3 Rettsstillingen til sammenliknbare grupper
3.1 Arbeidstakere i staten – generelle trekk
Tilsatte i staten kan deles i to grupper: embetsmenn og tjenestemenn. Embetsmenn har et sterkere stillingsvern og Grunnloven inneholder enkelte særregler for denne gruppen. De kan ikke sies opp, men må eventuelt avskjediges ved kongelig resolusjon (avsettelige embetsmenn) eller ved dom (både avsettelige og uavsettelige embetsmenn).
Statstilsatte omfattes av en del lov- og avtaleverk som er spesielt for dem, men hovedregelen er likevel at de vanlige regler i arbeidslivet gjelder.
Hva menes med staten
«Staten» betyr i denne sammenheng statstjenesten eller statsforvaltningen, dvs. at virksomheter som er organisert som eget rettssubjekt faller utenfor fremstillingen. Av dette følger da at virksomheter organisert som aksjeselskaper, statsforetak, stiftelser eller særlovselskaper faller utenfor, selv om disse skulle være helt ut statseide.
3.1.1 Lovverk
Som nevnt er hovedregelen at lovverket som omfatter det øvrige arbeidsliv, også gjelder statstilsatte.
Arbeidsmiljøloven
Den viktigste lov i arbeidslivet anses å være arbeidsmiljøloven.
Loven gjelder også i staten, med unntak av reglene om midlertidighet, oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett (§§ 56 A – 65 og 66 – 67).
Tjenestemannsloven (særlig regulering av tilsettingsprosess og stillingsvern)
Statstilsatte er imidlertid omfattet av lov om statens tjenestemenn (tjenestemannsloven), som inneholder en lang rekke regler knyttet til forhold som nevnt og dessuten regler om kunngjøring av stillinger, ansettelsesprosessen, omplasseringsadgang, rett til ventelønn, ordensstraff, suspensjon, vedtaksorgan, saksbehandlingsregler, klage og søksmålsrett, forbud mot gaver i tjenesten og om reglementer. En slik omfattende lovregulering finner man ikke i arbeidsmiljøloven, som bare inneholder en generell regel om ansettelse. Denne bestemmelsen, § 55 A, gjelder også i staten.
Forskjellene viser seg særlig ved at statstilsatte har et sterkere stillingsvern enn andre arbeidstakergrupper. Dette vil si at dersom en tjenestemann har mer enn to års sammenhengende tjeneste i staten (eventuelt fire år dersom man er midlertidig), er det begrenset hvilke oppsigelsesvilkår som kan benyttes. Det antas videre at det er en noe større adgang til midlertidig ansettelse i staten enn i det øvrige arbeidsliv.
I staten gjelder videre forvaltningslovens saksbehandlingsregler i forbindelse med vedtak om ansettelse, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Imidlertid er det gjort unntak fra denne lovens regler om klageadgang og begrunnelse i ansettelsessaker. For de øvrige typer vedtak gjelder altså at det eksisterer plikt til å begrunne vedtaket samt at den vedtaket retter seg mot har klageadgang til overordnet forvaltningsorgan. Klageorganets vedtak kan man reise søksmål for å få prøvet lovligheten av.
Det er spesielt for statstjenesten at det finnes lovfestet regler om ordensstraff og suspensjon og forbud mot gaver i tjenesten.
Fortrinnsrett og ventelønn ved oppsigelse
I staten har man også en utvidet fortrinnsrett til ny stilling i hele staten, dersom man på nærmere angitte vilkår blir sagt opp fra sin stilling uten egen skyld. Knyttet til dette er også statens ordning med ventelønn, som er en form for stønad under arbeidsledighet i en begrenset overgangsperiode, og som dermed som hovedregel erstatter dagpenger til den tidligere statstilsatte får nytt arbeid.
Forhandlingssystemet
Også når det gjelder kollektiv arbeidsrett har statstjenesten en egen lov som er noe annerledes formulert enn den lov, arbeidstvistloven, som gjelder for det øvrige arbeidsliv.
