De partipolitiske ungdomsorganisasjoner:

Årene 1977 – 78. Når det gjelder årene 1977 og 1978, finner kommisjonen at samtlige av de partipolitiske ungdomsorganisasjonene, Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), Unge Høyres Landsforbund (UH), Norges Unge Venstre (UV), Senterungdommens Landsforbund (Senterungdommen), Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) og Sosialistisk Ungdom (SU), har oppgitt sine medlemstall i overenstemmelse med det beregningsgrunnlag som ble oppstilt i retningslinjene, dvs. registrerte og betalende medlemmer, uten at kommisjonen har hatt anledning til å kunne vurdere nærmere organisasjonenes praksis med hensyn til hvilke krav som ble stilt til registrering. Kommisjonen har heller ikke hatt grunnlag til å vurdere hvilket opptellingstidspunkt eller periode som ble lagt til grunn for de medlemmer som ble oppgitt. Dette var da heller ikke spesifisert i retningslinjene.

Årene 1979 – 84. I søknadsskjemaet for stønadsåret 1979 ble det etterspurt tall for registrerte, individuelle og frivillige medlemmer under 25 år pr 31. desember 1977 som hadde betalt medlemskontingent til organisasjonen for 1977. UH oppga for sitt vedkommende også et visst antall registrerte medlemmer i tillegg til betalende medlemmer, jf vedlegg 23.

For stønadsårene 1980 til 1981 har samtlige av de partipolitiske ungdomsorganisasjonene fylt ut sine medlemstall i rubrikken i søknadsskjemaet hvor det etterspørres antall individuelle, betalende medlemmer under 25 år pr. 31. desember.

De oppgitte medlemstall for stønadsårene 1979 til 1984 gir imidlertid ikke uttrykk for at samtlige organisasjoner kun har oppgitt individuelle, betalende medlemmer. Etter det materialet kommisjonen har hatt til disposisjon, ser det ut til at UV, KrFU og UH har fulgt en beregningspraksis basert på betalende medlemmer pr. 31. desember foregående år. De øvrige organisasjonene har bygget på en annen beregningsmetode.

Fremskrittspartiets Ungdom (FPU) har opplyst at kontingentbetaling var en betingelse for stemmerett på landsmøtet. Medlemstallet oppgitt i søknadene er imidlertid basert på både betalende medlemmer og på registrerte innmeldinger som har skjedd ved personlige henvendelser pr telefon eller skriftlig, uten at kontingent var mottatt på registreringstidspunktet.

Når det gjelder Senterungdommen heter det følgende i brev av 29. mars 1985 fra organisasjonen til STUI:

«Medlemslistene

Medlemsregistret er stadig en hodepine for oss. Til tross for stadige purringer og aksjoner, svikter det sterkt når det gjelder innrapportering av medlemmer til sentralleddet. En del mangler helt, mens andre registreres som partimedlemmer, selv om de har betalt kontingent til lokallag i Senterungdommen.

Dette har delvis sammenheng med at vi har register felles med Senterpartiet, og at det ofte er det lokale partilaget som sender inn oversiktene. Vi har til og med en rekke eksempler på at aktive senterungdommer som har stått på medlemslistene, plutselig faller ut og gjenfinnes på partiets lister.

Årlige dobbeltsjekkinger av medlemsregisteret i forhold til lister over aktive tillitsvalgte, har pleid resultere i mankolister på 50 – 100 i gruppen sentralstyremedlemmer (!), fylkesstyremedlemmer, lokallagsledere og medlemmer av sentrale utvalg. Disse utgjør bare toppen av et isfjell.

Det medlemstallet vi har operert med til STUI har på grunn av dette ligget høyere enn antallet registrerte på datalistene. Det er også fylkeslag som betaler kontingent for flere enn det vi har fått innregistrert fra dem, til tross for at vi jo ikke har hatt noe grunnlag for å innkassere slike beløp. Vi har liten tro på at det har vært veldedighet som ligger bak dette. På den andre siden må det innrømmes at det også er fylkeslag som har betalt inn noe mindre enn for det faktiske antall medlemmer, da de ikke har fått inn hele kontingenten fra lokallagene.

Tallet på (3157) bygger altså på et skjønn, og har kommet fram ved for hvert fylke å bruke det høyeste medlemstallet registrert på medlemsregisteret i løpet av 1983/ innbetalt kontingent for 1983 (kontingent for 1984 innbetales i 1985). Vi gjorde likevel unntak for en del fylker, der de høyeste tallene åpenbart skyldes medlemmer som skulle ha vært slettet fra listene.

Summen vi kom frem til på denne måten var 2923. Ut fra en vurdering av medlemssituasjonen i forhold til innrapporterte tall, valgte vi å plusse på dette tallet med 20 %.»

Selv om de konkrete tall i det ovennevnte brevet gjelder søknaden for stønadsåret 1985, synes redegjørelsen å omfatte Senterungdommens beregningspraksis for tiden også før 1985.

SU har opplyst at organisasjonen i denne perioden baserte sitt medlemstall på følgende kategorier:

• personer som hadde betalt kontingent foregående år,

• personer som hadde betalt kontingent fra tidligere år,

• personer som hadde blitt registrert som interessert i organisasjonen etter skriftlig henvendelse,

• medlemmer av hovedorganisasjonen Sosialistisk Venstreparti under 25 år, samt

• et visst antall medlemmer som skjønnsmessig var anslått på grunnlag av organisasjonens kjennskap til lokal aktivitet.

Med unntak av de medlemmer som skjønnsmessig ble påplusset, ble samtlige personer som stod registrert i noen av de øvrige kategorier oppgitt som medlemmer ved søknad om tilskudd. Opptellingsrutinene sikret at det ikke ble foretatt dobbelttellinger av personer i flere kategorier. Det er forklart at SU vurderte alle faktorer så positivt som mulig i relasjon til utbetaling etter stønadsordningen.

AUF har opplyst at de har anvendt et beregningsgrunnlag hvor det også ble medtatt andre kategorier medlemmer enn dem som hadde betalt kontingent fra foregående år. For det første: På grunn av stor gjennomstrømning av medlemmer og en beregnet gjennomsnittlig medlemskapstid i organisasjonen, ble det i søknaden om driftstilskudd oppgitt de medlemmer som var sentralt registrert og som samtidig hadde betalt kontingent i ett av de tre siste årene. Et medlem som hadde betalt kontingent for ett av årene ble bare talt en gang. For det andre: Fordi mye kontingent ble igjen i de enkelte lokallag, var den sentrale registrering ikke korrekt. Det ble derfor foretatt undersøkelser på fylkesnivå og i lokallagene for å fastslå antallet medlemmer som ikke ble registrert sentralt. Antallet slike medlemmer ble anslått til ca 2000 pr år. Dette regnet AUF som et nøkternt anslag. De to medlemskategoriene ble slått sammen og oppgitt som AUFs medlemstall. AUF har hevdet at det var i tråd med forståelsen av vilkårene for driftstilskudd å oppgi antall medlemmer slik organisasjonen gjorde fra og med stønadsåret 1979 og fremover, dvs på samme måte som for stønadsårene 1977 og 1978. AUF har videre hevdet at STUI var klar over organisasjonenes praksis. Organisasjonen har også, sammen med SU, med styrke fremholdt at ingen av de politiske ungdomsorganisasjonene fulgte det strenge vilkåret om individuelle, betalende medlemmer fra foregående år når medlemstallene ble oppgitt. Etter deres mening opererte de politiske ungdomsorganisasjonene, og også andre organisasjoner, med oppblåste medlemstall i denne perioden.

