13 Merknader til de enkelte bestemmelser

13.1 Merknader til endringer i regnskapsloven

Til § 1-6

Utvalget foreslår å øke to av de tre terskelverdiene for små foretak, fra 60 til 70 millioner kroner i salgsinntekt og fra 30 til 35 millioner kroner i balansesum. Forslaget er omtalt i punkt 8.3.

Til § 3-3b

Bestemmelsen oppstiller plikt til å redegjøre for prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring i samsvar med EØS-forpliktelser etter direktiv 78/660/EØF artikkel 46a nr. 1 og direktiv 83/349/EØF artikkel 36 nr. 2 bokstav f. Plikten gjelder regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4.

Av bestemmelsens første punktum følger at årsberetningen skal innholde et eget kapittel hvor det redegjøres for foretakets prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring. Alternativt kan årsberetningen inneholde en henvisning til en redegjørelse om foretaksstyring gitt som eget dokument. Bestemmelsens dokumentbegrep omfatter redegjørelse som er gitt i elektronisk format på selskapets hjemmeside. Begrepet «børs» i bestemmelsens siste punktum tar sikte på autorisert marked utenfor EØS-området, som ikke faller inn under definisjonen av regulerte markeder etter direktiv 2004/39/EF.

Bestemmelsens annet ledd nr. 1 til 3 gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EØF artikkel 46a nr. 1 bokstavene a og b. Etter direktivet skal det gis opplysninger om «kodekser» som foretaket helt eller delvis følger eller fraviker. «Kodekser» kan i prinsippet omfatte både regelverk fastsatt ved lovgivning og «beste praksis»-anbefalinger. Av ordlyden følger imidlertid forutsetningsvis at det ikke tas sikte på lovgivning, men derimot «beste praksis»-anbefalinger som selskapene gjennom lovgivning er pålagt å følge (eventuelt etter et «oppfyll eller forklar» prinsipp.)

I bestemmelsens nr. 1 angis at det skal gis opplysninger om anbefalinger og regelverk som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge. Foretaket vil være «omfattet» av en anbefaling dersom det er oppstilt krav om at anbefalingen skal følges (eventuelt etter et «oppfyll eller forklar»-prinsipp) i henhold til noteringsvilkårene til et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet hvor selskapets finansielle instrumenter omsettes. For eksempel vil foretak som har verdipapirer notert på Oslo Børs eller Oslo Axess være omfattet av NUES anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Foretak hjemmehørende i Norge som har verdipapirer notert på en børs eller et regulert marked utenfor Norge, må opplyse om anbefalinger eller regelverk som foretaket er omfattet av på grunnlag av markedets/børsens noteringsvilkår eller som følge av lovkrav som stilles til selskaper med noterte verdipapirer i dette landet.

Etter bestemmelsens nr. 2 skal det opplyses om hvor regelverk eller anbefaling som nevnt i bestemmelsens nr. 1 finnes offentlig tilgjengelig.

Bestemmelsens nr. 3 medfører at det må angis hvilke deler av anbefaling/regelverk som nevnt i bestemmelsens nr. 1 foretaket ikke følger. De enkelte avvik må begrunnes. Dersom selskapet etter bestemmelsens nr. 1 omfattes av en anbefaling etter et «oppfyll eller forklar»-prinsipp, vil kravet til forklaring etter dette prinsippet være det samme som kravet til begrunnelse etter denne bestemmelsen, og denne forklaringen må da inntas i redegjørelsen for foretaksstyring.

Etter bestemmelsens nr. 4 skal det gis en beskrivelse av hovedelementene ved foretakets systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Bestemmelsen gjennomfører EØS-forpliktelser tilsvarende direktiv 78/660/EØF artikkel 46a nr. 1 bokstav c og direktiv 83/349/EØF artikkel 36 nr. 2 bokstav f. Det er ikke lagt nærmere EØS-rettslige føringer for hvordan bestemmelsen skal forstås, og utvalget har derfor lagt til grunn at det nærmere innholdet i bestemmelsen må baseres på en fortolkning av ordlyden.

