2 Freds- og demokratibygging

OSSE har for tiden 19 feltoperasjoner eller såkalte sendelag i 17 av OSSEs 56 deltakerland. Sendelagene arbeider på Vest-Balkan, Sør-Kaukasus, Sentral-Asia og i Ukraina, Hviterussland og Moldova. Dette kapitlet redegjør for det viktigste arbeidet til sendelagene i de ulike landene.

2.1 Vest-Balkan

På Vest-Balkan bidrar OSSE gjennom relativt store sendelag til konflikthåndtering, fredsbygging og demokratisering. Hovedinnsatsen er rettet mot justis­sektorreform, demokratiutvikling og utvikling av det sivile samfunn, samt tilrettelegging for retur av flyktninger og internt fordrevne. OSSE samarbeider tett med FN, EU og NATO om disse spørsmålene. Denne innsatsen er høyt verdsatt av landene selv. De ser at OSSE gjennom støtte til reformer bidrar til å forberede landene på et eventuelt EU- og NATO-medlemskap.

Serbia : Sendelagets hovedoppgave er å bistå i demokratiske og institusjonelle reformer, bla. når det gjelder fremme av minoritets- og menneskerettigheter, bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet, samt kapasitetsbygging av domstolene med sikte på at Serbia skal kunne gjennomføre krigsforbryterrettssaker i tråd med standardene til Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY). OSSE har også bistått det serbiske parlamentet med å etablere et kontor for å harmonisere lovutkast med europeiske og andre internasjonale standarder. Sendelaget bistår videre i arbeidet med å finne varige løsninger for flyktninger og internt fordrevne som befinner seg i Serbia.

Den politiske situasjonen i Serbia har i 2006 vært preget av spørsmålet om Kosovos endelige status og avviklingen av statsunionen med Montenegro. Manglende fremdrift i samarbeidet med ICTY er fortsatt et hinder for tettere samarbeid med EU, og samtalene om en Stabiliserings- og assosieringsavtale har stoppet opp. På den annen side ble Serbia i desember, blant annet etter langvarig norsk påtrykk, en del av NATOs Partnerskap for Fred (PfP). Regjeringen mener det er viktig å vise Serbias lederskap og befolkning at landets fremtid ligger i Europa og det euroatlantiske samarbeid, og vil arbeide videre for å knytte Serbia tettere til et internasjonalt samarbeid.

Serbias samarbeid med ICTY er i så måte avgjørende, og her har sendelaget en viktig rolle å spille. Sendelaget har blant annet bidratt til etableringen av en krigsforbryterdomstol i Serbia, og overvåker gjennomføringen av de sakene som er overført fra ICTY til denne domstolen. Sendelaget bidrar videre til kompetansebygging i rettsapparatet, blant annet gjennom regionale konferanser med deltakelse av dommere, påtale- og forsvarsadvokater. Disse konferansene har bidratt til en bedre flyt i overføringer av fanger og bevismateriale mellom land, samt bedre vitnebeskyttelse.

Kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet er en annen viktig del av Serbias reformprogram. Her bistår OSSE myndighetene med utarbeidelsen av et program for reform av politi- og ­justissektoren. Dette er særlig viktig for å bedre forholdet mellom ulike folkegrupper og dermed til å sikre Serbias langsiktige stabilitet.

Sendelaget samarbeider nært med sendelagene i Bosnia-Hercegovina og Kroatia samt med UNHCR og EU-kommisjonen i å finne en løsning på det omfattende flyktningproblemet i regionen. Etter Sarajevo-erklæringen mellom de tre land, som ble undertegnet januar 2005, skulle dette vært løst innen utgangen av 2006. Serbia er det landet i Europa med størst antall flyktninger og internt ­fordrevne, i alt 100.000 flyktninger fra Kroatia­ og ­Bosnia-Hercegovina, samt 200.000 internt fordrev­ne fra Kosovo.

Norge har særlig bidratt til OSSEs arbeid med politireform og har utplassert flere norske eksperter i sendelaget. Det må også ses som en anerkjennelse av Norges flerårige innsats i Serbia at en nordmann ble utnevnt til leder for OSSEs sendelag i februar 2006. Norge har videre spilt en viktig rolle som kontaktpunkt mellom Serbia og NATO.

