14 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kilde: Foto: Tore Humstad/Statens vegvesen

Regjeringen vil:

• sikre en fortsatt god ledelsesforankring av beredskapssaker, og videreutvikle god sikkerhetskultur i departementene og underlagte etater og tilknyttede virksomheter

• videreføre og styrke arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og kriseplaner for å opprettholde et transportsystem med høy grad av pålitelighet og framkommelighet

• ha høy oppmerksomhet på gjennomføring og læring av krisehåndteringsøvelser

• sikre samvirke med relevante myndigheter og aktører for bedre å kunne håndtere større hendelser innenfor transportsektoren

• styrke drift, vedlikehold og fornying av transportinfrastrukturen for å gjøre den mer robust mot ekstremvær og klimatiske påkjenninger

• prioritere sikringstiltak mot skred, stormflo og flom, samt økt beredskap for håndtering av krisehendelser

• styrke sikkerheten og beredskapen ved viktige kontroll- og trafikkstyringssystemer og gods- og passasjerterminaler

• opprettholde og styrke sikkerhetsnivået innen jernbane, sjøtransport og luftfart

• sørge for at Norge har en god beredskap mot akutt forurensning tilpasset risikoen for utslipp og som bidrar til målet om et rent, rikt og produktivt hav

14.1 Hovedutfordringer

Regjeringen har som overordnet mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap innen transportsektoren å forebygge uønskede hendelser og minske følgene dersom slike hendelser oppstår.

Samferdselssektoren står overfor et bredt og sammensatt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde. Dagens sikkerhetsutfordringer er i stor grad knyttet til klimaendringer, storulykker og terrortrusler. I tillegg er energisikkerhet og IKT-sikkerhet blitt stadig viktigere for påliteligheten i transportsystemet. I planperioden vil regjeringen fremme forebyggende sikkerhet i transportsektoren med en beredskap som sikrer at sektoren ved en krise får kortest mulig bortfall av viktige transportfunksjoner, herunder trafikkstyrings- og kontrollsystemer, gods- og persontransportterminaler, havner og veg- og banestrekninger.

Regjeringen ønsker helhetlig og samordnet planlegging og krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå, og vil videreutvikle gode arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling i transportsektoren og mellom transportsektoren og andre myndighetsområder. Det må innen alle nivåer i sektoren finnes beredskaps- og kriseplaner og gjennomføres øvelser og risiko- og sårbarhetsanalyser som en naturlig del av sektorens daglige arbeid med sikkerhet, framkommelighet og pålitelighet.

14.2 22. juli-kommisjonen

13. august 2012 offentliggjorde den regjeringsoppnevnte 22. juli-kommisjonen sin rapport. Kommisjonen omtaler som sin viktigste anbefaling «at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egene og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap.»

Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet vil i planperioden legge disse anbefalingene til grunn i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er viktig for sektorens evne til å håndtere større kriser, og til å prioritere viktige forebyggende tiltak, at det i underlagte etater og tilknyttede virksomheter utvikles gode sikkerhets- og beredskapskulturer.

Regjeringen vil i planperioden:

• tydeliggjøre forventninger og krav som stilles både sentralt og til våre underlagte etater og tilknyttede virksomheter innen samfunnssikkerhet og beredskap, spesielt ved større komplekse nasjonale kriser

Departementet vil i planperioden arbeide med system for oppfølging og kontroll av etatenes og virksomhetenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

14.3 Hovedinnretningen

I kgl. res. 15. juni 2012 Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering, settes det krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i egen sektor og samarbeide med andre departementer om tverrsektorielle avhengigheter. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap skal være målrettet, systematisk og sporbart, og være integrert i departementenes planverk, styringssystemer og i styringsdialogen med underliggende etater og tilknyttede virksomheter.

Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta liv og helse under ulike former for kritiske hendelser. Hendelsene kan være naturskapte, skyldes teknisk svikt, ulykker eller tilsiktede handlinger.