Opplysningskravet utvalget foreslår, skiller seg fra eksisterende krav til opplysninger om risikostyring og risikofaktorer etter regnskapsloven § 3-3a og verdipapirhandelloven § 5-5 annet ledd nr. 3 bokstav b, ved at det bare er de sider ved foretakets internkontroll og risikostyring som vedrører regnskapsrapporteringsprosessen det kreves opplyst om. I utgangspunktet kreves således ikke at det opplyses om foretakets systemer for internkontroll og risikostyring slik disse generelt knytter seg til det å drive virksomhet.

På den annen side vil systemer for internkontroll og risikostyring ofte være helhetlige, og ikke innrettet særskilt for å håndtere regnskapsrapporteringsprosessen. På grunnlag av praksis etter NUES anbefaling kan det ha festet seg et inntrykk av at det er tilstrekkelig å gi generelle opplysninger om slike systemer. Etter utvalgets forslag vil dette ikke være tilstrekkelig uten at det fremgår hvordan systemene vedrører regnskapsrapporteringsprosessen.

Med «regnskapsrapporteringsprosessen» menes foretakets samlede aktiviteter med regnskapsbehandling som leder opp til (og inkluderer) avleggelsen av årsregnskapet. For selskaper som plikter å utarbeide konsernregnskap vil regnskapsrapporteringsprosessen også omfatte prosessen med å utarbeide konsernregnskapet.

I utgangspunktet kreves ikke opplysninger om regnskapsbehandlingen i seg selv, men derimot opplysninger om hovedelementene i kontrollen med at regnskapsbehandlingen skjer på en forsvarlig måte. Dette innebærer at det må opplyses om hvordan styret og ledelsen løpende identifiserer og styrer risiko for vesentlige feil i regnskapsavleggelsen, og om interne kontrollsystemer som skal sikre at vesentlige feil i foretakets regnskaper, herunder eventuelt konsernregnskap, blir oppdaget og korrigert.

Etter bestemmelsen er det «hovedelementene» som skal beskrives. Dette betyr at det i utgangspunktet ikke kreves opplysninger av mer detaljpreget art. Beskrivelsen må imidlertid gjenspeile de faktiske forhold og være tilpasset det enkelte foretaks (konserns) konkrete situasjon og karakteristika, f.eks størrelse, kompleksitet og struktur.

«Hovedelementer» vil særlig omfatte foretakets styringsredskaper knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Foretakets styringsredskaper vil blant annet omfatte de retningslinjer, instrukser og prosedyrer som er fastsatt av styret som ledd i å oppfylle plikten til å påse at regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-12. Eventuelle retningslinjer som er vedtatt av styret for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, vil normalt være et hovedelement. Beskrivelsen må gi en overordnet oversikt over slike retningslinjer. Tilsvarende gjelder for et hvilket som helst sett med mer formaliserte skriftlige eller muntlige veiledninger, prinsipper, rutiner, anbefalinger el. som foretaket måtte ha distribuert til aktuelle enheter involvert i kontrollen med regnskapsbehandlingen. Det vesentlige er etter utvalgets oppfatning ikke hva bedriften har valgt å kalle sine styringsredskaper, men at det generelt opplyses om foretakets vedtatte og/eller faktiske tilnærming til internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.

Et hovedelement i foretakets system for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er fordelingen mellom forskjellige enheter i virksomheten av arbeidsoppgaver knyttet til kontrollarbeidet, herunder delegert ansvar og organisering/arbeidsdeling nedover i virksomheten. Dersom det for eksempel er etablert revisjonsutvalg, internrevisjon eller lignende som har blitt delegert særlige kontrolloppgaver knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, vil dette være et hovedelement som beskrivelsen skal omfatte. Tilsvarende gjelder dersom det er utpekt enheter (avdelinger eller tilsvarende) i foretaket som særlig skal overvåke at retningslinjene etterleves, eller som skal følge opp mulige brudd (typisk: “compliance”). Utvalget legger til grunn at forskjellige personer og/eller enheter i foretaket kan ha ansvar for forskjellige deler av retningslinjene, eventuelt ha oppfølgningsansvar på forskjellige (forretnings-) områder. Beskrivelse bør i tilfelle være tilstrekkelig presis til at regnskapsbrukeren kan forstå hvordan foretakets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er organisert.

