9 Dekning av utgifter til barnetilsyn
9.1 Dagens praksis og gjeldende rett
Departementenes politiske ledelse har ingen generelle ordninger som gir rett til å få dekket utgifter til barnetilsyn.
Det har heller ikke vært inngått spesielle avtaler om dekning av ordinære utgifter til barnepass på dagtid.
Ekstrautgifter til barnetilsyn som følge av deltakelse på kurs og konferanser har imidlertid vært dekket i enkelte tilfeller, men heller ikke dette kan sies å ha vært noen innarbeidet praksis. Utgiftene har bare vært dekket i den grad politikerne har fremmet spesielt krav om det, og da har reglene som gjelder for arbeidstakere i staten vært anvendt tilsvarende. Arbeidstakere i staten får dekket ekstra utgifter til barnetilsyn som følge av deltakelse på kurs og konferanser i henhold til «Avtale om permisjon og økonomiske vilkår ved skoler og kurs», nærmere omtalt nedenfor. Denne avtalen omfatter ikke politikerne, men satsene for utgiftsdekningen har vært gitt tilsvarende anvendelse i de tilfeller politikerne har bedt om slik utgiftsdekning.
Statsministerens kontor har i tillegg inngått noen få individuelle avtaler, som har gitt statsråder med aleneomsorg for barn, rett til å få dekket ekstrautgifter til barnetilsyn også i andre sammenhenger.
En av avtalene ga en statsråd anledning til å ta med både barn og praktikant på reiser. Praktikanten har fått dekket oppholds- og reiseutgifter på reiser som det har vært nødvendig at statsråden har foretatt. Ekstrautgifter for barnet har også vært omfattet av avtalen. Ordningen ble gjort tidsbegrenset og gjaldt i barnets første leveår, altså ett år fra fødselen. Ekstrautgifter som følge av kveldsarbeid omfattes ikke av denne avtalen.
I et annet tilfelle har det vært gitt dekning for store ekstrautgifter til barnepass på kveldstid, for en statsråd med aleneomsorg for barn.
Det er kun statsråder som har fått individuelle avtaler på dette området.
Regler i folketrygdloven
Folketrygdloven har ingen generelle bestemmelser som gir alle foreldre rett til dekning av utgifter til barnetilsyn.
Folketrygdloven kapittel 15 har imidlertid ulike bestemmelser om stønad til enslige foreldre. Disse reglene vil i utgangspunktet også omfatte departementenes politiske ledelse, da de er omfattet av folketrygdlovens bestemmelser.
I henhold til § 15–11 kan det gis stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet.
Satsene for stønad til barnetilsyn fastsettes av Stortinget og følgende satser er gjeldende fra 1. januar 2000:
| Maksimalt beløp for et barn | 29.076 kr pr. år |
| Maksimalt beløp for to barn | 37.932 kr pr. år |
| Maksimalt beløp for tre eller flere barn | 42.996 kr pr. år |
Retten til stønad er imidlertid inntektsbegrenset, og av § 15–11 i.f. fremgår det at:
«Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn åtte ganger grunnbeløpet.»
(Folketrygdens grunnbeløp er pr. 1. mai 1999 på kr 46.950,–.)
Det vil si at enslige foreldre med inntekt over kr 375.600,– ikke har rett til stønad, og i praksis betyr dette at regjeringens medlemmer og statssekretærer ikke vil omfattes av stønadsordningen på grunn av deres inntektsnivå. Enkelte av de politiske rådgiverne vil kunne omfattes, avhengig av deres individuelle lønnsplassering.
Avtale om permisjon og økonomiske vilkår ved skoler og kurs
Som nevnt ovenfor vil arbeidstakere i staten i en viss utstrekning få dekket utgifter til omsorgsarbeid ved kurs og konferanser, jf. «Avtale om permisjon og økonomiske vilkår ved skoler og kurs». Avtalen er forhandlet frem mellom staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag.
Det vises til avtalen § 11 hvor det fremgår at:
«1. Arbeidstakere som har omsorgsforpliktelser for barn under 12 år, eldre og uføre kan ved deltakelse på kurs og/eller konferanser få dekket legitimerte utgifter som skyldes omsorgsforpliktelser, med inntil kr 380 pr. døgn.
