18 Regelverk i de nordiske land
18.1 Praksis og gjeldende rett i Danmark
18.1.1 Om ministrenes arbeidsforhold
Den danske regjering består i dag av 20 ministre.
Det er ikke tilsvarende tradisjon for å tilsette politiske rådgivere eller statssekretærer i departementene slik som for eksempel i Norge.
Ministrenes ansettelsesforhold er regulert av den danske grundlovs §§ 14 og 15, samt av lov nr. 194 av 5. juni 1959 om vederlag pga pension mv. for ministre, endret ved lov nr. 577 av 19. desember 1969.
Når det gjelder § 8 om ministres verv i lov nr 195/1959, endret ved lov nr. 577/1969, er det en meget restriktiv praksis når det gjelder rett til å beholde andre verv. Kun partimessige og rent honorære verv kan beholdes.
Spørsmål om hvilke regler som i et konkret tilfelle skal legges til grunn, hvis det ikke er lovregulert, blir vurdert i det enkelte tilfelle. Statsministeriet vedtok for eksempel i 1998 å anvende samme retningslinjer for ministres permisjon ved barns fødsel, som gjelder for folketingsmedlemmer jf. Folketingets forretningsorden.
Det vises til reglene i «Forretningsorden for Folketinget» § 41 nr. 4 a) og b).
En gravid kvinne kan be om permisjon fra det tidspunkt graviditeten er konstatert, og permisjonen løper inntil vedkommende bestemmer seg for å komme tilbake.
Det stilles et krav om at fraværet skal være minst 7 dager ved en permisjon. Det er ingenting i veien for å be om permisjon flere ganger under en graviditet og etterfølgende fødsel.
Et kvinnelig medlem kan derfor ha permisjon i flere år (9 måneders graviditet og 1 til 2 år etter fødsel). Dette er likevel ikke så praktisk, da valgkrets og offentlighet for øvrig, og medlemmets eget ønske om å delta i det politiske arbeidet i praksis setter naturlige grenser for fraværet.
Fedre kan få rett til inntil to ukers permisjon, innenfor en periode på 14 uker etter fødselen. Fedre kan også be om inntil 10 uker permisjon regnet fra utløpet av 14 uker etter fødselen. Permisjon kan kun gis så fremt mor i den ytterligere permisjonsperiode på 10 uker ikke oppebærer dagpenger.
Ved utnevnelsen av en minister utleveres heftet «Ny minister». Heftet gir en rekke opplysninger om praktiske spørsmål (herunder skattemessige), som kan oppstå i forbindelse med utnevnelsen. Noen eksempler på slike bestemmelser nevnes i det følgende:
Ulike naturalytelser
Det finnes ulike bestemmelser om å få dekket utgifter til telefon, datautstyr, aviser og reiser og bolig.
Representasjonsutgifter
Som hovedregel skal ikke ministre eller deres ektefeller ta i mot tilbud om å få dekket reiseutgifter.
Ved offisielle besøk kan det være aktuelt at staten også betaler for ektefellen, men som oftest vil det være aktuelt for statsministeren og utenriksministeren.
Ventepenger
Ved fratredelse fra stilling som minister, har man rett til såkalte ventepenger, som tilsvarer høyeste ministerpensjon i inntil to år. Ventepengene bortfaller dersom vedkommende blir tilsatt i en annen stilling. Hvis lønnsinntekten er lavere enn ventepengene, utbetales forskjellen som et personlig tillegg.
Dette kan trolig sammenliknes med det norske systemet med etterlønn.
Ministerpensjon
For å kunne kreve ministerpensjon, må man ha minst 1 års funksjonstid som minister. Utbetaling av ministerpensjon begynner umiddelbart etter den 2-årige ventepengeperioden, forutsatt at funksjonstiden har vært 1 år eller mer, uansett den forhenværende ministers alder. Det er bestemmelser om samordning av ministerpensjon med lønn og pensjon fra tjenestemannsstilling.
Tilbud om biltjeneste
Statsministeriet har egne tjenestebiler som påtar seg kjøreoppdrag for ministrene. Bilene skal ikke brukes til privat kjøring og skal alltid kjøres av en sjåfør.
