9 Utdanning, helsekrav og opplæring
9.1 Dagens sertifikatkrav
Generelt
Det finnes i dag ingen særskilte sertifikatkrav for hurtigbåtbesetning. Det er de samme forskriftene for konvensjonelle skip som også gjelder for sertifikater for besetningen på hurtigbåter. Sertifikatkravene finnes i følgende forskrifter:
Forskrift av 22. august 1989 nr. 822 om sertifikater for skipsførere og styrmenn.
Forskrift av 22. august 1989 nr. 823 om sertifikater for skipsmaskinister.
Forskrift av 1. juli 1987 nr. 582 om kvalifikasjonskrav for ikke sertifikatpliktig personell på norske skip.
Norge har ratifisert IMO konvensjonen om generelle normer for opplæring, sertifikat og vakthold for sjømenn (STCW-78 konvensjonen) og den er innarbeidet i ovennevnte forskrifter.
Navigatører
I forskrift om sertifikater for skipsførere og styrmenn er sertifikatkravet fastsatt på grunnlag av fartøyets tonnasje og dets fartsområde. Dette gjør sitt til at sertifikatkravene til navigatører på hurtigbåter er lave. Det er derfor tatt inn en særbestemmelse om at dekksoffiser klasse 4 er den laveste sertifikatklassen for navigatører på hurtigbåter ansatt etter 1.1.1992. Videre stilles det i § 3A nr. 5 krav om særskilt sertifikat eller påtegning i sertifikatet om at navigatøren har gjennomgått godkjent opplæring og avlagt prøve som kvalifiserer til denne stillingen.
Maskinister
I forskrift om sertifikater for skipsmaskinister er kravet til sertifikat knyttet til størrelsen av skipets fremdriftsmaskineri. For maskinister på hurtigbåter betyr dette at kravene til sertifikatet er høyt fordi hurtigbåter har maskiner med svært høy ytelse. Sjøfartsdirektoratet kan etter en konkret vurdering redusere eller frita for sertifikatkravet på skip i fart nær kystlandet eller på skip i beskyttet farvann, jf. § 2 nr. 3. De aller fleste hurtigbåter trafikkerer fartsområder som er nær kystlandet, jf. forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder.
Underordnet besetning
For underordnet besetning er det ikke noe krav om opplæring eller utdanning som gir sertifikat.
9.2 Helsekrav
Hurtigbåttrafikk foregår i store hastigheter under skiftende vær og lysforhold, og i tildels vanskelig farvann. Dette stiller store krav til navigatørens helse. Det er derfor viktig at kravene til helse og legeundersøkelsen for denne gruppen tar hensyn til dette. For resten av besetningen skiller ikke hurtigbåtdrift seg fra annen skipsfart på en slik måte at det er behov for spesielle helsekrav.
Utvalget er kjent med at Sjøfartsdirektoratet for tiden gjennomgår forskriften om legeundersøkelse av arbeidstakere på skip av 3. februar 1986 nr. 237 for å vurdere særlige helsekrav for hurtigbåtnavigatører.
Sjøfartsdirektoratet vurderer en rekke tiltak som bl.a. årlig helseundersøkelse for alle hurtigbåtnavigatører, ikke bare de over 50 år. I tillegg blir det vurdert å innføre egne krav til syn for å unngå problemer ved hurtig skifte mellom radar og/eller instrumentering – og utsikt fremover i farleden. Synsprøven skal være en obligatorisk del av den årlige helseundersøkelse. Direktoratet undersøker også muligheten for å gjennomføre en test for mørkesyn.
Siden hurtigbåtnavigatørene kan komme opp i stressede arbeidssituasjoner er det viktig at det gjennomføres grundige undersøkelser for eventuelle hjertelidelser. Tretthet og søvnproblemer påvirker sikkerhet og persepsjon i motorikk og god simultankapasitet i stressede situasjoner. Hurtigbåtnavigatørens arbeidssituasjon bør derfor være kjent for legen. Dette gjelder forhold som bl.a. reiserutens lengde og karakter, hviletid mellom turer og skiftordninger.
Utvalget ser positivt på det arbeidet som Sjøfartsdirektoratet har igangsatt for å få tilpassede helsekrav til hurtigbåtnavigatørene. Utvalget vil anbefale at Sjøfartsdirektoratet gir høy prioritet til sluttføring av arbeidet med å utrede helsekrav. Dette er en viktig del av sikkerhetsarbeidet.
