25 Brussel–erklæringen om strafferettssystemet
Vi, medlemmene av OSSEs ministerråd, stadfester forpliktelsene om strafferettspleien, særlig forpliktelsene som er nedfelt i Sluttakten fra Helsingfors (1975), sluttdokumentet fra Wien (1989), København-dokumentet (1990), Paris-pakten for et nytt Europa (1990), Moskva-dokumentet (1991), Budapest-dokumentet (1994) og Sikkerhetspakten for Europa (1999).
Vi minner om ministerrådsbeslutning nr. 3/05 om kamp mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og nr. 12/05 om å opprettholde menneskerettighetene og rettssikkerheten i strafferettssystemet (Ljubljana, 2005).
Vi minner videre om forhandlingene som fant sted under seminaret om ivaretakelse av rettssikkerheten og tilbørlig behandling i strafferettssystemet, som ble avholdt innenfor rammen av den menneskelige dimensjon (Warszawa, mai 2006).
Vi minner også om relevante FN-instrumenter, herunder verdenserklæringen om menneskerettighetene, den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff.
Vi minner om at deltakerstatene har forpliktet seg til å sikre domstolenes uavhengighet.
Vi erkjenner at ikke noe i dette dokument skal undergrave eller avvike fra deltakerstatenes gjeldende forpliktelser i henhold til folkeretten, samtidig som vi også erkjenner at den enkelte deltakerstat selv bestemmer, i tråd med sin rettstradisjon, hvordan disse forpliktelsene best lar seg innarbeide i den nasjonale lovgivning.
Vi mener:
at domstolenes uavhengighet er en nødvendig forutsetning for rettssikkerhet og tjener som en grunnleggende garanti for en rettferdig rettergang,
at en dommer må opptre upartisk for å utføre dommergjerningen på en tilfredsstillende måte,
at en dommer må ha integritet for å utføre dommergjerningen på en tilfredsstillende måte,
at en dommer må opptre og fremstå med verdighet under utførelsen av alle sine oppgaver,
at en dommer må sikre likebehandling av alle domstolens brukere for å utføre dommergjerningen på en tilbørlig måte,
at en dommer må ha innsikt og kunnskap og må arbeide samvittighetsfullt for å utføre dommergjerningen på en tilbørlig måte.
Vi mener:
at en statsadvokat må være en person med integritet og egnethet, og må ha den nødvendige utdanning og de nødvendige kvalifikasjoner,
at en statsadvokat til enhver tid må ivareta sin profesjons ære og verdighet og respektere rettsstatens normer,
at statsadvokatembetet må være strengt atskilt fra dommervervet, og at statsadvokater må respektere dommernes uavhengighet og upartiskhet,
at en statsadvokat må utføre sine plikter på en rettferdig, konsekvent og rask måte og i samsvar med loven, og at han eller hun må respektere og trygge menneskeverdet og ivareta menneskerettighetene og dermed bidra til å sikre tilbørlig rettsforfølgning og et velfungerende strafferettssystem.
Vi mener:
at polititjenestemenn til enhver tid må oppfylle sin lovpålagte plikt ved å tjene allmennheten og beskytte ethvert menneske mot ulovlige handlinger, i samsvar med det store ansvar deres profesjon krever,
at polititjenestemenn under utøvelsen av sitt verv må respektere og trygge menneskeverdet og opprettholde og ivareta menneskerettighetene for alle,
at polititjenestemenn må benytte makt bare i den grad det er nødvendig og rimelig for å kunne utføre sitt oppdrag og ivareta allmennhetens sikkerhet,
at polititjenestemenn, som del av en større gruppe av offentlige tjenestemenn og andre som handler i embets medfør, ikke må påføre andre, tilskynde eller oppmuntre til eller tolerere tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff,
at polititjenestemenn ikke må straffes for å ha unnlatt å adlyde ordre om å begå eller skjule en handling som innebærer tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff,
at polititjenestemenn må ha kjennskap til og være aktpågivende overfor helsetilstanden til personer som er i deres varetekt, og særlig handle omgående for å sikre legetilsyn ved behov.
Vi mener:
at det må treffes alle nødvendige tiltak for å respektere, verne om og fremme retten til å utøve advokatyrket, uten forskjellsbehandling og uten utilbørlig innblanding fra myndighetenes eller allmennhetens side,
at beslutninger om autorisasjon til å praktisere som advokat eller til å opptas i standen må treffes av et uavhengig organ. Slike beslutninger bør, uansett om de treffes av et uavhengig organ eller ikke, prøves for en uavhengig og nøytral rettsmyndighet,
at advokater ikke må utsettes for eller trues med sanksjoner eller press når de handler i samsvar med faglige normer,
at advokater må ha adgang til sine klienter, særlig til personer som er berøvet friheten, for at de skal kunne bistå klientene i fortrolighet og representere dem i henhold til etablerte faglige normer,
at det må treffes alle rimelige og nødvendige tiltak for å sikre respekt for advokat-klient-forholdets fortrolige karakter. Dette prinsippet må ikke fravikes med mindre det er forenlig med rettssikkerhetsprinsippene,
at advokater ikke må nektes adgang til en domstol som de er kompetent til å møte for, og at de må ha tilgang til alt relevant bevismateriale og alle relevante dokumenter når de forsvarer sine klienters rettigheter og interesser i samsvar med faglige normer.
Vi mener at frihetsstraff og fangebehandling må ivareta krav om sikkerhet, trygghet og disiplin, samtidig som soningsforholdene ikke må være slik at de krenker den menneskelige verdighet, men gir de innsatte mulighet til meningsfull sysselsetting og et passende behandlingsopplegg, slik at de kan forberedes til å reintegreres i samfunnet.
Vi oppfordrer deltakerstatene til å gjennomføre fullt ut sine forpliktelser, også i henhold til folkeretten, for å sikre at deres strafferettssystem virker rettferdig og effektivt.