18.1.2 Spørsmål om å ansette personer i andre politiske stillinger
Det har flere ganger vært drøftet i Danmark om man skal åpne for å ansette politiske rådgivere eller statssekretærer. Den danske regjeringen nedsatte i 1997 et utvalg som skulle utrede forholdet mellom ministre og embetsmenn. Utvalget avga i mai 1998 sin innstilling.
Utvalget har i innstillingen understreket:
«at det er en ministers ret at vælge særlige rådgivere. Dette følger af ministrenes funktion som øverste chef for ministeriet. Som øverste chef for ministeriet har ministeren et krav på rådgivning af så vel faglig som politisk-taktisk karakter. Ministeren kan derfor, hvis det skønnes nødvendigt, knytte rådgivere til sig, som besidder en særlig kunnen eller erfaring, herunder partipolitisk baggrund, erfaring med informationsarbejde, ekspertise inden for et felt, som ministeriet normalt ikke beskjæftiger seg med o.l.
I de tilfælde, hvor en minister har valgt at rekruttere en særlig rådgiver, og hvor det har været almindeligt antaget, at partipolitisk tilhørsforhold er indgået som et kriterium ved ansættelsen, har det ofte givet anledning til kritik i offentligheden. Udvalget er imidertid af den opfattelse, at kendskab til ministerens parti og politiske bagland ligesom andre særlige erfaringer kan være en kvalifikation ved rådgivningen af ministeren.
Det er udvalgets opfattelse, at ansættelsen af særlige rådgivere for at sikre klare spille-regler og åbenhed om ansættelsen fremover bør opfylde følgende krav:
Særlige rådgivere bør alene ansættes i ministersekretariatet eller i dertil knyttede stabsfunksjoner.
Særlige rådgivere bør ikke have instruktionsbeføjelser over for det faste embedsværk.
Særlige rådgivere bør ansættes tidsbegrænset og i øvrigt på oversenskomstmæssige vilkår.
Oppslagsreglene bør følges ved ansættelsen af særlige rådgivere.»
Den danske regjering har på et ministermøte 23. september 1998 bestemt at retningslinjer som følger innstillingen skal gjelde ved fremtidige ansettelser av medarbeidere i slike funksjonene.
Utover dette er det ikke fastsatt særlige regler for «særlige rådgivere», som både kan være rådgivere med partipolitisk bakgrunn og rådgivere tilsatt på bakgrunn av en annen spesiell kompetanse.
18.2 Praksis og gjeldende rett i Sverige
Den svenske regjering består i dag av 22 statsråder. I tillegg har Sverige 26 statssekretærer og ca 110 politisk sakkyndige.
Regeringskansliet skal forberede arbeid for regjeringen og for øvrig bistå regjeringen og den enkelte statsråd i deres virksomhet. Statsrådsberedningen har tilsvarende oppgaver som Statsministerens kontor i Norge.
18.2.1 Om statsrådenes arbeidsvilkår
Godtgjørelser
Godtgjørelser til statsrådene fastsettes av Statsrådsgodtgjøringsnemnden.
Etter vedtak av Statsrådsgodtgjøringsnemnden den 11. juni 1998 skal statsministeren ha godtgjørelse som utgjør kr 83.000,– pr. måned og de øvrige statsråder får kr 67.000,– pr. måned fra og med 1. januar 1998.
En statsråd, som også er riksdagsrepresentant, får ikke godtgjørelse for riksdagsoppdraget i statsrådsperioden.
Dekning av utgifter på tjenestereiser
En statsråd har rett til å få dekket utgifter på tjenestereise tilsvarende det som gjelder for tjenestemenn i Regeringskansliet.
En reise som statsråden foretar i egenskap av statsråd regnes alltid som tjenestereise. Dette gjelder også partiarrangementer.
Dekning av utgifter til ledsager
En statsråds ektefelle eller samboer kan i visse tilfeller få dekket utgifter som ledsager. Det er en forutsetning at dette er bestemt av Regeringskansliet.
Utgifter til reise, kost og losji samt til dels tapt arbeidsfortjeneste kan bli dekket.
Tjenestebiler
I Regeringskansliet er det en kjøresentral med 12 personbiler som er beregnet til statsrådenes tjenestebruk. I den grad bilene brukes for reiser mellom bosted og arbeidsplass er dette skattepliktig.