9.3 Dagens utdannings, opplærings- og treningskrav
Navigatører
Reglene for utdanning, opplæring og trening av førere og styrmenn på hurtigbåter ble endret høsten 1992 ved at det ble inntatt en særbestemmelse om at dekksoffiser klasse 4 nå er den laveste sertifikatklasse for navigatørene. Endringene kom på bakgrunn av sterke anbefalinger fra den faggruppen som hadde vurdert Sea Cat-ulykken.
Kravene til dekksoffisersertifikat klasse 4 er videregående kurs II, nautisk linje av 1 års varighet. Kursets innhold skal svare til STCW-1978, regel II/4, nr. 3 med bilag. Det er krav om 3 års fartstid, hvorav 2 år kan være spesialopplæring.
For dekksoffisersertifikat klasse 3 er det i tillegg til ovennevnte krav om et 1/2 årig skipperkurs. Fartstiden utvides med krav om 1 1/2 år som ansvarshavende vaktoffiser på sjøgående skip. Annen godkjent relevant maritim tjeneste kan redusere kravet til fartstid.
For dekksoffisersertifikat klasse 2 er det to utdanningsveier. Med 9 årig grunnskole kommer videregående kurs III i tillegg, eller 2 årig maritim høyskole, nautisk linje. Med videregående 3 årig allmennfaglig skole kommer 2 årig maritim høyskole i tillegg.
For dekksoffisersertifikat klasse 1 er det kun en utvidelse av fartstiden til 3 år som ansvarshavende vaktoffiser på skip over 200 tonn i utenriks fart eller annen likeverdig godkjent fartstid på skip over 200 tonn i utenriks fart.
I tillegg til nytt sertifikatkrav er rederier som driver trafikk med hurtiggående fartøy pålagt å legge frem en opplæringsplan for navigatørene. Opplæringen skal omfatte broprosedyrer og operativ trening for de ulike skip og det farvann skipet skal trafikkere. Det skal tas hensyn til at seilas skal kunne foregå både i dagslys, i mørke og i perioder med dårlig vær. I tillegg skal nødprosedyrer integreres i treningsprogrammet. Hurtigbåtkodens kap. 17 nr. 2 skal være retningsgivende for opplæringen. I tillegg skal det utarbeides en plan for retrening hvert annet år.
Dagens regelverk innebærer at samtlige navigatører som i dag er i tjeneste på hurtigbåt skal gjennomgå en tilleggsopplæring som skal bestå av teori og praksis. Etter fullført opplæring skal navigatørene avlegge en teoretisk/praktisk prøve. Ved bestått prøve vil navigatørene få en påtegning i sine sertifikater som kvalifiserer til tjeneste på hurtigbåter.
Rederiene er ansvarlig for utviklingen av opplærings- og treningsprogrammet, samt å gjennomføre opplæring og trening av samtlige hurtigbåtnavigatører. I tillegg er rederiene pålagt å oppnevne og utdanne egne instruktører som skal ha ansvaret for den rederiinterne opplæringen. Sjøfartsdirektoratet skal godkjenne opplæringens innhold og vil gjennom teoretiske og praktiske prøver godkjenne navigatørene og gi påtegning i sertifikatene.
RLF (Rederienes Landsforening) og HRF (Hurtigbåtenes Rederiforbund) har i samarbeid med MARINTEK, Sjøforsvaret og Braathen SAFE utviklet et opplæringsprogram for hurtigbåtnavigatører i samsvar med ovennevnte bestemmelser. Kurset er sammensatt av to deler. Del I Ledelse og kommunikasjon om bord (LKO) og Del II Teknisk/operativ kurs (TOK). Målsetningen ved LKO-kurset er å gi deltakerne en grunnleggende forståelse for viktigheten av god kommunikasjon for å utnytte alle tilgjengelige ressurser for å foreta en trygg personbefordring. Målsetningen med TOK-kurset er å gi deltakerne bedre innsikt og forståelse for fartøystypens særegenheter, så som stabilitet, fartøyets egenskaper og begrensninger, bruk av navigasjonsinstrumenter, herunder muligheter og begrensninger, samt broprosedyrer under normal drift og ved nødsituasjoner.
