19 Utkast til lov om vergemål

19.1 Lovens formål. Definisjoner 1

§ 1-1. Lovens formål

Formålet med loven er

1. å ivareta mindreåriges økonomiske og personlige interesser hvor disse ikke omfattes av annen lov, og

2. å ivareta interesser for voksne personer som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse eller funksjonssvikt ikke selv kan ivareta sine økonomiske og personlige interesser.

§ 1-2. Definisjoner

Vergemål foreligger når en mindreårig eller voksen har en verge som er bemyndiget til å handle på vegne av vedkommende.

Verge er en person som etter lov eller avgjørelse av overformynderi eller domstol skal ivareta en annens interesse etter § 1-1.

Samvergemål foreligger hvor en oppnevnt verge og den som er satt under vergemål må handle i fellesskap for at disposisjonen skal være gyldig.

Midlertidig verge er en oppnevnt verge som har et tidsbegrenset mandat.

Setteverge er en person som blir oppnevnt som verge i en situasjon hvor den ordinære vergen er inhabil.

Overformynderi er den lokale forvaltningsenhet for vergemålsordningen.

Vergemålstilsynet er den sentrale forvaltningsenhet for vergemålsordningen.

Framtidsfullmakt er en fullmakt hvor fullmektigen gis rett til å handle på fullmaktsgivers vegne når fullmaktsgiver ikke lenger er i stand til det.

19.2 Mindreårige - barn og unge under 18 år

§ 2-1. Hvem som er umyndig og dennes verge

Barn og unge under 18 år som ikke er gift, er umyndige. 2 Fylkesmannen kan i forbindelse med samtykke til ekteskap bestemme at vedkommende skal være umyndig frem til fylte 18 år.

Den eller de som har foreldreansvaret for en mindreårig, er hans eller hennes verge(r). Hvis særlige forhold gjør seg gjeldende kan overformynderiet etter anmodning fra en som har foreldreansvaret, frita vedkommende fra vergemålet.

§ 2-2. Mindreårig uten verge

Er den mindreårige uten verge, skal overformynderiet oppnevne verge. Det samme gjelder hvor begge vergene er forsvunnet eller er satt under vergemål eller ikke kan ivareta den mindreåriges interesser for en viss tid eller for visse saker.

Vergeforholdet opphører når de forhold som begrunnet oppnevnelsen ikke lenger er tilstede. For enslige mindreårige asylsøkere gjelder lov om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere.

§ 2-3. Om fratakelse av vergemålet

Retten kan etter begjæring fra overformynderiet eller fra den andre vergen frata en som har foreldreansvaret vergemålet, dersom det antas å være til den mindreåriges beste. For rettens saksbehandling gjelder reglene i § 4-7 første ledd første og tredje punktum, tredje ledd første punktum, syvende ledd og åttende ledd annet punktum. Er den mindreårige over 12 år, skal den mindreårige høres før avgjørelse tas. Når saken reises av overformynderiet, bærer staten alle kostnadene ved saken, og ansvar for motpartens saksomkostninger pålegges ikke uten at særlige grunner taler for det. Dommen forkynnes for overformynderiet og den andre vergen, som begge kan anke over dommen uten å ha vært part i saken. Overformynderiet eller retten kan treffe midlertidig vedtak om fratakelse av vergemålet. Paragraf 4-5 første og annet ledd får i tilfelle tilsvarende anvendelse.

En ny verge oppnevnes bare hvor den mindreårige da ikke har noen verge. En forelder som fratas vergemålet har fortsatt de rettigheter og forpliktelser overfor barnet som følger av foreldreansvaret.

Disse regler gjør ingen endringer i reglene i lov om barneverntjenester.

§ 2-4. Vergens kompetanse til å handle på den mindreåriges vegne

Med mindre noe annet er bestemt, handler vergen på den mindreåriges vegne i økonomiske forhold, og hvor det ellers følger av annen lovgivning.

Har ingen foreldreansvar for den mindreårige, treffer vergen de avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret, jf. barneloven § 30. Det samme gjelder hvor den som har foreldreansvaret ikke kan ivareta den mindreåriges interesser.

Er den mindreårige over 12 år, skal vergen(e) høre hva den mindreårige mener før det treffes avgjørelser om slike forhold. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett i personlige forhold gjelder reglene i barneloven § 31.

Er det oppnevnt verge og andre har foreldreansvaret for den mindreårige, skal vergen så vidt mulig rådføre seg med den eller disse før avgjørelsen treffes.

§ 2-5. Det innbyrdes forhold mellom vergene

Hvor det er to verger for en mindreårig, handler de i fellesskap hvor ikke noe annet følger av denne lov eller annen lovgivning. Blir disse ikke enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, treffer overformynderiet avgjørelsen.

En verge kan gi den andre fullmakt til å opptre alene ved utførelsen av vergens funksjoner. Fullmakten kan være generell eller gjelde bestemte spørsmål.

Den ene vergen kan inngå kontoavtale etter finansavtaleloven § 16, med mindre den andre vergen har meddelt institusjonen at dette ikke kan skje.

Hvis den mindreårige ikke bor sammen med begge verger, kan overformynderiet bestemme at en av vergene alene skal disponere over bankkonti som tilhører den mindreårige.

Er den ene vergen forsvunnet eller på annen måte midlertidig ute av stand til å utføre sin oppgave som verge, kan overformynderiet gi den andre vergen kompetanse til å treffe avgjørelsen alene.

§ 2-6. Forholdet til tredjemann

Den ene vergen kan med virkning for tredjemann motta og kvittere for beløp som en verge lovlig kan motta, med mindre den andre vergen har meddelt tredjemann at dette ikke kan skje.

Rettergangsskritt skal om mulig begge verger gis varsel om. Hvis bare den ene møter, anses vedkommende å ha fullmakt fra den andre til å opptre som verge alene, med mindre noe annet blir opplyst. Det samme gjelder hvis vedkommende på vegne av den mindreårige undertegner et dokument til vedkommende myndighet.

§ 2-7. Den mindreåriges klageadgang over vergens avgjørelser

Er en mindreårig uenig i vergens beslutning, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for overformynderiet.

§ 2-8. Den mindreåriges adgang til å inngå avtaler

En mindreårig kan ikke inngå bindende avtaler eller på annen måte råde over sine midler med mindre det er særskilt hjemmel for det.

§ 2-9. Den mindreåriges avtaler om arbeid

Mindreårig som har fylt 15 år, treffer selv avtale om å ta arbeide. Mindreårig som er under 15 år kan inngå arbeidsavtale med vergens samtykke. Vergen kan ikke inngå arbeidsavtale på den mindre-åriges vegne. Mindreårig kan uansett alder selv si opp en arbeidsavtale.

Vergen kan med rimelig varsel til den annen part heve arbeidsavtale for en mindreårig, såfremt hensynet til den mindreårige tilsier det.

