12 Gruppelivsforsikring og yrkesskadeerstatning
12.1 Dagens praksis og gjeldende rett
12.1.1 Gruppelivsforsikring
Tilsatte i staten
Statstilsatte er omfattet av en tariffavtalefestet gruppelivsforsikringsordning, jf. Fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen i staten § 23.
Gruppelivsforsikringen utbetales på bestemte vilkår til etterlatte som følge av at en arbeidstaker i staten dør.
Gruppelivsordningen får virkning i de tilfeller det ikke utbetales erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.
Dersom en statstilsatt dør utbetales de etterlatte et engangsbeløp. Beløpet beregnes etter arbeidstakerens alder på dødsfallstidspunktet og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet. Engangsbeløpets størrelse er 10 G inntil fylte 50 år, deretter er beløpet synkende i forhold til avdødes alder, inntil 5 G for etterlatte etter arbeidstaker som er 60 år eller mer.
Engangsbeløpet utbetales til etterlatte i følgende rekkefølge:
ektefelle eller registrert partner
heterofil/homofil samboer
barn under 25 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettigede etter a) og b)
andre personer som helt eller delvis ble forsørget av avdøde.
Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.
Dersom det foreligger rett til erstatning etter Fellesbestemmelsene § 24 om ytelser ved yrkesskade i tillegg rett til gruppelivserstatning, kan den samlede utbetaling ikke overstige 18 G.
Den historiske bakgrunn til gruppelivsordningen i staten går tilbake til tidligere tariffbestemmelse om at dersom en statstilsatt døde skulle det utbetales 1 månedslønn til de etterlatte.
Utbetalingen skulle primært være en hjelp til å dekke utgifter og økonomiske ulemper som kunne oppstå som følge av dødsfallet.
Statstilsatte beskattes for den fordel som gratis forsikringspremie utgjør. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å innberette fordelen i arbeidstakerens lønns- og trekkoppgave, og beløpet pr. år beregnes forholdsmessig etter utført tjeneste.
Det er et spørsmål om politikere som kommer fra en stilling omfattet av det statlige tariffområde vil være omfattet av Hovedtariffavtalen, når vedkommende har permisjon for å ivareta en politisk stilling. Det følger av Fellesbestemmelsene § 23 nr. 3 at: «til etterlatte etter arbeidstaker som dør innen ett år etter påbegynt permisjon – og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler. »
Det kan her reises spørsmål om vedkommende regnes for å ha ordinært lønnet arbeid når vedkommende får lønn som politiker, i så fall har man ingen rettigheter. Uansett vil rettighetene ikke vare utover ett år.
Departementenes politiske ledelse
Regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere er ikke omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
I «Håndbok for politisk ledelse» er det forutsatt at politikerne har rettigheter tilsvarende tilsatte i staten som er omfattet av Hovedtariffavtalen, når det gjelder gruppelivsforsikring. Dette er ikke forankret i regelverket.
Det er likevel eksempler på at etterlatte har fått utbetalt forsikring tilsvarende gruppelivsforsikringen som gjelder for tilsatte i staten.
Som nevnt ovenfor beskattes statstilsatte for fordelen som gratis forsikringspremie utgjør.
Fordi statssekretærer og politiske rådgivere får lønn tilsvarende et lønnstrinn i statens lønnsregulativ blir de automatisk fordelsbeskattet. Opplysningene om deres lønnsvilkår er lagt inn i Statens lønns- og personaldatasystem (Formula), og systemet er lagt opp slik at alle som lønnes i henhold til et lønnstrinn i statens lønnsregulativ blir fordelsbeskattet. Dette betyr at disse politikerne fordelsbeskattes for en gratis gruppelivspremie, som gjelder en forsikringsordning de i utgangspunktet ikke er omfattet av.
Fordelsbeskatningen gir ikke i seg selv rett til gruppelivsforsikring. Det er imidlertid et argument for at de er gitt tilsvarende rettigheter. Statens Pensjonskasse saksbehandler alle saker om gruppelivsforsikring og yrkesskade og foretar eventuell utbetaling av erstatning i de tilfeller vilkårene er oppfylt. Dersom en kommer til at politikerne er eller skal omfattes av en gruppelivsordning tilsvarende statens, kan denne utbetales og administreres gjennom Statens Pensjonskasse.
Statsrådenes lønn fastsettes av Stortingets lønnskommisjon med Stortingets samtykke, og lønnen er ikke knyttet opp mot et lønnstrinn i Statens lønnsregulativ. Dette innebærer at de ikke blir fordelsbeskattet for gratis gruppelivspremie, slik som politiske rådgivere og statssekretærer. Det er derfor ikke et tilsvarende argument for å si at denne gruppen av politikere er gitt en tilsvarende gruppelivsforsikring som statstilsatte.
Stortingsrepresentanter
Stortingets administrasjon har inngått avtale med et forsikringsselskap om forsikringsordninger for stortingsrepresentanter. Avtalen omfatter gruppelivsforsikring, kollektiv ulykkesforsikring og reiseforsikring.
Gruppelivsforsikringen for stortingsrepresentanter gjelder så lenge man er valgt inn på Stortinget, men opphører i alle tilfelle senest ved utgangen av det forsikringsår vedkommende fyller 70 år.
Formålet med forsikringen er blant annet å supplere folketrygdens etterlattepensjon ved dødsfall, uansett årsak. Forsikringen gjelder døgnet rundt i hele verden.