I staten gjelder lov om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven), som i stor utstrekning inneholder tilsvarende regler som arbeidstvistloven, men som avviker ved at den stiller krav til arbeidstakerorganisasjonenes størrelse og representativitet for at disse skal ha forhandlingsrett og som har en spesiell ordning med nemnd for tvisteløsning og dessuten et eget organ, Statens lønnsutvalg, som særlig tar seg av spørsmål knyttet til justeringer og normeringer.
Statstilsatte har som hovedregel rett til å gå til streik i forbindelse med inngåelse av ny hovedtariffavtale. Imidlertid er embetsmenn og militært personell unntatt fra dette.
Pensjon
Statstilsatte har rett og plikt til medlemskap i Statens Pensjonskasse, dersom arbeidstiden overstiger 14 timer/uke (eventuelt 35 %-stilling for lærere). Disse arbeidstakerne er dermed gitt rett til ytelser vedrørende alderspensjon, uførepensjon og familiepensjon (enke-, enkemanns- og barnepensjon). Arbeidstakerne må betale 2 % av sitt pensjonsgrunnlag i medlemsinnskudd til pensjonsordningen. For å oppnå full alderspensjon kreves normalt 30 års tjenestetid.
Ytelsene fra Statens Pensjonskasse er en bruttoordning, dvs. at den garanterer en viss samlet ytelse fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen (inntil 66 % av pensjonsgrunnlaget).
Arbeidstakere i staten har også rett til førtidspensjon fra fylte 62 år, etter nærmere fastsatte regler.
Aldersgrense
Etter bestemmelser i egen lov har statstilsatte som hovedregel aldersgrense 70 år. Med hjemmel i samme lov er det imidlertid fastsatt lavere aldersgrenser for en rekke arbeidstakere. De lavere aldersgrenser kan være 65, 63 eller 60 år. Befal i Forsvaret har egen aldersgrenselov med aldersgrenser 60 og 52 år.
Ferierettigheter
I motsetning til situasjonen før 1990 er statstilsatte nå omfattet av ferieloven, på lik linje med de aller fleste andre arbeidstakere her i landet.
Andre lover
I tillegg til nevnte lover er lov om offentlighet i forvaltningen og lov om målbruk i offentleg teneste sentrale lover.
3.1.2 Avtaleverk
Som nevnt har man i staten en egen lov, tjenestetvistloven, på det kollektive område. Videre har man i staten en ordning hvor en hovedtariffavtale danner basis for øvrig avtaleverk.
Hovedtariffavtalen i staten er inngått mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene og inneholder regler om stillingstyper, sentrale og lokale forhandlinger, enkelte bestemmelser om pensjonsrettigheter, kompetanseutvikling og dessuten fellesbestemmelser med generelle regler knyttet til lønn, permisjonsrettigheter, arbeidstid og ytelser ved dødsfall og yrkesskade.
Fravær ved sykdom
Statstilsatte har rett til lønn under sykdom i inntil ett år. Dersom arbeidstakeren ikke er i stand til å gjeninntre i sin stilling etter utløpet av denne perioden, gis vedkommende som hovedregel permisjon uten lønn fra sin stilling i ytterligere ett år, mens vedkommende er under attføring, eventuelt mottar uførepensjon. Først ved utløpet av to-års perioden blir arbeidstakeren normalt sagt opp fra sin stilling.
Permisjonsrettigheter
Videre gjelder at arbeidstakere har rett til permisjon med full lønn i 42 uker i forbindelse med fødsel, eventuelt 52 uker med 80 % lønn.
Det er også særregler for adopsjon, ved omsorg for sykt barn og under militær eller sivil tjenestegjøring.
Gruppelivsforsikring og yrkesskadeerstatning
Når en statstilsatt dør, utbetales de etterlatte et engangsbeløp som varierer med avdødes alder og er knyttet til G (grunnbeløpet i folketrygden). I forbindelse med yrkesskade utbetales også etterlatte en engangserstatning, inntil 15 G.