Godtgjørelser under sykdom, legetjenester
Hvis en statsråd er fraværende på grunn av sykdom, skal det gjøres fradrag i godtgjørelsen til statsråden. I de første fjorten dagene av en sykeperiode gjøres fradraget i samsvar med de regler som gjelder for tjenestemenn i Regeringskansliet. Deretter foretas en prosentvis fradrag i godtgjørelsen.
Statsråden har, på samme måte som tilsatte i Regeringskansliet, tilgang til bedriftshelsetjeneste.
De statsråder som i tillegg er riksdagsrepresentanter, kan fortsette som privatpasienter ved den helsestasjon som Riksdagen bruker. Statsrådene må da betale for legetjenesten, men får refundert et visst beløp av Regeringskansliet, via respektivt departement, etter gjeldende regler.
For øvrig gjelder den samme sykeforsikring for statsrådene som for tjenestemenn i Regeringskansliet, dvs at legetjeneste dekkes med et visst beløp for hvert behandlingstilfelle.
Utgifter til legemidler kan også dekkes, men regnes som skattepliktig.
Hvis en statsråd dør, skal begravelsen betales i samsvar med avtalen som regulerer statens gruppelivsforsikring.
Fødsel- og adopsjonspermisjon
Det finnes ikke regler som gir statsrådene rett til fødsels- eller adopsjonspermisjon. Statsrådene regnes ikke som arbeidstakere, og regler på området omfatter kun arbeidstakere. Statsrådene anses alltid for å være i tjeneste også i et permisjonstilfelle og det vil være vanskelig å gi konkrete regler som hjemler rett til permisjon.
Det er likevel eksempler på statsråder har hatt kortvarige fravær knyttet til fødsel og adopsjon.
Dekning av utgifter til barnetilsyn
Det finnes ikke regler som gir statsråder rett til å få dekket merutgifter til barnetilsyn.
Etterlønn
Statsrådsgodtgjøringsnemnden fastsatte 28. april 1994 retningslinjer for etterlønn som gjelder for statsrådene
Statsråder som går av får etterlønn i ett år.
Etterlønnens størrelse tilsvarer den godtgjørelse som den avgåtte statsråden skulle ha fått som statsråd. Etterlønnen reduseres med inntekt vedkommende eventuelt har i et nytt tilsettingsforhold, oppdrag eller liknende virksomhet, pensjon eller liknende.
Når det finnes særlige grunner kan etterlønn helt eller delvis oppebæres i en lengre periode enn ett år eller begrenses til en kortere periode. Beløpet kan også reduseres.
Etterlønnen betales ut månedsvis. Søknad om etterlønn rettes til Statsrådsgodtgjøringsnemnden.
Pensjonsrettigheter
Statsrådens rettigheter når det gjelder alderspensjon, sykepensjon og familiepensjon er de samme som for de fleste statlige tilsatte.
Statsrådene har likevel rett til statsrådspensjon, etter en sammenlagt statsrådstid på minst seks år. Tjenestetid i minst tolv år gir rett til hel pensjon. Pensjonens størrelse er i prinsippet 65 % av pensjonsgrunnlaget. Om tjenestetiden er kortere enn tolv år, reduseres pensjonen med inntil 15 %. Tjenestepensjon samordnes med annen inntekt som statsråden har etter fratredelse.
Tjenestetelefon i bolig
Statsråder har fri tjenestetelefon i Stockholmsboligen, på hjemstedet og i eventuell feriebolig. Disse telefoner er tjenestetelefoner og bestilles og betales av respektive departement. Telefonene skal ha hemmelig nummer og må ikke stenges.
Statsråder og andre som i tjenesten behøver personsøker og mobiltelefon, telefaks og PC for bruk i hjemmet, kan utrustes med slikt utstyr, gjennom respektive departements forsyningstjeneste.
Utstyr er avsatt til tjenestebruk og utgjør dermed ingen skattemessig fordel.
18.2.2 Om statssekretærene
Lønn
Statssekretærer ansettes i henhold til regjeringsvedtak. I vedtaket fastsettes også lønn.
For tiden er månedslønnen (fastsatt september 1998) kr 56 300,– for statssekretærer i Statsrådsberedningen og kr 50 600,– for øvrige statssekretærer.