Samferdselssektoren har blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser de siste årene. Flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær og spredning av vulkanaske fra Island viser noe av bredden og utfordringene sektoren har stått overfor. Samtidig er den neste alvorlige hendelsen ukjent.

For regjeringen vil det på samferdselsområdet være viktig å prioritere samfunnssikkerhetstiltak som bidrar til å sikre høy grad av framkommelighet og pålitelighet i transportsystemet, enten det er veg, bane, luft eller sjø.

14.3.1 Prinsipper for samfunnssikkerhet og beredskap

Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet legger disse fire hovedprinsippene til grunn for samfunnssikkerhet og beredskap:

• Ansvarsprinsippet

• Likhetsprinsippet

• Nærhetsprinsippet

• Samvirkeprinsippet

Ansvarsprinsippet innebærer at den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med under kriser i utgangspunktet skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Nærhetsprinsippet betyr at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulige nivå. Samvirkeprinsippet betyr at myndigheter, virksomheter eller etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

14.4 Krisescenarier og risikobildet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i Nasjonalt risikobilde 2012 gjennomgått en rekke risikoområder samfunnet bør være forberedt på å kunne håndtere. DSB trekker bl.a. fram naturhendelser, som for eksempel ekstremvær, flom, skred, skogbrann og vulkanutbrudd, store ulykker, som for eksempel skipsulykker og tilsiktede handlinger som terrorangrep, sikkerhetspolitiske kriser og cyberangrep. DSB har i rapporten «Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner – modell for overordnet risikostyring» fra 2012 også vurdert infrastruktur og samfunnsfunksjoner som anses som kritiske for å kunne håndtere ulike risikoområder.

Samferdselsdepartementet har i rapporten «Krisescenarioer i samferdselssektoren – KRISIS (2010)» vurdert en rekke hendelser og scenarier som vil kunne være særlig krevende for samferdselssektoren, og utfordre evnen til å ivareta liv og helse, framkommelighet og transportevne, samt opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og rikets sikkerhet:

• Terror eller trussel om en terrorhandling er et scenario som vil kreve stor grad av koordinering myndighetene i mellom. Samferdselssektoren er generelt sårbar. Mye av infrastrukturen og tjenestene er åpne og tilgjengelige. En terrorhandling kan i verste fall føre til mange drepte og hardt skadde, samt bortfall av kritisk transportinfrastruktur.

• Bortfall av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester vil sette viktige transportfunksjoner ut av spill. Transportsektoren er avhengig av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester for å opprettholde normal drift både innen person- og godstransport. Myndighetenes evne til å koordinere i en slik situasjon vil i tillegg settes på prøve grunnet fravær av de vanlige kommunikasjonskanalene.

• Klimaendringer og ekstremvær har en kortsiktig og langsiktig dimensjon. Det som gjøres av tiltak i dag gjennom utbygging, drift og vedlikehold, vil ha følger for hvor sårbart samfunnet er om 20–30 år. Dagens transportnett er sårbart for ytre påkjenning, og behovet for vedlikehold og fornying øker. Det er viktig å forebygge skred, utglidninger og erosjonsskader, samt ta høyde for klimaendringene ved nyanlegg og installasjoner.

• Pandemi eller en omfattende sykdomsepidemi kan ramme befolkningen, og dermed også sektorens arbeidskraft.

Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet mener det vil være avgjørende i planperioden å fortsette det kontinuerlige og systematiske arbeidet med å sikre oppfølging av ovennevnte scenarier. Det skal i perioden gjennomføres regelmessige overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser på strategisk nivå i departementets underlagte etater og tilknyttede virksomheter. Samferdselsdepartementet har sammen med etater og virksomheter utarbeidet en mal for gjennomføring av analysene som sikrer at toppledergruppene involveres underveis i prosessen. Dette for å sikre god ledelsesforankring, økt risikoforståelse og bedre gjennomføringsevne i underlagte etater og tilknyttede virksomheter. I tillegg er det viktig at det på ulike myndighetsnivå utarbeides konkrete planer for håndtering av ovennevnte scenarier.