2. Arbeidstakere som har omsorgsforpliktelser for funksjonshemmede barn kan ved deltakelse på kurs og/eller konferanser få dekket legitimerte utgifter som skyldes omsorgsforpliktelser, med inntil kr 400 pr. døgn.
3. Ordningen er begrenset opp til 14 døgn pr. år, for eneforsørgere 20 døgn pr. år. Det forutsettes at forpliktelsen ellers ville ha hindret arbeidstakeren i å delta på kurset/konferansen.»
Avtalen er begrenset til å gjelde arbeidstakere som deltar på kurs og konferanser. For arbeidstakere som er på tjenestereiser er det ikke gitt tilsvarende avtalefestet rett til å få dekket utgifter til barnetilsyn.
Kontantstøtte
Lov av 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre gir alle foreldre med barn i alder ett til tre år krav på kontantstøtte som utbetales pr. måned på det vilkår at barnet ikke disponerer full barnehageplass med statsstøtte. Det utbetales en kontantstøtte pr. barn i den angitte alder. Full barnehageplass defineres som 31 timer eller mer pr. uke. Ved redusert oppholdstid i barnehage utbetales det fem ulike satser for kontantstøtten. Kontantstøtten utbetales fra og med den måneden barnet har fylt ett år og til måneden barnet fyller tre år. Satsen for kontantstøtten fastsettes av Stortinget hvert år og er fastsatt til 3.000 kr pr. måned pr. barn for år 2000.
Regelverk for stortingsrepresentanter
Stortinget dekker ikke utgifter til barnepass eller praktikant for representantene, verken på dagtid, på tjenestereiser eller som følge av kveldsmøter.
I noen tilfeller har slike utgifter vært dekket for vararepresentanter, for å lette deres mulighet til å møte. Det vises til forskrift til lov av 30. juni 1954 om godtgjørelse til stortingsrepresentanter § 8:
«Presidentskapet kan etter søknad, i spesielle tilfeller, samtykke til at innkalt vararepresentant får dekket nødvendige og legitimerte utgifter som følge av krevende omsorgsfunksjoner.»
9.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Ovennevnte regler viser at politikerne i liten grad omfattes av regler som gir rett til å få dekket utgifter til barnetilsyn.
Utvalget har vurdert om departementenes politiske ledelse i enkelte tilfeller bør få dekket ekstrautgifter til barnetilsyn.
Utvalget mener her at det må skilles mellom utgifter som alle foreldre har, og utgifter som oftere har nær sammenheng med rollen som politiker. Ordinære utgifter til barnepass på dagtid må bæres av politikerne selv. Hvis utgifter til barnetilsyn skal dekkes, må det være tale om ekstrautgifter som har sammenheng med politikernes spesielle arbeidssituasjon.
Utvalget vil i utgangspunktet nøye seg med å foreslå særregler for statsrådene, knyttet til tjenestereiser. Stillingen som statsråd medfører stor reisevirksomhet og møter på kveldstid. Det er nødvendig med personlig deltakelse av statsråden i ulike sammenhenger slik at det ofte ikke vil være anledning til å sende en statssekretær eller en politisk rådgiver. Dette kan skape et større behov enn vanlig til å få dekket utgifter til for eksempel barnevakt. I de tilfellene en statssekretær reiser i statsrådens sted, bør imidlertid særreglene også omfatte dem.
Statsrådenes inntektsnivå kunne kanskje tale for at de selv bør dekke også slike utgifter. På den annen side er det hittil ingen eksempler på at statsråder har tatt ut mer enn tre til fem måneders fødselspermisjonstid, og det er fortsatt ikke veldig sannsynlig at en statsråd kan ha permisjon i opptil ett år og samtidig opprettholde sin politiske stilling. For aleneforsørgere kan dekning av slike utgifter i barnets første leveår, bidra til å kompensere for dette. I andre tilfeller vil foreldrene i fellesskap kunne dele permisjonstiden.
