18 Administrative og økonomiske konsekvenser

18.1 Administrative konsekvenser av utvalgets forslag

Utvalgets forslag innebærer omfattende endringer i organiseringene av vergemålsmyndigheten. Dette berører både overformynderiene og tilsynsmyndighetene og forslaget får også betydning for departementets stilling i vergemålsarbeidet. Det vises til kapittel 12 der organisasjonsspørsmålet er behandlet.

18.1.1 Overformynderiene

Overformynderiene vil gå fra å være et kommunalt til å bli et statlig organ. Begrunnelsen for endring av forvaltningsnivå er først og fremst at det etter utvalgets oppfatning vil føre til større grad av likebehandling av klientene. Kommunene prioriterer overformynderiene i ulik grad, det er derfor i flere kommuner ikke nok ressurser til at overformynderiet kan fungere tilfredsstillende. Ved å overføre ansvaret for drift og kostnader, håper utvalget at en unngår slike ulikheter som en ser i dag.

Utvalget foreslår og at det området det enkelte overformynderi dekker, som hovedregel bør være større enn de er i dag med ett overformynderi i hver enkelt kommune. For noen få av de største kommunene, vil det og kunne være aktuelt å etablere mer enn ett overformynderi. Utvalget har ikke tatt endelig stiling til størrelsen på de områder det nye, statlige overformynderiet bør dekke, men antydet at utgangspunktet kan være en befolkning på ca 50 – 60 000 personer. Det presiseres imidlertid at dette er et utgangspunkt, og at de lokale forhold kan tilsi at overformynderiet da vil dekke et altfor stort område.

Ordningen med politisk valgte overformyndere vil ikke bli videreført. Overformynderiet skal være et vanlig forvaltningsorgan, med ansatte som innehar relevant faglig kompetanse. Leder av overformynderiet må være jurist. Uvalget er svært opptatt av at det må skje en profesjonalisering og en kompetanseheving i alle ledd i vergemålsforvaltningen, dette er bakgrunnen for at det oppstilles krav om juridisk kompetanse i alle overformynderi. Det bemerkes videre at forslaget forutsetter at overformynderiet ikke skal være enmannskontor.

I og med profesjonaliseringen av overformynderiet er det ikke lenger nødvendig med skifteforvalterens medvirkning i de saker som etter dagens lov skal avgjøres av overformynderiet og skifteforvalter i fellesskap. Etter forslaget vil imidlertid en del avgjørelser treffes av domstolene.

18.1.2 Klage- og tilsynsorgan

Fylkesmannens rolle i vergemålsarbeidet vil falle helt bort etter forslaget til ny organisering. I dag er klage- og tilsynsfunksjonen lagt til landets fylkesmannsembeter, utvalget foreslår at det isteden opprettes et felles Vergemålstilsyn. Begrunnelsen for dette er å sikre likebehandling, dessuten vil det innebære en forenkling og effektivisering av klage- og tilsynsfunksjonen. For å oppnå den ønskede kvalitetsheving på de tjenester vergemålsmyndighetene skal yte, må det antas at Vergemålstilsynet må legge betydelig mer arbeid i disse oppgavene enn det som samlet er tilfelle i fylkesmannsembetene i dag. Utvalget finner det derfor vanskelig å si noe eksakt om hvor stort det nye tilsynet bør være.

18.1.3 Departementet

Justisdepartementets rolle i vergemålsarbeidet, vil og bli berørt av forslaget. Det foreslås at de oppgaver som ligger til departementet i dag, overføres til Vergemålstilsynet. Departementet vil beholde lovansvaret, men det anbefales at utarbeiding av forskrifter, retningslinjer, rundskriv mv., delegeres til Vergemålstilsynet. Departementet vil i tillegg ha budsjettansvar for vergemålsordningen.

18.2 Økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag

Utvalget har i sitt arbeid forsøkt å få en oversikt over hva administrering av dagens organisering på vergemålsområdet koster, men har ikke lykkes i dette. Det foreligger ingen samlede oversikter over hvor mye kommunene bruker på overformynderiene, og selv når en retter henvendelsen direkte til det enkelte overformynderi, er det jevnt over vanskelig å få noen klare svar på hvilke kostnader ordningen medfører. Det er imidlertid på det rene at det i dag en rekke steder ikke brukes tilstrekkelig ressurser på overformynderiet, blant annet stilles det i flere kommuner ikke kontorplass, arkiv mv, tilgjengelig for overformynderne. Dette innebærer at dersom en skal lykkes i å heve kvaliteten på det arbeidet overformynderiene skal utføre, må det brukes mer midler enn det jevnt over gjøres i dag. På den annen side vil en ha færre overformynderier enn i dag, og en må anta at de nye overformynderiene vil kunne drives mer effektivt enn dagens.

For kommunenes del vil det, i den grad de har brukt penger på overformynderiene, spare midler som følge av statlig overtakelse. Staten vil på sin side bli påført en utgift som den ikke har i dag.

Etableringen av et felles Vergemålstilsyn for hele landet, vil frigjøre om lag 10 årsverk som i dag brukes på dette arbeidet hos fylkesmennene. Det er imidlertid også for tilsynets del, en forutsetning at det legges mer ressurser i arbeidet enn det som i dag gjøres fra fylkesmennene.

En omorganisering koster i seg selv penger. Det skal etableres nye regionale overformynderi, og det skal bygges opp et nytt tilsyn. Utvalget har ikke tilstrekkelig kompetanse på dette området til å si noe om størrelsene på disse kostnadene.

Utvalget antar at en på noe sikt vil kunne oppnå stordriftsgevinster ved den omorganiseringen som skal finne sted. Dette vil være tilfellet både i overformynderiene og i Vergemålstilsynet.

Det er i dag ikke noen plikt til å betale oppnevnte verger godtgjørelse for det arbeidet de utfører. Etter forslaget skal det i fremtiden være hovedregelen at vergeoppdrag skal godtgjøres. I tillegg forutsettes det at overformynderiene kan engasjere faste verger. Denne omleggingen vil kun medføre økte offentlige utgifter i den grad verger oppnevnes for klienter som ikke selv har midler, da utgangspunktet etter utkastet er at vergens utgifter og godtgjørelse skal dekkes av den vergetrengende selv.

Økt satsning på opplæring av verger vil og medføre en økt kostnad, i dag brukes det trolig svært beskjedne midler på dette. Det er imidlertid svært viktig å oppnå økt kompetanse, også blant vergene, dette må derfor ses på som en helt nødvendig utgift for å oppnå den ønskede kvalitet på den tjenesten som skal ytes etter vergemålsloven.

Når det gjelder de tiltak som foreslås iverksatt overfor de enslige mindreårige asylsøkere, se innstillingen del 3 pkt. 16.10, vil dette bli en ordning som i sin helhet må betales av staten. Det er vanskelig å forutsi omfanget av enslige mindreårige som kommer til landet, pr. i dag er tendensen at antallet går nedover.