I DSBs rapport fra 2012 om kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner er evnen til å avverge eller begrense skadelige stoffers innvirkning på naturmiljøet ved akutte hendelser vurdert som sentral. Kystverket gjennomfører særlige miljørisikoanalyser knyttet til skipstrafikken i norske farvann som grunnlag for anbefalinger om dimensjonering og innretning av den statlige beredskapen mot akutt forurensing. Fiskeri- og kystdepartementet har videre satt i gang en ny og samlet vurdering av slepebåtberedskapen langs kysten.

14.5 Hovedmål og satsingsområder

Samferdselsetatene og -virksomhetene har god kunnskap om hendelser i egen sektor med konsekvenser for liv, helse og miljø, og som kan lamme transportevnen. Det er imidlertid behov for å videreføre det tverrsektorielle arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, ikke bare innenfor samferdselssektoren, men også overfor andre myndigheter og overfor fylkeskommunene som regional aktør innen transportsikkerhet og kollektivtransport. Det er videre behov for å videreutvikle effektiv samhandling mellom forvaltningsnivåer, og på tvers av myndighetsområder i en krisesituasjon.

Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet vil i planperioden intensivere og styrke oppfølgingen av arbeidet med å opprettholde et sikkert transportsystem med høy grad av pålitelighet og framkommelighet ved å:

• sikre en god ledelsesforankring av beredskapssaker og utvikle gode sikkerhetskulturer i underlagte etater og tilknyttede virksomheter

• intensivere arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og kriseplaner for å opprettholde et transportsystem med høy grad av pålitelighet og framkommelighet

• ha høy oppmerksomhet på gjennomføring og læring av krisehåndteringsøvelser i departementet, underlagte etater og tilknyttede virksomheter

• sikre samvirke med relevante myndigheter og aktører for bedre å kunne håndtere større hendelser innenfor transportsektoren

For regjeringen er det viktig at sårbar transportinfrastruktur utbedres og sikres, og at identifisert risiko i størst mulig grad reduseres. Det er likevel ikke mulig å utforme infrastrukturen slik at den blir fullstendig beskyttet mot brudd. Det er derfor viktig med tiltak som sikrer funksjonaliteten i samfunnet når det blir brudd i infrastrukturen. Samarbeid mellom statlige etater om styrket beredskap kan gi gevinster for samfunnet. Samarbeid og tverretatlig kommunikasjon øker evnen til å lære av hverandre og gjøre hverandre bedre forberedt. Transportetatene vil i planperioden gjennomføre felles øvelser og styrke samarbeidet.

14.6 Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har et betydelig ansvar for utvikling av vegnett, kollektivtrafikk og sjøtransport. Regjeringen mener fylkeskommunen er en viktig aktør i arbeidet med å gjøre transporttjenestene sikre og robuste regionalt og lokalt. Det gjelder også overfor virkninger av klimaendringene.

Fylkeskommunen har ansvar for organisering av transportberedskapen i fylket ved større kriser i fred eller ved beredskap og krig. Beredskapsarbeidet er tilpasset regionale utfordringer og behov, og er integrert i fylkeskommunenes løpende arbeid innen planlegging, utbygging, vedlikehold og drift av transportsystemet i fylket.

For å kartlegge transportberedskapsbehovene i fylket gjennomfører fylkeskommunen regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser. ROS-analysene legges til grunn for planlegging og utvikling av infrastruktur i fylket, organisering av beredskapsressurser og for utvikling av krise- og beredskapsplaner for håndtering av eventuelle sammenbrudd i kollektivtrafikken, på ferjesamband og på vegnettet.

Som vegeier og kollektivtransportforvalter koordinerer fylkeskommunen transportberedskapen i samarbeid og dialog med Statens vegvesen, transportørene og andre beredskapsaktører i fylket.