§ 2-10. Midler til egen rådighet mv.

En mindreårig råder selv over midler han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller noen annen har latt ham eller henne få til egen rådighet. Rådigheten omfatter også normal avkastning av midlene. Har en mindreårig for midler han eller hun selv kan råde over vunnet ved kjøp av lodd, tipping og andre spill som en mindreårig lovlig kan delta i, råder han eller hun over gevinsten opp til en halvpart av folketrygdens grunnbeløp.

Rådigheten medfører ikke adgang til å foreta slike disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra overformynderiet.

Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen ta fra ham eller henne rådigheten over midler som er tjent ved eget arbeid eller egen virksomhet eller som vergen har latt ham eller henne få til fri rådighet. Er den mindreårige fylt 15 år, kreves samtykke fra overformynderiet.

§ 2-11. Den mindreårige har egen husholdning

En mindreårig som har egen husholdning, kan inngå avtaler og foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning eller for oppfostringen av egne barn, unntatt avtale om leie av husrom. Den mindreårige blir likevel ikke bundet dersom den annen part forsto eller burde ha forstått at avtalen ikke var påkrevd.

Misbruker den mindreårige sin rett etter første ledd, kan vergen med samtykke fra overformynderiet ta retten fra ham eller henne.

§ 2-12. Tillatelse til å drive næringsvirksomhet

Vergen kan med samtykke fra overformynderiet gi en mindreårig som har fylt 15 år, tillatelse til å drive en bestemt næringsvirksomhet. Overformynderiet kan i dette øyemed la den mindreårige få råde over midler som er under overformynderiets forvaltning.

En mindreårig som har tillatelse etter første ledd, kan på egen hånd inngå de avtaler som faller innenfor virksomhetens område. Unntatt herfra er slike disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra overformynderiet.

Vergen skal føre tilsyn med virksomheten.

Overformynderiet kan i samråd med vergen trekke tilbake tillatelsen dersom hensynet til den mindreårige krever det. I så fall bestemmer overformynderiet i samråd med vergen om virksomheten skal fortsette for den mindreåriges regning eller om den skal avvikles.

Tilbakekallet får bare virkning for tredjemann, hvis denne kjente eller burde kjenne til at tillatelsen var kalt tilbake.

§ 2-13. Virkningene av at den mindreårige har inngått en avtale

Har en mindreårig inngått en avtale som ikke er bindende, kan vergen, overformynderiet eller den mindreårige selv når han eller hun blir myndig, godkjenne avtalen.

Så lenge avtalen ikke er godkjent etter første ledd, kan også den annen part gå fra avtalen. Erklæring om å gå fra avtalen, kan den annen part gi til den mindreårige selv. Den annen part kan likevel ikke gå fra avtalen hvis den allerede er oppfylt av den mindreårige.

Visste den annen part at avtalen ble inngått med en mindreårig, og hadde han eller hun ikke grunn til å tro at den mindreårige gyldig kunne inngå avtalen, kan den annen part først gå fra avtalen etter utløpet av den frist som i avtalen måtte være fastsatt for å innhente godkjennelse, eller som med rimelighet må forutsettes å medgå til å innhente en godkjennelse. Har vergen allerede nektet å godkjenne avtalen, kan den annen part straks gå fra avtalen.

§ 2-14. Virkningene av at avtalen er ugyldig

Hvis en avtale er ugyldig etter § 2-13, skal hver av partene gi tilbake det han eller hun har mottatt. Kan dette ikke skje, skal verdien erstattes. Den mindreårige plikter ikke å erstatte det han eller hun har fått utover det som er kommet ham eller henne til nytte.

Har den mindreårige gitt uriktige opplysninger om sin rett til å inngå avtalen og dermed forledet den annen part, kan den mindreårige, i den ut-strekning det finnes rimelig, pålegges å erstatte det tap som avtalen har påført den annen part.

19.3 Vergemål for voksne

§ 3-1. Vilkårene for vergemål

Den som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmisbruk eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål dersom det er behov for det. Det samme gjelder ved alvorlig spillavhengighet.

Hvor vergemålet ikke medfører fratakelse av den rettslige handleevnen, skal vedkommende samtykke i vergemålet, vergemålets rekkevidde og hvem som skal være verge, med mindre han eller hun åpenbart ikke i istand til å forstå hva et samtykke innebærer.

Den som ber om det, kan settes under vergemål hvis han eller hun på grunn av forhold som nevnt i første ledd, sykdom, nedsatt funksjonsevne eller lignende forhold har behov for hjelp til å ivareta sin interesser.

§ 3-2. Vergemålets rekkevidde

Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold.

Et vedtak om vergemål skal uttrykkelig ta stilling til omfanget av vergemålet, herunder om det skal begrenses saklig eller i tid. Vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Hvor det i lovgivningen ellers kreves samtykke fra verge, må vergens mandat omfatte de spørsmål som reguleres av vedkommende lov.

§ 3-3. Fratakelse av den rettslige handleevne

Er vilkårene etter § 3-1 første ledd oppfylt, kan en person fratas den rettslige handleevne i økonomiske forhold hvor dette er nødvendig for å hindre at han eller hun utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli vesentlig forringet, eller for å hindre at han eller hun blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Fratakelsen av den rettslige handleevne kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner.

En person kan på bestemte områder fratas den rettslige handleevne i personlige forhold når forhold som nevnt i § 3-1 gjør dette nødvendig og hvor det er betydelig fare for at vedkommende vil handle eller unnlate å handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet til å skade hans eller hennes interesser.

§ 3-4. Samvergemål

En person som ber om det kan settes under samvergemål hvis han eller hun på grunn av forhold som nevnt i § 3-1, sykdom, nedsatt funksjonsevne eller lignende forhold har behov for hjelp til å forvalte sine eiendeler eller for å ivareta sine interesser.

Ved samvergemål må den som er satt under vergemål og vergen handle i fellesskap for at en disposisjon skal være gyldig.

Reglene i kapittel 6 og 7 gjelder ikke ved samvergemål.

§ 3-5. Handleevnen for den som er fratatt den rettslige handleevne

Med mindre noe annet blir uttrykkelig bestemt, beholder den som helt eller delvis er fratatt handleevnen etter § 3-3 og § 3-4 adgangen til å inngå de disposisjoner som er nevnt i § 2-9 første ledd, § 2-10 første ledd og § 2-11 første ledd. Paragraf 2-9 annet ledd, § 2-10 annet og tredje ledd og § 2-11 annet ledd gjelder i alle tilfelle tilsvarende.

§ 3-6. Disposisjon av en som er fratatt den rettslige handleevne

Bestemmelsene i § 2-13 og § 2-14 gjelder tilsvarende når en som helt eller delvis er fratatt handleevnen etter § 3-3 eller § 3-4 har gjort en avtale som ikke bindende kunne gjøres på egen hånd.

