7 Permisjon for å tiltre stilling i departementenes politiske ledelse

7.1 Dagens praksis og gjeldende rett

7.1.1 Om permisjon for statstilsatte

Statstilsatte arbeidstakere har ikke krav på permisjon for å tiltre som politikere i departementenes politiske ledelse.

Ved utnevning av statsråder og statssekretærer er det likevel praksis for at det i den kongelige resolusjonen bestemmes at for de statsråder og statssekretærer som er tilsatt i staten, skal stillingene holdes åpne for dem så lenge de er statsråder og statssekretærer. Formuleringen er tatt med når utnevningene har sammenheng med regjeringsskifter, men ikke konsekvent ved senere enkeltoppnevninger.

Politiske rådgivere utnevnes ikke i statsråd, og for denne gruppen er det ingen bestemmelse om at deres stillinger i staten skal holdes åpne, men i praksis har også disse fått permisjon fra sine stillinger i staten.

7.1.2 Vikarer som tjenestegjør for tjenestemenn som tiltrer som politikere i departementenes politiske ledelse

I tjenestemannsloven med forskrifter er det som nevnt ingen bestemmelser om at embets- eller tjenestemenn i staten skal ha rett til permisjon ved tiltredelse i departementenes politiske ledelse.

Under den forutsetning av at en embets- eller tjenestemann får permisjon, kan det være aktuelt å sette inn en vikar. Vikarens rettsstilling vil reguleres av dennes arbeidsavtale. Retten til å tilsette midlertidig eller konstituere følger av tjenestemannsloven § 3. Etter tjenestemannsloven § 7 nr. 2 annet ledd er hovedregelen at den som er tilsatt som vikar må fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver kommer tilbake.

I forskrift til tjenestemannsloven er det presisert at en vikar som tjenestegjør for tjenestemann som innehar stilling som statsråd eller statssekretær, må fratre uten oppsigelse selv om vedkommende har hatt stilling i mer enn fire år. Dette må ses i sammenheng med tjenestemannsloven § 10, hvor midlertidig tjenestemann med mer enn fire års sammenhengende tjeneste som hovedregel vil ha et stillingsvern som fast tilsatt.

Det følger av forskrift til tjenestemannsloven av 11. november 1983 nr. 1608 § 2 nr 3 at:

«Tjenestemenn som vikarierer for :

• medlem av regjeringen

• medlem av Stortinget

• statssekretær

• tjenestemann i åremålsstilling

• innehavere av vitenskapelig stilling

plikter å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart mer enn 4 år. Dersom vikariatet har vart mer enn 4 år, skal vedkommende ha fortrinnsrett til ny stilling (jf. loven § 13 nr 1 bokstav a, og forskriftenes § 7 nr 2).»

Bestemmelsen omfatter vikarer som tjenestegjør for tjenestemenn som innehar stilling som statsråd eller statssekretær. Det er ikke gitt en tilsvarende regel for vikarer som tjenestegjør for tjenestemenn som innehar stilling som politisk rådgiver.

7.1.3 Permisjon fra stilling i privat sektor

Arbeidstakere i privat sektor har ikke krav på permisjon for til å tiltre politisk stilling som statsråd, statssekretær eller politiske rådgiver. En rett til permisjon må eventuelt bero på en avtale.

Arbeidsmiljøloven § 33 C har en bestemmelse om rett til fri på grunn av utføring av offentlige verv. Det fremgår av denne at :

«En arbeidstaker har rett til permisjon fra arbeid i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer.»

Bestemmelsen kom inn i loven ved endringslov 6. januar 1995 nr 2. Den er imidlertid begrenset til lovbestemt møteplikt i offentlige organer, og gjelder derfor ikke departementenes politiske ledelse. Det er ellers noe uklart hvor langt den gjelder.

Valgte stortingsrepresentanter er pliktige til å ta i mot sitt verv, jf. Grunnloven § 63, slik at dette kunne tale for at stortingsrepresentanter kunne påberope seg rett til fri, jf. arbeidsmiljøloven § 33 c.

I Ot. prp. nr 50 (1993–94) s. 100 vises det til at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven også vil kunne omfatte stortingsrepresentanter, og at dette er spesielt viktig for vararepresentanter, som gjerne møter i korte perioder. Så vidt utvalget har brakt på det rene, er det ingen fast praksis for at stortingsrepresentanter får fire års permisjon for å tiltre sitt verv. Spørsmålet må betraktes som uavklart.

Kommunale og fylkeskommunale politikere har rett til fri, jf. kommuneloven § 40 nr 1. annet ledd. Det følger av denne bestemmelsen at:

«Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv.»

