Driftssystem

Forslaget om å gjennomføre forskrift av 21. oktober 1991 nr. 714 om reders plikt til å etablere et driftssystem, jf. pkt. 8.1.4., for hurtigbåter som fører 12 passasjerer eller mer, vil anslagsvis koste fra ca 150 – 250 000 kr å etablere alt avhengig av rederiets størrelse, dagens driftssystem o.s.v.

All erfaring i næringen har imidlertid vist at denne investeringen gir innsparinger på andre områder i form av færre uhell/ulykker og driftsavbrudd som minst oppveier denne investeringen. Denne påstand er basert på konkrete uttalelser fra norske rederier som har innført driftssystemet.

Innføring av et slikt system vil også på noe sikt kunne føre til at reder selv utfører noe av den kontroll som klasse og myndighet i dag utfører, jf. pkt. 2.5.

Bemanning

Forslag om å kombinere stillingene som maskinsjef og overstyrmann til en kombinertoffiser, jf. pkt. 8.2.5., vil kunne gi besparelser for den del av næringen som opererer de større båtene som i dag har en offisersbemanning bestående av fører, maskinsjef og overstyrmann.

Kravet om et spesielt overvåkningssystem for hovedmotoren og de øvrige tekniske systemer vil ikke gi vesentlig økning av bygge­prisen da det er normalt at det er installert avanserte overvåkningssystemer allerede i dag og forskjellen mellom dette og det utvalget foreslår gir minimale ekstra omkostninger.

Standard broløsning

Forslaget om standard broløsning for nye fartøy, jf. pkt. 8.3.3., vil ikke representere noen økonomisk konsekvens for næringen. Tvert imot vil det gi innsparinger på opplærings­siden.

Beredskapsopplæring

Utvalget anbefaler at forskrift av 1. juli 1987 nr. 582 om kvalifikasjonskrav for ikke sertifikatpliktig personell, jf. pkt. 9.5., endres slik at kravet om beredskapsopplæring blir gjeldende for den underordnede besetningen på hurtigbåter med passasjersertifikat. Utvalget har imidlertid ikke vurdert hvordan beredskapsopplæringen skal utformes i detalj og følgelig kan de økonomiske konsekvenser for næringen vanskelig anslås eksakt. For cruiseskip har Sjøfartsdirektoratet godkjent at beredskapsopplæringen kan foretas om bord for å redusere kostnadene for næringen. Utvalget foreslår at Sjøfartsdirektoratet sammen med næringen vurderer en tilsvarende opplæring tilpasses den ikke sertifikatpliktige besetningen på hurtigbåter. Kostnadene ved beredskapsopp­læringen vil avhenge av opplæringsperiodens lengde og om den kan utføres om bord.

Forslaget vil omfatte ca 350 personer organisert i Norsk Sjømannsforbund og i tillegg et ukjent antall uorganiserte og kioskpersonell som det ikke har vært mulig å anslå.

Merking av farledene

Utvalget anbefaler at de forslag om forbedringer av oppmerking og fyrbelysning i farledene som er lagt frem i rapporten Miljøsikkerhet i farledene gjennomføres. Dette vil koste ca 41 mill. kroner (1992-kroner).

Elektroniske kart

Utvalget anbefaler at oppmåling og produksjon av elektroniske sjøkart i de anbefalte ledene bør gjennomføres så raskt som mulig. Samlet er dette beregnet å koste 245 mill. kr hvorav 155 mill. kr er planlagt dekket over budsjettet til Statens Kartverk. Det gjenstår 90 mill. kr. og i 1994 ble det bevilget 14 mill. kr.

Tilstandskontrollsystem for maskineri

Forslaget om tilstandskontrollsystem for maskineriets fartsskriver, jf. pkt. 11.5., vil være en ekstra kostnad ved innkjøp av maskineriet. Men igjen er dette en investering som man raskt vil tjene inn på at informasjonen som samles inn kan benyttes til mer optimalt vedlikehold og besiktelse samt færre motorhavarier med påfølgende dyre reparasjoner.

Taleregistrator

Forslaget om taleregistrator, jf. pkt. 11.6., representerer ikke noen økonomisk konsekvens av betydning. Det samme gjelder forslaget vedrørende tilstandskontroll skrog.

Offentlig redningstjeneste

Utvalget har ikke vurdert hvor mye anbefaling i kap. 12 vil koste.

Miljøutslipp

Utvalget har ikke vurdert hvor mye anbefaling om å forske videre på fremtidige tekniske løsninger for å redusere problemet med utslipp vil koste.

Forskning og utvikling

Utvalget har ikke vurdert hvor mye forslag om å utvikle pakkeløsninger for hele infrastrukturen i forbindelse med hurtigbåtdrift vil koste. Målsettingen med forslaget er å få til en synergieffekt slik at utgiftene ved utviklingen og salg av pakken kan reduseres for verftsindustrien og rederinæringen.