5 Formålsparagraf - definisjoner

5.1 Innledning

Flertallets begrunnelse for å innlede loven med en formålsparagraf, er omtalt blant lovtekniske spørs­mål i 3.4.2. Denne loven, som skal erstatte to tidligere og ikke helt harmoniserte lover, vektlegger for en stor del andre sider ved personers behov og rettigheter enn hva de to tidligere lover gjør. Dette gjør det tjenlig å åpne med en formålsparagraf som slår an grunntonen i den nye loven, hvor hovedvekten er lagt på å bistå svake grupper med den støtten et vergemål kan gi.

5.2 Utvalgets forslag – bemerkninger til de enkelte bestemmelser

Utk. § 1-1 Lovens formål

Formålet med loven er

1. å ivareta mindreåriges økonomiske og personlige interesser hvor disse ikke omfattes av annen lov, og

2. å ivareta interesser for voksne personer som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse eller funksjonssvikt ikke selv kan ivareta sine økonomiske og personlige interesser.

Flertallets forslag til formålsparagraf er utformet slik at det inneholder flere informerende elementer. Teksten klargjør for det første at loven dekker to ulike virkefelt, et for mindreårige og et for svake grupper blant voksne. For de mindreåriges vedkommende ligger det i paragrafteksten en fastleggelse av at alle mindreårige skal ha verge, også der hvor foreldre ikke dekker verge­behovet. For voksnes vedkommende angir teksten på overordnet vis at det er grupper med psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse eller funksjons­svikt som skal dekkes av loven. Paragrafens tekst angir også at lovens tyngde ligger i det å ivareta svake gruppers interesser. God ivaretagelse av disse gruppenes interesser er lovens hovedinten­sjon, mens andre og mer samfunnsmessige hensyn er underordnet dette.

Utk. § 1-2 Definisjoner

Vergemål foreligger når en mindreårig eller voksen har en verge som er bemyndiget til å handle på vegne av vedkommende.

Verge er en person som etter lov eller avgjørelse av overformynderi eller domstol skal ivareta en annens interesse etter § 1-1.

Samvergemål foreligger hvor en oppnevnt verge og den som er satt under vergemål må handle i fellesskap for at disposisjonen skal være gyldig.

Midlertidig verge er en oppnevnt verge som har et tidsbegrenset mandat.

Setteverge er en person som blir oppnevnt som verge i en situasjon hvor den ordinære vergen er inhabil.

Overformynderi er den lokale forvaltningsenhet for vergemålsordningen.

Vergemålstilsynet er den sentrale forvaltningsenhet for vergemålsordningen.

Framtidsfullmakt er en fullmakt hvor fullmektigen gis rett til å handle på fullmaktsgivers vegne når fullmaktsgiver ikke lenger er i stand til det.

Det er flere grunner til at flertallet ønsker å ha innledende definisjoner som angir innholdet i noen av de sentrale begrepene som hører til denne loven. Ved siden av å klargjøre og understreke innholdet i viktige begreper, informerer også definisjonsoppsettet om nye elementer i loven. At begrepet hjelpeverge mangler blant definisjonene gir viktig informasjon. At dette begrepet ikke lenger anvendes er et utrykk for at begrepet verge er gjort mer vidtfavnende enn tidligere, ved at det har tatt opp i seg funksjoner som hjelpeverger tidligere har dekket. Nytt er også opprettelsen av et vergemålstilsyn som sentral forvaltningsenhet. Flertallet finner det hensiktsmessig at informasjon som dette blir gitt i lovens innledende del.