13 Universell utforming – alle skal med

Kilde: Ida Stenbråten Harildstad

Transportsystemet skal være universelt utformet.

Regjeringen vil:

• Øke satsingen på tiltak for å få et mest mulig tilgjengelig og universelt utformet transportsystem.

• Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet, slik at transportsystemet i så stor grad som mulig kan benyttes av alle. Øke kompetansen om universell utforming av reisekjeden i alle ledd.

• Prioritere utbedring av kryss og sikring av kryssingspunkter for fotgjengere og syklister.

• Prioritere drift og vedlikehold av gangarealer langs riksveger.

• Prioritere vinterdrift som gir sammenhengende kvalitet på gangnettet, på tvers av forvaltningsnivåene.

• At framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet for fotgjengere ved anleggsarbeid skal bedres.

• At tiltak som sikrer universell utforming vurderes innarbeidet ved ordinære vedlikeholds- og utbedringsprosjekt.

• At knutepunkt, veg- og gatesystemer skal ha en logisk og «lesbar» utforming, skilting og merking på tvers av forvaltningsnivåene.

• At en nasjonal reiseplanlegger med informasjon om egenskaper ved holdeplasser og knutepunkt skal etableres og videreutvikles.

13.1 Utfordringer

Mesteparten av transportsystemet ble bygget før det var krav om universell utforming. Noe er utbedret de siste årene, men fremdeles er behovet for oppgraderinger og ombygginger omfattende. Tilrettelegging for trinnfri overgang fra perrong og kaianlegg inn i buss, tog og fartøy byr på forvaltningsmessige utfordringer, i tillegg til at det kan kreve store ressurser. Barrierene i transportsystemet oppstår ofte i overgangen mellom de forskjellige forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune. Skal transportsystemet bli universelt utformet, må de ulike aktørene gå inn i forpliktende samarbeid og benytte felles standarder for hvordan tiltak skal utformes.

Bestemmelser, som sikrer universell utforming av transportmateriell og infrastruktur er innført på de fleste områder, oppgradering innenfor statens ansvarsområde er igangsatt, og kommuner og fylkeskommuner stimuleres til tiltak gjennom en egen tilskuddsordning. Ny infrastruktur, terminaler og transportmidler bygges etter krav om universell utforming.

Skal reisekjeden bli universelt utformet må kompetansen om hva dette innebærer heves i alle ledd. Drift av knutepunktet, holdeplassen og gangvegen må holde høy standard hele året. Framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet for fotgjengere ved anleggsarbeid må bli bedre. Der fotgjengere og syklister blir berørt av vegarbeid, er det viktig at anleggsområdet sikres med henblikk på barn og personer med funksjonshemminger. For mange er det vanskelig å få med seg nødvendig informasjon før og under reisen.

13.2 Mål om universell utforming

Transportsystemet skal i så stor grad som mulig kunne benyttes av alle, i alle aldre og med ulike forutsetninger.

Etappemål for planperioden:

Bidra til at reisekjeder skal bli universelt utformet

Dersom alle aktørene gjennomfører tiltak på eget ansvarsområde uten å følge en felles plan eller standard, vil ikke reisekjeden kunne bli universelt utformet. Det er ønskelig at fylkeskommunene tar initiativ til samarbeid mellom statlige etater og virksomheter og lokale myndigheter, slik at det kan utarbeides felles, forpliktende planer for oppgradering av reisekjeder. Statens vegvesen er gjennom sektoransvaret koordinator for arbeidet med universell utforming i vegsektoren. Transportetatene vil ta initiativ til systematisk samhandling på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Dette betyr å støtte nye og allerede etablerte miljø for brukermedvirkning, og samarbeid mellom aktører, fag og sektorer. Ordningen med tilskudd til tilgjengelighetstiltak innenfor kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområde, stimulerer til at det etableres samarbeidsprosjekt mellom forvaltningsnivåene. Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle formelle arenaer for samarbeid, jf. nærmere omtale i kapittel 9.

Mangelen på standarder fører til utilfredsstillende og utilgjengelige løsninger, som det vil måtte kompenseres for med kostnadskrevende ombygginger og spesialløsninger. Videre bidrar felles standarder til forutsigbarhet for trafikantene, for eksempel ved utformingen av ledelinjer og kryssingsløsninger. Samferdselsdepartementet har i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner, Statens vegvesen og Standard Norge fått kartlagt standarder med relevans for universell utforming av reisekjeden. Standardene og annet relevant materiale er gjort tilgjengelig for planleggere, bestillere og utførere på nettstedet www.reisekjeden.no. Se Boks 13.3 for nærmere omtale av nettstedet.