Skulle det skje et dødsfall, vil de etterlatte få utbetalt et engangsbeløp på 10 G (folketrygdens grunnbeløp). Dette gjelder uavhengig av stortingsrepresentantens alder, til forskjell fra regelverket for arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen i staten, hvor utbetalingens størrelse er avhengig av avdødes alder på dødsfallstidspunktet.
Statsråder som også er valgte stortingsrepresentanter er omfattet av gruppelivsforsikringen for stortingsrepresentanter. I følge avtalen gjelder dette også i den perioden de arbeider som regjeringsmedlemmer.
Stortingets administrasjon har bekreftet at hvis en stortingsrepresentant går over som statssekretær, vil vedkommende også være omfattet av gruppelivsforsikringen for stortingsrepresentanter.
12.1.2 Yrkesskadeerstatning
Tilsatte i staten
Tilsatte i staten har lovfestede rettigheter til yrkesskadeerstatning, jf. folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. I tillegg har statstilsatte tarifffestede rettigheter til yrkesskadeerstatning i henhold til Hovedtariffavtalen, Fellesbestemmelsene § 24.
Ytelser etter Fellesbestemmelsene § 24 må i utgangspunkt ses som supplerende til ytelser som utbetales etter lov om yrkesskadeforsikring. Erstatning etter loven kommer først til utbetaling og ytelser etter Fellesbestemmelsene § 24 utbetales som en differanse dersom erstatningen her gir en høyere ytelse. Både lov om yrkesskadeforsikring og Fellesbestemmelsene § 24 dekker i alt vesentlig det samme erstatningsområdet. Dette betyr at strengt tatt er det ikke nødvendig å ha regler for erstatning både etter loven og etter Hovedtariffavtalen. Den vesentligste forskjellen ligger i at Hovedtariffavtalen ikke foretar en reduksjon i erstatningens størrelse på grunn av alder dersom arbeidstakeren dør som følge av yrkesskaden.
Grunnen til at staten fortsatt har to sett regler, er at reglene i Hovedtariffavtalen ble avtalt lenge før loven ble vedtatt og loven er obligatorisk gjeldende for alle.
Departementenes politiske ledelse
Departementenes politiske ledelse er omfattet av folketrygdloven kapittel 13 om yrkesskadedekning og yrkesskadeforsikringsloven jf. uttalelser fra henholdsvis Sosial- og helsedepartementet (omtalt under pkt. 6.1.2) og Justisdepartementet (omtalt under pkt. 2.9).
Politikerne er ikke omfattet av Hovedtariffavtalen, men Statsministerens kontor har i flere tilfeller gitt politikerne tilsvarende rettigheter. Det er derfor et spørsmål om tilsvarende rettigheter knyttet til gruppelivsforsikring og yrkesskadeerstatning skal kunne gjøres gjeldende av departementenes politiske ledelse.
Dersom en velger å gi politikere erstatning kun etter lov om yrkesskadeforsikring og ikke etter Fellesbestemmelsene § 24 og samtidig beholder Fellesbestemmelsene § 23, er det viktig å ha en samordningsbestemmelse om samlet utbetalt erstatning ved dødsfall som følge av yrkesskade, jf. Fellesbestemmelsene § 24 nr. 11.
Utvalget kjenner heller ikke til saker hvor en politiker har fått utbetalt yrkesskadeerstatning, eller saker hvor de etterlatte har fått erstatning som følge av yrkesskade med døden til følge på andre grunnlag.
De etterlatte etter en politiker i departementets politiske ledelse, som døde etter tjenestereise utenlands, fikk erstatning i samsvar med utenlandsregulativet. I den aktuelle saken fant man at vilkårene etter utenlandsregulativet i utgangspunktet ikke var oppfylt, men Arbeids- og administrasjonsdepartementet brukte en særskilt fullmakt som hjemmelsgrunnlag for utbetaling av erstatning.
12.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget mener at departementenes politiske ledelse bør få en tilsvarende rett til yrkesskadeerstatning og gruppelivsforsikring som arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
En gruppelivsordning kan i utgangspunkt ses som en ordinær del av de lønns- og arbeidsvilkår en arbeidsgiver tilbyr sine tilsatte.
Det vil imidlertid være hensiktsmessig at også politikerne i departementene er omfattet av en slik ordning. Hjemmel for å etablere en gruppelivsordning bør da kunne ligge innenfor den ordinære hjemmel til å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for disse politikerne. Det vises her til at det også er etablert en egen gruppelivsforsikring for stortingsrepresentanter.
Utvalget vil foreslå at departementenes politiske ledelse gis en gruppelivsforsikring tilsvarende den som følger av den enhver tid gjeldende hovedtariffavtale i staten.
I de tilfeller en statsråd eller statssekretær også er valgt stortingsrepresentant, er de omfattet av gruppelivsforsikringen på Stortinget.
Utvalget foreslår at i de tilfeller de etterlatte etter en statsråd eller en statssekretær har rett til å få utbetalt gruppelivsforsikring etter Stortingets regelverk, faller rett til gruppelivsforsikring tilsvarende Hovedariffavtalen i staten bort.
Selv om departementenes politiske ledelse vil ha rett til yrkesskadeerstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, vil Hovedtariffavtalen, Fellesbestemmelsene § 24 om ytelser på enkelte punkter gi en høyere erstatningsutbetaling. Utvalget mener derfor at den politiske ledelse også bør få tilsvarende rettigheter.
Utvalget viser til utkast til reglement, kapittel 21 pkt.16.