Samtlige hurtigbåtnavigatører, erfarne, uerfarne og de rederioppnevnte instruktørene, skal gjennomgå ovennevnte kurs.
I tillegg til ovennevnte kurs skal det i det enkelte rederi gjennomføres on the job-trening hvor bl.a. farvanns- og fartøystrening inngår. Denne treningen inngår som endel av rederienes driftssystemer og skal tilpasses det enkelte rederi's behov. Hovedvekten blir lagt på farvannet fartøyet opererer i og fartøystype.
Utsjekking blir foretatt av rederiets instruktør etter avholdt kurs og praktisk opplæring. Instruktøren vil kontrollere at den enkelte navigatør er egnet til jobben som hurtigbåtnavigatør.
Retrening, i det enkelte rederi, skal etter gjeldende forskrifter foretas hvert annet år.
Maskinister
Sertifikatkravene som gjelder for utdanning-, opplæring- og trening for maskinister, finnes som omtalt under pkt. 9.1 i forskrift av 22. august 1989 nr. 823 om sertifikater for skipsmaskinister. Forskriften gjelder generelt for skipsmaskinister på alle typer skip og har ingen spesialregler for maskinister på hurtigbåter.
Kravet for å bli maskinoffiser klasse 4 er videregående kurs II og minst tre års relevant opplæring, hvorav minst 2 års verkstedteknisk opplæring.
For å bli maskinoffiser klasse 3 kreves det i tillegg 2 årig videregående kurs og 1 års godkjent praksis som ansvarshavende maskinoffiser.
Kravene til maskinoffiser klasse 2 er videregående kurs III eller maritim høyskole og 2 års fartstid som maskinoffiserassistent eller maskinoffiser.
Tilleggskravene for å bli maskinoffiser klasse 1 er lengre fartstid, minst 3 år.
Underordnet besetning
Se under pkt 9.1.
9.4 Nytt utdanningssystem
Dagens krav til utdanning for besetningen på hurtigbåter er ikke spesielt tilpasset hurtigbåtens behov. Ved en gjennomgang av ulykker i Norge og Hong Kong de siste 10 år viser det seg at ca. 70% av alle ulykker og uhell skyldes menneskelige faktorer som fordeler seg slik: -plutselig sykdom 5%, – selvtilfredshet 20%, – mangel på disiplin 25%, - gal vurdering og manglende kommunikasjon/samarbeid 50%.
Det er derfor naturlig å se på hva som kan gjøres for å bedre dagens utdanningssystem. Det er viktig at det utvikles en felles norsk standard for utdanning og retrening av hurtigbåtbesetningen. Det vil si at det utover grunnutdanningen utvikles kurs for spesialopplæring, fartøystype og farvannstrening og retrening. Utdanningen må tilpasses dagens og fremtidens krav til navigatører og maskinister.
Som det fremgår av pkt. 8.2.4. og 8.2.6. anbefaler utvalget en kombinasjonsstilling. Utvalget vil beholde dagens krav til sertifikater for maskinist og styrmann og bygge videre på dette.
For at en sertifisert maskinist skal kvalifisere seg til kombinertoffiser foreslår utvalget en 6 måneders tilleggsutdanning tilsvarende navigatør av klasse 4. Hensikten med den utdannelsen er å gjøre maskinisten i stand til å navigere sammen med føreren under normale forhold og å overta navigeringen hvis føreren får et illebefinnende.
For at en sertifisert styrmann skal kunne kvalifisere seg til kombinertoffiser kan han ta tilleggsutdannelse som maskinist.
Alternativt kan navigatørene gis en særskilt opplæring som gir nødvendig maskinkompetanse. Innholdet i denne spesialopplæringen forutsettes utredet og fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sjøfartsdirektoratet i samarbeid med organisasjonene og næringen. Dette alternativet forutsetter en driftsordning i rederiet med en ambulerende maskinist. Hensikten med tilleggsutdannelsen til navigatørene er å gi de tilstrekkelig kunnskap til å kunne takle kritiske hendelser med hovedmotor og tekniske anlegg som kan føre til ulykker under fart.
Navigatører
Spørsmål om en økning av sertifikatkravene for navigatører, fra dekksoffisersertifikat klasse 4 til klasse 2, har vært reist. Utvalget anser at dagens sertifikatkrav med tilleggsopplæring gir en fullt ut sikkerhetsmessig forsvarlig utdanning.