Regjeringen bidro i 2006 med 170 millioner kroner i bistand til Serbia. Målsettingen er å understøtte reformprosessene og integrering av Serbia i det euroatlantiske samarbeidet. Norge fokuserer særlig på institusjonsbygging innen offentlig forvaltning, næringsutvikling, infrastruktur og humanitære tiltak for flyktninger og internt fordrevne. I tillegg vil støtte til sikkerhetssektorreform, herunder både politi og forsvar, fortsatt være prioritert.

Kosovo : Sendelaget i Kosovo arbeider som en integrert del av den FN-ledete operasjonen UNMIK. FN driver selv politi- og justissektoren og den sivile administrasjon, EU er ansvarlig for arbeidet med rekonstruksjon og økonomisk utvikling, mens OSSEs hovedoppgave er å bistå med å bygge opp kommunale og sentrale institusjoner. Særlig har OSSE arbeidet med utviklingen av justissektoren, menneskerettigheter og lokaldemokrati. Desentralisering og utvikling av lokaldemokratiet er særlig viktig for å sikre minoritetenes rettigheter.

Spørsmålet om Kosovos fremtidige status er fortsatt uavklart, og dette arbeidet pågår for tiden i FNs sikkerhetsråd. Det er enighet blant OSSEs deltakerland om at OSSE fortsatt vil ha en viktig rolle å spille i Kosovo etter at statusprosessen er sluttført.

Etter regjeringens vurdering bør OSSE styrke sitt arbeid med bygging av demokratiske institusjoner. OSSE bør i tillegg ha en rolle å spille når det gjelder å påse at Kosovo opprettholder OSSEs standarder for valg, demokrati og menneskerettigheter. Samtidig bør organisasjonen bidra til kapasitetsbygging og utvikling av et sivilt samfunn.

Regjeringen er opptatt av at Norge fortsatt skal støtte OSSEs arbeid i Kosovo, og anser dette som en viktig del av det internasjonale samfunns og Norges bidrag til et demokratisk og stabilt Kosovo. Norge bidro i 2006 med 100 millioner kroner til Kosovo, og vil fortsatt støtte kapasitetsbygging og utvikling av demokratiske institusjoner og det sivile samfunn. Når UNMIK avvikles vil Norge bidra til EUs planlagte politi- og rettstatsoperasjon i Kosovo.

Kroatia : Til tross for en generelt positiv utvikling, har Kroatia fortsatt store utfordringer knyttet til retur av flyktninger og rettsforfølging av krigsforbrytere. Også når det gjelder demokratiske reformer gjenstår mye. Sendelaget arbeider i det alt vesentlige med flyktningretur, politireform, utvikling av det sivile samfunn, overvåking av rettssaker mot krigsforbrytere, samt reform av medie- og valglovgivningen. I tiden fremover vil sendelaget særlig innrette sin innsats mot overvåking av retur av flyktninger og internt fordrevne, overvåkning av rettssaker for krigsforbrytere og arbeidet med å styrke rettighetene til nasjonale minoriteter.

Norge bidro i 2006 med 100 millioner kroner til Kroatias reformprogrammer, men vil i lys av den positive utviklingen i landet halvere denne støtten i 2007. Prioriterte områder vil fortsatt være justissektorreform, kapasitets- og institusjonsbygging innen offentlig forvaltning, miljø- og ressursforvaltning og minerydding.

Bosnia-Hercegovina : Reformprosessen i Bosnia-Hercegovina har stanset opp som følge av en vanskelig og uoversiktlig politisk situasjon etter parlamentsvalget i oktober 2006. Det er også manglende fremdrift i forhandlingene om en Stabiliserings- og Assosieringsavtale (SAA) med EU. Før en avtale kan inngås, må det gjøres betydelige fremskritt når det gjelder samarbeid med ICTY, politireform og frie medier. Rettsforfølgelse av krigsforbrytere er videre viktig for den nasjonale forsoningsprosessen.

OSSEs bidrag til justissektorreform er i denne sammenheng av stor betydning. Det samme gjelder det engasjement OSSE har påtatt seg når det gjelder å observere krigsforbrytersaker som er overført fra ICTY til nasjonale domstoler. OSSE har blant annet kommet med en rekke konkrete anbefalinger til forbedringer i lovverket og oppbyggingen av justissektoren. Sendelaget har videre bidratt til forsvarssektorreform, og har særlig sett til at BiH har utviklet demokratisk kontroll over de væpnede styrker. Reform av utdanningssektoren er et annet viktig område for sendelaget.