Fylkeskommunen har i tillegg et ansvar for å bistå og understøtte fylkesmannen i samordningsfunksjonen med nødvendige veg- og transportfaglige råd ved større regionale kriser.

Samferdselsdepartementet vil medvirke til at fylkeskommunen har:

• Oversikt over sårbarheten i eget vegnett, og vurderer sikkerhet ved drift og utbygging av kollektivtransporten basert på risiko- og sårbarhetsanalyser.

• Beredskapsplaner og -rutiner for håndtering av eventuelt sammenbrudd i kollektivtrafikken og i fylkeskommunale vegforbindelser.

14.7 Klimaendringer og naturkatastrofer

Transportsektoren opplever økning i antall hendelser som kan knyttes til ekstremvær og andre naturgitte forhold. Økt nedbør og vind fører til erosjonsskade og bryter ned infrastruktur. Naturhendelser som skred, utglidninger, stormflo og flom inntrer oftere, og ofte på steder som tidligere har blitt vurdert som forholdsvis sikre. Slike hendelser har vist hvor sårbart transportsystemet er og hvilke omfattende konsekvenser transportmessige sammenbrudd kan få for samfunnet.

Klimaendringene skaper flere store utfordringer for samferdselssektoren:

• Svekket infrastruktur grunnet ytre påkjenninger som økt nedbør, mer og sterkere vind med mer.

• Økt forekomst av flom og skred, og hendelser i nye områder som er vanskelig å forutse gjennom historiske data.

For å møte klimautfordringene i neste planperiode vil regjeringen:

• styrke drift, vedlikehold og fornying av transportinfrastrukturen for å gjøre den mer robust mot ekstremvær og klimatiske påkjenninger

• prioritere sikringstiltak mot skred, stormflo og flom, samt økt beredskap for håndtering av krisehendelser

• styrke beredskapen for raskt å kunne gjenopprette framkommeligheten ved hendelser utløst av klimaendringer.

En mer robust infrastruktur

Klimafaktorer som nedbør, temperatur og vindstyrke har stor innvirkning på infrastrukturen og setter økte krav til robusthet. Store deler av dagens transportinfrastruktur er ikke tilstrekkelig robust til at den kan møte økte ytre påkjenninger i form av mer nedbør, sterkere vind med mer. Dette fører til at kvaliteten på infrastrukturen svekkes.

Regjeringen vil i planperioden øke omfanget av vedlikehold og fornyelsesprosjekter. Det skal i planperioden gjennomføres nødvendig fornying av infrastrukturen for å ta igjen forfall. Videre skal vedlikeholdet ligge på et nivå som ikke fører til økt forfall. Klimaendringer med hyppigere og kraftigere ekstremvær med kraftig vind, store nedbørsmengder og store temperatursvingninger forsterker dette behovet. Styrket innsats innen vedlikehold og fornying i planperioden vil gi et transportsystem med økt kvalitet, sikkerhet og pålitelighet, og en infrastruktur som er mer robust mot framtidige klimaendringer. Det vil i perioden også arbeides løpende med oppdatering av parametrene som brukes til å dimensjonere infrastrukturen, slik at de bygger på både historiske data og prognoser for klimautviklingen.

Forebygge økt forekomst av flom og skred

Klimaendringene har ført til en rekke nye utfordringer med å forsterke eller bygge barrierer for å forhindre ødeleggelser på infrastruktur forårsaket av flom og skred. Skredvarsling kan ikke på samme måte som tidligere kun baseres på historiske data. Eksisterende sikringstiltak, som for eksempel flomsikring og drenering, viser seg å være utilstrekkelige, og må utformes på nytt på bakgrunn av endring i bl.a. skredfrekvens og skredtype.

En nasjonal og landsdekkende snøskredvarsling ble etablert vinteren 2012, og jordskredvarsling vil etableres i løpet av våren 2013. Statens vegvesen, Jernbaneverket, Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) og Meteorologisk institutt utvikler sammen verktøy for regional varsling av snø- og jordskred. I tillegg varsler NVE når det er fare for flom. Skredfarekartlegging er en viktig del av grunnlaget for forebyggende tiltak mot skredhendelser. Områder kartlegges med hensyn til risiko for steinsprang og nedfall. I tillegg kartlegges fare for snø- og jordskred, flom og kvikkleireskred i en felles nasjonal database.