For stønadsåret 1979 fremgikk det av kunngjøringsbrevet av 22. desember 1978, jf vedlegg 26, at det var medlemmer under 25 år som hadde betalt medlemskontingent til organisasjonen for foregående år, som skulle oppgis i søknaden om driftstilskudd. I søknadsskjemaet for samme år er opptellingstidspunktet angitt til 31. desember 1977 og ikke til 31. desember 1978, som ville ha vært det naturlige. Bakgrunnen for dette fremgår av departementets brev av 2. mars 1979, jf vedlegg 11. Årsaken til at departementet ba om tallene for 1977 og ikke for 1978, var at en rekke organisasjoner hadde problemer med å skaffe frem fullstendige opplysninger i løpet av januar måned 1979 om 1978-tallene. På denne bakgrunn brukte f eks UH samme medlemsoppgave for stønadsåret 1979 som for stønadsåret 1978, som viste medlemstallene for 1977. Her var det i tillegg til betalende medlemmer oppgitt et visst antall registrerte medlemmer. Av tildelingslistene for 1979 fremgår det at stønaden UH mottok for dette året var basert på bare antallet betalende medlemmer, i henhold til vilkårene i kunngjøringsbrevet. Kommisjonen kan ikke se at det kunne skape noen som helst form for misforståelse om hvilke medlemmer i en organisasjon som var stønadsberettiget ved at det ble spurt om medlemstallet pr 31. desember 1977. Selv om det hadde vært medlemstallet pr 31. desember 1978 som skulle opplyses, ville det fremdeles bare være de medlemmene som hadde betaltkontingent som var stønadsberettiget. For stønadsåret 1978 var, som tidligere nevnt, både registrerte og betalende medlemmer stønadsberettiget, mens retningslinjene for stønadsåret 1979 ble endret til å gjelde betalende medlemmer pr 31 desember året før. Det er i departementets brev av 2. mars 1979 intet som antyder at det gis adgang til å gjøre unntak fra det som er angitt i kunngjøringsbrevet og søknadsskjemaet om hvilke medlemmer som er stønadsberettigede.

Ettersom det ville bli endringer i tildelingskriteriene for 1979 i forhold til 1978, ga Kirke- og undervisningsdepartementet endog en forhåndsinformasjon til organisasjonene, altså før utsendelsen av kunngjøringsbrevet og søknadsskjemaet, ved brev av 24. oktober 1978 hvor det bl a fremgår følgende:

«Statsbudsjettet for 1979 er nå blitt lagt fram. I den forbindelse vil vi gjøre ungdoms- organisasjonene som er med i det sentrale ungdomssamarbeidet, oppmerksom på en del endringer i tildelingskriteriene av det beløp som er avsatt til ungdomsarbeid. Disse endringene er kommet fram som en følge av diskusjoner og vedtak i Statens ungdomsråd og på ungdomskonferansene. For ordens skyld vil vi nevne at de endringer som er foreslått vil gjelde fra og med tildelinga av penger for 1979 under den forutsetning at Stortinget vedtar dem. Vi vil seinere komme tilbake med utlysning av midlene.»

I brevet gjengis i detalj de retningslinjer som samme år hadde blitt foreslått for Stortinget i bevilgningsproposisjonen, St prp nr 1 (1978 – 79). Stortinget sluttet seg til forslaget og retningslinjene ble kunngjort for organisasjonene i kunngjøringsbrevet av 22. desember 1978.

For stønadsårene 1980 til 1984 var vilkåret for hvilke medlemmer som var stønadsberettiget, det samme som for stønadsåret 1979. Kommisjonen kjenner ikke til at det ble gitt annen orientering om vilkårene for tilskudd enn de årlige kunngjøringsbrev med tilhørende retningslinjer og søknadsskjema til organisasjonene. Her fremgikk det at stønadsberettigede medlemmer som kunne oppgis var medlemmer under 25 år som hadde betalt medlemskontingent til organisasjonen for foregående år.

Kommisjonen finner heller ikke holdepunkter for at AUFs, SUs, Senterungdommens og FPUs beregningspraksis fra og med 1979 var akseptert i Statens ungdomsråd, Innstillingsrådet, STUI eller departementet for øvrig.

I det materialet som finnes i departementet om arbeidet med retningslinjene for stønadsåret 1979, fremgår det av et notat av 16. april 1980 at retningslinjene fikk sin form etter et omfattende arbeid i Statens ungdomsråd og etter behandlinger på ungdomskonferanser. Det fremgår av dette materialet at det var bare betalende medlemmer fra foregående år som skulle kunne oppgis som stønadsberettigede. Ingen steder fremgår det at andre medlemskategorier skulle kunne inngå i beregningsgrunnlaget. Diskusjonen i forbindelse med innføringen av retningslinjene gjaldt særlig vilkåret om egen valgt sentralledelse. Også forutsetningen om personlig og frivillige medlemmer reiste en viss diskusjon da organisasjoner med kollektive medlemmer ikke lenger ville være berettiget til fast og bevegelig grunnstønad. Disse to problemstillinger er nevnt bl a i et notat av 10. november 1978 fra STUI til den aktuelle ekspedisjonsjef og statssekretær.

Kommisjonen har gjennomgått departementenes forslag til fordeling av ungdomsmidlene i perioden 1979 til 1992, Statens ungdomsråds protokoller fra 1979 til 1981 og Innstillingsrådets protokoller fra 1982 til 1992 vedrørende behandlingen av departementenes forslag. Heller ikke av dette materialet fremgår det at spørsmålet har vært reist om organisasjonene i tillegg til betalende medlemmer fra foregående år kunne basere sine oppgaver over medlemmer også på ulike kategorier registrerte medlemmer, for å komme frem til det som ble antatt å være det reelle medlemstall i organisasjonene. Som eksempel kan nevnes at i STUIs forslag av 9. april 1979 og 28. februar 1980 til Statens ungdomsråd, om fordeling av ungdomsmidlene for disse to årene er vilkårene for berettigelse til grunnstønad gjengitt. Det fremgår her at det er medlemmer som har betalt medlemskontingent til organisasjonen for foregående år, som skal kunne oppgis. Det er intet nevnt om andre kategorier medlemmer.

Ved gjennomgang av det materialet som har dannet grunnlag for kontroll av utvalgte organisasjoner kan det ikke sees at det har vært reist spørsmål om beregningsgrunnlaget for antall medlemmer. Dette har heller ikke dannet grunnlag for krav om tilbakebetaling av for mye tildelt støtte. Det vises til kapittel 7 for en nærmere omtale av dette.

Også personer med tilknytning til Statens ungdomsråd, LNU og STUI, som har gitt forklaring for kommisjonen, har gitt uttrykk for den entydige oppfatning at det bare var betalende medlemmer fra foregående år som berettiget til tilskudd.

Departementet var likevel klar over at ikke alle organisasjoner fullt ut oppfylte vilkårene på dette punkt. I et notat av 9. november 1981 har STUIs sekretær for Innstillingsrådet reist en del problemstillinger overfor rådet, bl a om medlemstall og utbredelse. Etter å ha stilt spørsmål om hvor langt departementet/utvalget skal gå i sin kontroll av at opplysninger om utbredelse i antall fylker og antall aktivt arbeidende lokallag er korrekte, fremholdes det videre:

«Vi vet også at en del av de organisasjonene som i dag får stønad etter støttetype 1, ikke har individuelle betalende medlemmer med egne medlemskort.»

Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn som en referanse til departementets oppfatning om at det bare var individuelt betalende medlemmer som kunne oppgis som medlemmer i søknaden om tilskudd.

Også LNU har vært klar over at ikke alle organisasjoner har en felles fortolkning av medlemsbegrepet . Det vises til at LNU i et notat av 21. januar 1984 om organisasjonenes høringsuttalelser til forslag om nye vilkår for støtte har uttalt følgende:

«Organisasjonene er positive til at det skal legges mer vekt på aktivitet og utbredelse og mindre vekt på medlemstall ved tildeling av støtte. Dette må sies å være en riktig vurdering da medlemsbegrepet har en ulik fortolkning i mange organisasjoner.»

I samme notat er det foretatt en presisering av hva den ulike fortolkning knyttet seg til:

«Organisasjonene har svært ulik form for registrering av medlemmer. Noen har betalende medlemmer, som gjennom kontingentinnbetaling via post/bank eller personlig innkreving fornyer sitt medlemskap hvert år eller halvår. Andre har ingen kontingent, men registrerer medlemmer ved å føre frammøtebok på aktiviteter. Dette er gjerne knyttet til organisasjonenes ideologi og egenart. Mange av organisasjonene har ulike virksomhetsgrener, som spesielle skolelag, kor eller barnelag, slik at ett medlem kan være medlem flere steder innenfor samme sentralorganisasjon. Ikke alle organisasjoner har, som følge av oppbygging, praksis og kapasitet, like god detaljregistrering av medlemmene sentralt, og dokumentasjons- og kontrollproblemer blir store.»

Verken i tilknytning til beskrivelsen av problemer i forhold til medlemstall eller andre steder, er det i ovennevnte notat nevnt at det i perioden 1979 til 1984 kan oppgis både betalende medlemmer og andre kategorier av registrerte medlemmer som støtteberettigede for statstilskudd. Dersom sistnevnte beregningsmåte var tillatt, er det påfallende at det ikke er nevnt i et notat som det ovennevnte, hvor det foretas en grundig gjennomgang av ordningen i forbindelse med forslag om innføring av nye vilkår for tildeling av tilskudd.