Kilde: Foto: Anja Wannag

13.3 Veg

Innsatsen for oppgradering av holdeplasser og knutepunkt for kollektivtrafikk til universell utforming, videreføres på samme nivå som i 2013. Det legges vekt på strekningsvis oppgradering, der hele reisekjeder oppgraderes for å få størst mulig effekt av tiltakene. Regjeringen vil prioritere knutepunkt og stamruter for kollektivtransport. Innsatsen skal økes for å tilpasse vegnettet slik at fotgjengere og syklister kan ferdes trygt. Sikring av kryssingspunkter for denne trafikantgruppen vil være sentralt i arbeidet for å redusere antallet ulykker med myke trafikanter. Dette omfatter planfrie kryssingspunkt og sikring av gangfelt. Transportetatene vil videre prøve ut og evaluere nye utformingsløsninger.

Gjennom drift og vedlikehold skal universell utforming ivaretas hele året. Statens vegvesen vil prioritere bedre drift og vedlikehold av gangarealer langs riksveger, særlig vinterdriften. Ny standard for drift og vedlikehold vil bli innført fra høsten 2013, og vil gradvis bli introdusert ved utlysing av nye driftskontrakter. Enkeltobjekter fra den nye standarden ble tatt inn i kontrakter med oppstart høsten 2012.

Et universelt utformet transportsystem har en enhetlig standard. Kompetanseheving om hva dette innebærer utpeker seg derfor som et satsingsområde i planperioden. Krav som sikrer universell utforming innarbeides i Statens vegvesens sentrale håndbøker, veiledere og retningslinjer. Staten vil vurdere behovet for å gi nasjonale føringer for vegnettet der det er nødvendig.

Det er fremdeles et stort behov for oppgradering og ombygging utenfor de største byområdene. I 2011 manglet 6 500 holdeplasser langs riksvegnettet universell utforming. Det legges i planperioden opp til at over 900 holdeplasser oppgraderes til universell utforming. I samarbeid med fylkeskommunene skal det pekes ut viktige knutepunkt i fylkene, og det legges opp til at i overkant av 100 knutepunkt blir universelt utformet i perioden. I tillegg vil det komme tiltak i bymiljøavtalene.

Lokal kollektivtransport

Det er fylkeskommunene som har ansvaret for den lokale kollektivtransporten, mens selve driften er overlatt til offentlig eide eller private selskaper. EUs bussdirektiv inneholder krav om universell utforming, og ble gjort gjeldene for bybusser (busser i klasse I) registrert etter 1. januar 2004. Med virkning fra 2010 ble forstads- og ekspressbusser (busser i klasse II og III) også omfattet av kravene til universell utforming. Kravene gjelder når bussene går i trafikk, på basis av ruteløyve. De gjelder også bil, som utfører transport med særskilt løyve for transport for funksjonshemmede, og drosje der det er stilt krav om tilpasning for slik transport. Samferdselsdepartementet vil vurdere endringer i kjøretøy- og yrkestransportforskriftene, for bedre tilpasning av småbusser som benyttes til bestillingstransport. Dette er nærmere omtalt i kapittel 8.

Fylkeskommunene kan, gjennom anbudsutsettingen av lokal rutetransport, framskynde utviklingen mot en universelt utformet busspark ved å sette krav om bruk av nye busser.

Kravet om assistanseordning for busspassasjerer på utvalgte terminaler følger av EUs passasjerrettighetsforordning for busspassasjerer. Denne trådte i kraft i EU 1. mars 2013, men er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Fra det tidspunkt forordningen om busspassasjerers rettigheter innlemmes i EØS-avtalen, har Norge en seks måneders frist til å gjennomføre implementeringen.