Denne bestemmelsen kom inn ved endringslov 16. april 1999 nr 18. Den innebærer at arbeidstakere, uansett om de arbeider i kommunal, statlig eller privat sektor, har rett til permisjon for valgperioden eller resten av den. Det er imidlertid understreket i Ot. prp. nr 70 (1998–99) at den folkevalgte ikke har rett til å komme tilbake til stillingen før valgperioden er ute.

7.2 Utvalgets vurderinger og forslag

Utvalget foreslår at gjeldende praksis med permisjon for statstilsatte videreføres.

Utvalget foreslår således at retten til permisjon for embets- og tjenestemenn som går over i stillinger som statsråder og statssekretærer, i samsvar med gjeldende praksis, reguleres i de kongelige resolusjonene ved oppnevning. Utvalget foreslår videre at dette heretter også vurderes både ved oppnevninger som har direkte sammenheng med regjeringsskifter og ved senere enkeltoppnevninger.

I henhold til de kongelige resolusjonene har stillinger «innenfor staten» vært holdt åpne for statsråder og statssekretærer. Når det gjelder spørsmål om hva som regnes som staten, bør dette ses i sammenheng med tjenestemannslovens virkeområde.

Det vises til Torgeir Bjørnaraa, Espen Gaard og Anette Selmer: Norsk tjenestemannsrett: Kommentarutgave til tjenestemannsloven med forskrifter mv, side 88–98. Normalt vil det ikke være så vanskelig å definere hva som er innenfor staten. Eksempelvis vil stillinger i departement, direktorat, fylkesmennene ligge innenfor. Det vil også ofte fremgå av den enkelte virksomhets personal- eller tilsettingsreglement. For å komme inn under loven, må vedkommende være «tilsatt i statens tjeneste.» Tilsatte i ordinære forvaltningsorganer og forvaltningsbedrifter faller innunder loven. Som ordinære forvaltningsorganer vil regnes departementer, direktorater og underliggende etater, herunder statlige virksomheter som utøver statlig myndighet, kontroll- og tilsynsmyndighet eksempelvis skatteetaten, Statens forurensningstilsyn mv.

Tilsatte i statsforetak omfattes ikke av tjenestemannsloven. Det vises til lov av 30. august 1991 nr 171 § 4. Tilsatte i statseide virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter vil også falle utenom loven. Detaljer om grensedragningen er det redegjort for i den nevnte kommentarutgaven.

Utvalget foreslår videre at tjenestemenn som skal tiltre stilling som politisk rådgiver normalt gis permisjon, men slik at det tillegges arbeidsgiver å avgjøre dette. Utvalget foreslår at staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som arbeidsgiver, tar inn en anbefaling i Statens personalhåndbok om at tjenestemenn som går over i stillinger som politiske rådgivere bør innvilges permisjon.

Utvalget foreslår videre at også rettsstillingen for vikarer som tjenestegjør for tjenestemenn som er politiske rådgivere bør reguleres av gjeldende forskrift § 2 nr 3. Utvalget foreslår en tilføyelse etter tredje strekpunkt slik at også tjenestemenn som vikarierer for politisk rådgiver plikter å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart i mer enn fire år.

Utvalget foreslår videre en språklig forenkling av innledningen til forskriftene, som viser at det er vikarens rettsstilling som reguleres. Det vises til kapittel 19 Utvalgets forslag til endringer i forskrift til tjenestemannsloven.

Som nevnt under pkt. 2.16 har utvalget ikke vurdert spørsmål om regler for overgang mellom stillinger i embetsverket og politisk ledelse i departementene. Dette anses for å falle utenfor utvalgets mandat. Utvalget ser at en permisjon i det konkrete tilfellet, ut fra en politisk vurdering, kan anses som uforenlig med arbeidet i den politiske ledelse, slik at vedkommende i praksis må si opp sin stilling. Etter som utvalgets forslag ikke gir noen absolutt rett til permisjon, vil det imidlertid ikke komme i konflikt med slike hensyn.

Utvalget har vurdert om det bør foreslås en generell regel i arbeidsmiljøloven som gir rett til permisjon for departementenes politiske ledelse på linje med kommunepolitikerne og – muligens – stortingsrepresentantene. Dagens ordning der statstilsatte i praksis får permisjon, mens andre arbeidstakere ikke har noen rett til permisjon, innebærer en forskjellsbehandling, og kan også bidra til en skjev rekruttering til departementenes politiske ledelse. Å foreslå en bestemmelse av dette omfang, ligger imidlertid utenfor utvalgets mandat, og har også åpenbart konsekvenser for private arbeidsgivere, som det ikke har vært mulig for utvalget å overskue og vurdere. Utvalget viser spesielt til at både kommunale og stortingspolitikere velges for fire år, og at det dermed er lettere å beregne fraværets omfang. Man har foreløpig en begrenset erfaring med rekkevidden av disse bestemmelsene. Utvalget vil imidlertid anbefale at spørsmålet vurderes nærmere ved revisjon av arbeidsmiljøloven.