16 Beslutning nr. 15/06. Kamp mot seksuell utnytting av barn

Ministerrådet,

som erkjenner at seksuell utnytting av barn er et alvorlig og omfattende problem både i og utenfor OSSEs område, med en lang rekke og gjensidig forbundne utslag av enhver art, herunder prostitusjon, barnepornografi, handel med barn med sikte på seksuell utnytting, sexturisme og tvangsekte av barn,

som erkjenner at seksuell utnytting av barn krenker menneskeverdet og undergraver menneskerettighetene og de grunnleggende friheter,

som tar i betraktning at seksuell utnytting av barn er en alvorlig og avskyelig forbrytelse som i mange tilfeller omfatter organisert kriminalitet, og som må forhindres, etterforskes, påtales og straffes med alle tilgjengelige midler,

som understreker at det er nødvendig å gripe fatt i de mange ulike faktorene som gjør at barn er særlig utsatt for seksuell utnytting, deriblant økonomisk ulikhet, manglende mulighet for utdanning, og diskriminering, herunder kjønnsbetinget diskriminering, og som videre understreker at det er nødvendig å bekjempe etterspørselen etter barnepornografi og sexturisme og å forhindre at overgriperne får bedrive sin virksomhet,

som tar i betraktning at seksuell utnytting av barn er et økende fenomen som griper om seg takket være bruk av ny teknologi, som Internett,

som stadfester alle OSSEs relevante forpliktelser,

som merker seg resolusjonen om bekjempelse av menneskehandel og utnytting av barn i pornografien, som ble vedtatt under Parlamentarikerforsamlingens 15. årlige sesjon i Brussel,

som er oppmerksom på de relevante bestemmelsene i aktuelle internasjonale instrumenter, herunder FNs konvensjon om barnets rettigheter og den valgfrie tilleggsprotokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, samt protokollen for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, som supplerer FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, i tillegg til beslutninger og anbefalinger fra aktuelle internasjonale organer,

som tar hensyn til bestemmelsene om barnepornografi i Europarådets konvensjon om datakriminalitet (2001),

som minner om slutterklæringen og dagsordenen for handling vedtatt på den første verdenskongressen mot kommersiell seksuell utnytting av barn, som fant sted i Sverige i 1996, samt slutterklæringen («Yokohama Global Commitment») fra den andre verdenskongressen holdt i Japan i 2001,

som merker seg anbefalingene i studien fra FNs generalsekretær om vold mot barn 1 samt det arbeid som nedlegges av FNs spesialrapportør for salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi,

1. fordømmer enhver form for seksuell utnytting av barn, blant annet

   1. gjennom barneprostitusjon og barnepornografi, herunder ved å tilby, anskaffe, tilveiebringe, formidle eller verve et barn til slike formål, eller ved å profittere på utnytting av barn til slike formål,

   2. ved å bruke tvang, vold, bedrageri eller trusler, ved å misbruke tillit, myndighet eller makt over et barn eller ved å tilby eller betale penger eller annen form for godtgjøring eller vederlag i bytte for seksuelle handlinger, blant annet under væpnede konflikter eller etter konflikt,

   3. ved å fremstille, distribuere, utbre eller formidle, tilby eller på annen måte gjøre tilgjengelig barnepornografi av enhver art (via datasystemer, Internett eller andre kanaler),

   4. ved forsettlig erverv og besittelse av barnepornografi,

   5. handel med barn med sikte på seksuell utnytting,

2. oppfordrer deltakerstatene til å sørge for at deres lovgivning på dette området er i samsvar med aktuelle internasjonale forpliktelser de har påtatt seg,

3. henstiller til deltakerstatene å tilnærme seg problemet med seksuell utnytting av barn på en helhetlig måte ved å gripe fatt i de underliggende årsakene til, og se nærmere på forhold som bidrar til, slik utnytting, blant annet den type etterspørsel som fremmer seksuell utnytting av enhver art av barn, og å utarbeide helhetlige og proaktive strategier og tiltak i den hensikt å forebygge og bekjempe seksuell utnytting av barn,

