12 Utviklingstrekk og fremtidsutsikter

Norge står overfor store utfordringer fremover for å sikre trygg, sikker og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall, og spesielt knyttet til avfall fra dekommisjonering av norsk atomvirksomhet ved IFEs anlegg. Utfordringene knytter seg også spesielt til kompetanse på dekommisjonering og håndtering av brukt brensel i Norge. Det grønne skiftet, EUs grønne giv og økt fokus på sirkulær økonomi påvirker hvilke avfallsløsninger som må på plass for radioaktivt avfall i Norge.

Regjeringen har varslet en økt satsning på mineralindustri fremover, og vil adressere spørsmål knyttet til avfallshåndtering og deponi i denne sammenheng. Mineralindustrien kan også være en kilde til radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall inneholdende naturlig forekommende radioaktive stoffer. En eventuell aktivitet på Fensfeltet i Telemark vil kunne gi store avfallsmengder.

I tillegg har regjeringen varslet økt støtte til forskning på og produksjon av radioaktive legemidler til bruk i blant annet kreftbehandling. Denne forskningen og industrien kan produsere radioaktivt avfall som vi per i dag ikke har avfallsløsninger for.

Flere og flere land diskuterer nå fjerde generasjons atomreaktorer, og økt satsning på kjernekraft som et ledd i å håndtere en stadig økende etterspørsel av energi i Europa. Utvikling av ny teknologi som for eksempel små modulære reaktorer og satsningen fra Norsk forskningsråd på forskning knyttet til skipsreaktorer, vil i fremtiden kunne medføre nye fraksjoner radioaktivt avfall som vi ikke har i dag. Avfallsløsninger for disse nye fraksjonene må det tas høyde for i utviklingen av nye teknologier. Dette er også gjenstand for diskusjoner i internasjonale fora om strålevern og atomsikkerhet som Norge deltar i. Norge står derfor ikke alene overfor disse utfordringene, og internasjonalt samarbeid vil fortsatt være viktig i arbeidet med radioaktivt avfall fremover.

I lys av det grønne skifte, for å nå klimamålene og for å møte et energiunderskudd har flere land signalisert at de vil ta i bruk, videreføre eller øke produksjonen av kjernekraft. Løsninger for håndtering av radioaktivt avfall fra kjernekraft er en utfordring for mange land. Mange land utforsker løsninger for dypdeponier for høyradioaktivt og langlivet radioaktivt avfall. Verdens første dypdeponi for brukt brensel er etablert i Finland, og vil bli operativt innen kort tid. Deponiet vil kunne gi viktige erfaringer for andre land.

Våren 2023 varslet regjeringen en økt satsning på nukleær forskning de neste åtte årene, inkludert forskning på nye metoder for kreftbehandling og dekommisjonering. Norsk senter for nukleær forskning på Universitet i Oslo (UiO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og IFE er tildelt 200 millioner kroner, og NMBU og UiO vil øke antallet studieplasser innenfor nukleære fag. Samtidig er det flere og flere aktører i Norge som etterspør nukleær kompetanse både fra myndighetens side og fra privat næringsliv.

Satsingen vil bidra til å dekke noe av kompetansebehovet i Norge, men det er fortsatt viktig å samarbeide internasjonalt for å kunne hente erfaringer og kunnskap fra andre land som har kommet lenger enn Norge, blant annet i dekommisjoneringsarbeid og i etablering av dypdeponi.

Denne strategien omtaler en normalsituasjon, men radioaktivt avfall kan oppstå etter atomulykker, slik som Tsjernobyl- og Fukushimaulykkene, eller andre mindre hendelser. Det er derfor viktig å ha en beredskap for håndtering av radioaktivt avfall etter slike hendelser.

Strategien for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall i Norge må oppdateres med jevne mellomrom. En oppdatering av strategien må ta høyde for erfaringene med gjeldene strategi, utviklingen i regelverk, ny kunnskap og teknologi og erfaringer fra andre land. Strategien bør også oppdateres for å a høyde for utviklingen i opprydningen etter atomvirksomhet i Norge og dekke eventuelle nye behov som vil oppstå i fremtiden. Myndighetene vil ta ansvaret for å oppdatere strategien og sikre involvering av berørte parter i dette arbeidet. Avfallsprodusentene må selv ta ansvar for å endre sine planer i tråd med strategien.

Nye avfallsanlegg som inkluderer mottak, behandling, lager og deponi må på plass for de fleste avfallsfraksjonene i Norge i dag og dette må få høy prioritet fremover for å sikre en trygg, sikker og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall.