Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Lovens formål og virkeområde

Lovens formål er

• å legge til rette for valg etter lov 28. juni 2001 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjennom en offentlig registreringsordning for de politiske partiene,

• å etablere rammer for partienes finansielle forhold som kan sikre dem selvstendighet, integritet og uavhengighet, og

• å sikre offentlighetens rett til innsyn og å virke mot korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet.

Til § 1

Bestemmelsen trekker opp virkeområdet for loven og de ulike formål som søkes ivaretatt. Registreringsordningen for de politiske partiene legger til rette for at valgene kan gjennomføres trygt og demokratisk og i tråd med formålsbestemmelsen i valgloven § 1–1.

Lovens rammer for partienes finansielle forhold ligger i regelverket for den statlige støtteordningen og reglene som regulerer partienes adgang til å ta i mot private bidrag. Samlet må regelverket sikre at partiene gis adgang til å skaffe seg tilstrekkelige ressurser. Partiene skal ikke behøve å gå på akkord med viktige demokratiske prinsipper i arbeidet for å skaffe seg finansielle forutsetninger for sin virksomhet.

Loven sikrer offentlighetens demokratiske rett til innsyn i hvem som finansierer de ulike partiene og hvem partiet kan ventes å stå i et forhold til. Et krav om åpenhet fjerner en mulig arena for korrupsjonsliknende forbindelser.

Kapittel 2 Registrering av politiske partier

§ 2 Registreringsmyndigheten. Virkninger av registreringen

(1) Et politisk parti som oppfyller vilkårene i § 3, kan søke om registrering av partinavnet i Partiregisteret som føres av Registerenheten i Brønnøysund.

(2) Før partiet kan bli registrert i Partiregisteret, må det registreres i Enhetsregisteret og tildeles et eget organisasjonsnummer, jf. enhetsregisterloven § 5. Når partiet er registrert i Enhetsregisteret legges de opplysninger som der er registrert, til grunn for Partiregisteret.

(3) Registrering i Partiregisteret innebærer at partiet får enerett til å stille valglister under det registrerte navnet.

Til § 2

Det materielle innholdet i bestemmelsen er identisk med gjeldende valglov § 5–1.

§ 3 Vilkår for registrering av partinavn i Partiregisteret

(1) For at et partinavn skal kunne bli registrert i Partiregisteret, må det ikke kunne forveksles med navnet på

1. annet parti registrert i Partiregisteret eller

2. samepolitisk enhet registrert hos Sametinget

Når særlige grunner foreligger, kan registreringsmyndigheten også ellers nekte å registrere partinavn.

(2) Sammen med søknaden skal partiet legge ved følgende dokumentasjon:

1. stiftelsesprotokoll for partiet,

2. opplysning om hvem som er valgt til medlemmer i partiets hovedstyre og som har fullmakt til å representere partiet sentralt i saker etter denne loven,

3. vedtekt som fastsetter hvilket organ i partiet som velger hovedstyre og

4. erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg, om at de ønsker partinavnet registrert. Den som avgir erklæring, må ha nådd stemmerettsalderen innen utløpet av det kalenderår søknaden fremsettes. Settes søknaden frem mindre enn ett år før et valg, er det tilstrekkelig at stemmerettsalderen er nådd innen utløpet av valgåret. Av erklæringen skal fremgå navnet, fødselsdatoen og adressen til den som har avgitt den. Erklæringen skal være egenhendig underskrevet og datert av den som har avgitt den. Ingen erklæring skal være mer enn ett år eldre enn søknaden.

(3) Søknaden må ha blitt journalført hos registreringsmyndigheten innen 2. januar i valgåret, for at registreringen skal kunne få virkning ved valget.

Til § 3

Bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–2.

§ 4 Endring av registrert partinavn. Sammenslåing av partier under nytt navn

(1) Et registrert politisk parti kan søke om å få endre det registrerte partinavnet. Bestemmelsene i § 3 gjelder tilsvarende. Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges ved protokoll fra det møtet hvor det ble vedtatt å endre navnet på partiet. Hvis partiet fikk minst 500 stemmer i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele landet ved siste stortingsvalg, gjelder ikke vilkårene i § 3 annet ledd bokstav d.

(2) Hvis to eller flere registrerte partier slår seg sammen og søker registrering under et nytt navn, anses det for søknad om navneendring. Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges ved protokoll fra det møtet hvor det ble vedtatt å slå partiene sammen og søke registrering under et nytt navn. Hvis ett av partiene fikk minst 500 stemmer i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele landet ved siste stortingsvalg, gjelder ikke vilkårene i § 3 annet ledd bokstav d.

Til § 4

Det materielle innholdet i bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–3.

§ 5 Avregistrering. Når et partinavn blir fritt

(1) Virkningen av registreringen opphører og partinavnet blir fritt når partiet ikke har stilt liste i noe valgdistrikt ved to påfølgende stortingsvalg. Partinavnet skal da strykes fra Partiregisteret.

(2) Det samme gjelder fire år etter at partiet er oppløst eller har skiftet navn.

Til § 5

Bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–4.

§ 6 Opplysning om hvem som sitter i partiets hovedstyre

(1) Registrerte partier skal ved endring av tidligere registrerte opplysninger, sende melding til Registerenheten i Brønnøysund om hvem som er medlemmer av partiets hovedstyre.

(2) Partiene skal innen 2. januar i valgåret sende inn oppdaterte opplysninger eller bekreftelse på de opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret, om hvem som er medlemmer i partiets hovedstyre med virkning for valget. Registreringsmyndigheten skal i god tid innen fristen informere partiene om de opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret .

Til § 6

Bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–5.

§ 7 Kunngjøring av vedtak

Registreringsmyndigheten skal kunngjøre vedtak om registrering av nye partinavn ellersletting av navn fra Partiregisteret.

Til § 7

Bestemmelsen er identisk med bestemmelsen i gjeldende valglov § 5–6.

§ 8 Klage

(1) Registreringsmyndighetens vedtak etter dette kapittel kan påklages til rådet for rapportering og klagebehandling, jf. kapittel 5. Fristen for å klage er tre uker. Klagen fremsettes for registerfører og skal være skriftlig og begrunnet. Rådet sender melding om avgjørelser i klagesaker til registerfører. Rådets vedtak i klagesaker skal kunngjøres.

(2) Rådets vedtak kan bringes inn for domstolene. Søksmål må i tilfelle reises innen to uker fra det tidspunktet melding om rådets vedtak med opplysning om søksmålsfristen kom frem til vedkommende part. En rettsavgjørelse om partiregistrering har bare virkning for et forestående valg dersom den er rettskraftig senest 31. mars i valgåret. Inntil eventuell rettskraftig dom foreligger legges rådets vedtak til grunn for Partiregisteret.

(2) Rådets vedtak i klagesaker skal kunngjøres.

Til § 8

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 5–7 i valgloven med justeringer og redaksjonelle endringer. Klagenemnda etter valgloven er erstattet med rådet for klagebehandling og rapportering som oppnevnes med hjemmel i partiloven kapittel 5. Nærmere regler om klageordningen som i dag er gitt i valgforskriften § 11 er tatt inn i bestemmelsen her.

§ 9 Forskrift

Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om registreringsordningen og om registreringsmyndighetens virksomhet.

Til § 9

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende valglov § 5–8. Ettersom valgforskriftens regler om klage (forskriften § 11) er foreslått tatt inn i partiloven § 8, er forskriftshjemmelen avgrenset til å gjelde registreringsordningene og registreringsmyndighetens virksomhet. Det forutsettes at bestemmelsene i valgforskriften kapittel 2 §§ 4–10 videreføres i sin nåværende form under det nye hjemmelsgrunnlaget.

Kapittel 3 Finansiering av politiske partiers organisasjoner og av folkevalgte grupper

§ 10 Overordnede prinsipper for offentlig støtte

(1) Støtte fra statskassen til de registrerte politiske partiers organisasjoner på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå ytes med de beløp som fastsettes av Stortinget.

(2) Stortinget finansierer de folkevalgte gruppene i Stortinget. Fylkeskommunen finansierer de folkevalgte gruppene i fylkestinget. Kommunen finansierer de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved valget.

(3) Til støtte fra stat, kommune eller fylkeskommune skal det ikke knyttes betingelser som kan komme i konflikt med de politiske partienes selvstendighet og uavhengighet, jf. formålsbestemmelsen i § 1.

(4) Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten.

Til § 10

Første ledd fastslår at støtten til de politiske partienes organisasjoner og nivået på denne avhenger av de bevilgningsvedtak Stortinget treffer. Bestemmelsen viderefører gjeldende ordning slik den er beskrevet i rundskriv P-650.

Annet ledd fastslår at virksomheten til de folkevalgte gruppene i Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene finansieres av henholdsvis Storting, fylkesting og kommunestyrer selv. Dette er en endring i forhold til dagens ordning for så vidt gjelder kommuner og fylkeskommuner. Dagens øremerkede tilskuddsordning foreslås innlemmet i rammetilskuddet. Det folkevalgte organ tar selv stilling til omfanget av støtten. Fordelingen mellom partiene må skje i forhold til deres oppslutning ved valget. Støtten kan da fordeles i forhold til antall representanter, som representantstøtten i dag, eller i forhold til antall stemmer. Annet ledd sier ikke noe om kommunal/fylkeskommunal støtte til lokale partilag i kommunen/fylkeskommunen og fordelingen av denne. Det er adgang til å gi slik støtte. Det er viktig at ingen partilag kommer urimelig godt eller dårlig ut av en offentlig støtteordning. At offentlig støtte til politiske partier må fordeles rettferdig, anses å følge av alminnelige rettsgrunnsetninger.

Tredje og fjerde ledd fastslår de forutsetninger som legges til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak og som kommer til uttrykk flere steder i gjeldende rundskriv P-650 om støtteordningen til de politiske partiene. Betingelser som ikke støter an mot partienes krav på selvstendighet og uavhengighet av offentlige myndigheter, omfattes ikke av forbudet. Forutsetningene gjelder støtte på alle nivå. De som mottar offentlig støtte disponerer fritt over denne og skal ikke stilles til ansvar for bruken.

§ 11 Statlig støtte til registrerte partiers organisasjoner og ungdomsorganisasjoner på nasjonalt nivå

(1) Registrerte politiske partier kan søke om statlig støtte til partiets hovedorganisasjon på nasjonalt nivå. Støtten ytes som stemmestøtte og grunnstøtte.

(2) Stemmestøtte ytes som et likt kronebeløp per stemme oppnådd ved siste stortingsvalg. Grunnstøtte ytes som et likt kronebeløp til partier som ved siste stortingsvalg mottok minst 2,5 prosent av stemmene på landsbasis eller som fikk innvalgt minst én representant i Stortinget. Av den samlede støtte fordeles 9/10 som stemmestøtte og 1/10 som grunnstøtte.