Også de personer som har representert UV, UH, Senterungdommen og KrFU i perioden 1979 til 1984, og som har avgitt forklaring for kommisjonen, har fremholdt at de hadde den klare oppfatning at støtteberettigede var de medlemmer som hadde betalt medlemskontingent til organisasjonen fra foregående år.

AUF har hevdet at departementets brev av 19. november 1991 til organisasjonene, jf vedlegg 9, viser at det før dette tidspunkt har vært akseptert en annen metode for beregning av antall medlemmer enn individuelt betalende medlemmer. Kommisjonen kan ikke se at brevet gir uttrykk for et slikt standpunkt. Det er forklart for kommisjonen at brevet var et svar på diverse spørsmål fra organisasjonene vedrørende medlemmer som ikke hadde betalt kontingent, men hvor det foregikk purrerunder. Dette ble drøftet i departementets Ungdomskontor og resulterte i nevnte brev. Det er fremholdt at brevet ga uttrykk for en ordning som skulle gjelde for stønadsåret 1992. Det ga ikke uttrykk for departementets tidligere praksis.

Brevet presiserer avslutningsvis at man ikke kunne ta med medlemmer som betalte kontingent året før, men som hadde meldt seg ut av organisasjonen. Det kunne heller ikke medtas i beregningen medlemmer som ikke hadde betalt kontingent de siste to år før beregningstidspunktet. Etter kommisjonens vurdering kan det ikke sees at departementet ved dette opphevet noen akseptert praksis fra 1979, som skulle innebære en annen metode for beregning av antall medlemmer enn det som kom til uttrykk i vilkårene for stønad. Vilkårene ble hvert år sendt til organisasjonene og kom til uttrykk i kunngjøringsbrevene og retningslinjene. Fra 1980 kom de også til uttrykk to ganger i hvert av de skjemaene som skulle nyttes til søknad om tilskudd.

Også reelle forhold tilsier at en beregningsmetode som den SU, AUF, Senterungdommen og FPU praktiserte, ikke kunne være i samsvar med regelverket. En av disse organisasjoners beregningsmåte ville medføre at dersom et medlem betalte kontingent ett år, men ikke det neste, for så igjen å betale kontingent det tredje året, ville bli oppgitt i søknader om tilskudd i fem år, med altså to års betalt kontingent. Disse organisasjoners beregningsmåte ville også være svært vanskelig å føre kontroll med, særlig i forhold til at det ble oppgitt et skjønnsmessig antall medlemmer basert på organisasjonenes oppfatning av aktiviteten lokalt.

Selv en praksis med å oppgi bare betalende medlemmer, dersom disse hadde betalt kontingent for ulike år, ville ha vært i strid med regelverket, da rapporteringstidspunktet i perioden 1979 til 1984 var fastsatt til 31. desember foregående år uten noe som helst unntak fra dette.

For AUF og Senterungdommen kan deres ukorrekte beregningsmetode bety at de har fått utbetalt for mye stønad i denne perioden fra 1979 til 1984.

FPU har fått stønad for 2 022 medlemmer i 1981 og 1982, tallene mangler for 1983 og for 2 452 medlemmer i 1984. Med den beregningspraksis organisasjonen har basert seg på, har FPU neppe tilfredsstilt minimumskravet til antall medlemmer for å få stønad, dvs. 1 500 medlemmer. FPU har opplyst at inntil 1993 tilfalt hele kontingenten lokal- og fylkeslagene.

SU har fått stønad for 6 247 medlemmer i 1978, 6 283 i 1979, 6 170 i 1980, 5 430 i 1981, 3 960 i 1982, 2 420 i 1983 og for 2 421 medlemmer i 1984. Organisasjonen har ikke klart å finne frem til opplysninger om størrelsen av medlemskontingenter pr år fra 1978 til 1993, og heller ikke hvor stor andel av kontingenten som tilfalt sentralleddet. På bakgrunn av den beregningspraksis som er omtalt tidligere har SU for de siste årene av perioden neppe tilfredsstilt minimumskravet til antall medlemmer for å få stønad, dvs. 1 500 medlemmer.

At UVs, KrFUs og UHs praksis har vært i overensstemmelse med regelverket i denne perioden, innebærer bare at det er tatt standpunkt til organisasjonenes beregningsmetode for det oppgitte antall medlemmer.

For organisasjoner som har benyttet riktig beregningsmetode er det kun en nøyaktig kontroll av hvert enkelt medlems tilknytning til organisasjonen som kan gi svar på spørsmålet om oppgitte medlemstall er korrekte.

Andre organisasjoner:

Av organisasjonenes redegjørelser som svar på kommisjonens henvendelse fremgår det at i alle fall tre andre organisasjoner i denne perioden har lagt til grunn en praksis med å oppgi andre medlemmer enn dem som hadde betalt kontingent fra foregående år. Det gjelder Den norske Santalmisjon, som har praktisert to forskjellige registreringsmåter i ulike lokallag, kontingent- og aktivitetsbasert medlemskap, Norges Blindeforbunds Ungdom, som har oppgitt som medlemmer de til enhver tid registrerte i arkivet, og Norske Baptisters Ungdomsforbund, som overlot til sine lokallag å bestemme om de ville ha kontingent- eller aktivitetsbasert medlemskap. For Den norske Santalmisjon og Norske Baptisters Ungdomsforbund synes det som om de ulike registreringsmåtene er foretatt i ulike lokallag slik at dobbeltregistreringer er unngått.

Som nevnt innledningsvis i dette kapittel, har en lang rekke organisasjoner gitt uttrykk for usikkerhet når det gjelder organisasjonens praksis for beregning av medlemstallet i denne perioden. Kommisjonen kan derfor ikke utelukke at også flere enn dem som har opplyst om dette til kommisjonen, har hatt en praksis med å oppgi andre medlemskategorier enn bare kontingentbetalende medlemmer. For organisasjoner som benytter riktig beregningsmetode, enten det gjelder kontingent eller aktivitetsbasert medlemskap, er det kun en nøyaktig kontroll av hvert enkelt medlems tilknytning til organisasjonen som kan gi svar på spørsmålet om det oppgitte medlemstallet er korrekt.

De partipolitiske ungdomsorganisasjonene:

På bakgrunn av forklaringer og skriftlige redegjørelser til kommisjonen ser det ut til at UH, UV og KrFU har fortsatt sin praksis også etter 1985 og frem til og med 1992, dvs at de har nyttet kontingentbetalende medlemmer som beregningsgrunnlag for det oppgitte antall medlemmer. Hvorvidt det i tillegg til beholdningen av betalende medlemmer er lagt til nye medlemmer, er det ikke mulig å vurdere.

Som det fremgår av Senterungdommens brev av 29. mars 1985 til STUI, omtalt i avsnitt 6.2.1, ser det ut som om organisasjonen har fortsatt sin praksis. Det er i utgangspunktet lagt til grunn betalende medlemmer. Dessuten er det lagt til et skjønnsmessig antall medlemmer på grunn av ufullstendige medlemsregistre.

Fra og med 1985 synes det som om AUF har endret sin tidligere beregningspraksis. Det er opplyst at til grunn for søknadene for stønadsårene 1985 til 1989 ble lagt det foregående års medlemstall, samt nye betalende medlemmer i søkeråret. De som hadde meldt seg ut ble trukket fra. For stønadsårene 1990 til 1992 er opplyst at organisasjonen praktiserte et beregningsgrunnlag hvor det ble oppgitt betalende medlemmer pr 31. desember året før med tillegg av nye betalende medlemmer frem til 1. desember det året søknaden ble sendt. Beregningsmåten gir et for høyt antall stønadsberettigede medlemmer. Dette er samme beregningsmåte som praktiseres i dag, og kommisjonen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av beregningsmåten i avsnitt 6.2.3.