19.4 Opprettelse av vergemål – saksbehandlingsregler

§ 4-1. Hvem som kan begjære en person satt under vergemål

Overformynderiet behandler sak om opprettelse av vergemål eller endring av vergemålets innhold av eget tiltak eller etter begjæring fra:

1. vedkommende selv,

2. dennes ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarvinger og søsken, eller

3. vergen, hvis vedkommende allerede er under vergemål.

Begjæringen skal begrunnes og bør inneholde forslag til utforming av vergemålet.

De som er nevnt under første ledd bokstav b) kan senere inntre som part i saken.

§ 4-2. Institusjoners og andres meldeplikt

Når noen er innlagt i institusjon eller boform med heldøgns omsorg eller pleie, skal institusjonen m.v. melde fra til overformynderiet dersom personens medisinske tilstand gjør at det antas å være behov for vergemål. Det samme gjelder ansvarshavende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der vedkommende er innlagt.

Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosial- og helsetjenester utenfor institusjon som nevnt i første ledd.

Meldingen skal begrunnes.

Kongen gir nærmere regler om meldeplikten.

§ 4-3. Hvem som kan beslutte vergemål

Vergemål etter kapittel 3 hvor vedkommende ikke fratas den rettslige handleevne besluttes av overformynderiet der den som begjæres satt under vergemål har bopel eller oppholder seg. Har den som begjæres satt under vergemål flyttet fra Norge, men fortsatt er norsk statsborger, kan vergemålet begjæres ved det overformynderiet hvor han eller hun hadde sin siste bopel i Norge.

Overformynderiet kan sende saken til retten hvis det av hensyn til sakens opplysning eller andre forhold finnes hensiktsmessig at spørsmålet avgjøres av retten.

§ 4-4. Grunnlaget for overformynderiets avgjørelse - klage

Begjæring om vergemål sendes overformynderiet, jf. § 4-3, som avgjør saken bl.a. på bakgrunn av:

1. erklæring fra lege eller annen sakkyndig om hvorvidt vedkommende på grunn av forhold som nevnt i § 3-1 ikke er i stand til å ivareta sine interesser og om vedkommende forstår hva et samtykke til vergemål innebærer.,

2. uttalelse fra pårørende som har begjært vergemål, jf. § 4-1,

3. uttalelse fra institusjon eller tjeneste som har gitt melding etter § 4-2, og fra institusjon der vedkommende er innlagt,

4. samtykkeerklæring der dette kreves, jf. § 3-1 annet ledd, og

5. en muntlig samtale mellom saksbehandler og den som er begjært satt under vergemål, med mindre det er klart at vedkommende ikke er i stand til å forstå hva saken gjelder.

Forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 skal sendes straks sak er igangsatt. Forhåndsvarsel kan bare unnlates dersom det er klart at vedkommende ikke er i stand til å forstå hva saken gjelder eller hvis forhåndsvarsel ikke er praktisk mulig.

Helsepersonell og tilsatte i sosialtjenesten kan gi opplysninger til overformynderiet eller oppnevnt sakkyndig uten hinder av taushetsplikt.

Overformynderiets vedtak kan påklages av den som er satt under vergemål uten hensyn til om vedkommende er satt under vergemål etter eget samtykke, dennes verge, eller av den eller de som har begjært vergemål eller som kan begjære vergemål etter § 4-1 første ledd bokstav b.

§ 4-5. Midlertidig vedtak om vergemål eller fratakelse av den rettslige handleevnen

Dersom det er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe for den som begjæringen gjelder og vilkårene etter § 3-1 antas å foreligge, kan overformynderiet treffe midlertidig vedtak om vergemål inntil det foreligger endelig avgjørelse i saken. Dersom vilkårene i § 3-3 antas å foreligge, kan overformynderiet på samme vilkår som nevnt i første punktum treffe midlertidig avgjørelse om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen. Reglene i § 4-4 første ledd bokstav e) og § 4-4 annet ledd skal følges med mindre det er nærliggende fare for at formålet med den midlertidige avgjørelsen da blir forspilt. Overformynderiets vedtak om midlertidig fratakelse av den rettslige handleevnen skal straks sendes tingretten, som avgjør ved kjennelse om vedtaket skal opprettholdes.

Hvis krav om fratakelse av handleevnen er brakt inn for retten etter § 4-6, avgjøres spørsmålet om midlertidig vergemål eller midlertidig fratakelse av handleevnen ved kjennelse av den domstol som behandler saken.

Ved avgjørelse om midlertidig vergemål, skal overformynderiet straks oppnevne en verge.

§ 4-6. Fratakelse av den rettslige handleevne

Hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevne besluttes avtingretten der vedkommende har sitt alminnelige hjemting. For personer som har flyttet fra Norge, gjelder § 4-3 første ledd annet punktum tilsvarende.

§ 4-7. Rettens saksbehandling

For saksbehandlingen i saker om fratakelse av den rettslige handleevne og hvor saken er oversendt retten etter § 4-3 annet ledd gjelder de alminnelige regler i rettergangslovgivningen, med mindre noe annet følger av denne lov. Sak kan reises av de som er nevnt i § 4-1 første ledd og av overformynderiet. Megling i forliksrådet foretas ikke.

Tingretten settes med to meddommere, hvorav den ene eller begge kan være fagkyndig oppnevnt av retten. Lege meddommere velges fra det alminnelige utvalg. Retten skal beramme hovedforhandling straks, og ellers påskynde saken mest mulig.

Retten sørger for at saken blir tilstrekkelig opplyst. Retten har her krav på bistand fra politiet. Helsepersonell og tilsatte i sosialtjenesten kan gi opplysninger til oppnevnt sakkyndig og vitneforklaring uten hinder av taushetsplikt.

Dersom det er oppnevnt sakkyndig skal denne, med mindre særlige grunner foreligger, møte under hovedforhandlingen.

Retten avgjør om hovedforhandling skal holdes i rettslokale eller i sykehus eller institusjon der vedkommende er. Den som har begjært vergemålet skal møte for retten, og den som er begjært satt under vergemål og vergen skal innkalles til rettsmøtet. Uteblir den som er begjært satt under vergemål eller er vedkommende ikke i stand til å møte, skal retten før avgjørelse treffes sørge for en muntlig samtale med vedkommende utenfor rettsmøtet, med mindre det er klart at vedkommende ikke er i stand til å forstå hva saken gjelder. Hvis retten enstemmig finner det ubetenkelig, kan rettens formann gjennomføre samtalen alene.

Retten skal gjøre partene oppmerksom på adgangen til å begjære saken behandlet for lukkede dører.