(3) Den sentrale ungdomsorganisasjonen til et politisk parti som er berettiget til stemmestøtte, kan søke departementet om statlig støtte. Støtten ytes som et likt kronebeløp per stemme partiet oppnådde ved siste stortingsvalg.

(4) Søknad om støtte første år etter et valg anses å gjelde hele valgperioden så lenge søkeren ikke gir annen underretning i perioden.

Til § 11

Bestemmelsen regulerer statsstøtte som utbetales til partiers organisasjonsledd på sentralt nivå. Reglene står i dag i rundskriv P-650 romertall I. Bestemmelsen om at søknaden skal settes frem for departementet er i tråd med det som har vært intensjonen også etter tidligere ordning. Bestemmelsen viderefører kravet om at kun registrerte politiske partier har krav på statsstøtte. Kravet til oppslutning ved siste stortingsvalg er satt til 2,5 % av stemmene på landsbasis eller representasjon i Stortinget for å få tildelt grunnstøtte. Stemmestøtte ytes fra første stemme, uavhengig av oppslutning. Kravet om at partiet må ha stilt liste i minst halvparten av fylkene er bortfalt. Ordningen med grunnstøtte er ny. Etter gjeldende ordning fordeles hele støtten i henhold til partienes stemmetall. Ordningen med støtte til partienes sentrale ungdomsorganisasjoner videreføres. Støtten skal fortsatt beregnes i forhold til moderpartiets oppslutning, men det er nytt at ungdomsorganisasjonene selv må søke om støtte og at denne utbetales direkte. Støtte utbetales fra første stemme. Støtten til ungdomsorganisasjonene består kun av stemmestøtte, ikke grunnstøtte. Som tidligere gjelder søknad om støtte for hele perioden. Imidlertid vil utbetalingen være avhengig av at den støtteberettigede har innlevert inntektsinnberetning jf. § 14.

§ 12 Statlig støtte til registrerte partiers organisasjoner og ungdomsorganisasjoner i fylkene

(1) En fylkesorganisasjon for et registrert politisk parti kan søke om støtte. Støtten ytes som stemmestøtte og grunnstøtte. Partiorganisasjonene i Oslo kan søke om støtte både som fylkesorganisasjon og som kommuneorganisasjon, jf. § 13.

(2) Stemmestøtte ytes som et likt kronebeløp per stemme oppnådd i fylket ved siste fylkestingsvalg. Grunnstøtte ytes som et likt kronebeløp til partier som ved siste fylkestingsvalg mottok minst 4 prosent av stemmene i fylket eller som fikk innvalgt minst én representant i fylkestinget. Av den samlede støtte fordeles 9/10 som stemmestøtte og 1/10 som grunnstøtte.

(3) Fylkesungdomsorganisasjonen til et politisk parti som er berettiget til stemmestøtte, kan søke om statlig støtte. Støtten ytes som et likt kronebeløp per stemme partiet oppnådde ved siste fylkestingsvalg i fylket.

(4) Søknaden fremsettes for vedkommende fylkeskommune. Søknad om støtte første år etter et valg anses å gjelde hele valgperioden så lenge søkeren ikke gir annen underretning i perioden.

(5) Støtten utbetales av det enkelte fylke til partienes fylkesorganisasjoner og ungdomsorganisasjoner. Regningen attesteres av fylkesrevisjonen og sendes fylkesmannen for refusjon fra statskassen.

(6) Partier som stilte på fellesliste sammen med andre partier som oppfyller kravene i første ledd, får støtte for hver stemme som blir utregnet som partiets del av stemmene avgitt på felleslisten. Det ytes ett grunntilskudd til felleslisten dersom kravene for tildeling av grunnstøtte i annet ledd er oppfylt. Dette fordeles forholdsmessig mellom partiene etter det beregnede stemmetallet i første punktum. Blir partiene på felleslisten selv ikke enige om fordelingen, skal støtten fordeles etter skjønn og med utgangspunkt i stemmetallene for partiene på landsbasis, eller i tilfelle etter stemmetallene ved et tidligere valg.

Til § 12

Bestemmelsen regulerer statsstøtte som utbetales til registrerte partiers organisasjonsledd på fylkesnivå. Reglene står i dag i rundskriv P-650 romertall II 3 og III. Bestemmelsen viderefører kravet om at det må være opprettet en fylkesorganisasjon for å kunne motta støtte. Ordningen med grunnstøtte er ny. Det har tidligere ikke vært krav om en viss oppslutning for tildeling av støtte. At en del av støtten, grunnstøtten, er betinget av oppslutning/oppnådd representasjon er således nytt. Det presiseres at partilagene i Oslo kommune, som er en kommune med både kommunale og fylkeskommunale oppgaver, har krav på støtte både som fylkesparti og kommuneparti dersom de tilfredsstiller kravene. Dette er i tråd med etablert praksis.

Som tidligere gjelder søknad om støtte for hele perioden. Imidlertid vil utbetalingen være avhengig av at den støtteberettigede har innlevert inntektsinnberetning, jf. § 14. Det er nytt at ungdomsorganisasjonen selv søker om støtte og får denne utbetalt direkte. Kravet til inntektsinnberetning må oppfylles før ungdomsorganisasjonen har krav på å få utbetalt stemmestøtte. Støtte ytes fra første stemme moderpartiet oppnådde ved siste fylkestingsvalg.

Reglene om fordeling av støtte mellom partier på fellesliste videreføres. Det er krav om at alle deltakere er registrerte politiske partier. Kravene om at partiet må ha en fylkesorganisasjon gjelder tilsvarende. Det utbetales kun ett grunntilskudd, dersom kravet til oppslutning/representasjon er oppfylt.