Når det gjelder FPU, kan kommisjonen ikke se at beregningspraksisen er annerledes enn den som det er redegjort for i perioden 1979 til 1984, dvs at i tillegg til kontingentbetalende medlemmer er også oppgitt andre kategorier medlemmer som ikke var stønadsberettigede i henhold til regelverket. Medlemstallet det er gitt stønad for har i denne perioden variert fra mellom 3 601 medlemmer i 1985 til 6 704 medlemmer i 1992, jf tabell 3.1 for oversikt over medlemstallene for hvert år i perioden. Det kan stilles spørsmål om FPU i de første årene av denne perioden har hatt 1 500 kontingentbetalende medlemmer. For så vidt gjelder medlemskriteriet henvises til FPUs vedtekter vedtatt i 1992, der det heter at som medlemmer regnes kun de som har betalt medlemskontingent. Kommisjonen har i avsnitt 4.2.5 pekt på den uklarhet som kom inn i regelverket i 1985 hvor vilkårene kan forstås slik at det kan oppgis medlemmer som har bekreftet sitt medlemskap, i tillegg til kontingentbetalende medlemmer.

FPU har opplyst at inntil 1993 tilfalt hele kontingenten lokal- og fylkeslagene. Bare en nærmere undersøkelse av lokal- og fylkeslagenes regnskaper for denne perioden vil kunne gi svar på spørsmålet om antall betalende medlemmer i FPU.

I denne perioden ser det ut til at SU i store trekk har fortsatt sin beregningspraksis fra tiden før 1985. Organisasjonen har i denne perioden fått stønad for et antall medlemmer som har variert fra 2 536 medlemmer i 1985, 2 579 i 1989 til 3 673 i 1992. På bakgrunn av antallet medlemmer som har dannet grunnlag for stønad i denne perioden finner granskingskommisjonen det overveiende sannsynlig at SU i denne perioden ikke har hatt et antall kontingentbetalende medlemmer som har oversteget 1 500. Som eksempel kan nevnes at for stønadsåret 1989 har organisasjonen fått stønad for 2 579 medlemmer. Dette året tilfalt hele kontingentinntekten sentralleddet og er regnskapsført med kr. 46 652. For dette året opererte organisasjonen med fire kontingentsatser, kr. 30,-, kr. 50,-, kr.60,- og kr. 160,- for halv- og helårsmedlemskap for arbeidsledige og skoleelever og for personer i arbeid og studenter. Samtidig refererer kr. 50,- seg til en introduksjonspris. Dersom man legger til grunn en gjennomsnittkontingent på kr. 50,-, som er et forsiktig anslag, tilsier den regnskapsførte kontingenten et antall betalende medlemmer på 933.

I henhold til Senterungdommens brev av 29. mars 1985, som er omtalt i avsnitt 6.2.1, ser det ut til at organisasjonen har fortsatt sin tidligere praksis med å plusse på et skjønnsmessig tillegg til de medlemmer som var registrert som betalende medlemmer.

Andre organisasjoner:

Det er nærmere 10 organisasjoner som har lagt både betalt og bekreftet medlemsskap til grunn for beregningen av antall oppgitte medlemmer. Dette er i hovedsak religiøse organisasjoner som driver barne- og ungdomsvirksomhet. Selv om kommisjonens materiale er ufullstendig, er det grunn til å tro at disse organisasjonene har skilt mellom virksomhetsområder når det gjelder de to medlemstypene. Som hovedregel er det anvendt kontingentbasert medlemskap for medlemmer i ungdomsgrupper og aktivitetsbasert medlemskap i forhold til søndagsskolevirksomhet for mindre barn. Et slikt skille fremgår ikke av regelverket. Under den forutsetning at skillet er gjennomført slik at en har unngått dobbelttellinger, kan denne praksis vanskelig kritiseres på bakgrunn av den uklarhet kommisjonen mener eksisterte i regelverket på dette punkt, jf avsnitt 4.2.5. Det vises til at det i regelverket som ble gjort gjeldende fra stønadsåret 1993, ble åpnet for at en organisasjon kunne ha forskjellig beregningsgrunnlag for ulike virksomhetsområder.

Noen få av organisasjonene synes for noen av årene i perioden å ha praktisert stønadsvilkårenes to registreringsmåter for medlemskap i ett og samme lokallag. Det materialet kommisjonen har hatt til disposisjon, tillater ikke en videre vurdering av omfanget av en slik praksis. I den utstrekning dette forekom, ville det ha vært i strid med vilkårene for stønad. En slik praksis kan etter kommisjonens mening være forståelig etter vilkårenes ordlyd.

Innledning

Som beskrevet innledningsvis i dette kapittel, har organisasjonenes praksis for registrering av medlemmer variert, og også vært endret bl a som følge av innføring av EDB.

Registrering av medlemmer i hver enkelt organisasjon skal tjene flere formål, f eks som adresseregister for utsending av materiell. Organisasjonenes valg av system er ikke alltid gjort med sikte på å frembringe det nødvendige tallgrunnlag for søknad om statlig driftsstønad. I utformingen av vilkårene for beregning av antall stønadsberettigede medlemmer er det i en viss utstrekning også forsøkt å ta hensyn til dette ved å gi rom for ulike beregningsmåter. Vilkårene er også utformet med sikte på å være enkle og kortfattede, og ikke for detaljrike. Et annet forhold av betydning ved vurderingen av organisasjonenes praksis for beregning av medlemstallet, er at for sentrale aktører i forvaltningen av regelverket, både i departementet og de ulike innstillende organer, har regelverkets intensjoner fremstått som klare, uten at dette alltid har kommet tydelig til uttrykk i de oppstilte vilkår for stønad, jf avsnitt 4.2.5 om uklarheter i regelverket.

En mulig forklaring på en slik forståelse av regelverket og dets praktisering kan være at de ulike aktørene gjerne var unge personer med begrenset byråkratisk erfaring og kanskje særlig begrenset historisk kunnskap om stønadsordningen og dens vilkår. Dermed fanget ikke de offentlige regelforvalterne opp den usikkerhet og de uklarheter regelverket skapte for en rekke organisasjoner.

Kommisjonen skal presisere at rom for tolkning kan være tilsiktet og hensiktsmessig ut fra formålet med ordningen og gitt at de skal dekke svært ulike organisasjoner. Problemene, eller et avgjørende skille, oppstår dersom reglene ikke brukes i tråd med intensjonene eller dersom like organisasjoner tolker reglene ulikt. Kommisjonen har tatt hensyn til dette ved sine vurderinger i dette avsnittet.

Det skal videre redegjøres for organisasjonenes beregningsgrunnlag for de medlemstall som er oppgitt i søknadene om stønad i denne perioden.

Betalt og bekreftet medlemskap

I høringsutkastet fra departementet om nye retningslinjer ble det foreslått at kun kontingentbetalende medlemmer skulle være stønadsberettiget, mens de retningslinjer som ble vedtatt og som ble gjort gjeldende fra stønadsåret 1993, opprettholdt tidligere ordning med kontingent- og aktivitetsbasert medlemskap. Fremdeles er det meningen at for bekreftet medlemskap er det tilleggskrav om 10 registrerte fremmøter pr. år. Dette kravet er for første gang tatt inn i retningslinjene fra stønadsåret 1993, og deretter gjentatt.

I retningslinjene for stønadsårene 1993 til 1995 er medlemsbegrepet definert slik:

«- minst 1500 medlemmer under 25 år som individuelt har meldt seg inn i organisasjonen og har betalt kontingent eller skriftlig stadfesta sitt medlemskap siste året. ......»

Dersom man sammenholder retningslinjene fra før 1993 med retningslinjene etter 1993, fremgår det av ordlyden at departementet kan synes å ha endret definisjonen av medlemskapsbegrepet. I perioden før 1993 er et medlem definert som en person som individuelt har meldt seg inn i organisasjonen, enten i form av årlig betalt kontingent eller årlig bekreftet medlemskap. Etter 1993 fremgår det altså at et medlem er den som individuelt har meldt seg inn i en organisasjon og har betalt kontingent eller skriftlig bekreftet sitt medlemskap. Sistnevnte medlemskapsdefinisjon er også gjentatt i kunngjøringsbrevene for 1994 og 1995. Dette kan naturlig forstås slik at organisasjonene har adgang til å praktisere to typer medlemskap samtidig, uavhengig av virksomhetstype. Dette er en uheldig formulering da meningen var å gi adgang til bare en av medlemskapstypene innen en virksomhetstype, slik det fremgår av følgende i kunngjøringsbrevene fra og med stønadsåret 1993:

«Organisasjonen kan innen en virksomhetstype (f.eks. søndagsskole- eller korvirksomhet) velge enten kontingentinnbetaling eller skriftlig bekreftelse på medlemskap.»