Selv om avtalene som hittil har vært inngått, bare har omfattet statsråder som har vært aleneforsørgere, foreslår utvalget at en ordning bør gjelde uavhengig av sivil status.
Utvalget vil foreslå at statsråder som er på nødvendige reiser og tar barn med seg, får dekket merutgifter til barnetilsyn, eventuelt reise- og oppholdsutgifter for en praktikant. Ekstrautgifter for barnet skal også kunne dekkes. Det foreslås en tidsbegrenset ordning inntil barnet er ett år. Utvalget foreslår at ordningen også skal omfatte statssekretærer som reiser i statsrådens sted.
Det åpnes for at ektefellen/samboer eller annen som deler den daglige omsorgen unntaksvis kan være med på reise for å ta hånd om barnet, og få dekket reise- og oppholdsutgifter. Da det er strenge vilkår for å ha med ledsager på tjenestereise, bør dette begrenses til å gjelde de tilfeller der det er viktig at barnet er med på reisen for eksempel for å opprettholde en ammeperiode. Det presiseres at tapt arbeidsinntekt for ledsager ikke skal dekkes.
Utvalget viser til utkast til reglement, kapittel 21 pkt. 6.
I henhold til dagens regelverk vil dekning av utgifter til barnetilsyn anses som en skattepliktig fordel for den enkelte. Utvalget vil ikke foreslå endringer på dette punkt.
Utvalget er kommet til at merutgifter til barnetilsyn som følge av kveldsmøter og kveldsarrangementer ikke skal dekkes for noen politikergrupper. Dette er utgifter som heller ikke dekkes for arbeidstakere i staten.
Utvalget vil ikke foreslå at reglene om dekning av ekstrautgifter til barnetilsyn som følge av deltakelse ved kurs og konferanser gjøres gjeldende for den politiske ledelse. Bakgrunnen for de avtalefestede bestemmelsene her er først og fremst de statstilsattes behov for kompetanseheving gjennom deltakelse på kurs og konferanser. Dette gjør seg i liten grad gjeldende for den politiske ledelse.
Uavhengig av spørsmålet om økonomisk utgiftsdekning, har utvalget sett behovet for å kunne hjelpe politikere med å skaffe barnevakt ved behov. Dette vil i særlig grad kunne gjelde politikere som – på grunn av omsorg for små barn – flytter midlertidig til Oslo med familie og som gjerne ikke har et nettverk som er naturlig å bruke til barnepass.
Så langt utvalget har kunnet bringe på det rene er tilbudet om denne type tjenester ikke særlig godt i Oslo. Utvalget antar videre at det vil være administrativt krevende å etablere en særskilt ordning for politikerne. Utvalget vil på denne bakgrunn ikke fremme slikt forslag, men vil anbefale at det med jevne mellomrom vurderes om det finnes ordninger som det kan være hensiktsmessig å knytte seg til. Utvalget vil presisere at det mener at politikere selv skal betale det tjenesten koster.
9.3 Bør departementenes politiske ledelse få tilbud om barnehageplasser?
9.3.1 Innledning og problemstilling
Utvalget har på eget initiativ tatt opp spørsmål om departementenes politiske ledelse bør få tilbud om barnehageplass.
Tilsatte i departementene
Statens forvaltningstjeneste har tidligere administrert et tilbud om barnehageplass for tilsatte i departementene.
I St. meld. nr. 8 (1987–88) «Barnehager mot år 2000» ble det gitt åpning for at ulike offentlige etater kunne nytte tilbud om barnehager i personalpolitisk sammenheng. På denne bakgrunn foretok Statens forvaltningstjeneste i 1991 en kartlegging av behov og muligheter for å etablere tilbud om barnehageplasser til barn av ansatte i departementene, Statsministerens kontor og Statens forvaltningstjeneste.
Ordningen ble iverksatt i 1992 og Statens forvaltningstjeneste administrerte den frem til 1. august 1998. Tilbudet ble avviklet, fordi grunnlaget for en departementsbarnehage ble ansett for å være for lite. I tillegg skjedde det endringer i rammebetingelsene for barnehagedriften.