§ 13 Statlig støtte til registrerte partiers organisasjoner i kommunene

(1) En kommuneorganisasjon for et registrert politisk parti kan søke om støtte. Støtten ytes som stemmestøtte og grunnstøtte. Partiorganisasjonene i Oslo kan søke om støtte både som kommuneorganisasjon og som fylkesorganisasjon, jf. § 12.

(2) Stemmestøtte ytes som et likt kronebeløp per stemme oppnådd i kommunen ved siste kommunestyrevalg. Grunnstøtte ytes som et likt kronebeløp til partier som ved siste kommunestyrevalg mottok minst 4 prosent av stemmene i kommunen eller som fikk innvalgt minst én representant i kommunestyret. Av den samlede støtte fordeles 9/10 som stemmestøtte og 1/10 som grunnstøtte.

(3) Søknaden fremsettes for vedkommende kommune. Søknad om støtte første år etter et valg anses å gjelde hele valgperioden så lenge søkeren ikke gir annen underretning i perioden.

(4) Støtten utbetales av den enkelte kommune til partienes kommuneorganisasjoner. Regning attestert av kommunerevisjonen sendes fylkesmannen for refusjon fra statskassen.

(5) Partier som stilte på fellesliste med andre partier som oppfyller kravene i første ledd, får støtte for hver stemme som blir utregnet som partiets del av stemmene avgitt på felleslisten. Det ytes ett grunntilskudd til felleslisten dersom kravene for tildeling av grunnstøtte i annet ledd er oppfylt. Dette fordeles forholdsmessig mellom partiene etter det beregnede stemmetallet i første punktum. Blir partiene på felleslisten selv ikke enige om fordelingen, skal støtten fordeles etter skjønn og med utgangspunkt i stemmetallene for partiene på fylkes- eller landsbasis, eller i tilfelle etter stemmetallene ved et tidligere valg.

Til § 13

Bestemmelsen regulerer statsstøtte til registerte partiers organisasjonsledd på kommunenivå. Reglene står i dag i rundskriv P-650 romertall II 1. Bestemmelsen viderefører kravet om at det må være opprettet en kommuneorganisasjon for å kunne motta støtte. Det har tidligere ikke vært krav om en viss oppslutning for tildeling av støtte. At en del av støtten, grunnstøtten, er betinget av en viss oppslutning/oppnådd representasjon er således nytt. Det presiseres at partilagene i Oslo kommune, som er en kommune med både kommunale og fylkeskommunale oppgaver, har krav på støtte både som fylkesparti og kommuneparti dersom de tilfredsstiller kravene. Dette er i tråd med etablert praksis.

Ordningen med grunnstøtte er ny. Som tidligere gjelder søknad om støtte for hele perioden. Imidlertid vil utbetalingen være avhengig av at den støtteberettigede har innlevert inntektsinnberetning jf. § 14.

Reglene om fordeling av støtte mellom partier på fellesliste videreføres. Det er krav om at alle deltakere er registrerte politiske partier. Kravene om at partiet må ha en kommuneorganisasjon gjelder tilsvarende. Det utbetales kun ett grunntilskudd, dersom kravene om oppslutning er oppfylt.

§ 14 Krav om innberetning av inntekter og inntektskilder

Det er et vilkår for utbetaling av statsstøtte til partienes ulike organisasjoner at disse har innberettet sine inntekter etter reglene i kapittel 4.

Til § 14

Bestemmelsen innfører et nytt vilkår ved at det settes som betingelse for all utbetaling av statsstøtte at den støtteberettigede har avgitt innberetning om sine inntekter i tråd med bestemmelsene i kapittel 4.

§ 15 Klage over vedtak om statlig støtte

Vedtak om tildeling av statsstøtte kan klages inn til rådet for rapportering og klagebehandling, jf. kapittel 5, innen tre uker etter at det ble fattet. Det samme gjelder vedtak om å holde støtte tilbake på grunnlag av manglende inntektsinnberetning, jf. § 14. Rådets avgjørelse er endelig.

Til § 15

Bestemmelsene om adgang til å klage over vedtak om tildeling av statlig støtte til partilagene er samlet i én bestemmelse. Disse står i dag i rundskriv P-650 romertall I bokstav F for tilskudd til partiene sentralt, romertall II nr. 1 bokstav F for kommunelagene og nr. 3 bokstav F for fylkeslagene.

Når det gjelder støtte til gruppene i kommunestyret og fylkestinget vil den etter forslaget bevilges og utbetales av kommunen/fylkeskommunen. Det anses derfor mest hensiktsmessig at grupperinger som mener det er skjedd urimelig forskjellsbehandling ved fastsettingen og som ønsker å klage, gjør dette i form av en lovlighetsklage etter kommuneloven § 59. Fylkesmannen vil kunne oppheve vedtaket dersom det er ugyldig.

§ 16 Forskrift

Departementet kan gi forskrift om at stemmestøtte ikke skal utbetales dersom beløpet kommer under en nærmere fastsatt beløpsgrense.

Til § 16

Bestemmelsen er ny. Flere lover opererer med beløpsgrenser med sikte på å unngå innkreving og utbetaling av bagatellmessige beløp. Eksempelvis fastsetter skattebetalingsloven § 24 nr. 2 at tilbakebetaling av skatt ikke skjer med beløp under kr 20. Restskatt under kr 100 innkreves ikke, jf. § 23 nr. 1. I høringsnotat 7. juli 2003 om en ny skatteinnkrevingslov har Finansdepartementet foreslått at de nøyaktige beløpsgrensene skal tas ut av loven og heller vedtas i forskrift for å skape fleksibilitet og mulighet for å justere beløpene etter hvert som pengeverdien reduseres. Det legges til grunn at beløpsgrensen for utbetaling av stemmestøtte settes relativt lavt. Den bør vurderes i forhold til administrative kostnader ved å utbetale støtten.