Dersom foretaket benytter et formalisert rammeverk (eksempelvis COSO-rammeverket 1 ) som støtte for implementering og vurdering av internkontroll knyttet til finansiell rapportering, vil de ulike hovedkomponentene i dette rammeverket utgjøre hovedelementer i foretakets system for internkontroll og risikostyring og som beskrivelsen derfor skal omfatte i den grad systemet er innrettet for å føre kontroll med regnskapsrapporteringsprosessen.

Etter bestemmelsens nr. 5 skal det gis opplysninger om eventuelle vedtektsbestemmelser som utvider eller trer istedenfor deklaratoriske bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5 om generalforsamlingen. Bestemmelsen gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EF artikkel 46a nr. 1 bokstav e, og forpliktelser etter direktiv 2004/25/EF artikkel 10 nr. 1 bokstav f, jf. direktiv 78/660/EF artikkel 46a nr. 1 bokstav d. Direktivkravene omfatter opplysninger om vedtektsfestede regler for gjennomføring av generalforsamling, generalforsamlingens myndighet og vedtektsfestede regler om utøvelse av aksjeeierbeføyelser. Opplysningskravet vil således for eksempel omfatte særlige fristangivelser (eksempelvis for å få (visse typer) saker brakt på dagsorden) særlige flertallskrav mv. Det kan også omfatte vedtektsbestemmelser for valg av møteleder, møteleders myndighet, saker som særskilt skal behandles på generalforsamling osv.

Etter bestemmelsens nr. 6 skal det opplyses om sammensetningen til selskapets styre, representantskap, kontrollkomité og bedriftsforsamling samt eventuelle arbeidsutvalg (kompensasjonskomité, revisjonsutvalg e.l.) for disse organene. Dette vil blant annet si at det skal opplyses om navnene til organenes medlemmer, eventuelle særlige roller personene måtte ha i organet (for eksempel leder, nestleder, ansatterepresentant, vara mv.) og hvilke av medlemmene som sitter i eventuelle utvalg/komitéer, samt eventuelle særlige roller i disse utvalgene/komitéene.

Det skal opplyses om eventuelle instrukser og retningslinjer for organenes arbeid. Dette vil omfatte instrukser/retningslinjer til eventuelle komitéer/utvalg som kompensasjonskomité, revisjonsutvalg mv., som følge av NUES anbefaling, forslaget til gjennomføringen av revisjonsdirektivet mv.

Etter bestemmelsens nr. 7 skal det gis opplysinger om gjeldende regler for utpeking og utskifting av foretakets ledelse. Det legges til grunn at foretakets ledelse vil si det samme som den gruppen som er definert som «ledende ansatte» ellers i regnskapslovgivningen. Det vises for øvrig til utvalgets vurdering av begrepets innhold på s. 80 i utredningen.

Etter bestemmelsens nr. 8 skal det gis opplysninger om ledelsens adgang til på vegne av selskapet å kjøpe eller utstede selskapets aksjer i henhold til fullmakter og vedtektsbestemmelser.

Bestemmelsens tredje ledd gjennomfører unntaksadgangen etter direktiv 78/660/EF artikkel 46a nr. 3. Det vises til utredningens punkt 3.4.3.3.

Til § 3-5 tredje ledd

Det nye tredje leddet gjennomfører EØS forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EØF artikkel 50c og direktiv 83/349/EØF artikkel 36a. Det vises til utredningens punkt 3.4.5.

Til § 5-9a

«Aksjeverdibasert betaling» foreslås å erstatte «aksjebasert betaling» i dagens bestemmelse som følge av forslaget til endringer i §§ 7-31 og 7-31b. Det tilsiktes ingen realitetsendring.

Til § 7-11a

«Aksjeverdibasert betaling» foreslås å erstatte «aksjebasert betaling» i dagens bestemmelse som følge av forslaget til endringer i §§ 7-31 og 7-31b. Det tilsiktes ingen realitetsendring.