Særavtaler
Man har videre sentrale og lokale særavtaler som regulerer nærmere enkelte spørsmål. Viktigst er her statens hovedavtale, som i realiteten er en særavtale. Denne avtalen inneholder bestemmelser om medbestemmelse, tilpasningsavtaler til hovedavtalen, informasjon, drøftinger og forhandlinger, saksbehandling, tvisteløsning i forhandlingssaker, personalpolitikk, likestilling, kompetanseutvikling og opplæringsvirksomhet. Dessuten regler som omhandler tillitsvalgtes arbeid og rett til tjenestefri og permisjon for å utøve sine verv.
Sentrale særavtaler omhandler f.eks. deltidstilsatte, lærlinger, fleksitidsordning, lønns- og personalregistre, regulativ for reiser og flyttegodtgjørelse.
3.2 Arbeidstakere i kommuner/fylkeskommuner
I hovedtrekk likner arbeidsvilkårene for arbeidstaker i kommunene/fylkeskommunene på arbeidsvilkårene for statstilsatte, selv om det er forskjeller både i lov- og avtaleverket.
Lovgivning
Når det gjelder lovgivning er de blant annet omfattet av arbeidsmiljøloven (regler om det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, permisjoner, arbeidstid, oppsigelse, mm), ferieloven, lov om yrkesskadeforsikring og forhandlingsbestemmelser i arbeidstvistloven.
Tariffavtaler
I tillegg er mange arbeidstakere, i likhet med statstilsatte, omfattet av tariffavtaler og særavtaler. De mest sentrale er Hovedtariffavtalen for Kommunenes Sentralforbund og Overenskomstene for Oslo kommune. Disse har innholdsmessig likheter med Hovedtariffavtalen i staten.
3.3 Stortingsrepresentanter
Stortingsrepresentantenes økonomiske vilkår og rettigheter er regulert i lover, forskrifter og vedtak i Stortinget og Stortingets presidentskap.
Det vises til bestemmelser nedfelt i Grunnloven, lov om godtgjørelse til stortingsrepresentanter av 30. juni 1954 og forskriftene: «Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse m.v.», fastsatt av Stortinget 10. november 1966.
Verv – ikke arbeidstakere
Stortingsrepresentantene er valgte for en fireårs-periode og er pliktige til å ta i mot sine verv, jf. Grunnloven § 62.
Stortingsrepresentantene regnes ikke som arbeidstakere i relasjon til lover, regler og avtaler som regulerer forholdet mellom en arbeidsgiver og arbeidstaker.
Så langt det er praktisk mulig har derfor Stortingets presidentskap vedtatt at enkelte avtaler helt eller delvis også skal gjelde for representantene. Eksempler på dette er rettigheter knyttet til permisjon med lønn pga. svangerskap/fødsel, herunder fars rettigheter. Satsene i «Regulativ for reiser innenlands for statens regning», «Regulativ for reiser utenlands for statens regning» og «Regulativ for offentlige tjenestemenns flyttegodtgjørelse» er videre gjort gjeldende for stortingsrepresentantene.
Tolkningsspørsmål og avgjørelser i enkeltsaker knyttet til forskriftene (Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse m.v.) behandles av Stortingets presidentskap.
Årsgodtgjørelse
Den faste årlige godtgjørelsen fastsettes av Stortingets lønnskommisjon med Stortingets samtykke. I samsvar med vedtak i Stortinget 21. juni 1996, Innst. S nr. 282 (1995–96) er det Stortingets presidentskap som utformer retningslinjer for arbeidet og som oppnevner medlemmene til kommisjonen.
Godtgjørelser ved sykdom, permisjon og reiseutgifter
Øvrige godtgjørelser, eksempelvis såkalte dagpenger, dekning av reiseutgifter, lønn under permisjon, – under sykdom og fødselspemisjon, er hjemlet i forskriftene «Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse m.v.».
Forsikringsordninger
Stortinget har inngått avtale med et forsikringsselskap om gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring og reiseforsikring.
Etterlønn
Faste stortingsrepresentanter som ikke fortsetter etter nyvalg, får utbetalt en måned etterlønn, eventuelt tre måneder, med egenerklæring om inntektssituasjonen. Med samtykke fra Presidentskapet kan vararepresentanter som har møtt sammenhengende i minst 12 måneder, tilstås etterlønn etter de samme regler.
