8 Oversikt over tildelt stønad til organisasjonene

8.1 Innledning

Fremstillingen i dette kapittel bygger på tallmateriale samlet og systematisert i Barne- og familiedepartementet. Grunnlaget for materialet er organisasjonenes søknader og utfallet av søknadene gjennom 20 år. Videre bygger fremstillingen på den poengberegningen som har vært lagt til grunn ved fordeling av driftstilskuddet i 1994 og 1995.

8.2 Oversikt over samlet stønad til organisasjonene

Innenfor rammen av de statlige stønadsordningene til barne- og ungdomsorganisasjoner som i hovedtrekk tilsvarer dagens bevilgninger over statbudsjettets kapittel 365, post 70, er det utbetalt totalt kr 664,5 mill. i perioden 1975-1994. Beløpet omfatter den tidligere instruktørstønaden samt fast og bevegelig grunnstønad, stønad til lederopplæring, sentrale og regionale kurs, stønad til internasjonalt arbeid og særlige tiltak, samt dagens driftsstønad. Omregnet til 1994-kroner, basert på konsumprisindeksen, utgjør den samlede stønaden kr 954,0 mill. I tillegg er for 1995 bevilget kr 57,0 mill.

I granskingsperioden første år, 1975, ble det bevilget kr 5,8 mill. I tråd med en opptrappingsplan økte deretter bevilgningen til kr 20,0 mill. i 1979. Videre har bevilgningen økt til kr 31,7 mill. i 1985 og kr 52,6 mill i 1990. Tabell 8.1 viser samlet årlig bevilgning 1975-1995 både i løpende kroner og i 1994-kroner. Etter dagens kroneverdi utgjør bevilgningen i 1975 kr 19,8 mill. Realverdien av stønaden er med andre ord nesten 3 ganger så stor i dag som for 20 år siden. Siden 1980 har realverdien økt med 30 prosent.

Som vist i avsnitt 3.4, er samlet antall stønadsberettigede medlemmer under 25 år i de barne- og ungdomsorganisasjonene som mottar statlig stønad, redusert fra mer enn 700 000 i perioden 1978-80 til mindre enn 500 000 i 1995. Omregnet til 1994-kroner har med andre ord utbetaling pr stønadsberettiget medlem økt fra kr 64,- i perioden 1978-80 til kr 114,- i 1995. I disse tallene er inkludert samtlige ordninger som tilsvarer dagens bevilgninger over statbudsjettets kapittel 365, post 70, og ikke bare stønaden knyttet til antall medlemmer.

Tabell 8.2 a og b viser årlig samlet stønad i perioden 1977-94 til samtlige organisasjoner som har fått stønad en eller flere ganger i løpet av denne perioden. Som det fremgår av tabellen, har totalt 75 barne- og ungdomsorganisasjoner fått slik stønad én eller flere ganger i løpet av disse årene. To av tre organisasjoner har fått stønad i mer enn 10 år. De angitte tall omfatter den tidligere instruktørstønaden samt fast og bevegelig grunnstønad, stønad til lederopplæring, sentrale og regionale kurs, stønad til internasjonalt arbeid og særlige tiltak, samt dagens driftsstønad.

Utbetalt stønad til hver organisasjon varierer over tid, og innenfor samme år varierer stønaden mellom organisasjonene avhengig av antall medlemmer, organisasjonens utbredelse og aktivitetsnivå, omfang av opplæring og antall kurs, samt hvilken stønadstype og hvilken stønadsgruppe organisasjonen tilhører.

8.3 Sammenhengen mellom medlemstall, poeng og driftsstønad. Regneeksempler

Tildelt stønad hvert år er et resultat av Stortingets beslutning om samlet årlig bevilgning. Når det gjelder fordelingen mellom organisasjonene, er den bestemt av gjeldende regelverk, organisasjonenes søknader, saksbehandlingen i departementet og avgjørelser tatt av det organ som til en hver tid har hatt beslutningsmyndighet. Den endelige tildelingen er også et resultat av utfallet av eventuelle klager på opprinnelig tildeling, og eventuelt inndratte midler som følge av at søknader underkjennes ved kontroll.

I kommisjonens mandat heter det at tildelt stønad skal vurderes i forhold til regelverk og departementenes praktisering av dette. Kommisjonen har konsentrert seg om stønaden knyttet til organisasjonenes medlemstall. Når det gjelder omtale av regelverket, vises det til kapittel 4, hvor også uklarheter i regelverket drøftes. Når det gjelder organisasjonenes praksis for beregning av medlemstall, vises det til kapittel 6. Som påpekt i dette kapitlet, har organisasjonene tolket regelverket som gjelder beregning av medlemstall til dels svært forskjellig. Dette har vært av betydning for antall medlemmer under 25 år oppgitt i søknaden. Dermed har det også hatt betydning for tildelt stønad. Noen organisasjoner har tolket regelverket strengt bokstavelig, andre har tolket det mer liberalt, noe som gir et høyere medlemstall enn den bokstavelige fortolkningen.

Hvor mye slike tolkningsforskjeller betyr i kroner og ører varierer over tid og mellom organisasjoner. Det avhenger av gjeldende regelverk og av antall medlemmer av ulike kategorier i organisasjonen. Kommisjonen har ikke hatt mulighet til å beregne hvor mye alternative tolkinger betyr for medlemstallet i hver enkelt organisasjon, og hvilke konsekvenser det har for utbetalt stønad. Slike beregninger krever tilgang til medlemstall basert på alternative fortolkninger. I sine redegjørelser for kommisjonen og Fordelingsutvalget er det bare et fåtall organisasjoner som kan gi tilstrekkelig detaljert informasjon av denne typen, og da bare for de 2-3 siste årene. Spennvidden mellom en bokstavelig og en liberal fortolkning av kriteriene for stønadsberettiget medlem vil imidlertid i mange tilfeller kunne innebære en forskjell i medlemstall på 1 til 2 (eller mer), dvs en mulig fordobling (eller halvering) av medlemstallet. Kommisjonen bygger denne vurderingen på at mange av organisasjonene har stor gjennomstrømning og mange ustabile medlemmer, medlemmer som kommer og går eller som glemmer å betale kontingent et år eller to, samt mange nye som melder sin interesse og som dermed registreres som (mulig) medlem. Når det gjelder kommisjonens vurderinger av regelverket og regelanvendelsen i departementet og i råd og utvalg, vises det til kapittel 9. I dette kapitlet presenteres også kommisjonens vurderinger av organisasjonenes praksis.

Som en illustrasjon på konsekvensene av alternative beregningsmåter for totalt antall stønadsberettigede medlemmer under 25 år, presenteres i dette avsnittet noen regneeksempler basert på antatt bevilgning for 1995. Under nåværenede ordning fordeles driftsstønaden mellom organisasjonene etter en viss poengskala basert på antall medlemmer under 25 år, antall lokallag, antall fylker og antall sentrale ledertreningskurs. Vedlegg 27 viser poengskala for utregning av tilskudd for 1995, og vedlegg 28 viser Fordelingsutvalgets opprinnelige forslag til fordeling av bevilgningen for 1995.

Når det gjelder poengberegning for totalt antall medlemmer under 25 år, er det en trappetrinnskala. Det gis poeng for hvert påbegynte 500 medlem; inntrinnet i trappen er med andre ord 500 medlemmer. Trappen er brattest i starten – for små organisasjoner – der opptrinnet er 1,5 poeng pr 500 medlemmer for organisasjoner med inntil 2 500 medlemmer. Det er imidlertid en nedre grense på 1 500 medlemmer, noe som innebærer at ingen organisasjoner får mindre enn 6,0 poeng (4 x 500 medlemmer á 1,5 poeng); i tillegg kommer poeng for lokallag, fylker og sentrale lederkurs. Deretter blir trappen slakere – dvs for store organisasjoner: det gis 1,0 poeng pr 500 medlemmer over 2 500 og inntil 7 500 medlemmer. Deretter er opptrinnet 0,75 poeng for inntil 15 000 medlemmer, 0,5 poeng for inntil 25 000, 0,25 poeng for inntil 50 000 og 0,1 poeng pr 500 medlemmer over 50 000.