Tilrettelagt transport

Som en del av det lokale kollektivtransporttilbudet, tilbyr fylkeskommunene tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordningen) til personer som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. Som for den lokale kollektivtransporten for øvrig, er det fylkeskommunene som fastsetter standarden i tilbudet. Samferdselsdepartementet har fastsatt veiledende retningslinjer for tilbudet. Fylkeskommunene differensierer tilbudet og gir et større tilbud til personer med særlige behov, og mer til yngre enn til eldre brukere. En del brukere opplever likevel at tilbudet ikke er tilstrekkelig. I 2009 ble det satt i gang forsøk med samordning av bestillingstransport og tilrettelagt transport (TT) i sju fylkeskommuner. Formålet var å undersøke om et forbedret kollektivtilbud, særlig innen bestillingstransport og serviceruter, kunne redusere behovet for TT for «lette» brukere, slik at TT-brukere med særlige behov kunne få et bedre tilbud. Forsøket ble avsluttet og evaluert i 2011. Evalueringen viste at forsøket hadde gitt et bedre kollektivtilbud, og forbedringer i mobiliteten for brukere som er i stand til å benytte slike tilbud. TT-brukerne med særlige behov fikk lite utbytte av det bedrede kolletivtilbudet. Fra 2012 har Samferdselsdepartementet satt i gang et nytt, toårig forsøk rettet mot TT-brukerne med særlige behov. Forsøket går fram til 1.4.2014 og omfatter utvalgte kommuner i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold.

Trafikant og kjøretøy

Statens vegvesen har utformet retningslinjer for kjøretøy som tilpasses funksjonshemmede. Retningslinjene er utarbeidet for at ombygde eller spesialtilpassede kjøretøy, skal kunne godkjennes, og være trygge i trafikken. Internettløsningen, der publikum kan søke om førerkort, tilfredsstiller nå kravene til universell utforming, som gode kontraster og tekst i skalerbar størrelse. Videre kan det tas bilde til førerkort uten at man må gå inn i en fotoboks.

Lyd på elektriske biler

Elektriske biler er støysvake. Dette kan skape trafikkfarlige situasjoner, spesielt for blinde og svaksynte. Det pågår arbeid i FN og i EU om regelverk for å legge tilleggslyd på lydløse biler. EU har foreslått at krav om lyd skal bli obligatorisk for alle nyproduserte biler. Tilleggslyden vil bli slått av ved hastighet over 20 km/t. Ved høyere hastigheter legges det til grunn at dekkstøyen vil være tilstrekkelig til at man hører kjøretøyet.

13.3.1 Tilskudd til tilgjengelighetstiltak innenfor kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområde

Statlige etater og virksomheter gjennomfører tiltak for en universelt utformet reisekjede innenfor eget ansvarsområde. For å oppnå en raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører ble tilskuddsordningen der fylkeskommuner og kommuner kan søke om midler til tiltak som støtter opp om statlige tilgjengelighetstiltak innenfor eget ansvarsområde, etablert i 2006. Ordningen inngår ikke i rammene for NTP. Det har blitt bevilget om lag 50 mill. kr i året til ordningen. Tilskuddsordningen delfinansierer kommunale og fylkeskommunale tiltak, som støtter opp om statlige tiltak i reisekjeden. Søknad om tilskudd sendes Statens vegvesen regionalt, slik at statlige og lokale tiltak kan ses i sammenheng. Ordningen utløser på denne måten samarbeid mellom forvaltningsnivåene og med private aktører. I evalueringen i 2008, var konklusjonen at ordningen bidro til å sette tiltak for universell utforming på dagsorden i kommuner og fylkeskommuner. Med utgangspunkt i tiltak som ble gitt støtte i 2011 og 2012, har Transportøkonomisk institutt (TØI) gjennomført en studie av tiltakenes nytteverdi for de reisende. TØI konkluderer med at tiltakene blir positivt tatt imot både av personer med nedsatt funksjonsevne, øvrige passasjerer og sjåfører, og at tiltakene bidrar til å senke terskelen for bruk av kollektivtransport. Studien avdekker at en del utprøving gjenstår før tiltakene har fått en optimal utforming, og at kontinuerlig oppfølging og vedlikehold, samt opplæring av personell er nødvendig.

Det er ønskelig at fylkeskommunene tar initiativ til samarbeid mellom statlige etater og lokale myndigheter, slik at det kan utarbeides felles, forpliktende planer for oppgradering av reisekjeder. Tilskuddsordningen har vist seg å være et godt virkemiddel for igangsetting av lokale samarbeidsprosjekt. Samferdselsdepartementet vil videreføre ordningen i planperioden, og gjøre den mer treffsikker.