Regjeringen vil i perioden prioritere tiltak for dimensjonering av anlegg for drenering og overvannshåndtering, tiltak for å forebygge skred og utglidning, håndtering av fare for vindfall, vegetasjonsrydding, samt sikring av infrastrukturens underbygning. Nyanlegg og installasjoner skal dimensjoneres slik at de tar hensyn til utfordringer som skyldes klimaendringer.

Styrket beredskap

Klimaendringene øker behovet for en god kriseberedskap i departementets underlagte etater og tilknyttede virksomheter. Det er viktig å kunne håndtere situasjonen i egen organisasjon og i samvirke med andre myndigheter. Det er videre viktig å kunne gi nødvendig informasjon til brukerne av samferdselstjenestene når en hendelse først inntreffer, samt ha planer for å redusere eventuelle langtidskonsekvenser. Det bør derfor i underliggende etater og tilknyttede virksomheter, samt hos berørte næringsaktører, foreligge gode rutiner og prosedyrer for risikovurdering og planer for eventuelle avbøtende tiltak. Regjeringens mål er å redusere sårbarheten ved å gjøre underlagte transportetater og tilknyttede virksomheter i stand til å håndtere større kriser sammen med berørte næringsaktører og sentrale og lokale myndigheter.

Felles øvelser og sterkere samarbeid mellom myndigheter og mellom myndigheter og næringen, fører til en mer robust trafikkavvikling og til hurtigere normalisering etter kriser. Ved å ha gode samarbeidsavtaler og rutiner ved brudd eller redusert framkommelighet, vil varer, tjenester og persontransport hurtigere kunne kanaliseres til erstatningsveger eller til alternative transportformer.

Utbruddet av Eyjafjällajökull-vulkanen på Island forårsaket omfattende forstyrrelser for avvikling av flytrafikken i Norge og Europa for øvrig. Dette fikk store konsekvenser for viktige samfunnsfunksjoner i Norge, som ambulansetjeneste, søk og redning og for Forsvarets flygninger. I tillegg fikk det betydelige konsekvenser for et stort antall reisende, for flyselskapene og deres ansatte. Samferdselsdepartementet vil opprettholde og styrke den norske beredskapen innen samferdselssektoren for håndtering av denne type hendelser, bl.a. gjennom det igangsatte forskningsprosjektet om måling av vulkansk aske i norsk luftrom.

Kartlegging og kompetanse

Det vil i hele perioden være behov for kartlegging av risiko og økt kompetanse om klimaendringenes konsekvenser for infrastrukturen. Risiko- og sårbarhetsanalyser er en viktig del av arbeidet med å forebygge og håndtere konsekvenser av klimautfordringene. Samfunnet stiller store krav til at infrastrukturen skal være åpen og ha god standard til enhver tid. Det skal i hele planperioden pågå et fortløpende og systematisk registreringsarbeid for å kartlegge utfordringer som skyldes klimaendringer.

Statens vegvesen, NVE og Jernbaneverket har i forlengelsen av Klima- og transportprosjektet etablert prosjektet «Naturfare, infrastruktur, flom og skred» (NIFS). Prosjektet er fireårig med mål om et tryggere samfunn med mer robust infrastruktur, trygg bebyggelse, trygg samferdsel og god skred- og flomvarsling. Et delprosjekt ser spesielt på samarbeid og faglig utveksling for beredskap og krisehåndtering mellom etatene.