Norge bidro i 2006 med 120 millioner kroner til kapasitetsbygging og reformer i BiH. Justis- og ­sikkerhetssektorreform er her et viktig innsats­område. Norge støtter også viktige prosjekter innen minerydding og utdanning.

Makedonia : Også i Makedonia har sendelaget en viktig oppgave i å bidra til sikkerhetssektorreform. Målsettingen er å sikre domstolenes uavhengighet og begrense korrupsjon og organisert kriminalitet. Sendelaget har blant annet bidratt til utvikling av ny politilov og valglov. Sendelaget har videre bidratt til å bygge kompetanse hos kommunale tjenestemenn for å sette dem i stand til å overta mer makt fra sentrale myndigheter. Dette er viktig for å legge grunnlaget for fredelig sameksistens mellom slaviske makedonere og den albanske minoriteten. En videreføring av reformarbeidet er viktig i forhold til Makedonias ønske om medlemskap i EU og NATO.

Regjeringen er opptatt av at OSSE skal fortsette å bistå makedonske myndigheter på dette området. Norge bidro til sendelagets arbeid blant annet ved at to norske politikere deltok som ressurspersoner i arbeidet med å utvikle de politiske partiene og forbedre den politiske dialogen i Makedonia. Videre deltok Norge med to polititjenestemenn i OSSEs politioperasjon.

Den norske bistanden til Makedonia var i 2006 på 80 millioner kroner. Hovedformålet vil fortsatt være en styrking av demokratiske institusjoner, justissektorreform, respekt for menneskerettig­heter, støtte til forsoning, forsvarsreform og næringsutvikling. Støtte til gjennomføring av ­endringer som følger av Ohrid-avtalen, særlig desentraliseringstiltak, prioriteres høyt.

Albania : Sendelagets viktigste oppgave er å bidra til styrking av Albanias institusjoner, det sivile samfunn, frie medier og respekt for menneskerettighetene. Dette arbeidet foregår både sentralt og lokalt. Som en del av dette arbeidet bidrar sendelaget med å revidere valglovgivningen og med gjennomføringen av valgtekniske reformer. En annen viktig oppgave er støtte til justis- og ­politisektorreform. Sendelaget har bl.a. vært aktiv i forhold til bekjempelsen av menneskehandel og korrupsjon. Sendelaget har videre bidratt med faglig bistand til den albanske regjeringens gjennomføring av omfattende eiendomsreformer, noe som er av stor betydning for landets økonomiske utvikling. Sendelaget har også bidratt til kapasitetsbygging og utvikling av en velfungerende albansk nasjonalforsamling.

Norge støttet i 2006 Albanias reformarbeid med 35 millioner kroner, som blant annet gikk til infrastruktur og oppbygging av et nasjonalt folkeregister. Innsatsen vil i 2007 rettes mot tiltak som er nødvendige for et eventuelt fremtidig EU-medlemskap.

Montenegro : Montenegro ble tatt opp som OSSEs 56. deltakerland den 22. juni 2006, og OSSE-kontoret i Podgorica ble deretter omgjort til sendelag. Også i Montenegro bistår sendelaget med bygging av demokratiske institusjoner, reform av lovgivning, kampen mot organisert kriminalitet og korrupsjon, politireform, beskyttelse av nasjonale minoriteter, mediereform, miljøvern og økonomisk utvikling. I tillegg arbeider sendelaget med å fremme det sivile samfunn. Sendelaget samarbeider tett med Europarådet i dette arbeidet.

Norge bidro til reformarbeidet med 25 millioner kroner i 2006, og vil i 2007 legge større vekt på kapasitets- og institusjonsbygging. Norge gir også støtte til mindre prosjekter innen demokrati- og menneskerettighetstiltak utført av frivillige organisasjoner.

2.2 Sør-Kaukasus

Stabiliteten i Sør-Kaukasus trues av ulike interne konflikter, mangelfullt utviklet demokrati og regionale spenninger. Sendelagene arbeider i hovedsak med konfliktforebygging, demokratiutvikling og økonomiske og miljømessige spørsmål.