Kapittel 4 Støtte fra andre. Innberetning om partiers inntekter og inntektskilder. Offentliggjøring

§ 17 Adgangen til å ta i mot gaver

(1) Det er tillatt for alle å gi bidrag til politiske partier med de begrensninger som følger av bestemmelsen her.

(2) Politiske partier kan ikke ta i mot bidrag dersom giveren er ukjent (anonyme bidrag). Dersom det ikke er mulig å returnere et anonymt bidrag, tilfaller det statskassen.

(3) Politiske partier kan ikke ta i mot bidrag fra

1. rettssubjekter under statens eller annen offentlig myndighets kontroll.

2. utenlandske givere, det vil si privatpersoner som ikke er norske statsborgere eller som ikke oppfyller vilkårene for å ha stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, jf. valgloven § 2–2, eller juridiske personer som ikke har hovedkontor eller sete her i landet.

(4) Med bidrag menes i denne bestemmelse enhver form for støtte som partiet vil være forpliktet til å innberette som inntekt i medhold av § 19.

Til § 17

Bestemmelsen er ny og legger rammer for partienes adgang til å ta i mot bidrag ut over den offentlige støtteordningen. Første ledd fastslår hovedregelen, nemlig at det er tillatt å gi bidrag til politiske partier. Retten tilkommer alle, dvs. både juridiske og fysiske personer. Forbudet mot å ta i mot anonyme gaver i annet ledd er nytt. Alminnelige bidrag gitt i lotterier, bøsseinnsamlinger, «kronerulling» på medlemsmøter og lignende regnes ikke som anonyme bidrag.

Forbudet i tredje ledd bokstav a) mot å ta i mot bidrag fra rettssubjekter under statens eller annen offentlig myndighets kontroll er tatt inn etter mønster fra Europarådsrekommandasjon (2003)4 art. 5c. Det fremgår ikke presist av bestemmelsen hvilke rettssubjekter som omfattes. Siden formålet er å hindre korrupsjonsliknende adferd og tilflyt av offentlige midler til enkeltpartier utenom den alminnelig støtteordningen, antas det ikke å være grunn til å gi bestemmelsen noen særlig snever fortolkning.

Utenlandske givere i tredje ledd bokstav b) kan være både fysiske og juridiske personer. For private personer som ikke er norske statsborgere innebærer kravet om stemmerett ved lokalvalg at stemmerettsalderen må være nådd. Hvilke juridiske personer som skal regnes som utenlandske, vil måtte bero på en konkret vurdering. Det antas hensiktsmessig å ta utgangspunkt i tilsvarende vurderingskriterier som i annet regelverk, så som for eksempel skatteloven og foretaksregisterloven.

I siste ledd presiseres at det er uten betydning om bidraget gis i form av penger eller ikke-monetære ytelser.

§ 18 Innberetningsplikt, rapporteringsperiode, oppretting av et sentralt register m.m.

(1) Alle organisatoriske ledd av partier som er berettiget til statsstøtte i medhold av reglene i kapittel 3, skal avgi årlige innberetninger om sine inntekter.

(2) Innberetningen skal omfatte inntekter i perioden 1. januar til 31. desember og avgis innen 1. juli påfølgende år.

(3) Fylkeskommunale og kommunale partiledd innberetter til henholdsvis fylkeskommunen og kommunen. Partienes ungdomsorganisasjoner i fylkene innberetter til fylkeskommunen. Fylkeskommunen og kommunen sammenstiller opplysningene og sender dem videre til et sentralt register. Partienes sentrale organer og ungdomsorganisasjoner på nasjonalt nivå innberetter direkte til det sentrale registeret.

(4) Nærmere regler om innberetningsmåten og om organiseringen av det sentrale registeret fastsettes av departementet.

Til § 18

Bestemmelsen utvider innberetningsplikten til å gjelde partienes organisatoriske ledd på alle nivå. Innberetningsplikten knyttes til rett til statsstøtte. Regnskapsåret følger kalenderåret. Innberetningene fra lag på kommunalt og fylkeskommunalt nivå avgis til henholdsvis kommunen/fylkeskommunen. Derfra sendes de videre til et sentralt register, etter utvalgets forslag Statistisk sentralbyrå (SSB). Det legges til grunn at informasjonen formidles via det etablerte rapporteringssystemet KOSTRA. De sentrale organisasjonene innberetter direkte til SSB. Departementet kan ikke utbetale statsstøtte til støtteberettigede sentralorganisasjoner og ungdomsorganisasjoner før det er innberettet i henhold til loven. Det må etableres rutiner for å skaffe sikkerhet for dette.

I fjerde ledd er det tatt inn en hjemmel til å gi forskrifter om hvordan rapporteringen mer konkret skal foregå i praksis.

§ 19 Inntekter som skal innberettes

(1) Innberetningen skal inneholde en fullstendig oversikt over de inntekter den innberetningspliktige enheten har hatt i løpet av perioden.