Staten bærer alle kostnadene ved saken. Ansvar for motpartens saksomkostninger pålegges ikke uten at særlige grunner taler for det. Retten skal gjøre den som er begjært satt under vergemål eller som begjærer opphevelse av vergemålet oppmerksom på retten til å få oppnevnt advokat på det offentliges bekostning, jf. rettshjelpsloven § 20. Dersom vedkommende ikke selv sørger for advokat, skal retten av eget tiltak oppnevne prosessfullmektig hvis søksøkte ikke er i stand til å forstå hva saken gjelder.

Avgjørelsen treffes ved dom, som kan påankes av den som er satt under vergemål, dennes verge eller av den eller de som har begjært vergemål eller kan begjære vergemål etter § 4-1 første ledd bokstav b). Når rettskraftig dom foreligger, kan ny sak ikke reises før ett år er gått.

§ 4-8. Avvisning av en begjæring om vergemål

En begjæring om vergemål kan avvises av overformynderiet eller retten dersom det av begjæringen går frem at de forhold som påberopes ikke kan gi grunnlag for opprettelse av vergemålet. Det samme gjelder når begjæringen er avslått tidligere, og den nye begjæringen ikke inneholder nye opplysninger av betydning.

§ 4-9. Ikrafttreden

Rettens avgjørelse om vergemål og fratakelse av handleevnen trer i kraft straks.

Ved anke over dom om vergemål og fratakelse av den rettslige handleevne kan den rett som har truffet den påankede avgjørelsen eller ankeinstansen ved kjennelse bestemme at anke skal ha oppsettende virkning.

§ 4-10. Opphevelse av eller endring av vergemålet

Overformynderiet skal oppheve eller endre vergemålet hvis vilkårene for vergemål ikke lenger er tilstede eller forholdene tilsier det. Det kan skje av eget tiltak, eller etter begjæring av en som kan begjære vergemål etter § 4-1. Dersom den som er satt under vergemål etter eget samtykke trekker samtykket tilbake, skal vergemålet oppheves.

Hvor den som er satt under vergemål ved dom helt eller delvis er fratatt handleevnen, eller vergemålet er fastsatt av retten etter § 4-3 annet ledd, avgjøres krav om endring av dommen ved nytt søksmål. Søksmål kan reises av overformynderiet og av de som er nevnt i § 4-1. Den som er satt under vergemål kan reise søksmål på egen hånd dersom han eller hun har evne til å forstå hva saken gjelder, selv om vedkommende helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen. Hvis overformynderiet finner det ubetenkelig, og den eller de som hadde brakt sak om fratakelse av handleevnen inn for retten ikke motsetter seg det, kan overformynderiet bestemme at vedkommende ikke lenger skal være under vergemål eller være fratatt handleevnen.

Saksbehandlingsreglene i §§ 4-4, 4-7 og 4-8 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 4-11. Rettens kompetanse ved overprøving av administrative vedtak om vergemål

Ved rettslig overprøving av vedtak om vergemål etter § 4-3 og om avslag på begjæring om opphevelse av vergemål etter § 4-10, prøver retten alle sider ved vedtaket. Reglene i § 4-7 får tilsvarende anvendelse.

§ 4-12. Underretning til ektefellen, samboer eller andre nærstående

Er den som begjæres satt under vergemål gift, men ikke separert, eller lever i samboerforhold, skal overformynderiet eller retten underrette ektefellen eller samboeren om begjæringen, om avgjørelsen i saken, om at det er avgitt klage eller anke og om at overformynderiets avgjørelse er brakt inn for retten. Myndige barn skal underrettes på samme måte. Det samme gjelder for begjæring om endringer i vergemålet.

Er det ingen ektefelle, samboer eller myndige barn, gjelder første ledd tilsvarende for foreldre, men slik at disse ikke skal underrettes hvor vedkommende selv har begjært vergemål etter § 3-1 tredje ledd eller § 3-4.

§ 4-13. Registrering av vedtak om fratakelse av handleevnen

Vedtak om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen skal tinglyses eller registreres :

1. løsøreregisteret,

2. grunnboken og andre lignende realregistre for så vidt vedkommende eier,

3. fast eiendom eller andre registrerte eiendeler,

4. foretaksregisteret, hvis vedkommende er innehaver eller ansvarlig medlem av et foretak som er innført der, og

5. Verdipapirsentralen.

Tinglysingen påligger den tingrett som har besluttet fratakelsen av den rettslige handleevnen. Er det truffet midlertidig avgjørelse etter § 4-5, sendes vedtaket til tinglysing eller registrering av overformynderiet. Blir avgjørelsen endret av retten eller etter anke, skal tingretten eller ankedomstolen sørge for at endringen blir registrert.

Tredjemanns stilling reguleres av de tinglysingsrettslige regler. Fratakelse av den rettslige handleevnen kan ikke gjøres gjeldende overfor den som i god tro har inngått avtale med vedkommende om eiendeler som nevnt i nr. 2 før den påbudte melding er innført i dagbok eller register.

Reglene her får tilsvarende anvendelse ved opprettelse av samvergemål.

19.5 Om verger og deres oppnevnelse - godtgjørelse – inhabilitet

§ 5-1. Oppnevnelse av verge

Når det er besluttet vergemål, oppnevnes vergen av det overformynderiet som har kompetanse etter § 4-3. Når retten treffer beslutning om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevne, kan den også oppnevne vergen hvis han eller hun ikke allerede har en verge.

§ 5-2. Hvem som kan oppnevnes som verge

Som verge kan oppnevnes enhver som er bosatt i Norge, er egnet for vervet og som samtykker i å bli oppnevnt. Har mor eller far skriftlig tilkjennegitt hvem som skal være barnets verge etter vedkommendes død, bør denne velges fremfor andre.

Hvis det er hensiktsmessig, kan det oppnevnes to verger for den som er satt under vergemål. Bestemmelsen i § 2-5 første ledd annet punktum gis tilsvarende anvendelse.

§ 5-3. Ektefelle, samboer, særkullsbarn eller steforeldre som verge

Ektefellen eller samboer kan oppnevnes som verge hvis det må antas å være ubetenkelig. Har den som får oppnevnt verge særkullsbarn, må disse godkjenne oppnevnelsen. Særkullsbarn bør ikke oppnevnes som verge dersom ektefelle eller samboer protesterer mot det.

§ 5-4. Faste verger

Overformynderiet kan engasjere faste verger. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om dette.

§ 5-5. Vergen kan kreve seg løst fra vervet

En oppnevnt verge kan med rimelig varsel til overformynderiet kreve å bli løst fra vervet som verge. Overformynderiet skal da oppnevne ny verge.

§ 5-6. Fratakelse av vergemålet

Overformynderiet skal frata en oppnevnt verge vervet som verge dersom det vil være til beste for den som er under vergemål. I så fall oppnevnes en ny verge. Dette kan skje av eget tiltak, eller etter begjæring av en som kan begjære vergemål etter § 4-1.