Effekten av en mulig fordobling eller halvering av medlemstallet for utbetalt stønad avhenger med andre ord av hvor man befinner seg i trappetrinnsskalaen for medlemsbetinget stønad og av hvor mye stønad som gis pr poeng. De økonomiske konsekvensene for organisasjonen avhenger av hvor stor andel av totalstønaden som er knyttet til medlemstallet, og av hvor mye den statlige stønaden betyr for organisasjonens totaløkonomi.

For 1995 bevilget Stortinget totalt kr 57 mill. i stønad til barne- og ungdomsorganisasjoner. Av dette ble det satt av kr 29 150 000 til driftsstønaden til organisasjonene i stønadsgruppe 1. De 31 organisasjonene i denne gruppen søkte om stønad på grunnlag av medlemstall og aktiviteter som til sammen ga 995 poeng. Dersom dette poengtallet legges til grunn, vil uttelling pr poeng bli kr 29 296, se vedlegg 28. En organisasjon som kunne greie å skaffe seg ett ekstra poeng, ville med andre ord kunne forvente å oppnå om lag kr 29 000 ekstra i stønad, forutsatt at totalbevilgningen var uendret og forutsatt at ikke også mange andre organisasjoner klarte å skaffe seg ekstrapoeng. Dersom alle organisasjonene øker sitt poengtall relativt like mye, blir uttellingen pr poeng mindre, men samlet bevilgning til hver organisasjon forblir uendret. Sett fra den enkelte organisasjons synspunkt vil det imidlertid alltid lønne seg å ha flest mulig poeng. Det vil lønne seg i den forstand at for en gitt totalbevilgning og for gitte poeng hos de andre organisasjonene, vil bevilget beløp være større dessto flere poeng organisasjonen har.

Tabell 8.3 viser antall poeng totalt basert på medlemstall for organisasjoner av ulik størrelse, fra 1 800 til 30 800 medlemmer. Tabellen viser også antall poeng pr 1000 medlemmer. Dette illustrerer hvordan poengskalaen tilgodeser små organisasjoner. I siste kolonne vises beregnet stønad basert på det angitte medlemstallet i første kolonne samt forslaget til bevilgning for 1995, som anslagsvis vil gi kr 29 000 pr poeng.

Gitt at inntrinnet i trappen er 500, vil det å øke medlemstallet med 500 alltid gi ekstrapoeng; hvor mye avhenger av hvor i trappen man befinner seg. En mindre økning kan også gi ekstrapoeng dersom man befinner seg langt inn på inntrinnet i trappen. Dette kan illustreres med et eksempel:

Tre tenkte organisasjoner vurderer å gjennomføre en vervekampanje: organisasjon A som er liten og som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller minimumskravet på 1 500 medlemmer, organisasjon B som er middels stor, og organisasjon C som er stor. Valget står mellom en liten kampanje, som forventningsmessig vil gi 10 nye medlemmer, og en stor og kostbar kampanje som forventingsmessig vil gi 400 nye medlemmer. Tabell 8.4 viser antall ekstrapoeng de tre organisasjonene kan forvente å oppnå ved de to alternative kampanjene – avhengig av hvor på inntrinnet de befinner seg. Det er også angitt beregnet stønad for en slik poengøkning basert på bevilgningen i 1995 og kr 29 000 pr poeng. Av tabellen framgår det at selv en liten kampanje kan være meget lønnsom og gi stor uttelling i kroner og ører. Videre viser tabellen at både store og små kampanjer er mer lønnsomme for små enn for store organisasjoner. En økning i medlemstallet har selvsagt størst effekt for organisasjoner som i utgangspunktet er utenfor, og som kommer innenfor som følge av medlemsøkningen, dvs for organisasjon A. Det forutsettes med andre ord at organisasjon A tilfredsstiller alle andre krav for å være berettiget driftsstønad i gruppe 1, se kapittel 5.