Nagorno-Karabakh : Nagorno-Karabakh er folke­rettslig en del av Aserbajdsjan, men er i dag okkupert av armenske militære styrker. Armenia okkuperer også en sikkerhetssone i området mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Internt fordrevne fra denne regionen utgjør et stort problem for Aserbajdsjan.

Fredsforhandlingene mellom Armenia og Aserbajdsjan pågår i den såkalte «Minsk-gruppen», ledet av USA, Russland og Frankrike. OSSE-sendelaget til konflikten bistår Minsk-gruppens medformenn i forhandlingsprosessen, rapporterer om situasjonen og kommer med forslag til hvordan OSSE kan bidra til en fredsløsning. Det er imidlertid vanskelig å se at det vil bli noen løsning på denne konflikten på kort sikt. Fra norsk side vil vi fortsette å bidra til OSSEs arbeid og oppmuntre begge parter til å finne en fredelig løsning på konflikten.

Armenia : Den politiske situasjonen i Armenia er ustabil. Videre fordømmer et nær samstemmig internasjonalt samfunn den armenske okkupasjonen av Nagorno-Karabakh. Denne konflikten bidrar også til å isolere Armenia regionalt. Grensene mot Aserbajdsjan og Tyrkia er stengt, og Armenia holdes utenfor flere viktige regionale samarbeidsprosjekter innenfor petroleums- og transportsektoren.

Sendelaget arbeider særlig med politireform. Norge bidrar i denne sammenhengen til et pilotprosjekt i hovedstaden Jerevan. Reform i kriminalomsorgen og justisapparatet står også sentralt, og det legges stor vekt på befolkningens »rett til rett» (access to justice) blant annet gjennom opplæring av advokater og påtalemyndighet. Armenia har også stort behov for bistand til å håndtering av miljøutfordringer, og sendelaget bidrar til destruering av rakettdrivstoff.

Norge støttet Armenia med 32 millioner kroner i 2006, og vil fortsatt legge vekt på kapasitetsbygging, menneskerettigheter og humanitære prosjekter.

Aserbajdsjan : Utviklingen i Aserbajdsjans preges av landets økende betydning som eksportør av olje og gass. Samtidig står Aserbajdsjan overfor en rekke utfordringer når det gjelder demokratiske reformer, respekt for menneskerettighetene og frie medier. Mediene holdes under streng kontroll gjennom begrenset informasjonstilgang og trusler mot journalister. Også forsamlingsfriheten er begrenset.

OSSE-sendelaget har et bredt mandat og arbeider særlig med spørsmål knyttet til kampen mot korrupsjon, politireform, samt godt styresett på lokalt og sentralt nivå. Et opplæringsprogram for parlamentarikere ble igangsatt i forbindelse med valget i 2005, og det er også gjennomført opplæring for domstolsapparatet. Et program for destruering av rakettdrivstoff er en viktig del av sendelagets arbeid. Norge støtter sendelagets arbeid gjennom sekondering av en medarbeider på økonomiske og miljømessige spørsmål.

Norsk støtte til Aserbajdsjan utgjorde i 2006 rundt 30 mill. kroner og var i all hovedsak rettet mot humanitær bistand knyttet til internt fordrevne fra Nagorno-Karabakh. Regjeringen vil i 2007 særlig støtte institusjonsbygging, demokrati­utvikling, det sivile samfunn og menneskerettighetsarbeid.

Georgia : Myndighetene i Georgia har vist politisk vilje til å gjennomføre nødvendige strukturelle endringer og reformer, blant annet innenfor politi- og rettsvesen, offentlig og sosial sektor, forsvar, næringsliv, transportsektoren og i landbruket. En hovedutfordring for Georgia er at landet ikke har full kontroll med eget territorium som følge av ­konfliktene med de to utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia. I Abkhasia er i tillegg store deler av den georgisktalende befolkningen for­drevet. Russland har militære styrker i begge utbryterrepublikkene.