Til § 7-26

Det nye femte leddet gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 10 nr. 1 bokstav c. Indirekte aksjebesittelser skal blant annet omfatte vertikale strukturer og krysseierskap mellom konsernforetak, og skal generelt fortolkes på grunnlag av artikkel 85 i direktiv 2001/34/EF. Den grunnleggende forutsetningen etter dette direktivet er at en aksjebesittelse er vesentlig om den representerer minst 10 % av stemmerettene i selskapet. Det skal med andre ord opplyses om en aksjebesittelse dersom eide aksjer sammen med stemmeretter som kontrolleres på den måten som er angitt i direktiv 2001/34/EF artikkel 92 utgjør minst 10 %. Slike kontrollerte stemmeretter omfatter blant annet stemmer som en annen på vegne av den som har aksjebesittelsen eier i eget navn, stemmer som innehas av juridiske personer som aksjebesitteren kontrollerer, stemmeretter som en annen utøver i henhold til avtale med aksjebesitteren, stemmeretter som aksjebesitteren kan utøve selv om aksjene er pantsatt eller stilt som sikkerhet, stemmeretter aksjebesitteren kontrollerer som følge av bruksrett til aksjer og stemmeretter som aksjebesitteren ensidig kan kreve å få utøvd i fremtiden på samme vis som etter opplistingen i det foregående på grunnlag av bindende avtale. I sistnevnte tilfelle skal tidspunktet for inngåelsen av den bindende avtalen være avgjørende for når det må opplyses om den indirekte aksjebesittelsen.

Til § 7-30b

Bestemmelsen gjennomfører kravet i siste del av artikkel 1 nr. 6 i direktiv 2006/46/EF om å tilføye nytt punkt 7b i artikkel 43(1) i regnskapsdirektivet og siste del av artikkel 2 nr. 1 i direktiv 2006/46/EF om å tilføye nytt punkt 7b i artikkel 34 i konsernregnskapsdirektivet. Forslaget er omtalt i punkt 10.4.1.

Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene om transaksjonene skal omfatte transaksjonenes beløp og karakteren av forholdet til den nærstående parten. Andre opplysninger må bare gis hvis slike andre opplysninger er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling.

Etter annet ledd kan transaksjonene inngått mellom konsoliderte foretak unnlates opplyst i konsernregnskapet, og transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i selskapsregnskapene. «Konsoliderte foretak» omfatter morselskap og alle konsoliderte datterselskaper, men ikke tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter, jf. § 3-2 tredje ledd annet punktum. Datterselskaper som er utelatt fra konsolidering (på grunn av midlertidig eie mv.), jf. regnskapsloven § 3-8, er ikke omfattet av unntaket. Datterselskaper omfattes enten de er direkte eller indirekte eid (tilsvarende som i regnskapslovens øvrige bestemmelser), vilkåret er at selskapene er konsolidert i samme konsernregnskap.

Etter bestemmelsens tredje ledd kan opplysningene om individuelle transaksjoner grupperes etter deres karakter, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjoner med nærstående parter for den regnskapspliktige og konsernets stilling.

Etter bestemmelsens fjerde ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående part i forskrift. Slike forskriftsbestemmelser er foreslått gitt ved ny § 7-30-b-1 i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56.

Et mindretall bestående av medlemmet Berget foreslår at annet ledd annet punktum i flertallets forslag ikke innføres. Mindretallets forslag er omtalt i punkt 10.4.1.5.

Til § 7-31

Lovens oppbygning når det gjelder opplysningskrav om ytelser til ledende ansatte foreslås endret slik at § 7-31 nå bare skal gjelde foretak som ikke er store, mens opplysningskravene for foretak som er store gis samlet i § 7-31b, jf merknadene til den bestemmelsen.

Endringene i bestemmelsens første og annet ledd er av rent språklig karakter, og er ikke ment å skulle medføre noen realitetsendring, bortsett fra at bestemmelsen som nevnt er foreslått å bare gjelde regnskapspliktige som ikke er store. Kravet til opplysninger om opsjoner etter dagens annet ledd er unødvendig som følge av det foreslåtte opplysningskravet om aksjeverdibaserte godtgjørelser i det nye fjerde leddet, jf. omtale nedenfor. Det vises for øvrig til merknadene til § 7-31 i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) s. 163.

Forslaget til nytt tredje ledd svarer til dagens fjerde ledd. Ordlyden er ikke endret sammenlignet med dagens fjerde ledd.