Det er en regelteknisk komplisert måte å innta medlemskapsdefinisjonen i retningslinjene, mens det ovennevnte, som i realiteten er et tilleggsvilkår, inntas bare i kunngjøringsbrevet. Det fordrer en øvet mottaker som må sammenholde retningslinjene og kunngjøringsbrevet for å finne de samlede vilkår for hvilke medlemskapstyper som kan anvendes. Når det er slik som forklart for kommisjonen at noen oppfatter kun retningslinjene som regelverket for stønad, vil det å bare lese retningslinjene kunne bidra til at vilkårene praktiseres feil. Dette er nærmere vurdert i kapittel 9.

Kommisjonen kan ikke se at kunngjøringsbrevets presisering av at en organisasjon kan velge enten kontingentbetaling eller skriftlig bekreftelse på medlemskap innen en virksomhetstype, endrer den oppfatning kommisjonen har gitt uttrykk for i avsnitt 4.2.5. Formuleringen i kunngjøringsbrevene for 1994 og 1995, som formuleringen i retningslinjene før 1993, kan naturlig forstås slik at det gis adgang til to typer medlemskap samtidig i en organisasjon, uavhengig av virksomhetstype.

Redegjørelsene viser at det i denne perioden er de samme organisasjoner som i perioden før 1993, som praktiserer en kombinasjon av både kontingentbasert og aktivitetsbasert medlemskap. Det er religiøse barne- og ungdomsorganisasjoner med tillegg av noen få andre organisasjoner. Det dreier seg i alt om 11 organisasjoner som praktiserer betalt og bekreftet medlemskap samtidig.

Selv om noen organisasjoner – antydningsvis få – også praktiserer de to typene medlemskap innen ett og samme virksomhetsområde, og endog i ett og samme lokallag, kan det vanskelig sies å være i strid med retningslinjene slik de idag er formulert. En slik praktisering må sies å være i tråd med en mulig forståelse av vilkårene på dette punkt.

Forhold vedrørende betalt medlemskap

Kontingentbegrepet. Som nevnt i avsnitt 4.2.5 eksisterer det fremdeles en del uklarheter i forbindelse med forståelse av hva kontingent innebærer. AFS – Norge har opplyst at organisasjonen regner søker- og deltakergebyr som medlemskontingent, mens Metodistkirkens Ungdomsforbund regner gaver til søndagsskolen som kontingent. Det kan stilles spørsmål om dette er å regne som kontingent i regelverkets forstand.

Kontingentfritak for medlemmer med svak økonomi. Det fremgår av kunngjøringsbrevene for stønadsårene 1993 til 1995 at det kan gjøres kontingentfritak for medlemmer med svak økonomi. Kommisjonen oppfatter dette vilkår, som ikke fremgår av retningslinjene, at slik fritak må kunne gjøres i forhold til det enkelte medlem etter en konkret vurdering. Mer tvilsomt er det at noen organisasjoner praktiserer slikt fritak i forhold til enkelte målgrupper eller at det er spesielle lavpristilbud som også noen organisasjoner oppgir å ha.

Flerårskontingent. AFS – Norge og organisasjonen Youth for Understanding (YFU) opplyser at i det oppgitte medlemstall er tatt med medlemmer som har foretatt en kontingentinnbetaling som gjelder for flere år. YFU praktiserer treårskontingenter. Kommisjonen finner regelverket uklart på dette punkt. Dersom den betalte kontingent for f eks to år er det dobbelte av hva den ville ha vært med årskontingent, er dette et betalingsteknisk forhold. Ordningen kan vanskelig sies å være i strid med et prinsipp i retningslinjene om at en kontingenthandling gir utslag en gang i beregningsgrunnlaget for medlemstallet, slik som anført av Fordelingsutvalget i dets delrapport av 12. juli 1995.

Opptellingstidspunkt / – periode. Av vilkårene for stønad fremgår at betaling av kontingent skal ha funnet sted siste året, og det er oppstilt et eldste godkjent tidspunkt for registrering av medlemstall. Dette gjelder også i forhold til organisasjoner med bekreftet medlemskap. Spørsmål i tilknytning til opptellingstidspunktet behandles bare i forhold til organisasjoner med kontingentbetaling som medlemskapskriterium, da dette er det mest praktiske.

Vilkårene som regulerer opptellingstidspunktet /- perioden gir ingen klar avgrensning, og flere organisasjoner har tolket dette på ulik måte.

Etter kommisjonens oppfatning er det rimelig å oppfatte vilkåret som både i løpet av det forrige kalenderår, som altså er avsluttet, og i løpet av den siste 12 månedersperioden. I kunngjøringsbrevet for stønadsåret 1995, her brukt som et eksempel, fremgår det at det eldste tidspunktet for registrering er 1. november 1993. Fristen for søknaden var 1. desember 1994, og det er rimelig å anta at dette er siste tidspunkt for registrering. Denne spennvidden i tillatt registreringstidspunkt er gitt for å fange opp organisasjoner med tidkrevende rapporteringsrutiner.

Medlemskap er oftest, men ikke alltid, kalenderbasert. Det tegnes ofte tidlig på året. I organisasjoner som følger skoleåret, tegnes det oftest på høsten. Perioden 1. november 1993 til 1. desember 1994 dekker tretten måneder, men ikke et helt kalenderår. Eldste og siste gyldige tidspunkt for registrering må rimeligvis tolkes slik at alle som har løpende gyldig, kalenderbasert medlemskap på et gitt tidspunkt mellom disse yttergrensene telles med; dvs man baserer seg på en beholdning av medlemmer på et gitt tidspunkt. Dette vil selvsagt kunne nyttes strategisk ved at det tidspunkt i perioden som er det mest gunstige for avlesning av medlemstallet i en organisasjon, blir lagt til grunn.

Hvis man har kalenderbasert medlemskap, får man med seg en hel årgang av medlemmer bare ved opptelling pr 31. desember 1993. For organisasjoner som er i vekst, kan det være lønnsomt å velge et tidspunkt nærmere fristen, f eks 30. november 1994. For å få en hel årgang – 12 månedersperiode – med medlemmer må man kunne legge til alle som meldte seg inn i perioden 1. desember til 31. desember 1993, dvs før opptellingstidspunktet. Disse vil nemlig ikke ha inngått i beholdningstallene pr 30. november 1993, som antas ble brukt i søknaden for 1994.

Svært få av de organisasjonene som baserer sin søknad på opptelling av medlemmer pr en gitt dato like før søknadsfristen går ut 1. desember, legger til nyinnmeldte betalende medlemmer for perioden fra samme dato til 31. desember året før. I følge organisasjonene er begrunnelsen at svært få personer melder seg inn og betaler så sent på året.

Relativt mange organisasjoner baserer sin søknad på opptelling av beholdningen av medlemmer ved årsskiftet året før søknaden sendes, dvs pr 31. desember 1993 for søknaden for 1995 med frist 1. desember 1994. Blant disse er det noen som legger til nyinnmeldte betalende i perioden etter telletidspunktet og frem til fristen, dvs fra 1. januar 1994 til 1. desember 1994. Denne strømmen av nye medlemmer vil imidlertid inngå i beholdningstall for søknaden for 1996 når det gjøres en opptelling av beholdningen pr 31. desember 1994. Det innebærer at medlemskap tegnet, og betalt, i perioden 1. januar til 1. desember telles to ganger: først som strøm av nye medlemskap og deretter som beholdning av gamle medlemskap.

Denne metoden gir med andre ord en dobbelttelling av nye medlemskap, og vil være svært gunstig for organisasjoner med relativt stor gjennomstrømning (kortvarig medlemskap og medlemskap med avbrudd). Det foreliggende materialet er ikke utfyllende på dette punkt, men i alle fall de partipolitiske ungdomsorganisasjonene AUF, KrFU og Senterungdommen har benyttet metoden i denne perioden. Kommisjonen vil komme tilbake til dette i nedenstående avsnitt.

En av de undersøkte organisasjonene har forskjellige registreringstidspunkter innenfor opptellingsperioden for ulike deler av virksomheten. Regelverket regulerer ikke dette spørsmålet som må sies å være uløst.

Kategorier medlemmer som ikke har betalt kontingent i opptellingsperioden

Organisasjonenes beregningspraksis viser at noen organisasjoner teller med i sine medlemstall ulike kategorier medlemmer som ikke har betalt kontingent i opptellingsperioden. Det vil være i strid med vilkårene for stønad å ta med slike medlemskategorier som det redegjøres for i det følgende.