13.4 Jernbane

I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2010–2019, utviklet Jernbaneverket i samarbeid med NSB, Flytoget og de funksjonshemmedes organisasjoner en strategi for universell utforming av jernbanenettet. Denne strategien blir videreført i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Med bakgrunn i EUs direktiv om interoperabilitet i jernbanesystemet for personer med nedsatt mobilitet, er plattformhøyden 76 cm over skinnetopp valgt som standard ved nybygging og oppgradering av plattformer. NSBs nye togmateriell som ble tatt i bruk i 2012 er tilpasset denne plattformhøyden, som også legges til grunn for framtidige bestillinger. NSBs nye tog er nærmere omtalt i boks 13.2. Eldre togsett blir oppgradert og gjort tilgjengelige ved hjelp av på- og avstigningsløsninger, rullestolplasser og informasjonssystemer om bord. Felles europeiske krav til universell utforming av jernbaneinfrastruktur og rullende materiell på jernbanen ble innført i norsk rett i 2011. Videre stilles det krav til universell utforming ved vesentlige endringer av eksisterende plattformer.

Ved inngangen til planperioden vurderes rundt hundre stasjoner å være tilgjengelige. Det vil si at det er hinderfri atkomst til plattform og at det kan benyttes rullestolrampe inn i toget. To stasjoner regnes som universelt utformet med unntak av system for formidling av kundeinformasjon gjennom tale. I planperioden planlegges det større oppgraderinger, herunder tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming, på ytterligere 40-80 stasjoner. Stasjonene prioriteres primært etter hvor tiltakene når flest mulig. Digitale anvisere og monitorer vil være utplassert på om lag 115 stasjoner ved inngangen til planperioden. Jernbaneverket vil videreføre dette arbeidet. Utbyggingsplanene for universelt utformede informasjonssystemer vil bli nærmere omtalt i handlingsprogrammet.

Tilgjengelighetstiltak kan være av ulik størrelse og kostnad. Kartlegging av behov for utbedring av enklere hindringer ble startet opp i 2012. Merking av trappetrinn, kontrastmarkering av glassflater og søyler og montering av døråpnere, er tiltak som bedrer tilgjengeligheten på stasjonene uten store kostnader. Alle stasjoner planlegges gjennomgått og enklere tiltak utbedret i løpet av 2017. Videre vil det arbeides med å gjøre lysforholdene bedre. Rutiner for ivaretakelse av tilgjengelighetstiltak i ordinær drift og vedlikehold er under utarbeidelse.

Jernbaneverket har fra januar 2012 ansvaret for at det tilbys assistanse til personer med funksjonshemminger på utvalgte jernbanestasjoner. Assistansetjeneste tilbys i dag på fire stasjoner; Oslo S, Gardermoen, Bergen og Trondheim. På Gardermoen omfatter assistansen både togstasjon og flyterminal.

Boks 13.2 Flirt-toget – et tog for alle

Kilde: Foto: Øyvind Haug, NSB. Interiørbildene: Foto: Egil Hansen, Kolonihaven.no

Da NSB skulle bestille 50 nye tog, var universell utforming en viktig premiss. Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Hørselshemmedes Landsforbund har bidratt med råd og innsikt om behovene til sine medlemmer.

De nye togene har store inngangspartier og lavgulv i mesteparten av toget. Ombordstigningen blir vesentlig enklere både for rullestolbrukere og for passasjerer med bagasje eller barnevogn. Forbedringene gjør også at på- og avstigning kan skje raskere, gi redusert tidsbruk ved stasjonsopphold og bedre punktlighet. Ved gjennomtenkt materialbruk og valg av farger oppnås gode kontraster, som gjør det enklere for synshemmede å orientere seg. Belysningen er integrert i dørene slik at plattformen blir opplyst i mørke høst- og vintermåneder.

Om bord i toget formidles informasjon både over høyttalere og på skjermer, slik at både hørselshemmede og synshemmede skal kunne få med seg viktig informasjon.

NSB fikk i 2012 Norsk Designråds hederspris for de nye Flirt-togene.

13.5 Luftfart

Tilgjengelighets- og diskrimineringsloven krever at offentlig tilgjengelige bygg, som flyplassterminaler, skal være universelt utformet så lenge det ikke fører til uforholdsmessige kostnader. Loven åpner for at det gis mer presise bestemmelser om innholdet i kravet, i forskrift til andre lover. Samferdselsdepartementet arbeider med å ferdigstille en slik forskrift om universell utforming i norsk luftfart, hjemlet i luftfartsloven. Ny forskrift vil bl.a. avklare hvordan ombordstigning i flyet skal skje på en verdig, ikke-diskriminerende måte, og hvilke ombordstigningsløsninger som skal finnes på de enkelte lufthavner.