§ 5-7. Midlertidig oppnevnelse av verge

Midlertidig oppnevnelse av verge kan skje hvor en verge ikke kan utføre sine oppgaver for en viss tid eller for visse saker, eller hvor det medfører betydelige problemer for vergen å utføre dem.

Den midlertidige vergens kompetanse skal fremgå av oppnevnelsen.

§ 5-8. Vergens inhabilitet

En verge er inhabil til å handle for den som er under vergemål når

1. han eller hun selv eller

2. ektefelle eller forlovede eller samboer eller

3. en slektning eller besvogret i nedstigende linje, oppstigende linje eller i første sidelinje eller

4. noen vergen representerer har en interesse som strider mot interessene til den som er under vergemål.

En far eller mor kan som verge for eget barn ivareta dets tarv overfor andre av sine barn eller andre slektninger eller besvogrede.

§ 5-9. Setteverge

Hvor en verge er inhabil, oppnevnes det en setteverge. Settevergens mandat skal begrenses til de forhold som gjør vergen inhabil.

§ 5-10. Vergens godtgjørelse mv.

Vergen har krav på godtgjørelse for sitt arbeid som verge og rett til å få sine nødvendige utgifter dekket av den han eller hun er verge for. Er vergen forelder, barn, ektefelle eller samboer til den som er under vergemål, kan godtgjørelse for arbeid bare gis hvor særlige grunner taler for det. Hvor den vergetrengende ikke har midler, eller bare midler som er nødvendig til personlig bruk, dekker overformynderiet vergens godtgjørelse og utgifter.

Kongen gir nærmere regler her.

§ 5-11. Politiattest

Den som oppnevnes som verge for en mindre-årig skal legge frem politiattest som skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for brudd på straffeloven §§ 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c og 204 første ledd bokstav d.

Den som er ilagt forelegg eller dømt for ovetredelse som nevnt i første ledd kan ikke oppnevnes som verge for en mindreårig.

19.6 Vergens oppgaver mv.

§ 6-1. Vergens oppgaver

Vergen skal innenfor rammen av sitt mandat ivareta interessene til den som er under vergemål.

§ 6-2. Vergens kompetanse

Vergen treffer innen rammen av mandatet bindende avgjørelser på vegne av den han eller hun er verge for, med mindre annet er bestemt ved lov eller av arvelater eller giver. Den som har fått oppnevnt verge og har den rettslige handleevne i behold, kan på egen hånd forplikte seg, og også kalle tilbake en disposisjon som er truffet av vergen så lenge ingen har ervervet rett etter den.

En verge kan ikke samtykke i utøvelse av tvang med mindre det er særskilt hjemmel i lov for det.

§ 6-3. Vergens plikt til å høre den som er under vergemål og ikke er fratatt den rettslige handleevne

Den som er satt under vergemål og ikke er fratatt den rettslige handleevne, skal så vidt mulig høres før vergen treffer avgjørelser eller inngår avtaler av større betydning. Vergen kan ikke foreta disposisjonen hvis den som er satt under vergemål motsetter seg det.

Vergen kan med overformynderiets samtykke innhente legeeklæring for å få klargjort om den som er satt under vergemål har evnen til å forstå hva disposisjonen gjelder.

§ 6-4. Vergen skal rådføre seg med den som er fratatt den rettslige handleevne mv.

Vergen skal så vidt mulig rådføre seg med den som er fratatt den rettslige handleevne før det treffes beslutninger av større betydning og hvor dette ellers fremstår som naturlig. Vergen skal legge vekt på det vedkommende ønsker. Er vedkommende gift og ikke separert, eller har en samboer, skal også ektefellen eller samboeren få uttale seg.

Er vedkommende uenig i vergens beslutning, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for overformynderiet.

§ 6-5. Oversendelse av midler til overformynderiet - registrering

Vergen skal sørge for at midler som skal forvaltes av overformynderiet, jf. § 7-1, blir oversendt dette.

Den som er satt under vergemål, men ikke fratatt den rettslige handleevne, kan kreve å fortsatt ha rådighet over midlene.

Overformynderiet kan pålegge vergen å foreta registrering og vurdering av midlene til den som er under vergemål og sende oppgaven til overformynderiet.

§ 6-6. Særregler om forvaltning m.v. når ektefellen er oppnevnt som verge

Er den som er satt under vergemål gift og ektefellen blir oppnevnt som verge, gjelder ikke reglene i § 6-5 eller reglene om overformynderiets tilsyn. Ektefellen har heller ingen regnskapsplikt.

Vergen må ha overformynderiets samtykke til å avhende fast eiendom eller rettighet til fast eiendom, stifte gjeld eller gjøre gjeldende eller frafalle odelsrett.

§ 6-7 Forhåndssamtykke - avtalen er helt eller delvis oppfylt

Krever en disposisjon samtykke enten fra overformynderiet eller den som er under vergemål, og vergen ikke har fått det på forhånd, skal vergen forbeholde seg en passende frist til å få samtykket.

Hvis en slik avtale er helt eller delvis oppfylt og samtykke ikke blir gitt, får reglene i § 2-14 tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder hvor avtalen er inngått i strid med første ledd, og den annen part går fra den.

§ 6-8. Vergens forvaltning

Vergen skal sørge for at de eiendeler som ikke forvaltes av overformynderiet, holdes i god stand og blir oppbevart og eventuelt forsikret på en betryggende og sedvanemessig måte.

Eiendeler som kan gi avkastning, skal drives eller plasseres på en hensiktsmessig måte.

Penger som ikke skal forvaltes av overformynderiet, skal vergen sette i bank i eierens navn. Vergen kan etter avtale med banken gis kontantkort som han eller hun kan disponere til å trekke på kontoen.

§ 6-9. Disponering av inntekter

Vergen dekker av inntektene til den som er under vergemål dennes utgifter og betaler resten inn til overformynderiet. Dette gjelder også inntekter av midler som forvaltes av overformynderiet.

Overformynderiet kan fastsette et beløp som vergen ikke må overskride, og bestemme at inntekten av midler i overformynderiet for en del ikke skal utbetales til vergen.

Strekker inntekten ikke til, kan kapitalen helt eller delvis brukes. Overformynderiet skal gi samtykke til dette.

§ 6-10. Midler kan stilles til rådighet for den som er under vergemål

Vergen kan la den som er under vergemål få midler til egen rådighet i den utstrekning vergen finner det forsvarlig å la ham eller henne sørge for sine behov.

§ 6-11. Drift av næringsvirksomhet

Er den som er satt under vergemål innehaver av eller deltaker i en ervervsvirksomhet som han eller hun ikke er skikket til å drive på egen hånd, kan vergen med samtykke av overformynderiet bestemme at virksomheten skal fortsette, elelr om den skal avvikles.

§ 6-12. Forvaltning av overformynderiet

For så vidt ikke annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse, skal pengekrav som ikke reguleres av § 7-1, livspoliser og andeler i selskaper med begrenset ansvar forvaltes av overformynderiet uten at midlene plasseres etter bestemmelsene i kapittel 7.

