5 Politisk-militært samarbeid
Dagens trusler mot regional sikkerhet er i første rekke knyttet til kampen mot internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet, interne maktkamper og etniske eller religiøse konflikter. Dette har ført til at OSSEs arbeid med tillitsskapende tiltak mellom stater og konvensjonell nedrustning er blitt mindre. Innenfor det politisk-militære området er det viktigste utestående spørsmålet at den tilpassede avtalen for konvensjonelle styrker i Europa ikke kan tre i kraft fordi Russland ikke oppfyller forpliktelsene fra OSSEs toppmøte i Istanbul i 1999. Samtidig har OSSE styrket sitt arbeid med å forhindre ulovlig handel av håndvåpen og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
OSSE står i fremste rekke i utviklingen av et multinasjonalt rammeverk mot ulovlig handel med håndvåpen. Dette arbeidet er basert på den såkalte »bestepraksishåndboken» fra 2003 og det er opprettet en samarbeidsmekanisme for å sikre gjennomføring i alle deltakerland. Som følge av at det ikke ble oppnådd enighet om en slutterklæring fra FNs tilsynskonferanse om håndvåpen i juni 2006 vil det regionale arbeidet med disse spørsmålene bli desto viktigere i årene som kommer. OSSE kan også bistå andre regionale organisasjoner i dette arbeidet. I perioden 2001 – 2005 ble det destruert over 5,2 millioner håndvåpen i OSSE-regionen. Nær en million av disse var konfiskerte våpen (ulovlig besittelse, smugling).
Norge støtter aktivt opp om OSSEs arbeid mot spredning av håndvåpen og destruksjon av ammunisjon. Regjeringen vil fortsette innsatsen også på dette området i tiden fremover.
Et annet viktig området for OSSE er å bidra til sikring og destruksjon av lagre av konvensjonell ammunisjon. Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Kasakhstan, Russland, Tadsjikistan, Ukraina og Usbekistan har anmodet OSSE om støtte til sin nasjonale innsats på dette området. Ammunisjonen i disse landene er til dels dårlig sikret og utgjør både direkte og indirekte en sikkerhetstrussel. I tillegg utgjør ammunisjonen et stort miljøproblem og hemmer lokal økonomisk utvikling. Det er derfor viktig å raskt få denne ammunisjonen under betryggende kontroll og å destruere overskuddet. Norge har støttet programmet i Tadsjikistan finansielt og med en norsk militær offiser i to år.
OSSE er likeledes engasjert i destruksjonen av gammelt rakettdrivstoff som utgjør et omfattende miljøproblem flere OSSE-land, og en «bestepraksishåndbok» er utviklet for sikring og opprydding av slikt drivstoff.
OSSE har utviklet en rekke tillits- og sikkerhetsskapende tiltak i de senere år som bl.a. innebærer gjensidig utveksling av informasjon om demokratisering og organisering av de væpnede styrker, militære øvelser og inspeksjoner, evalueringer og besøk. En viktig plattform for dette arbeidet er det såkalte Wien-dokumentet fra 1999. Et annet viktig tiltak er den såkalte atferdskodeksen av 1994 som bl.a. har som formål å bidra til demokratisering av væpnede styrker i hele OSSE-området. Det arbeides nå med å videreutvikle kodeksen, bla. for å få innarbeidet i rapporteringsregimet spørsmål om deltakerstatenes implementering av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner i væpnede konflikter og konfliktforebygging. Norge og Sverige er initiativtakere til dette arbeidet.
OSSE har likeledes en oppgave når det gjelder å overvåke og verifisere destruksjon og begrensninger av tyngre våpen og personell for Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Montenegro og Serbia. Gjennomføringen har i 2006 gått rutinemessig, og bidrar til normalisering mellom partene.
5.1 Konvensjonell nedrustning
Avtalen om konvensjonell nedrustning i Europa (CFE-avtalen) har siden 1992 bidratt til å fjerne over 64 000 tyngre våpen i Europa. Avtalen har på denne måten bidratt til å hindre destabiliserende styrkekonsentrasjoner. Dette gjelder også i Norges nærområder.
Under OSSEs toppmøte i 1999 ble en ny avtale vedtatt som er tilpasset de nye sikkerhetspolitiske realiteter i Europa. Den tilpassede avtalen vil tre i kraft når alle 30 statsparter har ratifisert. De fleste statsparter mener imidlertid at det fortsatt gjenstår forpliktelser angående uttrekning av russisk personell og utstyr fra Georgia og Moldova. Russland på sin side hevder at dette er CFE-avtalen uvedkommende. NATO har høsten 2006 uttalt at man har merket seg positiv utvikling i forholdet mellom Russland og Georgia, men at man samtidig er skuffet over fravær av fremdrift i Moldova. Uttalelsen er støttet av flere statsparter utenfor NATO. Nåværende avtale vil gjelde fram til den tilpassede avtalen trer i kraft. Det er liten grunn til å forvente fremgang på dette området i tiden fremover.
