10 Administrative og økonomiske konsekvenser

Utvalget foreslår endringer i støtteordningen for de politiske partiene og i regelverket for åpenhet og innsyn i partienes inntekter. Forslagene medfører hver for seg økonomiske og administrative konsekvenser.

Den offentlige støtteordningen

Forslaget til omlegginger i partifinansieringsordningen innebærer sanering av to øremerkede ordninger. Pressestøtten og nominasjonsstøtten foreslås innlemmet i den alminnelige partistøtten. Samlet sett innebærer det at 16,8 millioner kroner frigjøres. Disse midlene foreslås lagt inn i de frie tilskuddene til partienes organisasjoner. Forslaget er følgelig uten rammevirkninger. Støtten til de folkevalgte gruppene og representantene i kommunestyret og fylkestinget foreslås innlemmet i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene. Forslaget innebærer forenkling og er uten rammevirkninger. Innlemming av gruppe- og representantstøtten i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene er dessuten i tråd med prinsippet om kommunalt selvstyre. Samlet innebærer dette en omdisponering av 27 millioner kroner.

Støtten til partienes organisasjoner (dagens stemmetilskudd) foreslås splittet opp slik at en tiendedel av støtten utbetales i form av et grunntilskudd, mens resterende utbetales som stemmetilskudd. Det foreslås at støtten til partienes ungdomsorganisasjoner i fylkene tas inn som egen post på statsbudsjettet. Dette vil synliggjøre formålet for bevilgningen. Forslaget om å ta registrerte politiske partier inn under skattelovens bestemmelse om inntektsfradrag for gaver, jf. skatteloven § 6–50, antas ikke å innebære administrative konsekvenser av betydning for myndigheter som er involvert i å administrere ordningen. Det er vanskelig å anslå provenyvirkningen, men denne antas å bli relativt beskjeden. De partiene som ønsker å delta i ordningen vil måtte opprette et system for innrapportering av gaver via det sentrale nivået i partiet.

Forslagene til endringer i tilskuddsordningen medfører at en større andel av tilskuddene tilfaller de aller minste partiene. Det samlede tapet for de etablerte partiene er beregnet til om lag 10 millioner kroner. Utvalget foreslår at partiene kompenseres for dette. I tillegg foreslår utvalget at bevilgningene til partiene i kommende valgperiode viderefører realveksten fra perioden 1986 – 2004. Dette innebærer at bevilgningene må økes med til sammen 46 millioner kroner i kommende valgperiode. Rammevirkningene av utvalgets forslag er etter dette 56 millioner kroner i valgperioden 2005 – 2009.

Utvalget går inn for at kommuner og fylkeskommuner bare skal utbetale statsstøtte til dem som har avgitt innberetning om sine inntekter i tråd med lovens krav. Dette krever rutiner for mottak og kontroll. Det antas likevel ikke å være nødvendig med noe omfattende administrativt apparat hos kommunene og fylkeskommune, siden de støtteberettigede vil ha en klar egeninteresse i å følge regelverket på dette punktet.

Det foreslås at det råd som skal oppnevnes, årlig skal avgi et begrunnet råd til regjeringen om et hensiktsmessig nivå på partistøtten i forbindelse med budsjettbehandlingen. Forslaget vil kunne bidra til større grad av forutsigbarhet og mindre tautrekking om bevilgningsnivået i Stortinget. Ordningen medfører at departementet vil få et ytre organ å forholde seg til i utarbeidelsen av forslag til bevilgingsnivå for partistøtten.

Åpenhet og innsyn i partienes inntektsforhold

Forslaget til endringer i systemet for åpenhet og innsyn vil medføre administrative konsekvenser for de politiske partiene, kommunen, fylkeskommunene, departementet og Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Partiene vil bli ansvarlig for å avgi inntektsinnberetning på alle nivå, ikke kun på det nasjonale som i dag. Med en standardisert innberetningsrutine til kommunen og fylkeskommunen i forbindelse med krav om utbetaling av statsstøtte, antas at dette vil medføre beskjedne administrative kostnader for partiene på de ulike nivå. Antall inntektskategorier det skal innberettes på er begrenset, og for mange lag er det grunn til å tro at de faktiske inntektene faller i et fåtall av disse kategoriene.

Som nevnt vil kommunene og fylkeskommunene måtte påse at innberetningene kommer inn som vilkår for utbetaling av støtte. I tillegg vil kommunene og fylkeskommunene årlig måtte videreformidle opplysningene fra de lokale partilagene til SSB. Det er lagt opp til at dette skal skje via KOSTRA-systemet. Det er ikke lagt til grunn at det skal føres noen innholdsmessig kontroll med de innrapporterte opplysninger utover det å se til at innberetningene tilfredsstiller lovens krav.

SSB vil måtte utvikle og etablere systemer for mottak, sammenstilling og offentliggjøring av inntektsinnberetningene. Fra SSB er det gitt et omtrentlig anslag av kostnadene knyttet til dette. Det anslås her at utgiftene til utvikling og drift de første årene vil utgjøre minst ett årsverk, mens alminnelig drift anslagsvis vil kunne utgjøre omkring et halvt årsverk etter at systemet er ferdig utviklet. SSB har understreket at dette er høyst foreløpige tall.

Moderniseringsdepartementet vil etter forslaget få forvaltningsansvaret for hele partiloven, inkludert bestemmelsene om registrering av politiske partier som i dag står i valgloven og forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet.

Utvalget foreslår at det opprettes et råd for rapportering og klagebehandling som skal ha fem medlemmer. Rådets oppgaver vil være de som i dag ivaretas av eksisterende klagenemnd etter valgloven (klager vedr. registrering av partinavn) og det sentrale utvalget for behandling av klager over beregning av partistøtte. Ved sammenslåing av de to organene får vi en sanering av én offentlig nemnd; en forenkling som også vil medføre økonomiske besparelser. Rådet vil i tillegg få nye oppgaver som i dag ikke er ivaretatt i og med forslaget om at rådet skal avgi en årlig rapport til departementet. Det antas at ressursbehovet knyttet til nye oppgaver kan dekkes med de ressursene som frigjøres ved at en eksisterende nemnd legges ned.

En konsekvens av at rådet skal avgi en årlig rapport er at departementet må ta stilling til rapporten og vurdere behovet for eventuelle tiltak. Dette antas ikke å påføre departementet en arbeidsbelastning av et slikt omfang at dette krever ressurstilførsel.

Utvalget understreker at de økonomiske konsekvensene som følger av et innrapporterings- og offentliggjøringssystem som foreslått, oppfattes som sekundære i forhold til de demokratiske gevinster man kan forvente å oppnå dersom forslaget gjennomføres.