OSSE har en sentral rolle når det gjelder konflikten i Sør-Ossetia, mens konflikten i Abkhasia overvåkes av FN. Det belgiske OSSE-formannskapet arrangerte i 2006 en giverkonferanse for Sør-Ossetia, og fikk tilsagn på om lag 80 millioner kroner til gjenoppbygging i regionen. Fra norsk side lovet vil 2 millioner kroner til slik gjenoppbygging. Tiltakene er ment å støtte opp under den georgiske fredsplanen for Sør-Ossetia og bidra til økt tillit mellom partene.

Ved siden av fredsbygging, er demokratiutvikling en viktig del av sendelagets virksomhet. Politireform og styrking av grenseovervåkningen har vært særlige satsningsområder.

Georgia er et viktig samarbeidsland for Norge, og bistanden utgjorde i 2006 rundt 47 millioner kroner. Fra norsk side bidrar vi særlig til reform av justis­sektoren gjennom den såkalte styrkebrønnen, utvikling av lokaldemokrati og det sivile samfunn, bærekraftig energi- og miljøforvaltning samt kultur. Denne innsatsen vil bli videreført.

2.3 Ukraina, Hviterussland og Moldova

Ukraina, Hviterussland og Moldova utgjør sammen med Russland EUs østgrense, og er derfor en viktig del av EUs naboskapspolitikk. Moldova er kommet lengst i å utdype forbindelsene med EU gjennom en handlingsplan med EU som bl.a. innebærer bistand til reformprosessen i landet. OSSEs rolle i de tre landene er svært ulik som følge av ulike mandater for samarbeidet med myndighetene.

Ukraina : OSSEs prosjektkontor i Kiev samarbeider tett med ukrainske myndigheter om nødvendige reformer. Et av de største prosjektet er omskolering av tidligere militære. Dette er også et viktig innsatsområde for NATO. I tillegg til dette arbeidet bidrar sendelaget til justissektorreform og styrking av demokratiske institusjoner. Dette var et viktig bidrag til at parlamentsvalget i 2006 i all hovedsak ble gjennomført i tråd med OSSEs ­forpliktelser.

Norge vil i 2007 bistå Ukraina med rundt 26 millioner kroner konsentrert om demokratibygging, reform av sikkerhetssektoren, miljø og energi, helse- og sosialsektoren, næringsutvikling, utdanning og forskning.

Hviterussland : Den politiske situasjonen i Hviterussland er svært kritikkverdig, med manglende politisk frihet, manglende ytringsfrihet, og alvorlige brudd på menneskerettighetene. Norge og EU-landene har ved en rekke anledninger rettet skarp kritikk i OSSEs faste råd mot brudd på ­menneskerettighetene og undertrykking av opposi­sjonen i Hviterussland. Gjennomføringen av presidentvalget mars 2006 var særlig kritikk­verdig.

Aktiviteten til sendelaget i Minsk er kontrollert av hviterussiske myndigheter. Dette vanskeliggjør arbeidet for å styrke menneskerettighetene, medie­friheten og det sivile samfunn. Til tross for sendelagets vanskelige arbeidsforhold, spiller OSSE en viktig rolle i å oppmuntre det sivile samfunn og støtte den demokratiske bevegelsen. Sendelaget overvåker og rapporterer således om menneskerettighetsbrudd, følger rettssaker og arbeidet til enkelte frivillige organisasjoner. Kontoret mottok rundt 80 klager på brudd på menneskerettighetene og tok en del av disse opp med myndighetene. Kontoret arbeider også med bedring av levekårene og økt miljøbevissthet rundt Tsjernobyl, og støttet i 2006 en konferanse mot menneskehandel.

Norge vil styrke støtten til de demokratiske kreftene i Hviterussland i 2007, og regjeringen arbeider med en strategi for norsk innsats i Hviterussland.

Moldova : Sendelagets hovedoppgave i Moldova er å bidra til en forhandlingsløsning mellom Moldova og utbryterregimet i Transnistria. Forhandlingene viste ingen fremdrift i 2006. Dette skyldes primært at Transnistria ikke vil delta i samtaler i protest mot et nytt tollregime som er innført i regionen og som innebærer at transnistriske selskaper må ha moldovske tollpapirer for å kunne eksportere til Ukraina. Det nye regimet følger etter langvarig press fra blant annet EU, og har medført at moldovske myndighetene har fått styrket kontroll med handelen.