Utover dette har statssekretærene samme arbeidsvilkår som tjenestemenn i Regeringskansliet.
Dekning av reiseutgifter og ekstrautgifter for øvrig
I samsvar med reiseregulativet for tilsatte i Regeringskansliet og regjeringsvedtak 12. mars 1992, kan en statssekretær under visse forutsetninger (som har dobbel husholdning m.m.) få et lønnstillegg på kr 4.400,– pr måned, og få dekket ekstra utgifter til losji med inntil kr 4.000,– pr. måned. Fordelene er skattepliktige.
Har statssekretæren lengre reisevei enn 70 km fra bolig på hjemsted til Regeringskansliet, dekkes ekstra reiseutgifter for inntil fire reiser i måneden med valgfritt fremkomstmiddel i regulær trafikk fra hjemstedet til Stockholm og tilbake.
Dette innebærer bl.a. at dekning av utgifter til drosje fra togstasjonen eller flyplass på hjemsted til bolig kan gis dersom kollektivt transportmiddel ikke finnes. Utgiftsdekningen medfører skatteplikt.
Pensjon
Reglene om pensjon er de samme regler som for andre statlige tilsatte. For statssekretærene er pensjonsalder 65 år. Pensjonen beregnes på den pensjonsgivende lønnen for de fem kalenderårene nærmest avgangsåret. For hel pensjon kreves 30 tjenesteår.
Avgangsvederlag (etterlønn)
Den 27. oktober 1994 traff representanter for riksdagspartiene en overenskomst om fordeler for statssekretærer i forbindelse med regjeringsskifte m.m.
Dette innebærer bl.a. at en statssekretær har rett til avgangsvederlag i 24 måneder (om oppdraget varte mer enn 12 måneder – ellers utbetales avgangsvederlag i 12 måneder).
Avgangsvederlaget er samordnet med ev. inntekt av arbeid.
Tidligere hadde statssekretærer med mer enn tre års tilsetting på fratredelsestidspunktet rett til en likeverdig stilling i staten. Nå gis tilbud om statlig tilsetting bare til statssekretærer som ble rekruttert fra stillinger i staten. Lønnen i stillingen som tilbys skal ikke være lavere enn i stillingen som statssekretær.
Øvrige statssekretærer får i stedet tilbud om rett til to års avgangsvederlag. Hvis man har vært statssekretær i kortere tid enn ett år, har man rett til vederlag i tolv måneder.
Det er et grunnleggende prinsipp at de skal gå tilbake sin stillinger. Det åpnes likevel for at dersom det foreligger spesielle grunner for å ikke gå tilbake til sin opprinnelige stilling, kan man få rett til avgangsvederlag hvis man ikke får noe nytt arbeid.
Gaver og andre fordeler
Gaver leveres enten til den enkelte eller til staten. Hvis gavens verdi er større enn kr 300–400, skal den overleveres til staten selv om giveren mente den var beregnet til for den enkelte. Dette gjelder selv om gaven i praksis ikke kunne avslås.
Fordeler kan for eksempel også omfatte invitasjoner til måltider og til ulike arrangementer og kan også omfatte familiemedlemmer.
Ordinære arbeidslunsjer eller ordinære middager ved enkelte tilfeller kan som regel godtas, men det finnes sjelden arbeidsmessige grunner til at familiemedlemmer skal delta om det ikke er tale om representasjon.
En gave eller fordel som leveres i hensikt å påvirke tjenesteutøvelsen kan føre til tiltale etter straffelovens bestemmelser.
Gruppelivsforsikring
Forsikringsfordelen i følge gruppelivsavtalen utgjør størrelsen er avhengig av et fastsatt grunnbeløp og hvilke pårørende som er etterlatt.
18.2.3 Om politisk sakkyndiges arbeidsvilkår
Pressesekretær og andre politisk sakkyndige
Ansettelsesvilkårene for pressesekretær og andre politiske sakkyndige reguleres i en avtale av 29. oktober 1997 med hovedorganisasjonene, den såkalte politikeravtalen.
Avtalen gjelder ikke for den som er riksdagsmedlem og som samtidig er sakkyndig i Regeringskansliet.
