokasjon innebærer prosessen med å velge et passende sted for anlegget. Denne prosessen må ta hensyn til tekniske faktorer som kan påvirke sikkerheten, sikringen og miljøpåvirkningen til anlegget. Den langsiktige sikkerheten til et deponi er spesielt sterkt avhengig av lokasjon, særlig med hensyn på geologi og hydrogeologi.
• Karakterisering av område («site evaluation»): Evaluering av lokasjon/karakterisering er den tekniske prosessen med å undersøke og evaluere et sted for å bestemme eller bekrefte stedets egnethet for et foreslått anlegg.
• Design («design»): Design omfatter prosessen med å utvikle et konsept, detaljerte planer, tegninger, støtteberegninger og spesifikasjoner for et anlegg. Det kreves vanligvis en konsekvensutredning på dette stadiet.
• Konstruksjon («construction»): Konstruksjon omfatter prosessen med produksjon og montering av komponentene i et anlegg, bygg- og konstruksjonsarbeider og installasjon av komponenter og utstyr.
• Idriftsettelse («commissioing»): Idriftsettelse omfatter prosessen der et anlegg, etter konstruksjon, gjøres operativt og verifisert for å være i samsvar med designet og for å oppfylle nødvendige ytelseskriterier.
• Drift («operation»): Drift omfatter aktivitetene som utføres for å oppnå formålet med anlegget.
• Dekommisjonering: En fase under et atomanleggs levetid hvor planlagt demontering, rivning og andre tiltak gjennomføres ved atomanlegget og forurenset grunn fjernes fra området, slikt at en sikker tilstand oppnås og hele eller deler av området kan tas ut av regulatorisk kontroll og brukes til andre formål. Et annet begrep, nedstengning («closure») brukes for det siste stadiet i levetiden for et deponi.
• Friklassing («clearance»): Under og etter dekommisjonering fjernes eller fikseres radioaktivitet fra et slik at området kan brukes til et annet formål uten behov for de sikkerhetstiltak og forskriftsmessige kontroller som gjelder for et atomanlegg. Hvis radioaktivt materiale blir liggende på området, kan det være nødvendig med noen restriksjoner på hvordan området brukes. Begrepet friklassing er ikke brukt i det norske regelverket, men det kan brukes for å omtale områder og anlegg som tas ut av regulatorisk kontroll (konsesjonsregimet).

Trinn i håndtering av radioaktivt avfall

Håndtering av radioaktivt avfall kan deles inn i følgende trinn:

• Avfallsproduksjon: Forskjellige typer radioaktivt avfall dannes under bruk av radioaktive kilder, og fra drift og dekommisjonering av anlegg.
• Oppbevaring: Avfallsforskriften § 16-4 stiller krav om at alle som oppbevarer radioaktivt avfall skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Radioaktivt avfall er under oppbevaring hos avfallsprodusent i perioden fra det ble generert til avfallet blir levert til godkjent mottak i tråd med den årlige leveringsplikten.
• Avfallsmottak: Avfallsprodusenter må minst én gang per år levere radioaktivt avfall til mottak som har tillatelse til å motta og håndtere slikt avfall.
• Behandling: Definert i avfallsforskriften § 16-3 bokstav f), og er «fysiske/kjemiske/biologiske prosesser som er nødvendige eller hensiktsmessige for disponering av avfallet. I IAEAs sikkerhetsstandarder brukes begrepet «processing» for det som i det norske regelverket omtales som «behandling». Behandling kan innebære ulike trinn avhengig av avfallets karakteristikk, videre håndtering og særlig hvordan avfallet til slutt skal deponeres.
• Forbehandling: Enklere behandlingstrinn som innsamling, separering («segregate»)113, sortering, dekontaminering og rensing eller annen enklere kjemisk tilpasning. Formålet er å redusere mengden avfall som må håndteres som radioaktivt avfall, for eksempel ved å separere ikke-radioaktivt avfall fra radioaktivt avfall, dele inn avfall i avfallsfraksjoner som krever forskjellig håndtering, og fjerne overflatekontaminering.
• «Mer avansert» behandling: Tiltak som endrer avfallets form, for eksempel reduserer volum, reduserer mengden radionuklider eller på annen måte endrer avfallets sammensetning. I IAEAs sikkerhetsstandarder brukes begrepet «treatment» for dette.
• Kondisjonering: Tiltak som bringer avfallet i ønsket tilstand for lagring, transport eller deponering. Dette kan innebære å gjøre flytende avfall om til fast form eller fiksere avfallet ved å sørge for at deler ikke beveger seg innenfor en tønne eller en beholder, og å pakke avfallet for transport, lagring og deponering.
• Deponering: Ferdig behandlet radioaktivt avfall plasseres permanent i et spesialisert deponi, som stenges og forsegles når det er fullt. Avfall som ikke trenger å håndteres som radioaktivt avfall kan gjenbrukes, resirkuleres eller håndteres på andre måter. Radioaktivt avfall må vanligvis lagres midlertidig (ofte i lengre tid) og transporteres mellom forskjellige trinn i håndteringen.
• Lagring («storage»): Det kan være behov for å lagre radioaktivt avfall i forskjellige perioder før deponering. Lagring er per definisjon midlertidig, men begrepet mellomlagring brukes noen ganger, spesielt for kortere perioder med lagring mellom ulike avfallshåndteringstrinn. Internasjonalt brukes begrepene «interrim storage» og «longterm storage», men i det norske regelverket er det ingen avgrensning på varigheten av lagring da det som nevnt er midlertidig. Begrepet «håndtering» i avfallsforskriften § 16-3 forstås dithen at det omfatter all lagring og annen disponering av det radioaktive avfall, og ikke kun «mellomlagring».
• Transport («transport»): Det kan være behov for å transportere radioaktivt avfall. Dette kan være innenfor anlegget og/eller mellom anlegg, mellom eller under noen av stadiene ovenfor. Transport av radioaktivt avfall i det offentlige rom er underlagt nasjonale forskrifter, basert på IAEAs sikkerhetskrav og forskrifter fra andre FN-organer.
• Utbrenningsgrad: Et mål på hvor lenge brensel har vært i en operativ reaktor, og hvor mye av det spaltbare materialet (U-235 når det gjelder uranbrensel) som har gjennomgått fisjon. Brensel med høyere utbrenning inneholder flere fisjonsprodukter og aktiveringsprodukter som plutonium.

Vedlegg II: Lover, forskrifter og krav til håndtering av radioaktivt avfall