En annen viktig oppgave for sendelaget er å bistå i tilbaketrekkingen og destruksjonen av russisk militært materiell fra Transnistria. OSSE har stilt både teknisk ekspertise og økonomiske ressurser til rådighet for dette arbeidet, som også Norge bidrar til. Det er imidlertid ingenting som tyder på at Russland vil oppfylle sine forpliktelser fra OSSE-toppmøtet i Istanbul i 1999 om å trekke resterende ammunisjon og våpen ut av Moldova.

Bekjempelse av menneskehandel er en tredje viktig oppgave for sendelaget. Moldova er det største opprinnelseslandet i Europa for handel med kvinner og barn til prostitusjon, i tillegg til å være transittland for trafikk fra land lenger øst. Transnistria er et viktig knutepunkt for denne typen organisert kriminalitet. Vold mot kvinner og barn i hjemmet er likeledes et stort problem og man har sett en sammenheng mellom dette og den omfattende menneskehandelen. Sendelaget har bistått moldovske myndigheter med å utarbeide nye lover for bekjempelse av menneskehandel, og når lovgivningen nå tilfredsstiller europeiske standarder, vil sendelaget arbeide med gjennomføring av lovverket.

Sendelaget og ODIHR har også samarbeidet med myndighetene om revidering av valglov­givningen. I juli 2006 vedtok parlamentet en rekke endringer basert på anbefalingene fra ODIHR og Venezia-kommisjonen i Europarådet. Den nye lovgivningen utgjør et solid grunnlag for å avholde frie og rettferdige valg i Moldova.

Norge støtter sendelaget gjennom sekondering av norsk personell, og vil i 2007 bistå Moldova med rundt 20 millioner til institusjonsbygging og demokratisering. Blant annet vil Norge gjennom den såkalte Styrkebrønnen bidra til justissektorreform og bygging av en rettsstat i tråd med kravene fra OSSE og EU.

2.4 Sentral-Asia

De fem sentralasiatiske republikkene står overfor store utfordringer. Landene har svakt utviklede politiske og demokratiske institusjoner, tildels autoritære styresett, og utbredt korrupsjon. I ­tillegg er det betydelige fattigdoms- og miljø­problemer i regionen, samtidig som man ser tendenser til fremvekst av islamsk fundamentalisme. Ulovlig handel med narkotika, mennesker og våpen er også en betydelig utfordring. Ustabiliteten i Afghanistan kan også lett forårsake økt uro i disse landene. Sentral-Asia er samtidig en viktig strategisk region som følge av store olje- og gassforekomster og beliggenheten mellom Russland og Kina.

OSSE har små sendelag i alle de fem sentral­asiatiske landene som bistår landene med politiske og økonomiske reformer. Viktige oppgaver for sendelagene er institusjonsbygging, støtte til frie medier og det sivile samfunn, politi- og justissektorreform, bekjempelse av menneskehandel, våpen og narkotika, samt økonomiske og miljømessige aktiviteter.

Mens sendelagene i Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan har et omfattende engasjement med vekt på konfliktforebygging og reformer, ble mandatet til sendelaget i Usbekistan betydelig svekket i 2006. Sendelaget får nå ikke rapportere om den politiske utviklingen. Det er viktig å unngå at de andre sendelagene blir tilsvarende svekket.

Fra norsk side er vi opptatt av å bidra aktivt til styrking av demokratiske institusjoner og menneskerettigheter i Sentral-Asia, og vi ønsker derfor at OSSE skal styrke sitt engasjement i regionen. Prioriterte områder for vår bilaterale innsats er bekjempelse av fattigdom og organisert kriminalitet, samt styrket miljø- og ressursforvaltning og grensekontroll. Hovedinnsatsen er i Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan.

Kasakhstan : Kasakhstan har stor grad av politisk og økonomisk stabilitet, og fremstår som det ledende landet i regionen. Sendelaget bistår kasakhstanske myndigheter i arbeidet med justis- og politireform, bekjempelse av internasjonal terrorisme og korrupsjon, valgreformer, kampen mot menneskehandel, mediefrihet og destruksjon av rakettdrivstoff.