For hurtigbåtnavigatører som ikke har operert om bord på hurtigbåt de siste 5 år vil det være naturlig at det var krav til retreningskurs som skissert under pkt. 9.3.
Utvalget mener at kombinertoffiseren må gjennomgå samme spesialopplæring som allerede er innført for navigatørene om bord.
Underordnet besetning
Ved innføringen av forskrift av 1. juli 1987 nr. 582 om kvalifikasjonskrav for ikke sertifikatpliktig personell er det krav om at besetningsmedlemmet må ha gjennomgått beredskapsopplæring som omfatter førstehjelp, personlig overlevelsesteknikk og brannslokking, jf. § 3. Kravet er begrenset til skip over 500 tonn eller skip som er i utenriksfart. Da hurtigbåter som regel har lavere tonnasje og ikke går i utenriksfart vil de i liten grad bli berørt av forskriften.
Utvalget er av den oppfatning at underordnet besetning har en viktig funksjon ved beredskapssituasjoner og anbefaler at forskriften blir gjeldende for ikke sertifikatpliktig besetning på hurtigbåter med passasjersertifikat. Utvalget anbefaler at Sjøfartsdirektoratet, sammen med næringen tilpasser en slik beredskapsopplæring til hurtigbåtdrift.
9.4.1 Spesialopplæring og trening for hurtigbåtnavigatører
De strakstiltak som ble iverksatt etter Sea Cat-ulykken om spesialopplæring og trening av hurtigbåtnavigatører har nå fungert siden høsten 1992. Utvalget mener at ordningen bør evalueres etter en viss tid.
Spesialopplæringen bør være basert på standard broløsning, instrumentering og alarmsystem. Verftsindustrien bør stå for opplæringen i fartøyet mens rederiene må lage systemet for farvannstrening og retrening. I tillegg må det være spesialopplæring i å takle vanskelige forhold og kritiske situasjoner som kan oppstå. I standard broløsning må det inngå et ekstra stol-sete for bruk ved on the job training. Alle involverte parter bør samarbeide for å lage en rasjonell pakkeløsning som bygger på de offisielle minimumskrav til sertifikatene. Pakkeløsningen på opplæring kan være et positivt element i eksportsammenheng som kan selges sammen med fartøyet, jf. pkt. 14.2.
9.4.2 Simulatortrening
Vanlige skipssimulatorer er ikke egnet for hurtigbåter.
Utvalget har vurdert bruk av simulator opp mot dagens opplæringssystem. Utvalget har i sin vurdering av hurtigbåtsimulatorer gjort bruk av de erfaringer som Sjøfartsdirektoratet har høstet samtidig som utvalget har hatt møter med flere fagmiljøer for å få deres synspunkter om nytten av hurtigbåtsimulator.
Utvalget har ellers merket seg at luftfartsmyndighetene ikke har krav om at opplæringen av flybesetningen, eller deler av denne, skal foregå i en flysimulator, men at alle store og seriøse selskaper driver simulatortrening av sine flygere for å gi de best mulig trening i å mestre kritiske situasjoner.
Utvalget har kommet til at generell farvanns- og navigasjonstrening foregår best om bord, og kan ikke erstattes av simulatortrening. Utvalget er imidlertid kjent med at det arbeides med slike planer, men har ikke funnet å anbefale at det etableres en spesiell hurtigbåtsimulator.
9.5 Utvalgets konklusjon og anbefaling
Utvalget er fornøyd med den tilleggsopplæring som ble etablert etter Sea Cat-ulykken og ser ingen grunn til å komme med ytterligere krav, jf. pkt. 9.3.
Et endelig utdanningsopplegg for kombinertoffiserer må utredes nærmere.
Utvalget anbefaler at forskrift av 1. juli 1987 nr. 582 om kvalifikasjonskrav for ikke sertifikatpliktig personell endres slik at kravet om beredskapsopplæring blir gjeldende for ikke sertifikatpliktig besetning på hurtigbåter med passasjersertifikat.
Utvalget anbefaler at Sjøfartsdirektoratet gir høy prioritet til sluttføring av arbeidet med å utrede helsekrav for hurtigbåtnavigatører.
Utvalget mener at spesialopplæring og trening av hurtigbåtnavigatører som ble etablert etter Sea Cat-ulykken, og som har fungert siden høsten 1992, bør evalueres etter en viss tid.