Tilgjengelighet i norsk luftfart er i stor grad sikret gjennom forskrift om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport fra 2008. Forskriften stiller krav om assistansetjeneste, i tillegg til å etablere forbud mot å nekte passasjerer å reise, med mindre det kan begrunnes ut fra hensyn til sikkerhet eller fysiske begrensninger med flytypen.

Ved en ny forskrift, som presiserer hvilke krav som skal gjelde for at den enkelte lufthavn oppfyller lov om tilgjengelighet og diskriminering, vil en samtidig klargjøre krav for universell utforming av lufthavnene. Målsettingen vil være at en lufthavn som oppfyller forskriften også oppfyller hovedmålet i Nasjonal transportplan om universell utforming.

Samferdselsdepartementet har som mål at ny forskrift om universell utforming i norsk luftfart kommer på plass tidlig i perioden.

Boks 13.3 Standardisering

Både i Norge og i Europa finnes relevante standarder, og flere er under utvikling. EU bruker mandater til standardiseringsorganene aktivt for å få utarbeidet felles europeiske standarder for universell utforming. Disse skal støtte opp om europeisk og nasjonal politikk.

Standard Norge har utarbeidet en elektronisk nettportal som skal gi offentlige bestillere på transportområdet, leverandører og interesseorganisasjoner, et elektronisk oppslagsverk om universell utforming. Prosjektet er finansiert av Samferdselsdepartementet.

13.6 Sjøtransport

Kravene til universell utforming av skip er tatt inn i lover og forskrifter. Forskriftene har ulikt anvendelsesområde avhengig av skipets alder, lengde, fartsområde, eller om skipet er hurtiggående. Det ble i 2004 gjennomført ytterligere krav til tilgjengelighet og tilrettelegging for bevegelseshemmede personer på skip. Sjøfartsdirektoratet har i tillegg fastsatt endringer i forskrift, vedrørende krav om universell utforming på passasjerskip i innenriks fart med virkning fra 1. januar 2009. Endringene innebærer krav om universell utforming av atkomst til skipet, skilting, kommunikasjon og meldinger, alarmsystemer og tilleggskrav for å sikre bevegelighet ombord i skipet. Endringene gjelder for skip som er kjølstrukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn på eller etter 1. januar 2010.

I 2013 vil totalt 33 av 36 riksvegferjer tilfredsstille dagens krav til universell utforming. Kravene omfatter bl.a. tilgjengelighet til toalett og til salong. Kravet om tilgjengelighet vil bli innført fortløpende etter hvert som de enkelte sambandene lyses ut på anbud. Det stilles krav om at nye fartøy, som settes inn i anbudssamband, skal være universelt utformet. For eksisterende fartøy som settes inn i anbudssamband, stilles det krav om visse tilpasninger av materiellet.

13.7 Informasjon

Et hovedproblem for funksjonshemmede brukere av transportsystemet er mangel på tilgang til informasjon (TØI-rapport 1174/2011). Informasjon er sentralt når reisen skal planlegges, under selve reisen, på stasjoner, holdeplasser og i knutepunkt. Det må være enkelt å få tilgang til relevant, korrekt og utvetydig informasjon i alle situasjoner. Informasjonen må gis på en slik måte at den kan oppfattes uansett type funksjonshemming.

Etatene skal i planperioden arbeide for bedre tilgang til brukervennlige informasjonstjenester om transportmuligheter. Skiltingen på stasjoner og knutepunkt skal bedres, og det skal arbeides for at veg- og gatesystemet får en logisk og lesbar utforming.

En nasjonal reiseplanlegger, med informasjon om egenskaper ved holdeplasser og knutepunkt, skal etableres og videreutvikles. Trafikantene skal enkelt kunne skaffe seg oversikt over tilgjengelige transportalternativer før og under reisen. Personer med ulike funksjonshemminger skal kunne vurdere om reiserutene er gjennomførbare med deres spesielle behov. Etatene skal i planperioden heve kvaliteten på dataregistreringer om gangveger, holdeplasser og kollektivtransport, slik at det blir mulig å informere om hvilke reisestrekninger, transportmidler og holdeplasser som er universelt utformet.