14.8 Terror og andre tilsiktede hendelser

Terrorhendelsen 22. juli 2011 tydeliggjorde hvor sårbart samfunnet er ved et terroranslag. Ikke bare er de menneskelige omkostningene store, men viktige samfunnsfunksjoner kan også bli satt ut av spill i en lengre periode. For å møte transportsektorens utfordringer på dette området vil regjeringen i neste planperiode styrke sikkerheten og beredskapen ved viktige kontroll- og trafikkstyringssystemer og gods- og passasjerterminaler. Regjeringen vil videre opprettholde og styrke sikkerhetsnivået innen jernbane, sjøtransport og luftfart, og utvikle en risikobasert tilsynsmetodikk innen luftfarten.

Transportsektoren er, med unntak av luftfarten, et åpent og tilgjengelig system, hvor personer og gods forflytter seg uten særlige hindringer. Regjeringen ønsker å ha en effektiv og tilgjengelig kollektiv- og godstransport. Samtidig er det nødvendig å prioritere tiltak for å:

• forhindre terror gjennom økt årvåkenhet og kontroll ved sentrale person- og godsterminaler

• begrense konsekvensene for reisende, eventuelt for godshåndteringen, ved et terroranslag

• sikre terminaler og kontrollsentraler gjennom etablering av barrierer eller andre bygningstekniske tiltak

• ha beredskapsplanverk hvor terror inngår som plangrunnlag

Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, underlagte etater og tilknyttede virksomheter har i SAMROS-prosjektene (2007 og 2012) identifisert infrastruktur i transportsektoren som er avgjørende både for opprettholdelse av transportevnen og for samfunnsviktige funksjoner innen andre myndighetsområder. Regjeringen vil i planperioden opprettholde ambisjonsnivået om at identifiserte samfunnskritiske trafikkstyrings- og kontrollsystemer innen alle transportformene skal være robuste, og så langt det er formålstjenlig etablere sikringstiltak. Terminaler med store ansamlinger av passasjerer, spesielt innen luftfart og jernbane, skal vies særskilt oppmerksomhet for å forebygge tap av liv og alvorlig skade som følge av en terrorhendelse. Ved større multimodale godsomlastingsterminaler, hvor opphør av tjenester vil utgjøre en relativt stor utfordring for godstransporten, skal det finnes øvede beredskapsplaner. Beredskapsplanene skal bl.a. dekke etablering av eventuelle reserveløsninger, også ved mindre hyppige kriser.

Luftfart

Det er stor oppmerksomhet knyttet til risikoen for terrorhandlinger mot luftfarten, og Avinor legger vekt på en god security-tjeneste. Driftskostnadene for denne tjenesten er i dag på om lag 1 mrd. kr årlig. Nytt internasjonalt regelverk vil medføre høyere kostnader for Avinor i planperioden. Det er viktig å finne løsninger på sikkerhetskontrollen som ivaretar reisendes personvern og gir minimalt med ubehag for berørte, gir raskest mulig gjennomstrømning, og samtidig nødvendig sikkerhet. Arbeidet med å effektivisere sikkerhetskontrolltjenesten vil bli videreført i planperioden.

En utfordring knyttet til tiltak mot terror og sabotasje innen luftfartssektoren er at systemet ikke alltid kan svare med effektive og raske tiltak i forbindelse med nye typer trusler. EU-kommisjonen ønsker å legge til rette for et mer målrettet security-system som både skal øke sikkerheten og brukervennligheten. Samferdselsdepartementet stiller seg positivt til dette.

Sikkerhetsrådet for luftfarten skal gi råd til berørte myndigheter om hvordan anslag rettet mot den sivile luftfarten kan forebygges. Samferdselsdepartementet vil i planperioden vurdere behovet for mulige endringer i rådets mandat for å sikre at risikobaserte trusselvurderinger blir tilstrekkelig vektlagt.

Kyst og havn

Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket følger opp internasjonalt regelverk fastsatt i IMO og EU om sikring av havner og havneterminaler, mens regelverket for sikring av skip følges opp av Nærings- og handelsdepartementet og Sjøfartsdirektoratet. Norge har i overkant av 600 havner og terminaler som er omfattet av det internasjonale havnesikringsregelverket.