4. ber deltakerstatene innstendig om å iverksette alle rettslige tiltak for å påtale seksuell utnytting av barn og ilegge straff som er effektiv, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende. Oppfordrer i så måte deltakerstatene til å vurdere rettslige tiltak som hjemler adgang til å straffeforfølge egne borgere for alvorlige seksualforbrytelser mot barn, også når en slik forbrytelse begås i et annet land,

5. oppfordrer deltakerstatene til å sørge for at politi og rettsvesen blir bedre i stand til å etterforske og straffeforfølge overgriperne proaktivt,

6. oppfordrer deltakerstatene til å bidra til at barn som har vært offer for seksuell utnytting, sikres rettsvern, hjelp, nødvendig medisinsk behandling samt mulighet til å rehabiliteres og reintegreres i samfunnet, og eventuelt å sørge for at barn som har vært utsatt for menneskehandel, trygt kan vende tilbake til hjemlandet,

7. oppfordrer deltakerstatene til å sørge for at det på alle nivåer i samfunnet settes økt fokus på problemet med seksuell utnytting av barn,

8. tilrår deltakerstatene å utvikle egne og kompatible systemer for registrering og utveksling av opplysninger om seksuell utnytting av barn, samtidig som de tar tilbørlig hensyn til personopplysningenes fortrolige karakter, å arbeide for at det etableres omfattende ordninger for innhenting av data, og å fremme forskning på seksuell utnytting av barn,

9. støtter tiltak fra deltakerstatenes side for, i samarbeid med frivillige organisasjoner og behørige representanter for aktuelle sektorer i økonomien, slik som reiselivsnæringen, hotell- og restaurantnæringen og mediebransjen, å hindre at barn etterspørres med sikte på seksuell utnytting,

10. henstiller til deltakerstatene å styrke samarbeidet seg imellom med sikte på å avsløre, etterforske, påtale og straffe dem som utnytter barn seksuelt,

11. anbefaler deltakerstatene å sørge for opplæring om seksuell utnytting av barn for personell som arbeider blant annet i rettsvesenet, politiet, turistnæringen, transportnæringen, helse– og sosialsektoren, det sivile samfunn, religiøse organisasjoner og undervisningssektoren,

12. tar til orde for at vedkommende myndigheter i deltakerstatene, i samsvar med den nasjonale lovgivning om vern av personopplysninger, må samarbeide med relevante frivillige organisasjoner og med tilbydere av Internett-tjenester, kredittkortselskaper, banker og andre foretak for å sikre at opplysninger om seksuell utnytting av barn etterspores og innrapporteres til myndighetene,

13. anbefaler deltakerstatene, eventuelt i samarbeid med frivillige organisasjoner, å opprette kontakttelefoner eller nettsteder som enkeltpersoner i all fortrolighet kan benytte til å melde fra om seksuell utnytting av barn, slik at meldingene kan etterforskes av politiet og ofrene og deres familier kan få nødvendig hjelp,

14. merker seg tiltak fra sivilsamfunnets side for å bekjempe seksuell utnytting av barn, herunder blant annet »Code of Conduct for the Protection of Children from Sexual Exploitation in Travel and Tourism» (etiske retningslinjer for å hindre at barn utnyttes seksuelt av utenlandske turister), som er utarbeidet av ECPAT (End Child Prostitution, Child Pornography and Trafficking in Children for Sexual Purposes),

15. pålegger OSSEs operative strukturer, innenfor rammen av sitt gjeldende mandat, å se nærmere på hvordan OSSE kan sikre at Organisasjonens tjenestemenn får den nødvendige opplæring og økt bevissthet om problemet med seksuell utnytting av barn, hensett til atferdskodeksen for OSSEs tjenestemenn og personalinstruks nr. 11 om menneskehandel,

16. oppfordrer de berørte operative strukturene i OSSE til, innenfor rammen av sitt gjeldende mandat, å vie seksuell utnytting av barn oppmerksomhet, herunder forbindelsene til menneskehandel, og understreker at det er nødvendig at både de og deltakerstatene samarbeider med andre internasjonale organisasjoner, frivillige organisasjoner og det sivile samfunn i kampen mot seksuell utnytting av barn.