Medlemmer som har betalt medlemskontingent tidligere – passiv utmeldelse. I brev av 19. november 1991 fra Barne- og familiedepartementet heter det at opptellingen skal gjelde beholdningstall for det året registreringstidspunktet hører til. I tillegg kan man oppgi medlemmer som betalte kontingent året før, men som ennå ikke hadde fornyet sitt medlemskap. De uklarheter dette brevet synes å ha skapt, er omhandlet i avsnitt 4.2.5.

Brevet synes å innebære at medlemskap som var gyldig og løpende på telletidspunktet i 1989 og som ble brukt som grunnlag for søknad om midler for 1990, også kan inngå i opptellingen av medlemskap i 1990 som skal danne grunnlag for søknaden om midler i 1991, selv om medlemskap ikke var fornyet på registreringstidspunktet. Dette synes å stå i motstrid med vilkåret i kunngjøringsbrevene både før og etter 1991 om at en organisasjon ikke kan bruke samme registreringstidspunkt to år på rad.

Brevet antydet et opplegg med å beholde potensielt passive utmeldinger (ikke fornyet kontingent) som medlemmer i opp til et år. Dersom denne ordningen også gjaldt for stønadsåret 1995, slik noen organisasjoner har lagt til grunn, og dersom medlemstallet var basert på en opptelling pr 1. desember 1994, kunne alle som hadde betalt kontingent i løpet av 1994 samt alle som hadde betalt i løpet av 1993 men ennå ikke i 1994, telles med som medlemmer. En viss andel av 1993-medlemskapene teller med andre ord to ganger: først som aktive medlemmer i 1993, og deretter som passive utmeldinger i 1994. Igjen er det slik at et opplegg av denne typen vil være særlig gunstig for organisasjonene med relativ stor gjennomstrømming og for organisasjoner i tilbakegang. Metoden med å la passive utmeldinger eller ikke fornyede medlemskap stå som medlemmer i ett eller flere år har vært benyttet av kontingentbaserte organisasjoner som SU og FPU i denne perioden, samt organisasjonene Kristen Idrettskontakt og Motorførernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund for årene 1993 og 1994.

I tillegg har FPU og SU også praktisert en ordning hvor tidligere betalende medlemmer er blitt tatt med i det oppgitte medlemstallet, også når siste kontingentbetaling har funnet sted på et tidspunkt lengre tilbake enn to år.

Medlemmer som aldri har betalt medlemskontingent. De partipolitiske organisasjonene FPU og SU har i sitt medlemstall også oppgitt som medlemmer personer som er registrert i medlemsregisteret på grunnlag av henvendelser, muntlig eller skriftlig, til organisasjonen med ønske om å være medlem eller med anmodning om å få nærmere informasjon om organisasjonen. Selv om bare de som skriftlig har bekreftet at de ønsker å være medlem av organisasjonen regnes med, vil disse ikke kunne tas med i medlemstallet da det ikke er dokumentert at vilkårene for 10 fremmøter pr år er oppfylt.

Nyinnmeldte medlemmer. Om lag ti organisasjoner tar med i det oppgitte medlemstall medlemmer som har meldt seg inn i organisasjonen, men hvor medlemskontingent ikke er betalt. Dette gjelder spesielt medlemmer som melder seg inn mot slutten av året og hvor det anses urimelig å kreve kontingent, eller det ikke har vært mulig å innkreve kontingent av ulike årsaker. Kravet i vilkårene til kontingentbetaling er ubetinget. Det vil derfor være uberettiget å ta med slike medlemmer i antall støtteberettigede medlemmer som blir oppgitt. Fire av de organisasjonene som oppgir slike medlemmer har gjort oppmerksom på dette i sine søknader uten at det er bemerket fra Fordelingsutvalget, jf nærmere omtale av dette i kapittel 9.

En variant kan sies å være medlemmer, gjerne innmeldt på slutten av året, og som har betalt kontingent gjeldende året ut og neste år, som en slags rabattordning. Med utgangspunkt i vilkårene om at det skal være årlig kontingentbetaling, vil det å ta med slike medlemmer for det året det gis rabatt være i strid med retningslinjene.

Forhold vedrørende bekreftet medlemskap

Hvis en organisasjon ikke benytter kontingent, skal medlemskap være skriftlig bekreftet og det skal være fremmøte på minst 10 aktiviteter pr år. Organisasjonenes praksis viser at det i forhold til dette reiser seg en del spørsmål.

To organisasjoner, Norges KFUK – KFUM og Pinsevennenes barne- og ungdomsarbeid, har for noen av de bekreftede medlemmer bare praktisert kravet til skriftlig bekreftelse og ikke aktivitetskravet på ti fremmøter pr. år. Dette er strid med retningslinjene. Det kan synes som om regelverket er misforstått på dette punkt. Misforståelsen kan skyldes manglende overensstemmelse mellom retningslinjene og kunngjøringsbrevet. Aktivitetskravet er nevnt i retningslinjene men ikke i kunngjøringsbrevet.

For ni organisasjoner fremgår det at kravet om skriftlig bekreftelse ikke er oppfylt. Det gjelder i forhold til mindreårige barn. En slik praksis kan ikke sies å være i strid med regelverket, og dokumentasjon for medlemskap må kunne sies å være oppfylt når det er dokumentert tilstrekkelige fremmøter.

Beregning av antall medlemmer under 25 år

Et stort flertall av organisasjonene, både med og uten sentralt medlemsregister, oppgir å ikke ha full oversikt over medlemmenes fødselsdato og – år. Disse organisasjonene foretar dermed normalt en beregning av de medlemmer som antas å være under 25 år og som kan oppgis som støtteberettigede medlemmer.

I de organisasjonene som har lokalt baserte systemer, skjer denne beregningen gjerne i de ulike lokallag. Hvor det er sentralt baserte medlemssystemer, vil beregningen finne sted sentralt.

Organisasjonene har anvendt ulike beregningsmetoder som har resultert i ulike prosentsatser for å angi antallet medlemmer som antas å være under 25 år.

Av de organisasjoner som har beregnet antall medlemmer under 25 år av medlemmer med ukjent fødselsdato og – år, har en rekke redegjort i sine søknader for på hvilken måte beregningen er foretatt. Dette har vært akseptert av departementene og fra og med 1993 også av Fordelingsutvalget.

Det er et ubetinget krav i vilkårene om at stønadsberettigede medlemmer skal være under 25 år. Hvor det foreligger et antall medlemmer med ukjente fødselsdata, gir vilkårene ikke anvisning på at det da kan foretas en skjønnsmessig beregning av antallet medlemmer under 25 år. Kommisjonen vil i kapittel 9 foreta en vurdering av departementenes / Fordelingsutvalgets praksis her.

Andre forhold

Lokallagstilhørighet. I avsnitt 4.2.5 er det stilt spørsmål ved om det skal legges samme definisjon av lokallag til grunn når det gjelder vilkåret om at et medlem skal stå tilsluttet et lokallag som når det gjelder et tellende lokallag. En del organisasjoner har tolket retningslinjene slik at kravene her ikke er identiske, og har brukt en mindre streng definisjon av lokallag i forbindelse med medlemstallet. Det fremlagte materialet gir ikke mulighet til å angi hvor utbredt dette er. Dersom det er intensjonen at den strenge definisjonen også skal brukes i forbindelse med medlemstallet, burde dette vært gjort eksplisitt i regelverket.

Vilkårene er her ikke tilstrekkelig klare, men i de tilfeller en organisasjon har medlemmer som er direkte medlemmer i sentralorganisasjonen vil det være i strid med vilkårene. Det er to organisasjoner, Norges KFUK – KFUM og Norsk Motorcykkel Union, som har opplyst at de i sitt medlemstall har oppgitt noen direkteinnmeldte medlemmer.

Medlemmer uten alle rettigheter i organisasjonen. En rekke organisasjoner har opplyst at de har flere ulike medlemskategorier. Som eksempel kan nevnes at Noregs Bygdeungdomslag i det oppgitte antall medlemmer har inkludert støttemedlemmer og andre som ikke har fulle rettigheter i organisasjonen. I den grad noen av medlemskategoriene ikke oppfyller vilkårene om fulle rettigheter, f eks ikke er valgbare som opplyst fra en organisasjon, vil slike medlemmer ikke være stønadsberettigede.