Aldersgrense
Det er ingen bestemt aldersgrense for stortingsrepresentanter.
Pensjon
Pensjonsrettighetene er gitt i en egen lov, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter av 12. juni 1981.
Til å administrere ordningen oppnevner Stortinget et styre og utpeker leder for dette. Pensjonsstyret behandler søknader og innvilger pensjoner. Utbetaling og samordning er lagt til Statens Pensjonskasse.
3.4 Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner
Når det gjelder arbeidsvilkår for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner vises det til kommuneloven av 25. september 1992, spesielt kapittel 7.
Møteplikt og permisjonsrett
Kommuneloven § 40 fastslår alminnelig møteplikt for den som er «valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ».
Kommuneloven § 40 nr 1 omfatter møteplikt og krav på fri fra arbeidet i det omfang det er nødvendig på grunn av møteplikten i kommunale eller fylkeskommunale organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv.
Verv/ombud
De folkevalgte har ikke et tilsettingsforhold, men fungerer i et verv/ombud. En folkevalgt har derfor ingen arbeidsgiver, men en oppdragsgiver for sitt verv/ombud. Utbetalinger til de folkevalgte kalles godtgjørelser og ikke lønn.
Godtgjørelser
Kommuneloven § 42 fastslår at alle som har et kommunalt tillitsverv har krav på godtgjørelse for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret/fylkestinget.
Det vil derfor kunne være forskjeller mellom de ulike kommuner og fylkeskommuner når det gjelder hva slags økonomiske ytelser som utbetales.
Det vises her til et eget hefte som er utgitt av Kommunenes Sentralforbund som omhandler «Økonomiske vilkår for folkevalgte.» Hovedpunktene i heftet er gjengitt i det følgende.
Feriepenger
Folkevalgte som får godtgjørelse, har ikke rett til feriepenger. Dette innebærer at ordførere og andre ombud som får godtgjørelse i forhold til et bestemt lønnstrinn, får årsgodtgjørelse fordelt som 12 like månedsgodtgjørelser. Skal folkevalgte få feriepenger på linje med tilsatte, må kommunestyret/fylkestinget fastsette spesielt vedtak om dette.
Pensjon
Kommuneloven gir ikke de folkevalgte rett til pensjon, men § 43 åpner opp for at kommunestyret selv kan vedta å opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte i kommuner.
Dekning av reiseutgifter
Rett til å få dekket utgifter og økonomisk tap er regulert i kommuneloven § 41.
Av § 41 nr 1 fremgår det at: «Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv.
Anbefalinger om arbeidsvilkår for ordførere og grupper av folkevalgte
Når det gjelder ordførere eller folkevalgte på mer enn halv tid anbefaler styret i Kommunenes Sentralforbund at kommuner/fylkeskommuner for å trygge de folkevalgte i sammenheng med sykdom, ferier, pensjon og forsikringer drøfter spørsmål om innføring av sykelønn, feriepenger, pensjonsordning og forsikring for folkevalgte.
Kommunenes Sentralforbund har utgitt en liste over momenter til benyttelse ved revisjon av kommunens/fylkeskommunens reglement:
«Det innføres ettergodtgjørelse til ordførere og andre folkevalgte på mer enn halv tid.
Det innføres pensjonsordning for de samme.
Egen pensjonsordning ved sykdom innføres ved at kommunen betaler ut godtgjørelsen i hele funksjonsperioden, selv om ordfører eller annen i folkevalgt verv på mer enn halv tid blir sykemeldt.
Kommunen innfører ordning slik at folkevalgte kan nyte godt av tilsvarende som Hovedtariffavtalen kap 1. § 10: Ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikringer.
Kommunen innfører feriepenger for folkevalgte i verv på mer enn halv tid slik at feriepenger blir betalt ut året etter at man har sluttet. Dette gjøres ved at godtgjørelsen utbetales i 12 like store deler og den 12 delen utbetales året etter.»