5.2 Avtalen om åpne luftrom
Formålet med avtalen, som ble undertegnet i 1992 og trådte i kraft i 2002, er å skape større åpenhet mellom partene ved at de gjensidig åpner sine luftrom for et avtalt antall årlige overflygninger med fly utstyrt med bestemte sensorer. Det er 34 statsparter til avtalen.
Den praktiske gjennomføringen av observasjonsflygninger var god i 2006. Det ble også utført et omfattende arbeide i den konsultative kommisjon for å utvikle regler og prosedyrer for gjennomføring av observasjonsflygninger. Norge gjennomfører to til tre flygninger årlig over Russland/Hviterussland, og mottar én russisk flygning i året.
5.3 Bekjempelse av terrorisme
FNs sikkerhetsrådsresolusjoner, protokoller og konvensjoner utgjør det juridiske og politiske rammeverk for OSSEs aktiviteter for bekjempelse av internasjonal terrorisme. OSSE har en tett dialog med internasjonale og regionale institusjoner som FN, NATO og Europarådet på dette området. Gjennom sitt arbeid bidar OSSE til å skape politisk tilslutning til nye initiativ og tjene som plattform for tekniske eksperter fra spesialiserte organisasjoner. På utenriksministermøte i Brussel ble det besluttet å samle eksperter på internasjonalt juridisk samarbeid og beskyttelse av reisedokumenter til ekspertkonferanser i Wien. Formålet med ekspertkonferansene er å belyse problemene, stimulere til internasjonalt samarbeid og identifisere mottiltak mot terrorisme.
Norge har ved flere anledninger lagt vekt på OSSEs fortrinn til å ivareta de mer langsiktige tiltak i kampen mot internasjonal terrorisme. Vi har også fra norsk side henvist til ODIHRs forslag om å vurdere OSSEs muligheter til å gjennomføre Europarådets retningslinjer for terrorismebekjempelse. Initiativet har så langt ikke ført frem på grunn av motvilje hos enkelte deltakerland. Fra norsk side er vi opptatt av at OSSE skal bidra med nasjonal ekspertise for å styrke OSSEs betydning som en felles regional plattform i kampen mot terrorisme.
5.4 Politireform og -utdanning
OSSE har et betydelig engasjement når det gjelder å bidra til sikkerhetssektorreform. OSSEs arbeid på dette området omfatter ekspertrådgivning, faglig assistanse og utvikling av ansvarlige nasjonale polititjenester som hjelper og beskytter sine innbyggere. De største programmene er fremdeles på Vest-Balkan. Politiprogrammene i Kaukasus og Sentral-Asia ble tidligere finansiert gjennom frivillige bidrag. Dette har til en viss grad gjort langtidsplanlegging vanskelig, men bla. pga. påtrykk fra Norge vil disse programmene i fremtiden finansieres over OSSEs ordinære budsjett. Norge har vært aktiv bidragsyter til OSSEs arbeid med politireform i Serbia og Kirgisistan.
5.5 Grensesikkerhet
Under OSSEs utenriksministermøte i 2005 ble deltakerlandene enige om et OSSE-konsept for grenseforvaltning og -sikkerhet. Formålet med konseptet er å øke samarbeidet mellom grense- og tollmyndigheter og legge til rette for bevegelse av mennesker, varer, tjenester og investeringer på tvers av grenser bl.a. gjennom samarbeid om reisedokumenter og visum. Videre vil man samarbeide om bekjempelse av organisert kriminalitet, handel med mennesker, narkotika og våpen og ulovlig migrasjon. I 2006 ble det oppnådd enighet om å etablere et nettverk av nasjonale kontaktpunkter for grensespørsmål og en innsatsgruppe for dette arbeidet. Hensikten med etableringen av et slikt nettverk er å legge til rette for informasjonsutveksling mellom deltakerlandene når det gjelder grenserelaterte spørsmål.
Regjeringen ser med stor interesse på det arbeidet OSSE gjør innen grensesikkerhet og administrasjon. Spesielt viktig vil det være at OSSE i tiden fremover iverksetter programmer i de sentralasiatiske landene. Et grenseprogram i Tadsjikistan er i ferd med å iverksettes og vil fungere som modell for liknende programmer i andre sentralasiatiske land som ønsker OSSEs bistand på dette området.