Terrorsikring i havner og havneterminaler skal være i tråd med internasjonale krav og basert på sårbarhetsvurderinger. Kystverket fører bl.a. tilsyn med at havner og havneterminaler utarbeider sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner og innrapporterer godkjente terminaler og havner til hhv. IMO og EU.

Havnesikringsforskriften er under revisjon med bakgrunn i bl.a. erfaringer fra dagens regelverk og føringer fra EU og EFTAs overvåkingsorgan ESA. Det er en målsetting å lage et regelverk som, innenfor rammen av det internasjonale regelverket, er bedre tilpasset ulikhetene i norske havner og havneterminaler. Kystverket vil fortsatt føre kontroll, gjennom godkjenning av sikringsplanene, med at nødvendig sikring gjennomføres. Det legges også opp til en skjerping av reglene om godkjenning av sikringsledere i havnene.

Kystverket har opprettet døgnåpent varslingsnummer for varsling av terrorhandlinger og andre forsettlige ulovlige handlinger, som kan skade havner, havneterminaler eller fartøy som anløper disse (ISPS-sikringshendelser). Kystverket vil arbeide videre med å forbedre egen organisasjon og rutiner for rask oppfølging av sikringshendelser innenfor eget ansvarsområde og i samarbeid med andre relevante etater.

14.9 Opprettholde god beredskap mot akutt forurensning fra sjøtransport

Med aktiviteten som vi har langs kysten vår, og de krevende klimatiske forholdene, vil det alltid være knyttet en viss risiko til virksomhet til sjøs. Økt skipstrafikk i norske farvann innebærer isolert sett økt risiko for ulykker og forurensing. Opprydningsarbeidet etter større oljeutslipp, og spesielt strandrensing ved påslag, er tids- og ressurskrevende. Konsekvensene av slike utslipp kan være alvorlige, da mange av artene og naturtypene i norske kyst- og havområder er sårbare for akutt forurensing.

Regjeringen vil prioritere forebyggende arbeid for å unngå tap av menneskeliv, og for å beskytte miljø og samfunn mot akutt forurensing. Til tross for forebyggende arbeid og flere nye tiltak vil vi likevel aldri kunne forsikre oss mot at ulykker og store akutte utslipp kan skje. Regjeringen vil derfor også arbeide for å vedlikeholde og forbedre oljevernberedskapen. Beredskap mot akutt forurensning er ikke del av den økonomiske rammen for Nasjonal transportplan.

Regjeringen vil:

• sørge for at Norge har en god beredskap mot akutt forurensning som er tilpasset risikoen for utslipp, og som bidrar til målet om et rent, rikt og produktivt hav

• følge opp Kystverkets miljørisiko- og beredskapsanalyse

• sikre et effektivt statlig aksjonsapparat gjennom øvelser, trening og bedre samordning

Samlet nasjonal beredskap mot akutt forurensning ivaretas på tre nivåer: privat beredskap, kommunal beredskap og statlig beredskap. Den samlede beredskapen innebærer et samspill mellom disse aktørene der ansvar, rolle og oppgavefordeling er lovregulert og definert.

Den statlige beredskapen er i første rekke rettet inn mot å håndtere aksjoner knyttet til akutte utslipp fra skip, eller fare for slike akutte utslipp. Beredskapen skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag av kunnskap om miljørisiko. Dette innebærer, i likhet med beredskap på andre samfunnsområder, at statens beredskap på dette området ikke tar utgangspunkt i verst tenkelige tilfelle. Ulykkesscenarier som er lagt til grunn for dimensjonering omfatter likevel store utslipp og alvorlig forurensning.

Kystverket la i 2011 fram en oppdatert, helhetlig miljørisiko- og beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk. Beredskapsanalysen analyserer beredskapsbehovet, sammenlikner dagens beredskap med anbefalt beredskap og foreslår tiltak. Analysen gir et viktig grunnlag for beslutninger om dimensjonering av statens beredskap framover.