3.5 Spesielt om Byrådet i Oslo
Oslo kommune har et byråd som skal lede kommunens administrasjon og innstille overfor bystyret. Byrådet består i dag av syv medlemmer og én byrådsleder.
Tilsvarende parlamentarisk modell er innført i Nordland fylkeskommune og er planlagt innført i Bergen kommune i løpet av juni 2000.
Ombud
Byrådets medlemmer regnes ikke som arbeidstakere, men som ombud.
Det vises til «Reglement for byrådet i Oslo;» § 5 fremgår det at:
«Byrådets medlemmer er ombud. Godtgjørelse, pensjons- og arbeidsforhold gjelder som for øvrige ombud i kommunene og fastsettes i særskilte reglementer.»
Godtgjørelser
Det vises til «Reglement for utbetaling av godtgjørelse til kommunale ombudsmenn og kvinner» , pkt. I: Reglementet har som utgangspunkt at kommuneloven § 41 og 42 fastsetter at enhver som har kommunalt tillitsverv har krav på godtgjørelse for sitt arbeid og dekning av tap i arbeidsinntekt og påførte utgifter.
Det er Bystyrets lønnsutvalg som legger frem for bystyret til avgjørelse den årlige godtgjørelsen til bystyrets heltidspolitikere og byrådets medlemmer, jf. reglementets pkt II.
Ferierettigheter
Byrådsmedlemmene omfattes ikke av ferielovens bestemmelser.
Fravær ved sykdom og permisjoner
Under fravær gjelder de samme regler som for tilsatte i kommunen, jf. Oslo kommunes personalreglement.
Etterlønn
Det finnes en etterlønnsordning: Byrådets medlemmer, ordførere og ledere/nestledere i bystyrekomitéene som fratrer i løpet av valgperioden skal oppebære godtgjørelsen i inntil tre måneder. Tilsvarende skal byrådets medlemmer, ordfører og leder/nestledere i bystyrekomiteene, som ikke fortsetter i heldagsverv i forbindelse med konstituering av nytt bystyre, oppebære godtgjørelsen i inntil tre måneder utover valgperioden. Utbetaling av godtgjørelsen stopper fra det tidspunkt vedkommende trer inn i lønnet heltidsarbeid før tre måneder er gått.
Dekning av reiseutgifter
Det gis skyss-, kost- og overnattingsgodtgjørelse i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement for tilsatte i Oslo kommune.
3.5.1 Byrådssekretærene
Byrådet i Oslo har for tiden ni byrådssekretærer som skal bistå byrådets medlemmer. Byrådssekretærene har også politiske stillinger. De er omfattet av «Reglement om godtgjørelse og arbeidsvilkår for byrådssekretærer.»
I det følgende nevnes de viktigste bestemmelsene.
Oppnevnt – ikke tilsatt
Byrådssekretærene regnes ikke som arbeidstakere.
Det presiseres i reglementet § 1, 2. pkt. at
«Byrådssekretærene oppnevnes av byrådet, og er ikke kommunalt ansatte.»
Godtgjørelser
Byrådssekretærene får utbetalt godtgjørelser og ikke lønn.
Det vises til reglementet § 3:
«Godtgjørelse og arbeidsvilkår for byrådssekretærer fastsettes etter nærmere retningslinjer fastlagt av byrådet……»
Fravær ved sykdom og permisjoner
Det følger av reglementet § 4 at :
«I forbindelse med sykdom, svangerskap og repetisjonsøvelse opprettholdes godtgjørelsen, i samsvar med de regler som gjelder for kommunalt tilsatte.»
Etterlønn
Det eksisterer en «etterlønnsordning» for byrådssekretærene, jf. reglementet § 5 :
«Byrådssekretærer som fratrer ved utskiftning av byrådet eller enkeltbyråd i valgperioden eller etter endt valgperiode, skal oppebære godtgjørelse i tre måneder beregnet fra fratredelsesdato. Godtgjørelsen opphører likevel fra det tidspunkt byrådssekretæren tiltrer lønnet heltidsarbeid.»»