Det finnes pr. i dag ikke et generelt tilbud for departementstilsatte om barnehageplass.
Enkelte av departementene har imidlertid inngått avtaler for sine tilsatte.
Stortingets ordning
Stortingets administrasjon har inngått avtale med Barnehageforbundet om barnehageordning for barn i aldersgruppen 0–6-/7 år i Akersveien barnehage, Akersveien 26–28.
Stortinget disponerer 14 plasser, men slik at hvert barn under 3 år belegger to plasser. Stortinget følger Barnehageforbundets gjeldende satser.
Fra høsten 1999 er foreldrebetalingen for barn under 3 år: kr 4.000 for full plass og kr. 2.150 for halv plass. Foreldrebetalingen for barn over 3 år er kr 3.350 for full plass og kr 1.850 for halv plass.
Søskenmoderasjon kan gis i henhold til Barnehageforbundets regler.
Plassene kunngjøres en gang hvert år med opptak fra 1. oktober. Ledige plasser bekjentgjøres i egne skriv. Presidentskapet har vedtatt følgende retningslinjer for tildeling:
«1. Barnehageplassene tildeles som hovedregel etter følgende prioriteringsrekkefølge:
Barn av representanter som har flyttet med familien og bor i Oslo, som er hjemmehørende andre steder i landet.
Barn av øvrige representanter
Tildelte plasser i henhold til pkt 1.1 og 1.2 beholdes i tilfelle hvor representantene blir medlemmer av regjeringen.
2. Dersom Stortinget disponerer ledige plasser etter at representantenes behov er dekket i henhold til pkt. 1.1, 1.2 og 1.3 ovenfor, kan disse plassene stilles til midlertidig disposisjon for barn av ansatte (inklusive tilskuddslønnede og ansatte i partigruppene).
3. Plassene tildeles for et år av gangen. Barn som allerede har fått plass, med unntak av de som er nevnt under pkt. 1.4 ovenfor, har fortrinnsrett ved neste års tildeling uten hensyn til prioriteringsrekkefølgen i pkt. 1.1 og pkt. 1.2 ovenfor.
4. Tildelingen foretas av Stortingets direktør som samtidig godkjenner prioritert venteliste for ledige plasser.
5. Forvaltningssjefen får fullmakt til å foreta foreløpig tildeling dersom det er nødvendig.
6. Dersom det blir aktuelt å si opp barnehageplassen i løpet av den perioden tildelingen gjelder for – 1. oktober til 30. september, og det ikke står noen på venteliste for plass – er oppsigelsesfristen 6 uker. For plasser som sies opp etter 1. april må det betales full oppholdsbetaling i april, mai , juni og halve august.
7. Dersom søsken tildeles plass i barnehagen, gis det 25 % søskenmoderasjon for 2. og øvrige barn.»
9.3.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget har vurdert om den politiske ledelse bør ha en fortrinnsrett til å benytte enkelte barnehageplasser ved at det samarbeides med en barnehagetjeneste. Utvalget antar at det kunne løses for eksempel ved en ordning som supplerte Stortingets ordning, slik at Statsministerens kontor disponerte et antall plasser i de(n) samme barnehagen(e), og at ubenyttede plasser ble disponert av Stortinget i tillegg til Stortingets egne plasser.
Det faktum at statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere ikke tiltrer og fratrer i takt med barnehageåret tilsier imidlertid at det kan være vanskelig å etablere en ordning som fungerer hensiktsmessig. Utvalget finner det ikke forsvarlig å la barnehageplasser stå tomme eller å ta inn barn «på oppsigelse» i påvente av mulig etterspørsel fra statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere i løpet av barnehageåret. Utvalget har oppfattet at det i dag ikke er noe stort behov for slike avtaler.
På denne bakgrunn fremmer ikke utvalget forslag til egne avtaler på dette området.
Hvis situasjonen skulle endre seg, mener utvalget at Statsministerens kontor bør vurdere å inngå en avtale som gir den politiske ledelse fortrinnsrett til å benytte enkelte barnehageplasser i en eller flere bestemte barnehager.