Forslaget til nytt fjerde ledd første punktum svarer til dagens tredje ledd. I bestemmelsen innføres begrepet aksjeverdibaserte godtgjørelser. Innholdsmessig svarer begrepet «aksjeverdibaserte» til begrepet «aksjebaserte» som benyttes i dagens §§ 5-9a og 7-11a. (Disse bestemmelsene foreslås endret tilsvarende, jf. utvalgets forslag nedenfor.) Opplysningskravet vil dermed gjelde den typen godtgjørelser til ledende ansatte mv. som vil være omfattet av IFRS 2, jf. Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) punkt 6.6. Dette vil blant annet gjelde godtgjørelser i form av aksjer, grunnfondsbevis, opsjoner, bonuser og andre former for godtgjørelse som helt eller delvis er knyttet til aksjer eller grunnfondsbevis eller utviklingen i verdien til aksjene eller grunnfondsbevisene i selskapet eller i andre selskaper i samme konsern. Utvalget har lagt til grunn at de «aksjeverdibaserte godtgjørelsene» svarer til de godtgjørelsene som allmennaksjeloven § 6-16a første ledd nr. 3 omhandler. Det er for øvrig ikke tilsiktet noen realitetsendring sammenlignet med dagens tredje ledd.

Forslaget til nytt fjerde ledd annet og tredje punktum om opplysningskrav om aksjeverdi­baserte godtgjørelser svarer til forslaget til nytt femte ledd i regnskapsloven § 7-31b. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen. Opsjonsbegrepet omfatter både rettigheter til å kjøpe eksisterende aksjer/grunnfondsbevis og tegningsretter. Om verdibegrepet vises til merknadene til § 7-31b.

Bestemmelsens femte ledd fritar heleide datterselskaper som ikke er store fra opplysningskravet i bestemmelsens femte ledd. Bestemmelsen forutsettes å gjelde tilsvarende for ikke-store regnskapspliktige som ikke er organisert som aksjeselskaper. Det presiseres at unntaket ikke vil omfatte datterselskaper som selv er store, da slike selskaper vil ha en selvstendig plikt til å rapportere i henhold til § 7-31b.

Til § 7-31b

Forslaget til endringer i § 7-31b er i hovedsak et utslag av at utvalget har foreslått å samle opplysningskravene om ytelser til ledende ansatte mv. for store foretak i én bestemmelse. Det er i den forbindelse også gjort noen andre endringer. I tillegg er det inntatt en presisering som gjør det klart at nåværende fjerde ledd, femte ledd i utvalgets forslag, omfatter alle typer aksjeverdibaserte godtgjørelser der aksjeverdien inngår som en del av beregningsgrunnlaget for godtgjørelsen helt eller delvis, ikke bare opsjoner og andre aksjebaserte ordninger. For øvrig, bortsett fra som nevnt nedenfor, er det ikke tilsiktet noen realitetsendringer. Det vises til merknadene til §§ 7-31 og 7-31b i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) s. 164.

Nye annet, syvende og ellevte ledd representerer de delene av opplysningskravet som store foretak før var omfattet av på grunnlag av § 7-31. Syvende ledd representerer imidlertid en utvidelse i forhold til dagens annet ledd første punktum i § 7-31, ved at opplysningene etter utvalgets forslag skal omfatte alle ledende ansatte og alle styremedlemmer. Utvidelsen gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 10 nr. 1 bokstav k.

Annet ledd svarer til tredje ledd i dagens § 7-31. Det er presisert at opplysningskravet omfatter alle aksjeverdibaserte godtgjørelser. For innholdet i begrepet aksjeverdibaserte godtgjørelser vises til merknaden til § 7-31. For øvrig tilsiktes ingen realitetsendring.

Tredje ledd svarer til dagens annet ledd. Endringen reflekterer omorganiseringen av bestemmelsen og det er ikke tilsiktet noen realitetsendring.

Forslaget til femte ledd svarer til dagens fjerde ledd, men det er inntatt en presisering som gjør det klart at alle aksjeverdibaserte godtgjørelser omfattes av opplysningskravet. Endringen fra «aksjeopsjoner» til «opsjoner» i bestemmelsens nr. 1 til 3 gjør det klart at også opsjoner med grunnfondsbevis som underliggende omfattes av opplysningskravet. Opsjonsbegrepet omfatter både rettigheter til å kjøpe eksisterende aksjer/grunnfondsbevis og tegningsretter.

