11 Rettigheter knyttet til legebehandling

11.1 Dagens praksis og gjeldende rett

Det er ingen spesielle legeordninger for regjeringens medlemmer eller statssekretærer og politiske rådgivere.

Bedriftshelsetjenesten i Regjeringskvartalet

Departementenes politiske ledelse er knyttet til den ordinære bedriftshelsetjenesten i Regjeringskvartalet.

Bedriftshelsetjenesten i Regjeringskvartalet arbeider i utgangspunktet forebyggende for å hindre helseplager relatert til arbeidssituasjonen. Helsetjenesten har tilbud om arbeidsmiljørettede helsekontroller og rådgivning/konsultasjoner ved helseproblemer som har sammenheng med arbeidet. Bedriftshelsetjenesten yter også tjeneste utover dette, hvis arbeidskapasiteten tillater det.

Bedriftshelsetjenesten har ikke tilbud om alminnelige legekonsultasjoner, verken for statstjenestemenn eller den politiske ledelse i departementene.

Kort om bedriftshelsetjenesten på Stortinget

Stortingets bedriftshelsetjeneste ble fra 1. januar 1993 utvidet til også å omfatte stortingsrepresentantene.

Det fremgår av «Stortingets håndbok for representantene» at tjenesten først og fremst er av forebyggende karakter. Det vil si helseundersøkelser, helseopplysning, miljøarbeid og ergonomisk bistand.

Bedriftshelsetjenesten kan til en viss grad ta imot representanter som søker konsultasjoner, men kan ikke erstatte primærhelsetjenesten. Alle oppfordres derfor til å beholde sin faste lege.

Bedriftshelsetjenesten gir tilbud om vaksinering i forbindelse med utenlandsreiser for Stortingets regning.

Hovedpunkter i den nye fastlegeordningen

Ny lov om fastlegeordning er nå vedtatt som lov 14. april 2000 nr. 33. Den har bakgrunn i Ot. prp. nr. 99 (1998–99).

Fastlegeordningen er en nasjonal reform, hvor den som er bosatt i en norsk kommune som et utgangspunkt skal ha rett til fastlege.

Retten til helsehjelp er regulert i kommunehelsetjenesteloven § 2–1: «Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg.» Retten til fastlege er tatt inn i en ny § 2–1a.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommunens plikt til å sørge for en rekke deltjenester, herunder allmennlegetjenesten, jf. § 1–3 annet ledd nr 2. Plikten til å sørge for fastlegeordningen i kommunene er inntatt her. Kommunen plikter å sørge for at det er et tilbud om allmennlegetjenester i kommunen av rimelig kvalitet og omfang. Kommunen kan oppfylle sine forpliktelser ved å ansette eller inngå avtale med allmennleger, jf. § 1–3, tredje ledd.

I en fastlegeordning kan de innbyggere som ønsker det, velge en fast lege som forplikter seg til å prioritere dem på sin liste. For dem som allerede har en fast lege, vil innføringen i mange tilfeller ikke innebære annet enn en formalisering av praksis. Prinsippet om det frie legevalg vil, så langt det er kapasitet, gjelde ved valg av fastlege og ved retten til å skifte fastlege. Når innbyggerne har valgt sin fastlege, vil fastlegen ha ansvar for å prioritere allmennlegetjenester til personer på sin liste.

Det skal være mulig å få vanlig legetime hos fastlegen innen rimelig tid, samt å nå legekontoret gjennom telefon for rådgivning og forespørsler.

Personer som står på liste hos en fastlege skal få utført nødvendige allmennlegetjenester og få henvisning til andre helsetjenester etter behov, få utskrevet attester og få legeopplysninger ved søknad om helse-, trygde- og sosialtjenester hos fastlegen.

Innbyggere som pendler kan velge fastlege i enten bostedskommunen eller i den kommunen de arbeider i.

Fastlegeordningen trer i kraft fra 1. juni 2001.

11.2 Utvalgets vurderinger og forslag

Utvalget vil foreslå at det etableres en ordning som sikrer departementenes politiske ledelse rask tilgang til nødvendige legetjenester. Utvalget er kjent med at spørsmålet om en akutt medisinsk beredskap for regjeringens medlemmer vurderes av Statsministerens kontor. Utvalget fremmer derfor ikke et særskilt forslag om dette.

Utvalget har blant annet lagt vekt på at politikernes arbeidssituasjon medfører at det ofte vil være vanskelig å komme seg til lege og få timeavtaler. Hvis det etableres et fast legetilbud, kan politikerne komme raskt til behandling, og det kan eventuelt være mulig å få til en rimeligere ordning.

Når det gjelder spesielt statsrådene vil det være et tilleggsargument at hvis de får en rask behandling hos lege, vil det motvirke at arbeid i regjeringen stopper opp eller forsinkes på grunn av sykdom. Også i den øvrige politikergruppen er det imidlertid viktig å forhindre lange fravær.

Når fastlegeordningen trer i kraft fra 1. juni 2001, vil politikere som pendler måtte velge en fastlege i bostedskommunen eller i Oslo kommune. For de som har lang reisevei og har valgt en fastlege i sin bostedskommune, vil en felles ordning for departementenes politiske ledelse bidra til at man raskt får tilgang på legetjenester

Utvalget har drøftet om det burde foreslås at Bedriftshelsetjenesten i Regjeringskvartalet påtok seg et tilsvarende særskilt ansvar for departementenes politiske ledelse. Konsekvenser av dette måtte eventuelt bli vurdert nærmere, da det vil være et kapasitetsspørsmål om Bedriftshelsetjenesten eventuelt kunne ivareta et slikt behov.

Da det i praksis kan ta flere år mellom hver gang en arbeidstaker blir innkalt til helsesjekk, og Bedriftshelsetjenesten i regjeringskvartalet i utgangspunktet driver med forebyggende arbeid, vil utvalget ikke fremme et slikt forslag.

Utvalget vil i stedet foreslå at Statsministerens kontor inngår en avtale med et legesenter hvor politikerne har tilbud om alminnelige legetjenester. Politikerne vil da få en raskere tilgang til helsetjenester, mot en nærmere fastsatt egenandel. Ved eventuelt å konsentrere legetjenestene til et bestemt legesenter, vil man kunne etablere rutiner hvor man får samlet de nødvendige helseopplysninger for politikerne.

Den politiske ledelse skal selv betale for tjenesten. Tilbudet innebærer kun at den politiske ledelse raskere skal få tilgang på legetjenester.

Utvalget viser til utkast til reglement, kapittel 21 pkt. 7.