Kasakhstan har fremmet sitt kandidatur som OSSE formannskap i 2009. Regjeringen ser positivt på kandidaturet, men legger vekt på at Kasakhstan må stå fullt og helt bak OSSEs standarder og verdier og gjennomføre nødvendige politiske og demokratiske reformer. Ved å vise en slik positiv utvikling vil Kasakhstan være rede til å lede organisasjonen i 2009.

Regjeringen bidro i 2006 med 17 millioner kroner i bistand til Kasakhstan og vil videreføre støtte til demokratiutvikling, bedret styresett, og kompetanseheving i energi- og miljøsektoren.

Kirgisistan : I Kirgisistan skaper manglende sosial og økonomisk utvikling og omfattende korrupsjon betydelig folkelig misnøye og politisk uro. Sendelagets hovedoppgave er å bistå landets myndigheter med gjennomføringen av demokratiske reformer, særlig innen justissektoren, med vekt på lovgivning og politireform. Utvikling av et bærekraftig demokrati gjennom støtte til nasjonalforsamlingen, politiske partier og frivillige organisasjoner samt frie medier er også en viktig del av sendelagets arbeid. Sendelaget har videre bistått i forbedring av rammebetingelsene for private investeringer, kampen mot korrupsjon og arbeidet med oppbevaring av farlig avfall (hovedsakelig uran).

Norge er en hovedbidragsyter til OSSEs arbeid med politireformer i Kirgisistan. Dette arbeidet vil bli videreført. I tillegg bidrar Norge til fattigdomsbekjempelse og bedring av situasjonen for svake grupper, bedret styresett og utvikling av landets vannkraftressurser. Norge bistand til Kirgisistan utgjorde 16 millioner kroner i 2006.

Tadsjikistan : Tadsjikistan er det fattigste av de sentralasiatiske landene, og organisert kriminalitet knyttet til narkotikatrafikk fra Afghanistan bidrar til å undergrave stabiliteten i landet. Samtidig er de demokratiske institusjonene svake. Manglende mediefrihet er også en grunnleggende svakhet. Videre avdekket ODIHR vesentlige mangler ved presidentvalget i 2006. Sendelagets innsats er rettet inn mot justissektoren, styrking av menneskerettighetene, styrket grensekontroll og mediefrihet. Sendelaget arbeider også med destruksjon av landminer, håndvåpen og overskuddsammunisjon.

Norge har engasjert seg aktivt i arbeidet med destruksjon av håndvåpen og overskuddsammunisjon, og stilte bl.a. norsk ekspertise til disposisjon for OSSE-sendelaget. Norge bidrar også til bekjempelse av smugling og ulovlig handel med våpen, narkotika og mennesker, og bidro med 15 millioner kroner til Tadsjikistan i 2006.

Usbekistan : Det er ingen lyspunkter når det gjelder den politiske utviklingen i Usbekistan. Regimet er autoritært og står bak alvorlige brudd på menneskerettighetene. Mediene har ingen frihet. Mangelen på politisk frihet og økonomisk fremgang har skapt grobunn for radikale islamister. Samtidig bruker myndighetene dette som påskudd for å videreføre et autoritært regime.

Myndighetene reagerte i 2006 mot den tilnærmet samstemte internasjonale kritikken mot situasjonen i Usbekistan ved å begrense sendelagets arbeidsmuligheter. Sendelaget ble således fra 1. juli 2006 redusert til et prosjektkontor som ikke kan rapportere om den politiske utviklingen. Usbekiske myndigheter har nå nærmest full kontroll over sendelagets aktiviteter. Under de rådende forhold er dette svært uheldig. Det er derfor viktig å opprettholde det politiske presset mot Usbekistan i OSSEs faste råd.

Turkmenistan : I Turkmenistan er behovet for demokratiske og økonomiske reformer enormt, samtidig som menneskerettighetssituasjonen er svært alvorlig. Det er imidlertid håp om en mer positiv utvikling under Turkmenistans nye president, som tok over i februar i år etter at den eneveldige presidenten gjennom mange år, Nijazov, døde i desember 2006. OSSE vil derfor styrke kontakten med turkmenske myndigheter og søke å bidra til en positiv utvikling. Sendelagets viktigste arbeidsoppgaver i 2006 var konfliktforebygging og fremme av stabilitet, samfunnsøkonomisk utvikling, miljø, grensesikkerhet, demokratisering og menneskerettigheter.