Familie- og søskenmedlemskap. To organisasjoner, AFS Norge og CISV Internasjonale Barneleire, har opplyst at det praktiseres familie- og søskenmedlemskap.

Vilkårene for stønad gir adgang til familiekontingent, men er ikke uttømmende på dette punkt. Med utgangspunkt i vilkårenes krav om individuelt medlemskap, vil en ordning hvor familiemedlemmer samlet er registrert som medlemmer være i strid med vilkårene.

Støttemedlemmer. En organisasjon, Noregs Bygdeungdomslag, har opplyst at det også er oppgitt støttemedlemmer. Dette vil være i strid med vilkårene for stønad.

Nærmere om de partipolitiske ungdomsorganisasjonene

Kommisjonen vil også for denne perioden fra 1993 til 1995 gi en nærmere omtale av de partipolitiske ungdomsorganisasjonene.

UH har opplyst at det innrapporteres medlemmer som har betalt i løpet av en tolvmåneders periode, til søknadsdato, og som er registrert sentralt. Dette er medlemmer som enten var medlemmer også året før, forrige tolvmånedersperiode, eller som meldte seg inn tidlig i inneværende tolvmånedersperiode, dvs fra november til januar måned, slik at de er kommet med i den sentrale kontingentkravrunden. I tillegg rapporteres nye medlemmer, dvs de som har meldt seg inn sent i tolvmånedersperioden. I henhold til vilkårene for stønad skal de av de nyinnmeldte som ikke har betalt kontingent ikke tas med i det oppgitte medlemstallet. Dersom de betaler i neste tolvmåneders periode, dvs etter søknadsdatoen, vil de bli tatt med som betalende medlemmer i neste søknad. For søknaden for 1995 har UH antydet at det dreier seg om 1 500 – 1 600 medlemmer i denne kategori.

For UH gjør det seg gjeldende særlige omstendigheter vedrørende organisasjonens praksis. For søknaden for stønadsåret 1993 ble det i eget brev av 30. november 1992 redegjort for beregningen av medlemstallet. Følgende gjengis av brevet:

1. Unge Høyre har pr 25. november 1992 5.201 betalende eller nyinnmeldte medlemmer. 368 av disse er over 25 år, og vi står igjen med 4.833 som er født etter 1.1.67 eller som vi mangler fødselsdato på. Revisor påpeker i sin bekreftelse at det mangler fødselsdato for ca 1.000 personer.

   –––––-» <

2. Revisor har brukt uttrykket bekreftede medlemmer. Dette er en formulering som henger igjen fra fjorårets bekreftelse. Den listen revisor har fått inneholder:

   • medlemmer født etter 1. jan 67 som har betalt sin kontingent etter 1. nov. 91

   • medlemmer født etter 1. jan 67 som har meldt seg inn i organisasjonen etter 1. jan 92 og som følge av våre kontingentrutiner ikke er registrert som betalende.

   Unge Høyres landsforbund sender ut kontingentkrav hvert år helt i begynnelsen av januar. For medlemmer som melder seg inn etter dette skjer kontingentinnkrevingen fra fylkes- og lokalforeningene. Denne aktiviteten er mer sporadisk, og vi får ikke et riktig bilde av situasjonen før det landsomfattende kontingentkravet går ut i januar. Vi mener derfor at det innrapporterte tallet er i samsvar med departementets retningslinjer.»

Departementet besvarte brevet 2 1/2 år senere ved brev av 21. mars 1995. Av dette fremgår det bl a:

«Av protokoll fra Fordelingsutvalget går det fram at punkt 1 i brevet er drøftet. Det synes som om punkt 2 ikke er behandlet. At Unge Høyre ikke har fått svar på punkt 2 i brevet, må bero på en saksbehandlingsfeil.»

Fordelingsutvalget har altså behandlet organisasjonens brev punkt 1, hvor det også fremgår at det opplyses betalende eller nyinnmeldte medlemmer. Likevel har ikke Fordelingsutvalget reagert på dette i forhold til vilkårene for stønad.

UH har også for stønadsårene 1994 og 1995 sendt inn egne brev i tilknytning til søknadene, hvor det er redegjort for at det fortsatt er betalende og nyinnmeldte medlemmer som er oppgitt, uten at det er reagert verken fra departementet eller Fordelingsutvalget. På denne bakgrunn kan det være rimelig å anta at UH må ha vært av den oppfatning at deres beregningspraksis var akseptert.

Når det gjelder FPUs beregningspraksis har organisasjonen opplyst bl a følgende i sitt brev av 19. april 1995 til Fordelingsutvalget:

« Alle medlemmer registrert i vårt medlemsregister har individuelt meldt seg inn. De som ønsker utmeldelse, blir umiddelbart strøket.

Da ny ledelse i FpU tok over den 3. juli 1994 ble den første kontingentutsendelsen for 1994 sendt ut i løpet av juli måned. Det forrige sentralstyret, og administrasjon, hadde ikke utsendt kontingentkrav. Vedlagt denne forsendelse ble det vedlagt et eget brev fra undertegnede, hvor hvert enkelt medlem ble gjort oppmerksom på den videre fremdrift for FpU.

I tillegg hadde det forrige sentralstyret produsert en utgave av FpUs medlemsavis, Aller Siste Skanse. Denne ble utsendt samtlige registrerte medlemmer i FpU, på omtrent samme tidspunkt som kontingentkravet ble utsendt. Medlemsavisen hadde vedlagt en egen kupong som samtlige kunne returnere portofritt til FpU hvis man ikke lenger ønsket medlemskap. Enkelte medlemmer benyttet seg av denne muligheten og ble strøket. I tillegg fikk man flere hundre forsendelser i retur, grunnet feilaktige opplysninger om adresser etc. (bl.a. medlemmer som hadde flyttet). Og disse ble også umiddelbart strøket. De fleste registrerte medlemmer valgte å ikke melde seg ut.

På bakgrunn av at samtlige av våre registrerte medlemmer individuelt har meldt seg inn, har vi tatt utgangspunkt i at de også selv må melde ifra hvis de ønsker å bli strøket. Hvert enkelt medlem får en rekke forsendelser hvert år. De skulle derfor ganske ofte bli påminnet om sitt medlemskap i vår organisasjon, og kan bli strøket fra medlemsregisteret.

FpUs vedtekter stiller heller ikke krav til at våre medlemmer må betale sin kontingent. Betaling av forfallen kontingent er kun knyttet til stemmerett i organisasjonen ( på årsmøter og landsmøtet.) Mao. man kan godt være medlem av FpU uten å betale kontingent, men man har da ikke medlemsrettigheter som er knyttet opp mot at man betaler sin kontingent.»

FPUs beregningspraksis kan ses som en metode med å la passive utmeldinger eller ikke – fornyete medlemskap stå som medlemmer i ett eller flere år, jf tidligere omtale av dette. I tillegg oppgis medlemmer som bare er registrert uten å ha betalt medlemskontingent. Begrunnelsen for å oppgi også denne kategori medlemmer er at de medlemmer som ikke aktivt melder seg ut, skriftlig eller muntlig, og som godtar postforsendelser av materiell etc., stilltiende gir en bekreftelse på at de opprettholder medlemskapet, selv om de ikke betaler kontingent: m.a.o. de er individuelt innmeldte og bekrefter årlig sitt medlemskap ved ikke å melde seg ut. Organisasjonens praksis synes enda mer påfallende ettersom den i 1992 i sin høringsuttalelse til forslag til nye retningslinjer sa seg enig i at kontingent skulle være dokumentasjon på medlemskap, men ba om at organisasjonen ble gitt tid til omstilling.

På bakgrunn av organisasjonens beregningspraksis kan det slås fast at FPU ikke tilfredsstiller minstekravet om 1 500 betalende medlemmer under 25 år i perioden. Det vil også være tilfelle dersom det tillegges de medlemmer som årlig og på en aktiv måte har bekreftet sitt medlemskap. Det er for disse medlemmene ikke dokumentert at de oppfyller vilkårenes krav om fremmøter på 10 aktiviteter pr år.

Det kan også stilles spørsmål om organisasjonen har oppfylt vilkårenes krav til antall lokallag, utbredelse og demokratisk innflytelse.

