6 Omtale av rentekompensasjonsordningen for skoleanlegg og handlingsplan for eldreomsorgen

Rentekampensasjonsordningen for skoleanlegg

I statsbudsjettet for 2002 foreslo regjeringen at staten skal medvirke til en ekstra satsing for å ruste opp skoleanleggene, gjennom en statlig finansieringsordning. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2002 og forvaltes av Husbanken. Rentekompensasjonsordningen for skoleanlegg, som er den formelle betegnelsen på ordningen i statsbudsjettet, skal sette kommunesektoren i stand til å ta opp lån på til sammen 15 milliarder kroner over en periode på 8 år, der staten dekker renteutgiftene.

Ordningen består av to komponenter: Investeringsramme, som totalt er på 15 milliarder kroner, og rentekompensasjon, som er basert på den til enhver tid gjeldende flytende renten. Investeringsrammen er fordelt på hver enkelt kommune og fylkeskommune etter elevtall og kostnadsnøkkelen for kommunene. I de tre første årene ordningen har eksistert (2002-2004) er investeringsrammen kommet opp i til sammen 8 milliarder kroner, og det er bevilget rentekompensasjon for om lag 0,5 milliarder kroner.

Beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er de investeringsprosjektene som etter søknad til Husbanken er godkjent. Rentekompensasjonen er begrenset oppad til investeringsrammen til kommunen eller fylkeskommunen. Rentekompensasjonen, som er det kommunene faktisk får overført fra staten via Husbanken, utgjør renten beregnet på grunnlag av et serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusive en 5 års avdragsfri periode og med den til en hver tid gjeldende flytende rente. Etter utløpet av den avdragsfrie perioden reduseres beregningsgrunnlaget etterskuddsvis med 1/15 per år.

Målet med ordningen er å stimulere kommunene og fylkeskommunene til å rehabilitere, oppruste og tilrettelegge eksisterende skoleanlegg, og til å oppføre nye skolebygg der det er behov for det, for å bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen får gode læringsforhold. Fra 1. januar 2003 er det tatt inn i forskriften at funksjonshemmedes behov skal ivaretas.

Med denne ordninga vil Regjeringa legge til rette for at kommunesektoren kan oppfylle Forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager mv., og dermed medvirke til å sikre alle elever i grunnskolen og den videregående opplæringen et godt arbeidsmiljø og gode læringsvilkår, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utdannings- og forskningsdepartementet.

Konkret gis det rentekompensasjon for utbedring av eksisterende bygg og nybygg, herunder undervisningsrom, personalrom, idrettshall/svømmehall, andre bygg, ventilasjon, uteanlegg, utvendige vedlikehold og bredbåndstilknytning når dette inngår i et aktuelt byggeprosjekt.

Det ble understrekt da ordningen ble innført at kommunesektoren fremdeles skal ha det fulle ansvaret for både vedlikehold, opprusting og utbygging av skoleanlegg, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet. Rentekompensasjonsordningen ses altså som en ekstra satsing, med begrenset omfang og varighet.

Handlingsplan for eldreomsorgen

Handlingsplan for eldreomsorgen har i perioden 1998–2003 hatt som hovedmål å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste bedre i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester som en følge av at det er blitt flere eldre. Dette har krevd en kraftig utbygging av kapasiteten både når det gjelder personell og bygninger og en opprustning og kvalitetsforbedring av eksisterende bygningsmasse.

Samlet vil statens utgifter knyttet til investeringer i handlingsplanen beløpe seg til om lag 48 milliarder kroner, inkludert renteutgifter over 30 år. Kommunenes utgifter beløper seg til om lag 35 milliarder kroner. Samlet sett vil investeringskostnadene i handlingsplanen medregnet rentekostnadene bli på om lag 83 milliarder kroner. Det er gitt tilsagn til bygging av om lag 40 000 boenheter, hvorav noe over halvparten er omsorgsboliger og noe under halvparten er sykehjemsplasser. Sommeren 2004 er om lag 2/3 ferdigstilt. Resten vil ferdigstilles innen utgangen av 2005. Det er åpnet opp for at kommuner som av kommunaløkonomiske eller byggetekniske årsaker ikke klarer å bli ferdig innen den fastsatte fristen, kan få dispensasjon til ut 2007.