Opplysningskravet i nr. 1 svarer til nr. 1 i dagens fjerde ledd.

Opplysningskravet i nr. 2 svarer til nr. 2 i dagens fjerde ledd. Kravet til opplysninger om «antall aksjer som er innløst» er endret til å gjelde antall aksjer eller grunnfondsbevis som eventuelt er utdelt. Bortsett fra at kravet er foreslått å omfatte grunnfondsbevis er det ikke tilsiktet noen realitetsendring ved endringen i begrepsbruk. Adgangen til å velge om det skal opplyses om «antall aksjer som er innløst og om innløsningskursen» eller om «verdien av rettighetene i aksjeinsentivordningen ved regnskapsårets slutt» foreslås opphevet. Det foreslås at det nå alltid skal opplyses om antall aksjer/grunnfondsbevis som er utdelt og om innløsningskursen. Utvalget ser ikke noe behov for å videreføre muligheten for istedenfor å kunne opplyse om verdien av ordningene ved regnskapsåret slutt, da dette uansett vil være mer byrdefullt å måtte opplyse om. Det er ikke noe i veien for at foretakene frivillig opplyser om verdien dersom dette anses ønskelig. For regnskapsbrukerne legger utvalget til grunn at dette er opplysninger av begrenset verdi når det tas hensyn til opplysningene som ellers gis. Dersom en regnskapsbruker imidlertid har et behov for å vite verdien av ordningene ved regnskapsårets slutt, gis det uansett tilstrekkelige opplysninger til at verdien lett kan beregnes.

Det foreslås nye nr. 4 og 5, som gjelder aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er basert på opsjoner eller tilsvarende, typisk bonuser der aksjeverdien inngår som en del av beregningsgrunnlaget for bonusen. Såkalte «syntetiske opsjoner» omfattes også av bestemmelsens formulering.

Etter forslaget til nr. 4 skal det gis en beskrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien til aksjene eller grunnfondsbevisene har påvirket beregningen av godtgjørelse i løpet av regnskapsåret. Det forutsettes ingen omfattende redegjørelse, men det skal gis tilstrekkelige opplysninger til at regnskapsbrukeren kan forstå i hvilken grad utbetalt godtgjørelse har vært avhengig av aksjen eller grunnfondsbevisets verdi. «Verdi» vil for selskaper med noterte aksjer eller grunnfondsbevis normalt si børskursen. For de unoterte kan det legges til grunn at ordningens spesifikasjon normalt vil angi grunnlaget for beregningen. Utvalgets forslag forutsetter i tilfelle at det da normalt vil være dette grunnlaget det skal opplyses om. Dersom det ikke er angitt et grunnlag, eller dersom den faktiske utbetalingen avviker fra det avtalte grunnlaget, forutsettes at det forklares hvordan verdivurderingen har skjedd.

Etter nr. 5 skal det opplyses om ordninger som fortsatt er i kraft ved regnskapsårets slutt. Det skal opplyses om løpetid, hvilket vil si perioden de ledende ansatte mv. har rett til å få utbetalt slik godtgjørelse (om vilkårene ellers er oppfylt). Det skal videre gis en beskrivelse av hvordan utviklingen i aksjens eller grunnfondsbevisets verdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger.

Forslaget til nytt nr. 6 svarer til nr. 4 i dagens fjerde ledd. Bortsett fra at opplysningskravet etter forslaget gjelder alle aksjeverdibaserte godtgjørelser, er endringen av språklig karakter, og det er ikke tilsiktet noen realitetsendring i forhold til dagens nr. 4.

Sjette, åttende, niende og tiende ledd svarer innholdsmessig til dagens femte til åttende ledd.

Til § 7-42a

Et mindretall bestående av medlemmet Berget foreslår at det nye opplysningskravet om transaksjoner med nærstående parter også skal gjøres gjeldende for små foretak. Forslag er omtalt i punkt 10.4.1.7.1.

13.2 Merknader til endringer i andre lover

13.3 Merknader til forskriftsendringer