(2) Inntektene skal kategoriseres på følgende måte:

Offentlig støtte

1. Statlig støtte etter kapittel 3 i denne lov

2. Kommunal/fylkeskommunal partistøtte

3. Annen offentlig støtte

Inntekter av egen virksomhet

1. Kontingentinntekter

2. Inntekter fra lotterier, innsamlingsaksjoner og lignende

3. Kapitalinntekter

4. Inntekter fra forretningsvirksomhet

5. Andre inntekter

Bidrag fra andre

1. Privatpersoner

2. Kommersielle foretak

3. Organisasjoner i arbeidslivet

4. Andre organisasjoner, foreninger og sammenslutninger, institusjoner, stiftelser og fonds

5. Andre

Interne overføringer

1. Overføringer fra andre partiledd

(3) Med bidrag menes pengebidrag og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris. Ytelse fra privatpersoner som består i ordinært dugnadsarbeid som ikke krever særskilte kvalifikasjoner, regnes ikke som bidrag. Det samme gjelder utlån av lokaler og gjenstander fra privatpersoner som ikke driver ervervsvirksomhet av pågjeldende art.

(4) Andre bidrag enn pengebidrag skal verdsettes til omsetningsverdi og innberettes som inntekt dersom de overstiger de fastsatte beløpsgrenser i § 20 første ledd.

Til § 19

Første ledd fastsetter at alle typer inntekter skal innberettes. Under hver av hovedkategoriene er det således stilt opp en rubrikk for «andre». Annet ledd har en oppstilling over ulike typer inntekter som skal føres opp.

Første hovedgruppe er offentlig støtte. Her føres opp alminnelig statstilskudd etter partiloven, jf. bokstav a. Kommunal og fylkeskommunal støtte som kommunen eller fylkeskommunen deler ut til partilagene på frivillig basis, skal føres opp under bokstav b. Dette dreier seg altså ikke om støtte til partienes grupper i de folkevalgte organer. Disse gruppene er ikke forpliktet til å avgi inntektsinnberetning etter denne loven. Annen støtte, for eksempel støtte et parti etter søknad har mottatt til særskilte prosjekter, kan føres opp under bokstav c.

Inntekter av egen virksomhet er neste hovedgruppe, satt opp i typiske kategorier. Når det gjelder innsamlingsaksjoner og liknende må det forutsettes at enkeltbidrag av større verdi likevel føres opp som bidrag fra andre.

Bidrag fra andre omfatter alle typer økonomiske bidrag, både fra fysiske personer og juridiske personer, som ikke er offentlig støtte eller inntekter av egen virksomhet. Det er ført opp typiske kategorier og en rubrikk for andre.

Til slutt er det en kategori som består av overføringer fra andre ledd i partiet. Mange partier har et system for omfordeling av økonomiske midler mellom nivåene. Partiene har for eksempel ulik praksis med hensyn til partimedlemskap og innkreving og forvaltning av kontingentinntekter. I enkelte partier overføres pengene til partienes ulike nivåer etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I slike tilfeller vil omfordelte kontingentinntekter føres opp som en overføring fra andre partiledd. Når det sentrale registeret skal sette opp en konsolidert oversikt over partienes inntekter, vil inntekter som kommer i form av overføringer fra andre partiledd, måtte trekkes fra, slik at inntekter ikke dobbeltføres.

Tredje ledd fastslår at bidrag også omfatter ytelser som gis i annen form enn kontante penger, for eksempel i form av tjenester, utlån av gjenstander, rabatter og annet. Det er gjort unntak for alminnelig dugnadsarbeid og annen innsats fra medlemmer og frivillige. Unntaket gjelder ikke ytelser som giveren vanligvis tar betalt for. Bestemmelsen er utformet etter mønster fra tilsvarende bestemmelser i Finland og Danmark.

Fjerde ledd innebærer en innskrenkning av hovedregelen om at også ikke-monetære ytelser skal innberettes. Det fastsettes her at bidrag som ikke overstiger terskelverdien for identifisering av givere i § 20, ikke behøver verdsettes og innberettes. Unntaket er satt av hensyn til de innberetningspliktige og fordi bidrag under denne beløpsgrensen presumptivt ikke er av offentlig interesse.

§ 20 Identifisering av bidrag og bidragsytere

(1) Dersom en bidragsyter jf. § 19 annet ledd bokstavene i-m i løpet av perioden har gitt ett eller flere bidrag til partiets sentrale organ på nasjonalt nivå som til sammen utgjør en verdi av kr 30 000 eller mer, skal bidragets verdi og bidragsyterens identitet oppgis særskilt. Det samme gjelder for bidrag til partiledd på fylkeskommunalt nivå som til sammen utgjør en verdi av kr 20 000 eller mer, og for bidrag til partier på kommunalt nivå som til sammen utgjør kr 10 000 eller mer. Bidrag til partienes ungdomsorganisasjoner følger reglene for bidrag til moderpartiet på tilsvarende nivå.

(2) Privatpersoner skal identifiseres med navn og bostedskommune. Andre bidragsytere skal identifiseres med navn og postadresse.

Til § 20

Regelen i første ledd fastsetter plikt for partier på nasjonalt nivå å gi til kjenne hvem som står bak gaver med en verdi av kr 30 000 eller mer. Etter gjeldende rett inntrer denne plikten allerede for gaver med verdi av kr 20 000 eller mer. Beløpsgrensen for partier på regionalt nivå er kr 20 000 og på kommunalt nivå kr 10 000. Beløpsgrensen gjelder summen av bidrag gjennom året, dvs. perioden fra 1. januar til 31. desember. Det anses tilstrekkelig for identifikasjonen at giveren oppgis med navn og bostedskommune, for juridiske personer med navn og postadresse, slik det fastsettes i annet ledd. Det må fremstilles oversiktlig slik at det fremgår tydelig hvilke givere som står bak hvilke beløp.