§ 6-13. Mindre beløp

Midler som utgjør et mindre beløp enn det som er fastsatt av Vergemålstilsynet til forvaltning av overformynderiet, skal vergen plassere med tilstrekkelig sikkerhet og slik at de gir tilfredsstillende avkastning.

Overformynderiet kan i så fall bestemme at pengebeløp skal settes inn i bank, og inngå avtale med banken om hvor meget vergen til enhver tid har rett til å heve.

§ 6-14. Vergen må ha overformynderiets samtykke

Vergen skal ha overformynderiets samtykke til å

1. erverve og avhende fast eiendom, samt å gjøre gjeldende eller gi avkall på odelsrett eller annen rettighet i fast eiendom. Det samme gjelder for andel eller aksje i boligselskap,

2. pantsette fast eiendom eller påhefte den en servitutt,

3. forpakte eller leie bort fast eiendom, herunder bolig,

4. si opp leieavtale eller avtale om bortforpaktning,

5. kreve utskiftning eller grenseregulering,

6. drift av fast eiendom,

7. begjære bruksendringstillatelse, deling mv. av fast eiendom,

8. erverve livsforsikring, livrente eller føderåd,

9. avhende løsøre hvor dette er av større verdi, er av usedvanlig karakter eller for øvrig kan sies å være av en spesiell interesse for den som er under vergemål eller dennes nærmeste familie, og

10. utlån av midler tilhørende den som er under vergemål til vergen selv, eller til personer som står i et slikt forhold til vergen som nevnt i § 5-8. Kongen gir nærmere regler om vilkårene for slike lån.

§ 6-15. Gjeldsstiftelse - overformynderiets samtykke

Vergen skal ha overformynderiets samtykke til å stifte gjeld eller på annen måte forplikte den som er under vergemål. Samtykke kreves også ved pantsettelse av vedkommendes eiendeler.

Kravet om samtykke gjelder ikke lån til utdannelse i statlig låneinstitusjon. Lånet skal utbetales vergen, som stiller midlene til disposisjon for den som er under vergemål.

Kausjonsansvar kan ikke pådras den som er under vergemål, og hans eller hennes eiendeler kan ikke stilles som sikkerhet for andres gjeld. Vergen kan med overformynderiets samtykke gjøre unntak fra denne regelen hvis det foreligger særlige grunner.

§ 6-16. Gaver og arveforskudd

Vergen kan ikke gi gaver eller stønader utover det som følger av skikk og bruk. Er den mindreårige over 15 år, kreves hans eller hennes samtykke. Gjelder det større beløp kreves det samtykke av overformynderiet, selv om en slik gave også følger av skikk og bruk.

Med overformynderiets samtykke kan vergen gi arveforskudd til en livsarving hvor det foreligger et tungtveiende behov for det eller hvor det foreligger skriftlige nedtegnelser eller andre sikre holdepunkter for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til den som er under vergemål.

§ 6-17. Avkall og avslag på arv eller gave

Vergen skal ha overformynderiets samtykke til å avslå en gave eller gi avkall eller avslag på arv, med mindre gaven eller arven må anses å ha en ubetydelig verdi.

§ 6-18. Næringsvirksomhet

Er en mindreårig alene eller sammen med andre arving til næringsvirksomhet eller del av slik virksomhet, må vergen ha samtykke av overformynderiet til på den mindreåriges vegne å delta i virksomheten eller på dennes vegne overta aksjer i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som dannes for å fortsette virksomheten. Dette gjelder også hvor en myndig er satt under vergemål, og den rettslige handelsevne er fratatt han eller henne for slik virksomhet

6-19. Vergens forhold til overformynderiet

Vergen står under tilsyn av overformynderiet og plikter å gi det de opplysninger om vergemålet som overformynderiet ber om.

Vergen skal så vidt mulig rådføre seg med overformynderiet når han eller hun er i tvil eller når det gjelder avgjørelser av særlig betydning for den som er under vergemål.

§ 6-20. Vergens klagerett

Vergen kan påklage overformynderiets vedtak til Vergemåsltilsynet.

19.7 Kapittel 7. Forvaltningen av finansielle eiendeler

§ 7-1. Finansielle eiendeler

For så vidt ikke annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse, skal finansielle eiendeler til personer som er under vergemål forvaltes av overformynderiet.

Med finansielle eiendeler menes penger, bankinnskudd og finansielle instrumenter.

Med finansielle instrumenter menes:

1. omsettelige verdipapirer,

2. verdipapirfondsandeler,

3. pengemarkedsinstrumenter,

4. finansielle terminkontrakter, herunder tilsvarende finansielle instrumenter med kontant oppgjør,

5. fremtidige renteavtaler (FRA),

6. rente- og valutabytteavtale samt bytteavtale knyttet til aksjer og aksjeindeks,

7. opsjoner på kjøp eller salg av ethvert instrument som nevnt i punkt 1 til 6, herunder indeksopsjoner, valuta- og renteopsjoner samt tilsvarende instrumenter med kontant oppgjør, eller

8. varederivater.

Med omsettelige verdipapir menes:

1. aksjer og andre verdipapir som kan sidestilles med aksjer,

2. obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på lånemarkedet, eller

3. alle andre verdipapir som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør.

Med varederivater menes finansielle termin, opsjons- eller byttekontrakter knyttet til varer eller tjenester. En derivatkontrakt som er gjenstand for omsetning på børs eller autorisert markedsplass regnes alltid som finansiell.

§ 7-2. Forvaltning av finansielle eiendeler

Overformynderiet skal inngå avtale med foretak om forvaltning av finansielle eiendeler med tillatelse etter lov om verdipapirfond 12. juni 1981 nr. 52 til å drive verdipapirforvaltning. Vergemålstilsynet avgjør hvilke forvaltningsselskap som skal benyttes. Mandatet baseres på anbudskonkurranse etter regler gitt av Kongen.

Kongen gir nærmere regler for vedtekter for fond som kan godkjennes for plassering av eiendelene, jf. verdipapirfondloven § 3-3.

Disse bestemmelser får også anvendelse for finansielle eiendeler som etter lov skal forvaltes på samme måte som midler som tilhører personer under vergemål, eller som etter gyldig bestemmelse av arvelater eller giver skal forvaltes av overformynderiet, jf. § 9-1 og 9-2.

Mindretallets forslag til § 7-2:

Det opprettes fond i offentlig regi til å forvalte midler for de personer som er under vergemål. Vergemålstilsynet avgjør hvorvidt forvaltningen skal skje gjennom Folketrygdfondet eller om det skal opprettes et nytt organ for forvaltningen.

Kongen gir forskrifter om plasseringen og regnskapsføringen.