Etter en beslutning i Regeringskansliet forvaltningsstyre 25. januar 1995 får de sakkyndige en godtgjørelse med kr 5 000,– i måneden.
Lønn
Lønn til politisk sakkyndige fastsettes av arbeidsgiveren etter samråd med berørte lokale arbeidstakerorganisasjoner. Lønnsfastsettelsen skal skje etter Regeringskansliets lønnspolitiske retningslinjer.
Retten til sosiale fordeler utover lønn er knyttet til bestemmelsene i tariffavtalen med unntak for oppsigelsestid og arbeidstid. De assistenter som omfattes av politikeravtalen har likevel arbeidstid i henhold til avtalen.
Pensjon
Som nevnt under pkt 18.2.3 omfattes de politisk sakkyndige av den statlige pensjonsavtalen, Pensjonsplan for arbeidstakere i staten.
Gruppelivsforsikring
De politisk sakkyndige omfattes av en gruppelivsforsikring tilsvarende den som gjelder for statssekretærer.
18.3 Praksis og gjeldende rett i Finland
Finland har pr i dag 18 regjeringsmedlemmer (ministre), en politisk statssekretær ( i statsrådets kanselli) og 27 politiske rådgivere (politiske spesialmedarbeidere).
Statssekretæren byttes ut når en ny statsminister tiltrer. Samtlige politiske spesialmedarbeidere følger sin minister.
Avlønningsspørsmålet
For medlemmene i statsrådet gjelder en egen lov når det gjelder avlønning (Lov om medlemmene av statsrådets arvode (229/1955)). I følge loven har en minister lønn tilsvarende den høyeste avlønningsklassen for statens tjenestemenn samt visse tillegg.
For politiske statssekretærer gjelder alminnelige tjenestemannsvilkår. Lønnen er såkalt avtalelønn, men alle andre vilkår følger alminnelige tjenestekollektivavtaler m.m. Det samme gjelder de politiske spesialmedarbeiderne, allikevel slik at disse gis en bestemt lønnsfastsetting.
Det finnes ikke bestemmelser om karantenetid eller lønnsgarantier når oppdraget som politiker opphører, for noen av de nevnte gruppene. Samtlige går tilbake til sine opprinnelige stillinger.
Forsikringer
Politikerne er omfattet av en gruppelivsforsikring og en forsikring når det gjelder skade som er oppstått i tilknytning til tjenesten.
For utenlandsreiser tegnes det egne reiseforsikringer.
Pensjon
For ministrene gjelder en egen lov om medlemmer av statsrådets rett til pensjon og om familiepensjon etter denne (870/1977). I den henvises til loven om pensjon for riksdagsmenn (329/1967).
For statssekretæren og spesialmedarbeiderne gjelder samme pensjonssystem som for tjenestemenn.
Ferie
Samtlige ministre har en lovbestemt rett til 30 dagers ferie. Den retten gjelder for hvert år uansett når ministeren har tiltrådt.
For de andre politikerne gjelder de samme reglene som for tjenestemenn.
Ministrenes rett til ferie følger ikke med dem når de fratrer. De øvrige politikerne kan, om de går over i statens tjeneste, ta med sine ferierettigheter.
Sykdom, permisjon ved fødsel
Samtlige politikere har den samme lovfestede rett til sykepermisjon og fødsels – eller fedrepermisjon.
Det gis også permisjon for å ta seg av syke barn m.m. I praksis blir det mest aktuelt for spesialmedarbeiderne.
For kort tid tilbake hadde eksempelvis statsministeren i Finland en periode med fedrepermisjon.
Barnehagetjenester
Det finnes ikke noe spesielt tilbud om barnehagetjenester for politikerne og slike tjenester betales heller ikke for politikerne.
Telefonutgifter og utgifter til hjemmekontor
Telefoner i tilknytning til tjenesteoppdrag blir dekket for politikerne, men ikke for private gjøremål.
Det gis ikke utgiftsdekning for arbeidsplass i hjemmet, men det kan gis avdrag til et visst nivå i skattleggingen. Dette gjelder for alle finske borgere med lignende oppgaver.
Tjenestebiler
Ministrene og statssekretæren har rett til tjenestebil, men blir beskattet hvis tjenestebilen brukes både på private reiser og mellom arbeidsplassen og hjemmet.