§ 21 Erklæringer, signatur, revisorgodkjenning

(1) Innberetningen skal inneholde en erklæring om at partiet ikke har hatt andre inntekter enn de oppgitte.

(2) Dersom partiet har inngått politiske eller forretningsmessige samarbeidsavtaler med noen bidragsyter, skal partiet avgi erklæring om dette i innberetningen. Dersom noen ønsker innsyn i de inngåtte avtaler, plikter partiet å gi dette.

(3) Innberetning fra partiets sentrale organ skal undertegnes av partiets leder og være godkjent av revisor.

(4) Innberetning fra partiledd på kommunalt og fylkeskommunalt nivå skal undertegnes av den som søker om eller kvitterer for partistøtte etter kapittel 3 og ett annet styremedlem. Revisorgodkjenning er ikke påkrevd.

Til § 21

Første ledd viderefører gjeldende rett. Annet ledd innfører et nytt krav. Partiet skal her angi om det er inngått samarbeidsavtaler av noe slag med noen av dem som har gitt økonomiske bidrag til partiet. Det må eventuelt også oppgis hvem av bidragsyterne det er inngått avtaler med. Det er en forutsetning at avtalen foreligger skriftlig, slik at det vil være mulig å praktisere regelen om innsyn. Det legges til grunn av hvem som helst vil ha rett til innsyn i de eventuelle avtaler det er inngått erklæring om, dersom det fremsettes krav om det. Tredje ledd viderefører gjeldende rett. Fjerde ledd regulerer kommunale og fylkeskommunale partiledd. Revisorgodkjenning anses her som et uforholdsmessig krav, særlig med tanke på at mange lag er meget små. Dersom den som har rett til å få utbetalt partistøtten signerer sammen med ett annet styremedlem, antas dette å være en regel som gir tilstrekkelig sikkerhet for de opplysninger som gis.

§ 22 Offentliggjøring

Det sentrale register sammenstiller opplysningene om partienes inntekter og inntektskilder og gjør dette offentlig tilgjengelig på hensiktsmessig måte.

Til § 22

Det forutsettes at de innrapporterte opplysningene skal gjøres tilgjengelig på SSBs hjemmeside på Internett. Det skal være mulig å søke frem opplysninger både om enkeltlag på kommunalt og fylkeskommunalt nivå og om partiene på aggregert nivå. For øvrig anses det ikke hensiktsmessig å stille nærmere lovbestemte krav til hvordan opplysningene skal håndteres og presenteres.

Registeret over givere vil trolig inneholde sensitive personopplysninger slik dette er definert i personopplysningsloven § 2. Dette innebærer at det kreves særskilt hjemmel for oppretting av registeret og offentliggjøring av opplysningene, jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9. Det forutsettes at forslag til §§ 20 og 22 vil utgjøre et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag. For øvrig vil personopplysningsloven komme tilsvarende til anvendelse.

§ 23 Innsyn i partiers regnskaper

Partier på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå som er støtteberettiget etter kapittel 3 i denne lov, plikter på forespørsel å gi innsyn i det regnskap som er utarbeidet for siste år.

Til § 23

Bestemmelsen pålegger ikke plikt til å føre regnskaper eller til å føre regnskap på en bestemt måte. De som ønsker innsyn har kun krav på innsyn i regnskapene slik de foreligger og eventuelt fremlagt for det øverste organ så som årsmøtet el.l. Den praktiske tilretteleggingen for innsyn vil være et forhold mellom partiet og den som ber om innsyn. Det er ikke lagt opp til kontroll- eller klageordninger.

Kapittel 5 Råd for rapportering og klagebehandling

§ 24 Råd for rapportering og klagebehandling

(1) Det oppnevnes et råd som skal

1. avgi en begrunnet uttalelse til regjeringen om hva som bør være nivået på partistøtten, jf. kapittel 3,

2. utarbeide en årlig rapport om partienes inntektsinnberetninger etter kapittel 4,

3. behandle klager etter kapittel 2 og 3.

(2) Rådets medlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd for seks år av gangen.

Til § 24

Bestemmelsen fastsetter at det skal oppnevnes et særskilt råd med en overordnet rolle knyttet til ulike forvaltningsoppgaver etter partiloven. Rådet har ikke et tilsvarende motstykke i dag. Rådet overtar imidlertid oppgavene til klagenemnda etter valgloven kapittel 5 og til det sentrale upartiske utvalg etter rundskriv P-650 om støtteordningen til de politiske partiene romertall I bokstav F. Rådet skal i tillegg gi et råd til regjeringen om hva som skal være nivået på partistøtten, og det skal avgi en årlig rapport om etterlevelsen av lovens regler om inntektsinnberetninger. Dersom det åpnes opp for politisk fjernsynsreklame, kan det være aktuelt med en rapport fra Statens medieforvaltning til rådet i de år det avholdes valg. Se nærmere merknader til skisse til endringer i kringkastingsloven § 3–3, vedlegg 3.

For å sikre rådet en nøytral og uavhengig status, skal rådet oppnevnes av Kongen i statsråd. For å sikre kontinuitet og upartiskhet, bør medlemmene oppnevnes for 6 år, en periode som går ut over en alminnelig valgperiode. Det bør også unngås at samtlige medlemmer byttes ut på en gang.

§ 25 Rådets sammensetning

Rådet skal ha fem medlemmer. Lederen skal ha dommerkompetanse.

Til § 25

Det er ikke fastsatt i loven hva slags kompetanse rådets medlemmer skal ha. Det forutsettes av medlemmene oppnevnes blant personer med integritet og bred og variert politisk erfaring som kan bidra til å gi rådet demokratisk legitimitet.