Regjeringens mål for avslutningen av handlingsplanen har vært:

• at alle kommuner som har søkt om det, gjennom handlingsplanen skal få mulighet til å bygge opp et tilbud om heldøgns pleie og omsorg svarende til 25 prosent av befolkningen over 80 år, enten dette gis i sykehjem, aldershjem eller omsorgsbolig

• at kommunene, innenfor rammen av 25 prosent samlet dekning, også skal gis mulighet til å sikre en tilfredsstillende eneromsdekning og helt nødvendig opprustning/utskifting av gamle institusjonsbygg

• at eneromsdekningen ved alders- og sykehjemmene skal være godt over 90 prosent for landet sett under ett før utbyggingen er sluttført i 2005.

I handlingsplanperioden har det vært en betydelig styrking av driftstilskuddet fra staten. Tilskuddet ble i 2002 lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. De økonomiske virkemidlene på investeringssiden i handlingsplanen har vært to tilskudd: oppstartingstilskudd (engangstilskudd) og kompensasjonstilskudd (årlig). Det har blitt gitt oppstartingstilskudd i forbindelse med oppføring, kjøp og utbedring/ombygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og det har blitt gitt tilskudd til kompensasjon for renter og avdrag på lån (kompensasjonstilskudd) til prosjekter som har fått oppstartingstilskudd. Alle prosjekter der oppstartingstilskuddet blir utbetalt, får automatisk kompen-sasjonstilskudd. Tilskuddene forvaltes av Husbanken.

Satsene for oppstartingstilskuddet har blitt oppjustert i løpet av handlingsplanperioden. I 2003 var tilskuddssatsene ved nybygging kroner 188 000 per ny omsorgsbolig og kroner 403 000 per ny sykehjemsplass. Ved utbedring eller kjøp har tilskuddsutmålingen vært avhengig av kostnadene. Kompensasjonstilskuddets størrelse beregnes ut fra godkjente kostnader begrenset opp til kroner 858 000 for en sykehjemsenhet og kroner 753 000 for en omsorgsbolig, minus oppstartingstilskuddet. Kostnader utover dette blir ikke kompensert.

I beregningen av kompensasjonstilskuddet er det sjablonmessig lagt til grunn utgifter knyttet til et serielån i Husbanken med 30 års løpetid, ingen avdragsfri periode og med den til enhver tid flytende husbankrenten. Lånsøker har kunnet velge andre betingelser på lånet uten at dette påvirker beregningen av tilskuddet. I utbedringsprosjekter vil godkjente kostnader være de samme som ligger til grunn for fastsettelse av størrelsen på oppstartingstilskuddet.

Alle prosjekter som får utbetalt oppstartingstilskudd, vil automatisk få kompensasjonstilskudd, uavhengig av om det faktisk er tatt opp lån til prosjektet, hvor det eventuelt er lånefinansiert og til hvilke betingelser.

Oppstartingstilskuddet brukes til å dekke investeringskostnader i det aktuelle prosjektet, eventuelt til andre investeringsformål i helse- og sosialsektoren. Oppstartingstilskuddet inntektsføres i kommunens kapitalregnskap. Kompensasjonstilskuddet brukes både til investeringer og drift i kommunens helse- og sosialsektor. Dette inntektsføres i kommunens driftsregnskap.

Forutsetningene om bruk, disponering og tildeling av boligene har blitt tatt inn i en egen tilskuddsavtale mellom Husbanken og den enkelte kommune som oppretter omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Hvis boligene/sykehjemsplassene i løpet av de første 20 årene etter utbetaling brukes til andre formål enn det som er forutsatt ved tilskuddstildelingen, kan Husbanken kreve at kommunen tilbakebetaler den delen av oppstartingstilskuddet som ikke er avskrevet. Tilskuddet blir avskrevet med 5 prosent av opprinnelig tilskuddsbeløp hvert år etter utbetaling. Kompensasjonstilskuddet vil ved en slik endring opphøre.

I de siste årene av handlingsplanen ble følgende prioriteringer lagt til grunn for Husbankens søknadsbehandling:

• sykehjem og omsorgsboliger som areal - og driftsmessig er tilrettelagt for heldøgns tjenestetilbud til personer med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester

• eneromsutbygging

• utbedring og utskifting av umoderne bygningsmasse. Dette gjaldt både boliger og institusjonsplasser som ikke lengre kunne godkjennes til formålet på grunn av dårlig bomiljø, arbeidsmiljø, brannsikkerhet, eller som fungerte driftsmessig ineffektivt.

Det ble lagt vekt på både den enkelte kommunes behov og likebehandling mellom kommunene, slik at fordelingen av tilskuddene fikk en utjevnende effekt med hensyn til kommunale variasjoner.