KrFU har opplyst at det oppgitte medlemstall utgjør medlemmer som har betalt kontingent det siste året. I tillegg oppgis nyinnmeldte medlemmer som både har og ikke har betalt kontingent. Organisasjonen har for øvrig opplyst bl a følgende om sin beregningspraksis i brev av 18. april 1995 til Fordelingsutvalget:

«For KrFUs vedkommende er det helt naturlig at det er kontingentinnbetaling som utgjør kriteriet for medlemskap. Vi har likevel betraktet nyinnmeldte som ikke nødvendigvis har hatt anledning til å betale kontingenten første medlemsår som medlemmer med fulle rettigheter i organisasjonen.

Vi har ikke sett noen motsetning mellom dette og det faktum at innbetalt kontingent generelt er det krav som stilles til medlemskap i KrFU. Vi aksepterer at fordelingsutvalget/BFD må presisere retningslinjene på en måte som gjør at det stilles samme krav til alle organisasjonene. Men vi vil bli særdeles forundret om det blir hevdet at vår praksis og tolkning av medlemsbegrepet er i strid med intensjonene i retningslinjene for driftstilskudd. Intensjonen må vel være at kravene til dokumentasjon av medlemskap skal gjøre organisasjonene i stand til å dokumentere at det enkelte medlem selv det aktuelle år ønsker å ha en tilknytning til organisasjonen.»

Kommisjonen slår fast at en slik beregningspraksis er i strid med vilkårene for stønad når det gjelder de nyinnmeldte medlemmene som ikke har betalt kontingent, da intet i regelverket antyder at medlemsbegrepet kan oppfattes som KrFU har gjort.

UV har opplyst at organisasjonen har oppgitt medlemmer som har betalt medlemskontingent samme år som registreringstidspunktet, og organisasjonens beregningspraksis ser ut til å være i samsvar med vilkårene for stønad.

SU har opplyst at det er oppgitt ulike medlemskategorier:

• personer som har betalt kontingent i samme år som registreringstidspunktet

• personer som tidligere har betalt kontingent

• personer som er registrert å ha bedt om informasjon om organisasjonen

• personer som er registrert å ha bedt om medlemskap uten å ha betalt kontingent

Det er for de ulike stønadsår usikkert hvor mange av de oppgitte medlemmene som har tilhørt den ene eller annen medlemskategori. Med de tall som er oppgitt for kontingentbetalende medlemmer, kan det imidlertid slås fast at SU har hatt færre enn det minimumstall på 1 500 betalende medlemmer som kreves for i det hele tatt å være stønadsberettiget. Det gjelder for hvert av de tre årene 1993, 1994 og 1995.

AUF har opplyst at organisasjonen baserer sin beregning av støtteberettigede medlemmer på antall medlemmer under 25 år som har betalt kontingent pr 31. desember året før, samt nye medlemmer under 25 år som har betalt kontingent før 1. desember i det året det søkes. Som begrunnelse for å ta med sistnevnte kategori medlemmer er vist til departementets brev av 19. november 1991, jf vedlegg 9.

Selv om nye medlemmer etter 1. januar det året søknaden sendes har betalt kontingent, skal de ikke telles med når opptellingstidspunktet er 31. desember året før søknaden sendes. For påfølgende års søknad vil i så fall nye medlemmer i perioden 1. januar til 1. desember inngå i den beholdningen som oppgis pr 31. desember. Ved å velge opptellingstidspunkt pr 31. desember får AUF med seg kontingentbetalende medlemmer for en hel tolvmånedersperiode. Det er derfor ikke adgang til å legge til nye medlemmer. Disse nye medlemmene er i tillegg tatt med to ganger: Først er en viss andel av dem tatt med når andelen medlemmer under 25 år beregnes og deretter 100 prosent av dem når nye medlemmer legges til. Dette utgjør om lag 1 300 medlemmer for søknadsåret 1994 og om lag 850 medlemmer for søknadsåret 1995.

Som illustrasjon på hvor vanskelig det er å håndheve regelverkets bestemmelser om et flytende registreringstidspunkt for en organisasjon med lokal medlemsverving og sentralt medlemsregister, vil kommisjonen gi en relativt detaljert fremstilling av Senterungdommens praksis.

Senterungdommens Landsforbund innførte sentralt medlemsregister i 1985. Kontingentkrav for registrerte medlemmer sendes ut fra sentralleddet. Medlemsverving og innkreving av kontingent for nye medlemmer foregår lokalt. For begge grupper medlemmer skjer innbetaling av kontingent til lokallaget som innbetaler en andel til fylkeslaget, som etterskuddsvis betaler en andel av dette igjen til sentralleddet. Siden 1986 har medlemstallet som grunnlag for søknad om stønad vært beregnet på tilnærmet samme måte. Med søknaden for 1995 som eksempel har Senterungdommen redegjort for følgende beregningspraksis: Pr 31. desember 1993 avleses antall medlemmer i det sentrale medlemsregisteret som har betalt kontingent for og i løpet av 1993 – i følge oppgaver fra fylkeslagene. Disse medlemmene står også i registeret pr 15. november 1994, dvs på tidspunktet for medlemsregistrering som legges til grunn for søknaden for 1995. På dette tidspunkt inneholder registeret i tillegg alle nyvervede medlemmer i løpet av perioden 1. januar til 15. november 1994. Disse inngår også i medlemstallet som legges til grunn for 1995 – søknaden.

Senterungdommens beregningspraksis innebærer med andre ord at det søkes om 1995 – stønad for medlemmer som har betalt kontingent for og i 1993, og som har fått kontingentkrav for 1994, hvorav et ukjent antall har betalt innen søknaden sendes, samt nye medlemmer i 1994. Også for den siste gruppen er andelen betalende i 1994 ukjent. Det samme gjelder andelen som har fått kontingentkrav. Om man holder seg strengt til medlemstall basert på sikker informasjon om betalt kontingent, skulle søknaden for 1995 vært basert på antall medlemmer betalt for 1993 pr 31. desember s.å. Dette fremgår da også av Senterungdommens brev av 1. juni 1995 til granskingskommisjonen, hvor det heter at man i ettertid kan si at det riktige ville være å oppgi samme tallet som man bruker ved kontingentinnkreving, altså pr 31. desember 1993, og føyer til at dette ikke er noe krav i følge retningslinjene.

Etter kommisjonens vurdering kan Senterungdommens beregningspraksis forstås på to måter: enten som betalende medlemmer for 1993 med tillegg av nye medlemmer i 1994 (tilsvarende den praksis KrFU oppgir å følge) eller som registrerte nye og gamle medlemmer i 1994, hvorav en ukjent andel har betalt kontingent. Uansett om en legger den ene eller andre forståelse til grunn, er en slik beregningspraksis i strid med retningslinjene for statlig stønad.

I brevet til kommisjonen har Senterungdommen vist til kunngjøringsbrevet for stønadsåret 1995 og synes å støtte seg på passasjen .....betalt kontingent eller skriftlig stadfesta sitt medlemskap det siste året når det hevdes at deres praksis er i overensstemmelse med regelverket. Retningslinjene gir et tilleggskrav til bekreftet medlemskap om 10 registrerte fremmøter. Det er ikke godtgjort at dette kravet tilfredsstilles av Senterungdommens nye registrerte medlemmer. Som kommisjonen tidligere har omtalt, er det ikke meningen at de to medlemstypene skal kunne kombineres innenfor samme virksomhetstype. For øvrig har tidligere landssekretær for Senterungdommen i sin forklaring for kommisjonen, presisert at det ikke var drøftet å kombinere betalende og bekreftede medlemmer. Dette synes å stå i motsetning til den skriftlige redegjørelsen.

Når det gjelder beregning av antall medlemmer under 25 år av de medlemmer hvor fødselsdata mangler, har Senterungdommen oppgitt at de skjønnsmessig har anslått andelen over 25 år til 10 prosent. Av dette må man slutte at medlemstallet i søknaden omfatter 90 prosent av antall registrerte medlemmer. Senterungdommen informerte om denne beregningsmåten i et brev av 29. mars 1985.

I sitt brev til granskingskommisjonen av 1. juni 1995 nevner Senterungdommen at pr i dag er det bare 140 medlemmer uten registrert fødselsår, av totalt 3 727 medlemmer. Hvor mange av medlemmene med kjent alder som er under 25 år, angis ikke i brevet. Med en så høy andel med kjent alder burde det etter kommisjonens vurdering ligge til rette for å angi det eksakte antallet medlemmer med kjent alder under 25 år. I Fordelingsutvalgets delrapport av 12. juli 1995 vises til at bare 70 prosent av medlemmene med kjent alder er under 25 år.