17 Gaver og honorarer, verv

17.1 Dagens praksis og gjeldende rett

17.1.1 Gaver

For embets- og tjenestemenn i staten gjelder tjenestemannsloven § 20. Av denne bestemmelsen fremgår det at:

«Ingen embets- eller tjenestemann må for seg eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke hans tjenstlige handlinger, eller som er egnet til, eller av giveren er ment å påvirke hans tjenstlige handlinger, eller som det ved reglement er forbudt å motta.»

Som nevnt under pkt. 2.2 er departementenes politiske ledelse ikke omfattet av tjenestemannsloven.

I realiteten har man likevel, i stor grad, fulgt de samme retningslinjer som gjelder for forvaltningen for øvrig på dette området når det gjelder personlige gaver.

Det er derfor flere eksempler på at departementenes politiske ledelse ikke har tatt i mot gaver for eksempel fra næringslivet.

I enkelte situasjoner har man i stedet for å takke nei til en gave, sagt at man i stedet ønsker at den gis for eksempel til en veldedig organisasjon.

I henhold til praksis har departementenes politiske ledelse derimot mottatt vanlige erkjentlighetsgaver og utveksling av gaver ved for eksempel utenlandsreiser.

Skatteplikt ved mottak av gaver:

I henhold til skatteloven § 5–1 er gaver i arbeidsforhold skattepliktig inntekt. Alle gaver som mottas pga. stilling som statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver er å regne som gaver i arbeidsforhold. Selv om gaven ikke ytes direkte fra arbeidsgiver eller oppdragsgiver, vil det foreligge skatteplikt om gaven har klar sammenheng med arbeidsforholdet. Således legger Finansdepartementet til grunn at det i utgangspunktet foreligger skatteplikt for gaver mottatt ved besøk i utlandet/besøk i Norge.

Det er den som mottar gaven som selv må vurdere verdien av gaven. Gave i form av gjenstand med verdi under kr 500,- regnes ikke som skattepliktig. Er verdien høyere, beskattes det overskytende. Det finnes også andre fritaksgrunner, f.eks. ved jubileer, runde fødselsdager m.m., jf. Ligning- ABC 1999 side 448.

Gaver utenfor arbeidsforhold er ikke skattepliktig inntekt forutsatt at gaven ikke er motytelse for arbeid o.l.

Erkjentlighetsgaver for enkeltstående arbeidsprestasjoner utenfor arbeidsforhold regnes etter forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 5–15–2, ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren når verdien av gaven ikke overstiger kr 500,-. Fritaket er betinget av at gaven ikke er et pengebeløp og at vederlaget ikke er avtalt eller forutsatt.

Ovennevnte regler om skatteplikt bortfaller dersom gaven ikke "benyttes" privat, men anses gitt til staten (f.eks. eget departement).

Plikt til å betale toll, merverdiavgift og særavgifter ved mottak av gaver:

Det er fritak for toll, merverdiavgift og særavgifter for gavesendinger av verdi under kr 500,-. Varene må innføres til bruk for mottaker selv eller dennes familie. Fritaket gjelder ikke alkohol eller tobakk og heller ikke masseforsendelser fra utlandet til en eller flere adressater her i landet.

Tollvesenet kan videre etter søknad tilstå fritak for såkalte erkjentlighetsgaver så framt gaven ikke kan betegnes som usedvanlig. Erkjentlighetsgaver er gaver som er gitt for å uttrykke en generell eller spesiell honnør for en ekstra innsats eller gi en oppmerksomhet til en person, organisasjon, firma, kommune, stat el. ved jubileer eller spesielle anledninger. I utgangspunktet kan det ikke tilstås fritak for større bruksgjenstander som biler, båter eller fly.

Fra 1. januar 1997 er den avgiftsfrie grensen ved innførsel av varer som den reisende bringer med seg ved innreise (tax-free-kvoten) hevet til kr. 5 000,- Tax-free-kvoten skal være til eget bruk eller den kan gis bort som gave. Alle typer varer er inkludert i 5 000-kronersgrensen, dvs. også kvotebelagte varer som alkohol, tobakk og sjokolade. Er den reisende i utlandet i mindre enn 24 timer, er beløpsgrensen kr 2 000,-.

17.1.2 Honorarer

Regjeringens medlemmer

Regjeringsmedlemmer har anledning til å ta i mot honorar for artikler eller avisinnlegg der disse sedvanemessig honoreres.

Statssekretærer og politiske rådgivere

Hvis en statssekretær eller politisk rådgiver er invitert til å holde foredrag innen eget arbeidsområde, skal det ikke tas i mot honorar.

Holdes foredrag, skrives artikler e.l. med temaer utenfor eget arbeidsområde, kan det vurderes å ta i mot honorar. Uavhengig av dette kan det mottas honorar for artikler der disse sedvanemessig honoreres.

17.1.3 Deltakelse i styrer og råd mv

Gjeldende regler for deltakelse i styrer og råd er beskrevet i «Håndbok for politisk ledelse» pkt 2.3:

«Det foreligger ikke noen uttrykkelig bestemmelse om regjeringens medlemmer kan være medlem i, eller fortsette som medlem i styrer og råd, i bedrifter eller institusjoner. Det har imidlertid vært en uskreven regel, og fast praksis, at regjeringens medlemmer trekker seg ut av styrer og råd de er medlemmer i. Det har vært ansett tilfredsstillende at et medlem av regjeringen har bedt seg fritatt for vervet som styremedlem så lenge vedkommende er medlem av regjeringen.

For statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere som har verv i kommuner og fylkeskommuner, er reglene etter kommuneloven mht uttreden av verv som følgende:

Dersom det ikke dreier seg om registrert utflytting, kan kommunestyret eller fylkestinget etter søknad frita, enten for et kortere tidsrom eller for resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommuneloven § 15 nr. 2.»

Statssekretærer og politiske rådgivere må ifølge «Håndbok for politisk ledelse» pkt. 6.9 og 7.9, «ikke inneha bistillinger, bierverv, styreverv eller andre lønnede oppdrag som kan virke hemmende på deres ordinære arbeid med mindre det foreligger særlig pålegg eller tillatelse.»

17.2 Utvalgets vurderinger og forslag

Utvalget mener at dagens regler for mottakelse av gaver og honorarer fungerer tilfredsstillende.

Utvalget finner likevel at bestemmelsene i ­tjenestemannsloven § 20 er såpass klargjørende og balansert at den også bør kunne gjøres gjeldende for politisk ledelse. Det foreslås derfor at den gjennom reglementet gjøres direkte gjeldende. I samsvar med gjeldende praksis må likevel erindringsgaver i forbindelse med besøk i og fra utlandet og enkle erkjentlighetsgaver kunne mottas. Det vises til utkast til reglement, kapittel 21 pkt 13.

Utvalget foreslår også et uttrykkelig reglementspunkt om bistillinger og bierverv tilsvarende det som nå er bestemt for statssekretærer og politiske rådgivere. Utvalget mener tilsvarende praksis har vært ført også for statsråder, og mener et felles reglement kan virke klargjørende.

Det vises til utkast til reglement, kapittel 21 pkt. 17.

Utvalget vil ellers ikke anbefale endringer og foreslår at praksis på dette området videreføres.