§ 26 Rådets årlige rapport

Den årlige rapport skal inneholde en orientering om rådets virksomhet. Eventuelle brudd på innberetningsplikten etter kapittel 4 skal påpekes særskilt. Rapporten overleveres departementet innen 1. september.

Til § 26

I den årlige rapporten skal rådet gjøre rede for sin virksomhet og de saker det har hatt til behandling i løpet av året, jf. § 24. Det legges til grunn at rådet i den årlige rapporten i tillegg til det obligatoriske innholdet gjør slike tilføyelser og betraktninger som det finner relevant. Dersom det åpnes for politisk fjernsynsreklame og Statens medieforvaltning får en rolle i arbeidet med å overvåke regelverket, vil det så kunne fastsettes i reglene for Statens medieforvaltning at det skal skrive en rapport til rådet.

§ 27 Forskrift

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rådets virksomhet.

Til § 27

Det antas at det vil kunne oppstå behov for nærmere regulering av den virksomhet rådet skal bedrive, ut over det som er påkrevet å nedfelle i lovs form. Det er mulig at forskrifts form strengt tatt ikke vil være påkrevet for slike reguleringer. Av hensyn til at rådet søkes gitt en særlig legitimitet, bør slike utfyllende bestemmelser etter utvalgets syn likevel være å finne i forskrifts form.

Kapittel 6 Ikrafttredelses- og overgangsregler. Endringer i andre lover

§ 28 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves kapittel 5 i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven).

(2) Kongen bestemmer når lov 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter oppheves.

(3) Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Til § 28

Utvalget forutsetter at iverksettingen skjer snarest slik at loven kan gis virkning fra og med valgåret 2005, dvs. at partiene forpliktes til å avgi innberetninger første gang juli 2006 om de inntekter de har hatt i 2005. Det antas ikke nødvendig å vente med iverksettingen til årsskiftet 2005/2006, da det ikke bør være særskilte problemer med å iverksette bestemmelser om innberetningsplikt noe inn i inntektsåret. Det kan eventuelt vurderes å la innberetningsplikten det første året kun gjelde inntekter partiet har hatt etter iverksettingstidspunktet. Bestemmelsene om identifisering av givere av bidrag til partiledd på alle nivå kan etter utvalgets syn uansett ikke gis anvendelse på bidrag mottatt før loven trådte i kraft.

Ved iverksettingen av den nye loven vil partiene altså bli pålagt plikt til å innberette inntekter de mottar etter at loven er iverksatt.

Det er viktig at den gamle loven om offentliggjøring av politiske partiers inntekter ikke oppheves ved iverksettingen av den nye, men fortsetter å virke helt frem til inntektsregnskaper skal legges frem etter den nye loven for første gang. Det vil si at sentrale partiorganisasjoner skal være forpliktet til å innberette inntekter for 2004 i medhold av den gamle loven. Det foreslås at Kongen gis fullmakt til å fastsette tidspunktet for opphevelsen av den gamle loven.

Ved tidspunktet for iverksettingen av loven kan kapittel 5 i valgloven oppheves, ettersom det da vil bli tatt inn i partiloven.

Utvalget antar at det kan være behov for overgangsregler og har tatt inn en hjemmel for departementet til å gi dette. I påvente av at det sentrale registeret er på plass kan det for eksempel være nødvendig med midlertidige regler som sikrer offentlig innsyn. En mulighet er at innberetningene offentliggjøres der de er innlevert i første hånd, nemlig i kommunen, fylkeskommunen og SSB.

§ 29 Endringer i andre lover

Fra den tid loven her tar til å gjelde, gjøres følgende endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven):

§ 6–50 skal lyde:

§ 6–50. Gaver til visse frivillige organisasjoner mv.

(1) Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete her i landet og som ikke har erverv til formål og som driver

1. omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,

2. barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,

3. religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,

4. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,

5. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller

6. kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern.

(2) Selskapet eller sammenslutningen må ha nasjonalt omfang 1. januar i det år gaven gis. Stiftelser må 1. januar i det år gaven gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser m.m. § 14 og motta offentlig støtte.

(3) Ved grove brudd på vilkårene kan fylkesskattekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter denne paragraf.

(4) Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 6.000 kroner årlig.

(5) Den norske kirke likestilles i denne paragraf med sammenslutning som går inn under første ledd. Det samme gjelder registrerte politiske partiers sentrale organisasjoner.

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret og maskinell innberetning.

Til § 29

Politiske partier vil måtte følge de alminnelige reglene som er fastsatt i forskrift om utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr 14 og forskrift om levering av ligningsoppgaver over gaver til visse frivillige organisasjoner. Det er et krav for administrativ godkjenning at partiet er registrert i Partiregisteret i Brønnøysund. I forskrift om levering av ligningsoppgaver er organisasjonen pålagt å gi oppgave for hver giver over pengegave som er inntektsfestet i inntektsåret. Oppgaveplikten gjelder likevel ikke anonyme givere. Etter partiloven vil politiske partier ikke kunne ta i mot anonyme gaver. Samtidig skal navnet på givere kun offentliggjøres dersom gavens verdi overstiger visse beløpsgrenser (30, 20 og 10 tusen på henholdsvis nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå). Dette blant annet av hensyn til dem som ikke ønsker publisitet om sitt forhold til et politisk parti. Det forutsettes derfor at det må gjøres et unntak i forskriften for politiske partier, slik at politiske partier bare innberetter gaver til ligningsmyndighetene dersom giveren ønsker det.