Disse bestemmelser får også anvendelse for finansielle eiendeler som etter lov skal forvaltes på samme måte som midler som tilhører personer under vergemål, eller som etter gyldig bestemmelse av arvelater eller giver skal forvaltes av overformynderiet, jf. § 9-1 og § 9-2.

§ 7-3. Særskilt forvaltning

Finansielle eiendeler som etter testament eller givers bestemmelse skal forvaltes særskilt, kan ikke inndras av overformynderiet til forvaltning etter § 7-1.

§ 7-4. Omgjøring av finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler kan overformynderiet gjøre om til kontanter ved salg. Vergen, og om mulig også eieren, skal høres før salg finner sted.

Finansielle eiendeler av særlig karakter eller som eieren må antas å ha en særlig tilknytning til, bør ikke selges med mindre det er nødvendig ut fra eierens behov.

§ 7-5. Adgangen til fortsatt forvaltning i overformynderiet

Ønsker eieren at midler som er plassert i felles forvaltningen skal bli stående under overformynderiets forvaltning etter den tid da han eller hun kan kreve dem utbetalt, kan dette skje, dog ikke lenger enn til eieren har fylt 25 år.

§ 7-6. Regnskapsplikt

Kongen gir nærmere regler om vergens og overformynderiets regnskapsplikt, herunder revisjon av deres regnskaper.

§ 7-7. Opphør av vergemål

Ved opphør av et vergemål skal overformynderiet uten unødig opphold sende midlene til eieren med slutningsregnskap.

19.8 Overformynderiets organisering - vergemålstilsynet

§ 8-1. Vergemålsmyndigheten

Vergemålstjenesten administreres lokalt av overformynderiet og sentralt av Vergemålstilsynet. Forvaltningen er statlig og staten bærer kostnadene ved dets virksomhet.

§ 8-2. Overformynderiets geografiske område

Et overformynderi kan omfatte en eller flere kommuner, eller en kommune kan deles i flere overformynderidistrikt. Kongen fastsetter grensene for overformynderidistriktene.

Det kan i tillegg til det regionale overformynderi etableres servicefunksjoner der geografiske eller befolkningsmessige forhold tilsier at det er behov for dette. Servicefunksjon kan etableres i en eller flere av de kommuner som omfattes av regionen.

§ 8-3. Overformynderiets leder

Overformynderiet ledes av en overformynder som skal være jurist og som ansettes av Vergemålstilsynet.

§ 8-4. Overformynderiets oppgaver

Overformynderiet skal fatte vedtak med hjemmel i denne lov og andre lover som legger slik kompetanse til overformynderiet.

Overformynderiet skal føre tilsyn med vergene i sitt område.

Overformynderiet skal gi nødvendig opplæring, veilede og bistå vergene i sitt område etter retningslinjer gitt av Vergemålstilsynet.

§ 8-5. Vergemålstilsynet og dets oppgave

Det skal være et Vergemålstilsyn for hele landet.

Vergemålstilsynet skal føre tilsyn med overformynderiene og ha ansvaret for opplæring av ansatte ved landets overformynderier.

Vergemålstilsynet er klageorgan for vedtak fattet av overformynderiene.

Kongen gir nærmere regler for tilsynets virksomhet og kontrollfunksjoner.

§ 8-6. Vergemålstilsynets ledelse

Vergemålstilsynet ledes av et styre på fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styremedlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kongen. Kongen utpeker styrets leder og nestleder. Styrets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for en periode på fire år. Vergemålstilsynets leder tilsettes av Kongen for en periode av seks år.

Minst et av styrets medlemmer skal ha særlig kunnskap om behovene til lovens brukere. Minst et av styrets medlemmer skal ha relevant juridisk kompetanse og minst et medlem skal ha finansiell kompetanse.

§ 8-7. Styrets oppgaver

Vergemålstilsynets styre er øverste ansvarlig administrative og faglige organ for vergemålstjenesten.

Styret er ansvarlig for at vergemålsmyndig-heten organiseres og fungerer etter lovens formål.

§ 8-8. Instruksjonsmyndighet

Kongen har ikke instruksjonsmyndighet overfor Vergemålstilsynets avgjørelser i enkeltsaker.

19.9 Forskjellige bestemmelser

§ 9-1. Særskilt forvaltning etter bestemmelse av giver og arvelater

Denne loven begrenser ikke en giver eller arvelaters adgang til ved gave eller testament å bestemme at gave eller arv som tilfaller en mindreårig eller en person som er under vergemål, skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte. Med mindre det er i strid med slike bestemmelser, gjelder lovens regler om forvaltning og regnskapsføring av midler som tilhører personer som er under vergemål.

Givers bestemmelse må være skriftlig og datert, og hans eller hennes underskrift må være bekreftet av to vitner.

Hvis det vil være åpenbart uheldig for den som er under vergemål at midlene står til hans eller hennes rådighet, kan vergen med overformynderiets samtykke frata vedkommende disposisjonsretten over dem. På samme vilkår kan vergen med overformynderiets samtykke bestemme at midlene skal forvaltes etter reglene i denne lov.

§ 9-2. Midler som ved lov er bestemt skal forvaltes etter denne lov

Når det ved lov er bestemt at midlene til en person som ikke er under vergemål skal behandles etter de regler som gjelder for midler til personer under vergemål, kan overformynderiet oppnevne en bestyrer til å forestå forvaltningen av dem. Reglene i kapittel 17 får tilsvarende anvendelse.

Dersom avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke bestyrerens omkostninger og godtgjørelse, kan med overformynderiets samtykke de midler som er under forvaltning brukes til dekning av dem. Overformynderiet skal også samtykke i på hvilken måte dekning kan skje.

§ 9-3. Forvaltning av midler som faller utenfor denne loven

Forvaltning av andre midler enn de som tilhører personer under vergemål. Overformynderiet overtar forvaltningen av legatmidler og andre midler som det etter denne lov ikke har ølikt til å forvalte. Reglene i kapittel 7 får anvendelse med mindre noe annet følger av særskilte bestemmelser.

Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen.

§ 9-4. Forvaltningslovens anvendelse

Forvaltningsloven gjelder for vedtak truffet av overformynderiet og Vergemålstilsynet, med mindre annet fremgår av denne lov.

§ 9-5. Taushetsplikt

Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 flg. får så langt de passer anvendelse for oppnevnte verger.

Opplysning om at en person er satt under vergemål, er ikke undergitt taushetsplikt.

§ 9-6. Ugyldige disposisjoner

En rettslig disposisjon er ikke bindende, hvis den er foretatt av en person, som på grunn av sinnslidelse, herunder demens og hemming i psykisk utvikling, bevisstløshet eller lignende forstyrrelse av sinnstilstanden manglet evnen til å handle fornuftsmessig og det er sammenheng mellom avtalen og tilstanden.

Ved oppgjøret mellom partene gjelder § 2-14 første ledd.

Var den annen part i god tro, kan han eller hun uansett om avtalen er oppfylt eller ikke, i den utstrekning det finnes rimelig, tilkjennes erstatning for det tap avtalen har påført ham eller henne.

§ 9-7. Opplysningsplikt for institusjoner mv.

Når en mindreårig eller en person som er fratatt den rettslige handleevne erverver eiendeler skal offentlige forvaltningsorganer, finansinstitusjoner, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirregistre og verge gi melding til overformynderiet om ervervet.

For personer under vergemål etter § 3-1 og for personer som er begjært satt under vergemål, har institusjoner og andre som er nevnt i første ledd, opplysningsplikt overfor vergen og overformynderiet.

Verge og overformynderi har rett til innsyn i ligning og selvangivelse til personer under vergemål, og for personer som er begjært satt under vergemål.

Kongen gir nærmere regler for hvordan opplysningsplikten skal oppfylles.

§ 9-8. Deponering, tvangssalg av eiendeler mv.

Hvor eieren ikke er villig til å ta imot eiendeler eller kvittere for dem, eller overlevering og kvittering av andre grunner ikke er mulig, skal overformynderiet med mindre særlige grunner taler imot det, omgjøre midlene i penger som deponeres i Norges Bank etter reglene i lov om deponering i gjeldshøve 17. februar 1939 nr. 2.

Salg kan begjæres gjennom namsmyndighetene etter regler om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd, § 10-6 jf. § 8-16 første ledd, § 11-20 og § 12-6 jf. § 11-20 om det minste bud som kan godtas gjelder ikke i disse tilfelle.

Eieren skal varsles av overformynderiet om at eiendelene kan bli solgt, og det kan settes en frist innen hvilken eieren kan motta dem om salg skal unngås. Varslet skjer på en måte overformynderiet anser som betryggende.

19.10 Framtidsfullmakter

§ 10-1. Framtidsfullmakten

En framtidsfullmakt er en fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred varig i hovedsak ikke er i stand til å ivareta sine interesser innen de områder som omfattes av fullmakten.

§ 10-2. Fullmaktens omfang

Fullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold. Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde når fullmaktsgiveren er i den tilstand som beskrevet i § 10-1.

§ 10-3. Krav til form

En framtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiver har godtatt og som er tilstede sammen og vet at dokumentet skal være en framtidsfullmakt. Fullmaktsgiver skal, mens de er tilstede, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskriften. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede og etter hans eller hennes ønske.

For krav til vitnene får reglene i arveloven §§ 52 og 61 første ledd tilsvarende anvendelse.

Den som oppnevnes som fullmektig kan ikke være vitne.

§ 10-4. Hva fullmakten bør opplyse om

Vitnene bør på fullmakten skrive ned opplysninger om fullmaktsgiverens helsetilstand og andre forhold som kan ha betydning for fullmaktens gyldighet.

Erklæring fra lege om tilstanden til fullmaktsgiveren ved opprettelsen av fullmakten, bør legges ved fullmakten.

Framtidsfullmakten bør dateres.

§ 10-5. Fullmakten kan ikke gjøres ugjenkallelig

En framtidsfullmakt kan ikke med bindende virkning gjøres ugjenkallelig.

§ 10-6. Inhabilitet mv.

En fullmektig kan ikke representere fullmaktsgiveren i saker hvor han eller hun vil være inhabil som verge, jf. § 5-8.

Fullmektigen kan likevel gi sedvanlige gaver, og gaver som for øvrig har støtte i fullmakten. Fullmektigen kan dekke nødvendige utgifter og utbetale eget vederlag, når dette fremgår av fullmakten eller må anses som rimelig.

§ 10-7. Fullmaktens ikrafttredelse

Fullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren er i en slik tilstand som beskrevet i § 10-1, jf. § 10-9.

Hvor det kan være tvil om vilkårene etter § 10-1 er til stede, kan fullmektigen innhente legeerklæring. Ved at det er opprettet en framtidsfullmakt gis fullmektigen rett til å innhente de opplysninger som trengs for å vurdere fullmaktsgiverens helsetilstand.

§ 10-8. Fullmektigens vurdering

Fullmektigen skal ta stilling til når fullmakten trer i kraft, jf. § 10-7.

§ 10-9. Underretning til de nærstående

Med mindre annet fremgår av fullmakten, skal fullmektigen snarest mulig underrette fullmaktsgiveren samt hans eller hennes ektefelle eller samboer og nærmeste slektninger om fullmaktens ikrafttredelse og innhold.

§ 10-10. Fullmaktsgiverens midler

Fullmektigen skal holde fullmaktsgivers midler atskilt fra sine egne midler.

§ 10-11. Fullmektigens opplysningsplikt

Fullmektigen skal på begjæring fra overformynderiet der fullmaktsgiveren bor, legge frem de opplysninger om fullmaktsforholdet som overformynderiet krever. Fullmektigen skal på begjæring fra overformynderiet føre regnskap som overformynderiet har innsynsrett i.

§ 10-12. Begjæring om vergemål

De som er nevnt i § 4-1 kan henvende seg til overformynderiet og begjære fullmaktsgiveren satt under vergemål. Det samme kan den som i framtidsfullmakten er utpekt som fullmektig.

Overformynderiet eller retten skal vurdere om vilkårene for å opprette vergemål er til stede, jf. kap. 3. Ved vurderingen av om det er behov for vergemål, skal det legges vekt på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgivers interesser som forutsatt i framtidsfullmakten og om det for øvrig er behov for ytterligere bistand.

§ 10-13. Fullmaktsgiverens forhold til vergen

Hvis det oppnevnes en verge for fullmaktsgiveren, opphører fullmakten å gjelde for de forhold som ligger til vergens mandat.

Overformynderiet skal uten opphold varsle fullmektigen om at fullmaktsgiveren er satt under vergemål.

§ 10-14. Løpende betalinger

En skriftlig fullmakt som er gitt kredittinstitusjon eller en annen tredjeperson for å betale løpende betalinger for fullmaktsgiver beholder sin gyldighet også etter at fullmaktsgiver er kommet i den tilstand som er angitt i § 10-1.

§ 10-15. Avtalelovens anvendelse

Avtalelovens bestemmelser gjelder tilsvarende for framtidsfullmakten, fullmektigens disposisjoner og ansvar, med mindre annet fremgår av denne loven.

19.11 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

Utk. § 11-1 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at deler av loven kan tre i kraft før andre deler av den.

De som er satt under vergemål etter lov om umyndiggjørelse eller fått oppnevnt hjelpeverge etter vergemålsloven, er under vergemål etter reglene i denne lov. Hjelpevergen betegnes verge og har fortsatt den kompetanse som følger av hjelpevergens mandat.

Denne lovens regler får for øvrig anvendelse på vergemål iverksatt før lovens ikrafttreden.